Innholdsfortegnelse
168 relasjoner: Abbas I av Persia, Abbasidene, Afghanistan, Ak Koyunlu, Akamenes, Akamenidedynastiet, Al-Khwârizmî, Al-Mamun, Aleksander den store, Algebra, Anatolia, Anshan (Persia), Antikken, Antikkens Hellas, Antiokia ved Orontes, Antiokos III den store, Arabere, Arabisk, Aralsjøen, Ardasjir I av Persia, Aserbajdsjan, Assyria, Babylon, Babylonia, Bagdad, Bahrain, Baktria, Buddha, Buddhisme, Bukhara, Buwayhid, Bysants, Damaskus, Dareios I av Persia, Dareios III av Persia, Den arabiske halvøy, Den kalde krigen, Den russiske revolusjon, Det arabiske rike, Det kaspiske hav, Det osmanske rike, Djengis Khan, Egypt, Elam, Emir, Eufrat, Fars, Fønikia, Første verdenskrig, Filip II av Makedonia, ... Utvid indeks (118 mer) »
Abbas I av Persia
'''Shah Abbas konge av perserne'''Kopperutskjæring av Dominicus Custos, fra hans ''Atrium heroicum Caesarum'' pub. 1600-1602 '''Shah Abbas I og en side'''Dedikasjonen sier: ''Må livet gi deg alt du ønsker fra tre lepper, de til din elsker, elven og koppen.'', Muhammed Qasim, 1627, Louvre, Paris Abbas I (شاه عباس اول) (født 27.
Se Perserriket og Abbas I av Persia
Abbasidene
Abbasidenes kalifat ved sin største utstrekning hvor det kontrollerte det meste av dagens Midtøsten og Nord-Afrika Abbasidene er det dynastiske navnet som vanligvis gis kalifen i Bagdad, det andre av de to store muslimske kalifatene i det arabiske riket som fortrengte Umayyaddynastiet, bortsett fra al-Andalus.
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Ak Koyunlu
Ak Koyunlus territorium på sitt største Ak Koynulu («De hvite sauene»), også Akkoyunlu eller Aq Qoyunlu, var et tyrkisk/persisk dynasti som styrte et område som strakte seg fra det østlige Anatolia (i dagens Tyrkia) til det vestlige Iran i tidsrommet 1378 til 1501.
Akamenes
Akamenes (persisk: Haxāmaniš, gresk Ἀχαιμένης, latinisert Achæmenes) er Akamenide-dynastiets mytiske forfar, og dynastiets eponym.
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Se Perserriket og Akamenidedynastiet
Al-Khwârizmî
Muḥammad ibn Mūsā al-Khwārizmī (persisk محمد بن موسى خوارزمي) (født ca. 790 i det som nå er Usbekistan, død ca. 840) var en persisk matematiker, astronom, astrolog og geograf.
Se Perserriket og Al-Khwârizmî
Al-Mamun
Theophilos (til høyre) Al-Mamun, herskernavn for Abu al-Abbas Abd Allah al-Mamun ibn ar-Rashid (arabisk: أبو العباس عبد الله المأمون بن هارون الرشيد; født 13. september 786 i Bagdad, død 9. august 833 i al-Budandūn) var den syvende abbasidiske kalif.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr.
Se Perserriket og Aleksander den store
Algebra
Algebra (fra arabisk: al-jabr «forening, kombinasjon») er en gren innen matematikken som kan beskrives som en generalisering og utvidelse av aritmetikken.
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anshan (Persia)
Anshan (også Anzan eller Izeh) (persisk انشان) var en by og et lite kongedømme i Persia (Iran) i løpet av det 1.årtusenet f.Kr.
Se Perserriket og Anshan (Persia)
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Se Perserriket og Antikkens Hellas
Antiokia ved Orontes
Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.
Se Perserriket og Antiokia ved Orontes
Antiokos III den store
Antiokos III den store (gresk: Ἀντίoχoς Μέγας; født ca. 241, død 187 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket, og styrte fra 223 f.Kr. til 187 f.Kr. Han var den sjette herskeren av et rike som omfattet dagens Syria og store deler av Anatolia, mot slutten av 200-tallet f.Kr.
Se Perserriket og Antiokos III den store
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Aralsjøen
Animasjon som viser inntørkingen av Aralsjøen Aralsjøen (kasakhisk: Арал теңізі – Aral tengizi, usbekisk: Orol dengizi, russisk: Аральскοе мοре – Aralskoje more, tadsjikisk/persisk: Daryocha-i Khorazm – «Khwarazm-sjøen») er en endorheisk innsjø i Sentral-Asia.
Ardasjir I av Persia
Ardasjir I (middelpersisk: 75px, født 180, død 242) var grunnleggeren av Sasanideriket.
Se Perserriket og Ardasjir I av Persia
Aserbajdsjan
Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan), offisielt Republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası), er en republikk i Kaukasus.
Se Perserriket og Aserbajdsjan
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Bagdad
Bagdad (arabisk: بغداد, Baġdād; fra persisk bāġ-e dād, "gudegave") er Iraks hovedstad.
Bahrain
Kongedømmet Bahrain (arabisk: البحرين, al-Bahrayn – «de to hav») er en øystat i Den persiske gulf.
Baktria
Greske byer i Baktria, deriblant hovedbyen Bactres, der i dag heter Balkh og nå er en mindre landsby ca. 25 km vest for Mazari Sharif, Afghanistans fjerde største by Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Baktria (Baktriana) var det antikke greske navnet på landet mellom fjellrekken Hindu Kush (Caucasus Indicus) og Amu-Darja (Oxus) med hovedstaden Baktra (nå Balkh) i Afghanistan.
Buddha
100- eller 200-tallet. Siddharta Gautama (trolig 563–483 f.Kr.) var en indisk prins som betraktes som grunnleggeren av buddhismen.
Buddhisme
Stående Buddha, en av de tidligste kjente figurer av Buddha Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca.
Bukhara
Bukhara (usbekisk Buxoro og Бухоро, persisk بُخارا, boxārā) er den 5.
Buwayhid
Buwayhidene, buyyidene eller Āl-i Buyeh, var en sjia-muslimsk stammekonføderasjon fra Daylam, en region på den sørlige bredden av Kaspihavet.
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Damaskus
Damaskus (arabisk) er hovedstaden og den største byen i Syria, med Aleppo som den nest største.
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes.
Se Perserriket og Dareios I av Persia
Dareios III av Persia
Dareios III eller Codomannus (født ca. 380 f.Kr., død 330 f.Kr.), var den siste kongen i Akamenide-dynastiet i Persia fra 336 f.Kr. til 330 f.Kr..
Se Perserriket og Dareios III av Persia
Den arabiske halvøy
Satellittfoto av Den arabiske halvøy mellom Rødehavet i vest, Persiabukta i øst og Arabiahavet i sør Den arabiske halvøy, forenklet til Arabia, er en halvøy i Vest-Asia liggende nordøst av Afrika på Den arabiske platen; mellom Rødehavet i vest, Persiabukten og Omanbukten i øst og Adenbukten og Arabiahavet i sør.
Se Perserriket og Den arabiske halvøy
Den kalde krigen
antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt.
Se Perserriket og Den kalde krigen
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Se Perserriket og Den russiske revolusjon
Det arabiske rike
Det arabiske rike var et viktig rike i tidlig middelalder.
Se Perserriket og Det arabiske rike
Det kaspiske hav
Det kaspiske hav, eller Kaspihavet, er med et areal på jordens største innsjø, og ligger mellom Asia og Europa.
Se Perserriket og Det kaspiske hav
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Se Perserriket og Det osmanske rike
Djengis Khan
Djengis Khan eller Dsjengis-khan (mongolsk: Чингис хаан, Çingis hán, uttalt), opprinnelig navn Temüdjin (eller Temüüdjin) Borjigin (mongolsk: Тэмүжин (Тэмүүжин) Боржигин; navnet blir vanligvis oversatt som «universell hersker», eller «den største hersker») var født ca.
Se Perserriket og Djengis Khan
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Elam
Elam (persisk: تمدن عیلام) var et oldtidsrike øst for Sumer og Akkad, i det som nå er det sørvestlige Iran.
Emir
Sergei Prokudin-Gorski Hamad ibn Khalifa Al Thani, emir av Qatar 1995–2013. Emir (arabisk: kommandør) er en adelig historisk tittel i islamske nasjoner i Midtøsten og Nord-Afrika.
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Fars
Distriktene i Fars Fars (persisk: استان فارس, Ostān-e Fārs, opprinnelig stavet Pars, پارس Pārs; gresk navn i antikken var Persis) er en av de trettien provinsene i Iran.
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for.
Se Perserriket og Første verdenskrig
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Se Perserriket og Filip II av Makedonia
Firdausi
'''Firdausis''' grav i Tus i IranHakim Abu al-Qasim Firdausi Tusi (også Ferdosi, Ferdusi, Ferdowsi) (persisk:فردوسی طوسی; arabifisering av det persiske Pärdisi for «den paradisiske») var Persias mest berømde episke skald.
Fyrstedømmet Antiokia
Kart fra 1135 Kart fra 1190 Fyrstedømmet Antiokia var den andre av korsfarerstatene, opprettet under det første korstoget.
Se Perserriket og Fyrstedømmet Antiokia
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gundishapur
Gundishapur (گندی شاپور, mellompersisk: Why-'andywk-shpwhry.
Hülegü
Ilkhan Hülegü raster (miniatyr i persisk stil fra Bukhara fra det 16. århundre, nå i British Museum) Hülegü (født 1217, død 8. februar 1265) var khan over Ilkhanatet.
Heftalittene
Områder under heftalittenes kontroll Heftalittene (arabisk: Hayāṭela), også kalt hvite hunere, var et sentralasiatisk folk, som på midten av 400-tallet migrerte sørover og invaderte store deler av såvel nåværende Afghanistan, Pakistan og India.
Se Perserriket og Heftalittene
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Herakleios
Herakleios (latin: Flavius Heraclius Augustus; gresk: Φλάβιος Ἡράκλειος) (født ca. 575, død 11. februar 641) var en bysantinsk/romersk keiser som hersket fra 5. oktober 610 til sin død.
Herat
Herat Hari Rud Herāt (persisk: هرات) er en by vest i Afghanistan, i dalen der Hari Rud-elva renner i provinsen som også kalles Herat). Byen var tradisjonelt kjent for vin. Innbyggerne er hovedsakelig afghansk tajikere. Den er en antikk by med mange historiske bygninger, selv om disse er skadet i forskjellige militære konflikter i løpet av de siste tiårene.
Hormuz
Hormuz er ei øy i Iran.
Ilkhanatet
Ilkhanatet eller Il-khanatet var en av de fire inndelingene innen mongolimperiet.
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Indus
Indus er en stor elv på det indiske subkontinent i Asia.
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest.
Isfahan
Isfahan eller Eşfahān (historisk også stavet Ispahan, mellompersisk Spahān, farsi اصفهان), ligger omtrent sør for Teheran og er administrasjonssenteret i Isfahan-provinsen og Irans tredje største by (etter Teheran og Mashhad).
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem.
Jemen
Jemen (arabisk: اليَمَن al-Yaman), offisielt Republikken Jemen (arabisk: الجمهورية اليمنية Al-Jumhūriyyah al-Yamaniyyah), tidligere skrevet Yemen, er en republikk sørvest på Den arabiske halvøy.
Judea
Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel.
Kambyses II av Persia
Kambyses II (persisk Kambujiya (کمبوجیه), død 521 f.Kr.) var sønnen til Kyros den store og konge i Persia 528–521 f.Kr. Da Kyros erobret Babylon i 539 f.Kr. ble han satt i sving med å lede religiøse seremonier, og i sylinderen som inneholder proklamasjonen fra Kyros til babylonerne er hans navn føyet til hans far i bønner til Marduk.
Se Perserriket og Kambyses II av Persia
Khoresm-dynastiet
Khoresm-riket var en muslimsk stat dannet av Oghuz-tyrkere i det 11. århundret i Khoresm som varte til den mongolske invasjonen i 1220.
Se Perserriket og Khoresm-dynastiet
Khosrau I av Persia
Khosrau I, «den velsignede» (Anushirvan), (persisk: Ḵosrow I Anuširwān), var konge av Perserriket og regjerte (531–579).
Se Perserriket og Khosrau I av Persia
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Kirgisistan
Kirgisistan, offisielt Republikken Kirgisistan, er et land i Sentral-Asia.
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Se Perserriket og Kongeriket Makedonia
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Se Perserriket og Konstantinopel
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ktesifon
Taq-e Kasra, Ktesifon Ktesifon (persisk: تیسفون / Tisfun), også kalt Seleukia-Ktesifon, er en ruinby som ligger på østsiden av elven Tigris, ca.
Kushriket
Kushriket Kushriket (baktrisk: Κυϸανο, Kushano; sanskrit: कुषाण राजवंश, Kuṣāṇ Rājavaṃśa; partisk: Kušan-xšaθr) var et synkretisk rike opprettet av Yuezhifolket i det gresk-baktriske området tidlig på 100-tallet e.Kr.
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Se Perserriket og Kyros den store
Levanten
Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.
Liste over konger i Persia
Det følgende er en utfyllende liste over alle persiske riker og deres herskere.
Se Perserriket og Liste over konger i Persia
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Magi
Magi kan defineres som handlinger i den hensikt å påvirke ikke-sansbare fenomener.
Makkabeerne
Makkabeerne har sitt navn etter den store jødiske opprørshelten Judas Makkabeus, her representert med sverd. Makkabeerne (hebraisk: מכבים eller Maqabim, מקבים, Machabi eller Machado fra latin (marculatum) som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmoneerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket.
Massageterne
Massageterne var et iransk folk i antikken.
Se Perserriket og Massageterne
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Merv
Erk-Kala i Merv Sentral-Asia med Silkeveien Karavanserai i Merv ca 1890 Store Kyz Kala Lille Kyz Kala Muren rundt Kepther-Chana hørende til Sjahriyar-Ark Sultan-Sandsjar-mausoleet Moske Merv (turkmensk: Merw, persisk: مرو) var en by i Sentral-Asia, ved Silkeveien.
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Se Perserriket og Middelalderen
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Mitridates I av Partia
Mitridates I (partisk: Mihrdat, persisk: مهرداديکم, Mehrdād), (født ca. 195 f.Kr., død 138 f.Kr.) var konge av Partia fra 165 f.Kr.
Se Perserriket og Mitridates I av Partia
Mongolriket
Det mongolske riket (mongolsk: Mongolyn Ezent Güren, mongolsk kyrillisk: Монголын эзэнт гүрэн), som eksisterte mellom det 13.
Nadir Shah
Graven til Nadir Shah, en populær turistattraksjon i Mashhad Nadir Shah (Nadir Qoli Beg, også Tahmasp-Qoli Khan; født 22. oktober 1688 i Dastgerd, død 20. juni 1747) hersket som sjah i Iran (1736–47 i Qushan) og var grunnlegger av det kortvarige afsharid-dynastiet.
Naturfilosofi
Isaac Newton kalte sin vitenskapelige avhandling fra 1687 for Philosophiæ naturalis principia mathematica: ''matematiske prinsipper for naturlig filosofi''. Naturfilosofi eller naturens filosofi (kjent på latin som philosophia naturalis) er et begrep brukt om de objektive studier av naturen og det fysiske univers.
Se Perserriket og Naturfilosofi
Ninive
Ninive (arabisk: نينوى) er en ruinby i dagens Irak.
Nomade
Ji-Elle Samisk familie i Norge, 1900. Nomader eller nomadisme (fra gresk: nomas (genitiv nomados), «person som lar kveg gresse»), NAOS er en betegnelse som beskriver folkegrupper eller dyr som regelmessig flytter fra sted til sted, til og fra områder, uten å ha et fast bosted.
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Se Perserriket og Oldtidens Egypt
Omar Khayyām
Omar Khayyam, persisk: عمر خیام(født 18. mai 1048 i Nishapur i Iran, død 4. desember 1131), var en persisk dikter, matematiker, filosof og astronom.
Se Perserriket og Omar Khayyām
Pahlavi-dynastiet
Pahlavi-dynastiet var det herskende dynastiet i Iran fra 1925 til 1979 som to sjaher kom fra.
Se Perserriket og Pahlavi-dynastiet
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Pasjtunere
Pasjtunere er en etnisk-språklig gruppe som hovedsakelig lever øst og sør i Afghanistan, i Khyber Pakhtunkhwa og Karachi i Pakistan samt i små samfunn i India.
Persepolis
Diego Delso Persepolis var en antikk hovedstad i Det persiske riket, 70 km nordøst for Marvdasht i dagens Iran, ikke langt fra stedet hvor den lille elven Pulwar flyter inn i Kur (Kyrus).
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Peter I av Russland
Peter den store, Pjotr Aleksejevitsj Velikij eller Pjotr Aleksejevitsj Romanov (født, døde), tsar av Russland, ble født i Moskva som sønnesønn av Mikhail Romanov, tsar fra 1613.
Se Perserriket og Peter I av Russland
Portugal
Portugal, offisielt Portugisiske republikk, er et land i det sydvestlige Europa.
Protektorat
Et protektorat er en stat som har avstått deler av sin suverenitet til en annen stat.
Qajar-dynastiet
Mullaher i hoffet til en safavide-monark, Iran. Malestilen er merket qajari. Qajar-dynastiet var den herskende familien i Persia fra 1796 til 1925.
Se Perserriket og Qajar-dynastiet
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków.
Reza Pahlavi
Reza Pahlavi (persisk: رضا پهلوی, opprinnelig Reza Savad-Koohi; født 15. mars 1878, død 26. juli 1944) var sjah i Persia fra 1925 til 1935 og sjah i Iran fra 1935 til 1941.
Se Perserriket og Reza Pahlavi
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Safavidene
Safavidene var et persisk dynasti Encyclopædia Iranica av kurdisk opprinnelse som hersket fra 1501 til 1736 i Persia (Iran) og som etablerte sjiaislam som Persias offisielle religion.
Samanidene
Samanide-dynastiet (819–999) var et persisk dynasti i Sentral-Asia oppkalt etter sin grunnlegger Saman Khoda.
Samarkand
Samarkands gamleby Registan Samarkand (Samarqand eller Самарқанд på Usbekisk, persisk سمرقند) er den nest største byen i Usbekistan og administrasjonssenter i Samarkand-provinsen.
Sardis
Levninger av bysantinske butikker i Sardis Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa.
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Se Perserriket og Sasanideriket
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Se Perserriket og Seldsjukkene
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Se Perserriket og Selevkide-dynastiet
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene.
Se Perserriket og Selevkos I Nikator
Shiraz
Shiraz (persisk شیراز) er en by i det sørvestlige Iran (Persia).
Silkeveien
Silkeveien(e) til lands og til vanns. Silkeveien (kinesisk: 絲綢之路 Sīchóu zhīlù) var i oldtiden et handelsnettverk som bidro ikke bare med handelsvarer, som silke, men også kulturell utveksling gjennom regioner i Asia som knyttet sammen vest og øst ved handelsmenn, pilegrimer, munker, soldater, nomader, og urbane bosettere fra Kina og India til landene rundt Middelhavet.
Sjah
Sjah (persisk: شاه), fra det gamle persiske ordet khshathra («konge, fyrste»), er den persiske termen for en monark og ble brukt av de tidligere herskerne i Persia (dagens Iran), så vel som herskerne av Det persiske rike.
Sjiaislam
Sjiaislam eller sjiisme, også skrevet sjia-islam, (av arabisk 'sjia' شيعى, etterfølger) er den nest største retningen innenfor islam.
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Slaget ved Carrhae
Slaget ved Carrhae eller Carrhæ ble utkjempet i juni 53 f.Kr. mellom europeiske Romerriket og asiatiske Partia på en åpen slette i nærheten av byen Carrhæ (oldtidsbyen Harran i øvre Mesopotamia).
Se Perserriket og Slaget ved Carrhae
Slaget ved Marathon
Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.
Se Perserriket og Slaget ved Marathon
Slaget ved Salamis
Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.
Se Perserriket og Slaget ved Salamis
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Se Perserriket og Sovjetunionen
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Se Perserriket og Storbritannia
Sunniislam
Sunniislam (arabisk: سنّة) er den største retningen innen islam.
Susa
Dareios den store i Susa. Susa (eller Shushan) var en antikk by i de elamittiske, persiske og parthiske rikene, lokalisert rundt 230 km øst for Tigris i Khuzestan-provinsen i dagens Iran.
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Tadsjikistan
Republikken Tadsjikistan er et land i Sentral-Asia.
Se Perserriket og Tadsjikistan
Teispes av Anshan
Teispes (gresk: Τεΐσπης, Teíspēs, persisk: ČIŠPIŠ) var konge av Anshan, sannsynligvis ca.
Se Perserriket og Teispes av Anshan
Timur Lenk
Timur Lenk eller Amir Timur (født 8. april 1336 i Kesj, død 18. februar 1405 i Otrar), også kjent som Timur den halte, var en etnisk tyrkisk, muslimsk hærfører som grunnla Timurid-dynastiet.
Timurid-dynastiet
Timuridene var et tyrkisk, sunni-muslimsk dynasti i Sentral-Asia som ble etablert av emiren av Kesh (Shahrisabz), kjent som Timur Lenk.
Se Perserriket og Timurid-dynastiet
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Tsar
ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.
Turkmenere
Yomut-turkmenere Turkmenere (türkmen, flertall türkmenerli) er en etnisk folkegruppe av tyrkisk opprinnelse.
Turkmenistan
Turkmenistan er et land i Sentral-Asia.
Se Perserriket og Turkmenistan
Tyrkere
Land og selvstyrte regioner hvor et tyrkisk språk har offisiell status. Tyrkere eller tyrkiske folk er betegnelser på en rekke etniske folkegrupper som lever i nordlige, sentrale og vestlige Asia, i nordvestlige Kina og deler av østlige Europa.
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Umajjadene
Det umajjadiske dynasti (arabisk: الأمويون / بنو أمية. umawiyy; tyrkisk Emevi) var et arabisk kongedynasti fra 600- til 900-tallet e.Kr, som gjorde store erobringer, og som var det første kalifatet som ikke nedstammet direkte fra profeten Muhammed.
Usbekere
Usbekere eller usbeker (O'zbek, pl. O'zbeklar) er en tyrkisk etnisk gruppe hovedsakelig i Usbekistan, men store befolkninger lever i Afghanistan, Tadsjikistan, Kirgisistan, Turkmenistan, Kasakhstan og Xinjiang-provinsen i Kina.
Usbekistan
270px Republikken Usbekistan er et land i Sentral-Asia som grenser til Afghanistan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan.
Valerianus
Valerianus (latin: Publius Licinius Valerianus Augustus; engelsk og tysk: Valerian, fransk: Valérien; født 193/195/200, død 260 eller 264), også kjent som Valerianus den eldre, var romersk keiser fra 253 til 260.
Visdommens hus
Visdommens hus (بيت الحكمة, Bayt al-Hikma) var et bibliotek og et akademi i Bagdad.
Se Perserriket og Visdommens hus
Xerxes I av Persia
Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.
Se Perserriket og Xerxes I av Persia
Zand-dynastiet
Shiraz. ''Karim-khan Zand'' og ''Lotf-ali Khan Zand'' huskes godt av folket i Shiraz. Zand-dynastiet var et dynasti av Laki opprinnelse som styrte det sørlige og sentrale Persia (1750–1794).
Se Perserriket og Zand-dynastiet
Zarathustra
freske av Raphael, 1509 Zarathuštra eller Zoroaster (avestisk: Zaraθuštra, gresk: Ζωροάστρης – Zōroastrēs, persisk: زرتشت, kurdisk: Zerdeşt, زه رده شت) var en profet som levde i oldtidens Persia og regnes som opphavet til zoroastrismen (synonym med parsismen i India), en monoteistiske religion som antas å ha oppstått blant indoiranske folkegrupper i det østlige Iran for omkring år siden.
Zoroastrisme
Faravahar er et symbol på zoroastrismen Zoroastrismen utbredelse i verden Zoroastrismen, eller zarathustrismen, hevdes å være en reformering av en gammel iransk religion.
Se Perserriket og Zoroastrisme
1008
1008 (MVIII) i den julianske kalender var et skuddår som begynte på en torsdag.
1218
Kategori:1218.
1295
Kategori:1295.
170 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
1722
1722 (MDCCXXII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en torsdag.
1925
1925 (MCMXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
21. mars
21.
238 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
250 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
260
Kategori:260 als:260er#260.
819
Kategori:819.
Også kjent som Det persiske rike, Det persiske riket, Perserne, Persia, Persiske rike, Persiske riket, Qajar Iran.