Kommunikasjon

362 relasjoner: Abaris, Adonis, Afrodite, Agamemnon, Aineias, Aiolos, Aiskhylos, Akilles, Alfred Tennyson, Alkmene, Amasoner, Ambrosia, Ambrosius Theodosius Macrobius, Anatolia, André Gide, Ankhises, Antikkens Hellas, Antoninus Liberalis, Antropomorfisme, Apollodoros, Apollon, Apollonios Rhodios, Apologetikk, Arbeid og dager, Ares, Argo, Argonautene, Argos, Ariere, Aristofanes, Aristoteles, Arkaisk tidsperiode, Arketype, Arthur Evans, Athen, Athene, Atrevs, Attikí, Augustin av Hippo, Aulos, Aurelianus, Æneiden, Baal, Bakkantinnene, Bakkhylides, Balkan, Bellerofon, Benoît de Sainte-Maure, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), Bion fra Smyrna, ..., Briseis, Bronislaw Malinowski, Caravaggio, Carl Gustav Jung, Christian Gottlob Heyne, Claude Lévi-Strauss, Dante Alighieri, Døende gud, De eleusinske mysterier, De tolv olympiske guder, Demeter, Den doriske invasjon, Den episke syklus, Den trojanske hest, Den trojanske krig, Derveni-papyrusen, Det gylne skinn, Diodorus Siculus, Dionysos, Dorere, Drama, Dryade, Edward Burnett Tylor, Eleusis, Enuma Elish, Eos, Epikurisme, Epitet, Epos, Eratosthenes, Erebos, Eris (gudinne), Eros, Etiopia, Etnologi, Etruskisk mytologi, Eugene O’Neill, Euhemeros, Europa (mytologi), Eustathios fra Thessalonike, Eventyr, Evripides, Fabel, Førsokratikerne, Foibe, Folkeminne, Folketro, Fortelling, Francesco Petrarca, Frankrike, Frederic Leighton, Froskene, Gaia, Gaius Julius Hyginus, Gammelgresk, Göttingen, Geoffrey Chaucer, Georg Friedrich Händel, Giganter, Giovanni Boccaccio, Gresk litteratur, Greske guder, Greske mytologiske vesener, Gud, Gudinne, Gustave Moreau, Hades, Halvgud, Høvisk litteratur, Hedenskap, Heinrich Schliemann, Hekatonkheirer, Hektor, Helena, Heliodor, Helios, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Hellige bøker, Helt, Herakles, Hermeneutikk, Hermes, Herodot, Hesiod, Hestia, Hesykhios fra Alexandria, Homer, Horats, Hyllos, Hyperion (mytologi), Iapetos, Ifigeneia, Ikonografi, Iliaden, Incest, Indoeuropeere, Iokaste, Italia, Jacques Offenbach, James George Frazer, James Joyce, Jane Ellen Harrison, Jason (gresk mytologi), Jean Anouilh, Jean Cocteau, Jean Giraudoux, Jean Racine, Johann Joachim Winckelmann, Johann Wolfgang von Goethe, Johannes Tzetzes, John Keats, John Milton, Joseph Campbell, Jupiter (gud), Kadmos, Kallimakhos, Kassandra, Károly Kerényi, Kentaur, Kerberos, Khaos, Kimære (uhyre), Klassisk tid, Koios, Kolchis, Konge, Kreta, Krios, Kristendom, Kronos, Ktoniske guder, Kult, Kybele, Kyklop, Lactantius, Laios, Landbruk, Laokoon, Latin, Lawrence Alma-Tadema, Leda, Leonardo da Vinci, Libretto, Linear B, Lingvistikk, Lord Byron, Louvre, Lucius Apuleius Platonicus, Lucretius, Lykaon, Lyre, Lyrikk, Makaria, Marcus Terentius Varro, Marcus Tullius Cicero, Martin Persson Nilsson, Mary Shelley, Max Müller (orientalist), Mænade, Medeia, Medusa, Memnon, Menelaos, Metamorfoser, Metope, Michelangelo, Militærhistorie, Minerva, Minoisk kultur, Minotauros, Mithras-kulten, Mnemosyne, Muntlig tradisjon, Musene, Mykene, Mykensk kultur, Myte, Mytologi, Najade, Nathaniel Hawthorne, National Gallery of Art, Nektar, Nemesis, Nereider, Nonnos, Norne, Nymfe (mytologi), Nyplatonisme, Nyx, Odysseen, Odyssevs, Oidipus, Okeanos, Olympen, Olympos, Om Gudsstaten, Opplysningstiden, Orestes (mytologi), Orfeus, Orfisme, Ovid, Pan (mytologi), Pandora, Pantheon, Papyrus, Paris, Paris (mytologi), Parthenios av Nikaia, Parthenon, Pasifaë, Patroklos, Pausanias (geograf), Pelevs, Pelias, Peloponnes, Persefone, Persevs, Petronius, Pindar, Platon, Plutark, Polyteisme, Prometheus, Publius Papinius Statius, Pylos, Quintus Smyrnaeus, Rafael, Rasjonalisme, Renessansen, Rhea (mytologi), Richard Strauss, Ridder, Ritual, Roma, Romantikken, Romerriket, Romersk mytologi, Romersk religion, Sanskrit, Santa Clara University, Satyr, Senantikken, Sigmund Freud, Simonides fra Keos, Sivilisasjon, Skolen i Athen, Skylla, Sofokles, Sokrates, Sol Invictus, Sparta, Staten (dialog), Stoisisme, Storbritannia, Strabon, Strukturalisme, Suda, Svartehavet, Synkretisme, Syria, T.S. Eliot, Talehandling, Tantalos, Tartaros, Tekstkorpus, Telemakhos, Tethys, Theben (Hellas), Theia, Themis, Theogonien, Theokrit fra Syrakus, Thesevs, Thetis, Thukydid, Thyestes, Tiamat, Titaner, Titus Livius, Trakia, Triptolemos, Troja, Ty, Tyrrenhavet, Tyskland, Uranos, Valerius Flaccus, Varuna, Vatikanmuseene, Vedisk mytologi, Vergil, Verlag Walter de Gruyter, Vicenza, Victor Davis Hanson, Vitenskap, Voldtekt, Walter Burkert, Washington D.C., Wilhelm Mannhardt, William Shakespeare, Wolfgang Amadeus Mozart, Xenofanes, Zevs, 1795, 18. århundre, 19. århundre, 2. århundre, 20. århundre, 5. århundre, 5. århundre f.Kr., 8. århundre f.Kr.. Utvid indeks (312 mer) » « Krympe indeks

Abaris

Abaris er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller.

Ny!!: Gresk mytologi og Abaris · Se mer »

Adonis

Adonis (gresk: Ἄδωνις) er i henhold til gresk mytologi en guddom for skjønnhet og begjær, og er en sentral figur i ulike mysteriekulter.

Ny!!: Gresk mytologi og Adonis · Se mer »

Afrodite

Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Afrodite · Se mer »

Agamemnon

Agamemnon (gresk: Ἀγαμέμνων, «svært resolutt») er en av de mest kjente heltene fra gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Agamemnon · Se mer »

Aineias

Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.

Ny!!: Gresk mytologi og Aineias · Se mer »

Aiolos

Aiolos (gresk: Αἴολος) kan i gresk mytologi og diktning referere til minst to-tre figurer.

Ny!!: Gresk mytologi og Aiolos · Se mer »

Aiskhylos

Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.

Ny!!: Gresk mytologi og Aiskhylos · Se mer »

Akilles

Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.

Ny!!: Gresk mytologi og Akilles · Se mer »

Alfred Tennyson

Alfred Tennyson, 1.

Ny!!: Gresk mytologi og Alfred Tennyson · Se mer »

Alkmene

Herakles' fødsel'', ved Jean Jacques Francois Le Barbier Alkmene (gresk: Ἀλκμήνη) var i henhold til gresk mytologi mor til Herakles med Zevs som far.

Ny!!: Gresk mytologi og Alkmene · Se mer »

Amasoner

Herakles kjemper mot en amasone, detalj av en attisk vase fra ca. 530 –520 f.Kr. Amasoner (gresk: Ἀμαζόνες, Amazónes, entall Ἀμαζών, Amazōn; «uten bryst» eller «månetilbeder»), Online Etymology Dictionary var ifølge gresk mytologi innbyggere i et legendarisk matriarkalsk rike i ytterkanten av den kjente verden, styrt av kvinnelige krigere.

Ny!!: Gresk mytologi og Amasoner · Se mer »

Ambrosia

Ambrosia (gresk ἀμβροσία, «udødlighet») er i gresk mytologi en form for nektar, delvis mat, delvis drikke, for de greske gudene (eller halvgudene), hyppig beskrevet som noe som gir udødelighet og evig ungdom for den som spiser eller drikker det.

Ny!!: Gresk mytologi og Ambrosia · Se mer »

Ambrosius Theodosius Macrobius

Ambrosius Theodosius Macrobius var en provinsiell romersk grammatiker (lærer) og en nyplatonsk filosof.

Ny!!: Gresk mytologi og Ambrosius Theodosius Macrobius · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Ny!!: Gresk mytologi og Anatolia · Se mer »

André Gide

André Gide (født 22. november 1869 i Paris, død 19. februar 1951 samme sted) var en fransk forfatter og mottok Nobelprisen i litteratur i 1947.

Ny!!: Gresk mytologi og André Gide · Se mer »

Ankhises

William Blake Richmonds ''Venus og Ankhises'' (1889 eller 1890) Ankhises (gresk: Ἀγχίσης) var i gresk mytologi sønn av Kapys og Themiste (datter av Ilos, som var sønn av Tros).

Ny!!: Gresk mytologi og Ankhises · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Gresk mytologi og Antikkens Hellas · Se mer »

Antoninus Liberalis

Antoninus Liberalis: ''Transformationum congeries'', omslaget på utgave fra 1676. Antoninus Liberalis (gresk: Ἀντωνῖνος Λιβεράλις) var en gresk lærd og mytograf i antikken som under sitt latinske navn antagelig var virksom en gang mellom 100 og 300 e.Kr.

Ny!!: Gresk mytologi og Antoninus Liberalis · Se mer »

Antropomorfisme

sola. Antropomorfisme er å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper.

Ny!!: Gresk mytologi og Antropomorfisme · Se mer »

Apollodoros

Apollodoros fra Athen (gresk Ἀπoλλόδωρoς) (født ca 180 f.Kr., død etter 120 f.Kr) var en gresk forfatter og historiker fra Athen.

Ny!!: Gresk mytologi og Apollodoros · Se mer »

Apollon

Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.

Ny!!: Gresk mytologi og Apollon · Se mer »

Apollonios Rhodios

Apollonios Rhodios (gresk Ἀπολλώνιος Ῥόδιος Apollṓnios Rhódios; latin Apollonius Rhodius, også kjent som Apollonios fra Rhodos) blomstret tidlig på 200-tallet f.Kr., død en gang etter 246 f.Kr., var en hellenistisk poet og bibliotekar ved Biblioteket i Alexandria.

Ny!!: Gresk mytologi og Apollonios Rhodios · Se mer »

Apologetikk

Apologetikk er teologisk disiplin som skal begrunne og forsvare religiøse doktriner ved systematisk argumentasjon og forsvar av et standpunkt.

Ny!!: Gresk mytologi og Apologetikk · Se mer »

Arbeid og dager

Fra en utgave fra 1539 Arbeid og dager (gammelgresk / Érga kaì hêmérai; latin Opera et Dies) er et bredt gresk dikt på 800 vers, skrevet av Hesiod ca.

Ny!!: Gresk mytologi og Arbeid og dager · Se mer »

Ares

Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.

Ny!!: Gresk mytologi og Ares · Se mer »

Argo

''«Argo»'', maleri av Lorenzo Costa, ''ca.'' 1500–1530 «Argo» (gresk: Ἀργώ, i betydning «hurtig/rask») var skipet i henhold til gresk mytologi som helten Jason og hans mannskap, argonautene, benyttet for å seile fra Iolkos i Thessalia og til Kolkis (dagens Kolchis i Georgia ved kysten av Svartehavet) for å kreve det gylne skinn.

Ny!!: Gresk mytologi og Argo · Se mer »

Argonautene

Attisk rødfigurkratér, 460–450 f.Kr., Louvre (G 341) ''Argo'', maleri av Lorenzo Costa, begynnelsen av 1500-tallet. Argonautene (gresk: Ἀργοναῦται, Argonautai) var en gruppe helter i gresk mytologi, som reiste med Jason til Kolchis i hans søken etter Det gylne skinn i årene før den trojanske krigen.

Ny!!: Gresk mytologi og Argonautene · Se mer »

Argos

Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.

Ny!!: Gresk mytologi og Argos · Se mer »

Ariere

vediske periode ca. 1500 f.Kr. Betegnelsen ''arier'' har blitt brukt med ulik betydning i moderne historie. Dette kartet fra 1891 viser «veksten av arisk dominans» (''The Growth of Aryan Predominance'') i verden. Arier (sanskrit: Ārya, «nobel», gammelpersisk: aryan, «iraner») er en betegnelse med ulik betydning i moderne historie og vitenskap, men brukes særlig som samlebetegnelse på folkeslag som snakker indoeuropeiske språk i India og Iran.

Ny!!: Gresk mytologi og Ariere · Se mer »

Aristofanes

Aristofanes (gresk: Ἀριστοφάνης; født ca. 450 f.Kr., død ca. 385 f.Kr.) var en attisk komediedikter i antikkens Hellas.

Ny!!: Gresk mytologi og Aristofanes · Se mer »

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Ny!!: Gresk mytologi og Aristoteles · Se mer »

Arkaisk tidsperiode

Arkaiske periode i Hellas (800 f.Kr. – 480 f.Kr.) er perioden oldtidens greske historie som etterfulgte de såkalte mørke århundrene.

Ny!!: Gresk mytologi og Arkaisk tidsperiode · Se mer »

Arketype

Arketype (av gresk arhkétypos, forbillede, mønster, ideal) er et filosofisk og psykologisk begrep som spesielt knyttes til den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung.

Ny!!: Gresk mytologi og Arketype · Se mer »

Arthur Evans

Arthur John Evans (født 8. juli 1851 i Nash Mills i Hertfordshire, død 11. juli 1941 i Youlbury i Oxfordshire) var en britisk arkeolog som er mest kjent for å ha gravd ut palasset Knossos på den Greske øya Kreta og for å ha utviklet av konseptet om minoisk kultur fra strukturer og funn som er funnet der og andre steder i det østre middelhavet.

Ny!!: Gresk mytologi og Arthur Evans · Se mer »

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Ny!!: Gresk mytologi og Athen · Se mer »

Athene

Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.

Ny!!: Gresk mytologi og Athene · Se mer »

Atrevs

Atrevs (gresk: Ἀτρεύς, Atreús, «fryktløs») var i henhold til gresk mytologi urkonge av Mykene på Peloponnes, sønn av Pelops og Hippodamia og far til Agamemnon og Menelaos.

Ny!!: Gresk mytologi og Atrevs · Se mer »

Attikí

Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.

Ny!!: Gresk mytologi og Attikí · Se mer »

Augustin av Hippo

St.

Ny!!: Gresk mytologi og Augustin av Hippo · Se mer »

Aulos

Ungdom spiller på aulos, detalj fra en bankettscene på attisk rødfigurkopp, ca. 460–450 f.Kr. Aulos (klassisk gresk αυλός flertall αυλοί, auloi, eller latin tibia (flertall tibiæ) er et treblåseinstrument fra antikken. Navnet betyr «rør», «pipe» og er egentlig et samlenavn for en rekke blåseinstrument. Ulike former for samme type instrument ble karakterisert som aulos, blant annet en enkeltfløyte uten munnstykke kalt monaulos (μόναυλος, fra μόνος «enkelt»), og en enkeltfløyte som ble holdt horisontalt som en moderne fløyte, kalt plagiaulos (πλαγίαυλος, fra πλᾰγιος «sidevegs»), men den vanligste formen var en rørbladfløyte. Arkeologiske funn og andre bevis tyder på at den oftest hadde et dobbeltrør, omtrent som en obo, men enklere utgaver med enkelt rør som en type klarinett kan ikke bli utelukkes. Selv om den tidvis ble dyrket i aristokratiske kretser, omtrent som med lyren, med nok fritid til øve, var det fra slutten av 400-tallet f.Kr. at aulos ble hovedsakelig assosiert med profesjonelle musikere, som oftest slaver. Aulos fulgte en rekke greske aktiviteter: den var med ved ofringer, drama, og selv brytekamper, for lengdehopp, diskoskasting, seilerens dans på triremen. Platon assosierte fløyten med ekstatiske Dionysos-kulter og korybantene (væpnete dansere som dyrket den frygiske gudinnen Kybele med musikk og dans). I sine skrifter forbød Platon aulos i boken Republikken, men introduserte den på nytt i Lovene.

Ny!!: Gresk mytologi og Aulos · Se mer »

Aurelianus

Aurelianus (latin: Lucius Domitius Aurelianus Augustus; engelsk og tysk: Aurelian, fransk: Aurélien; født 9. september 214 eller 215, død september eller oktober 275) var romersk keiser fra 270 til 275.

Ny!!: Gresk mytologi og Aurelianus · Se mer »

Æneiden

«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.

Ny!!: Gresk mytologi og Æneiden · Se mer »

Baal

Ras Shamra).Skulpturen er i Louvre. Baal eller Ba'al (arabisk: بعل, uttalt) (hebraisk: בעל, uttalt) er en nordvestsemittisk ærestittel som betyr «herre», «eier» og «ektefelle».

Ny!!: Gresk mytologi og Baal · Se mer »

Bakkantinnene

Bakkantinnene (gresk:, Bakchai) er en tragedie av den greske dramatikeren Evripides.

Ny!!: Gresk mytologi og Bakkantinnene · Se mer »

Bakkhylides

Keos, Bakkhylides' hjemsted. Bakkhylides (gresk: Βακχυλίδης) var en gresk korlyriker fra tidlig 400-tall f.Kr., født i Iulis på Keos og søstersønn og elev av Simonides, regnet blant de «ni lyriske poeter» og ofte sammenlignet med den samtidige dikteren Pindar.

Ny!!: Gresk mytologi og Bakkhylides · Se mer »

Balkan

Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.

Ny!!: Gresk mytologi og Balkan · Se mer »

Bellerofon

Bellerofon og Pegasus. Bellerofon dreper Kimæren på oppdrag fra Iobates. Bellerofon (gresk: Βελλεροφῶν) eller Bellerofontes (Βελλεροφόντης) var en av den greske mytologiens helter eller heroer.

Ny!!: Gresk mytologi og Bellerofon · Se mer »

Benoît de Sainte-Maure

Benoît de Sainte-Maure (død 1173) var en fransk poet på 1100-tallet fra enten Sainte-Maure i nærheten av Poitiers, eller fra Sainte-More i nærheten av Tours, Frankrike.

Ny!!: Gresk mytologi og Benoît de Sainte-Maure · Se mer »

Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)

Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.

Ny!!: Gresk mytologi og Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) · Se mer »

Bion fra Smyrna

Bion fra Smyrna (gresk: Βίων ὁ Σμυρναῖος) var en gresk bukolisk dikter, virksom på 100-tallet f.Kr., opphavlig fra byen Smyrna i Anatolia.

Ny!!: Gresk mytologi og Bion fra Smyrna · Se mer »

Briseis

Briseis (gresk: Βρισηΐς, Brisēís), også kjent som Hippodameia (gresk: Ἱπποδάμεια, Hippodámeia) var en mytisk dronning i Anatolia på tiden under Trojakrigen.

Ny!!: Gresk mytologi og Briseis · Se mer »

Bronislaw Malinowski

Bronisław Kasper Malinowski (født 7. april 1884 i Kraków i Østerrike-Ungarn (nå i Polen), død 16. mai 1942 i New Haven i Connecticut i USA) var en polsk/engelsk sosialantropolog.

Ny!!: Gresk mytologi og Bronislaw Malinowski · Se mer »

Caravaggio

Michelangelo Merisi da Caravaggio (født 29. september 1571 i Milano, død 18. juli 1610 i Porto Ercole) var en italiensk barokkmaler som var aktiv i Roma, Napoli, Malta og Sicilia mellom 1593 og 1610.

Ny!!: Gresk mytologi og Caravaggio · Se mer »

Carl Gustav Jung

Håndkolorert foto av Carl Gustav Jung fra 1910. Carl Gustav Jung (tysk; IFA:, kjent som C.G. Jung, født 26. juli 1875 i Kesswil i Thurgau i Sveits, død 6. juni 1961 i Küsnacht i kantonen Zürich i Sveits) var en sveitsisk psykolog og psykiater som grunnla den analytiske psykologien.

Ny!!: Gresk mytologi og Carl Gustav Jung · Se mer »

Christian Gottlob Heyne

Christian Gottlob Heyne (født 25. september 1729 i Chemnitz, død 14. juli 1812 i Göttingen) var en tysk filolog.

Ny!!: Gresk mytologi og Christian Gottlob Heyne · Se mer »

Claude Lévi-Strauss

Claude Lévi-Strauss (uttalt kloːd leviˈstʁoːs; født 28. november 1908 i Brussel, død 30. oktober 2009 i Paris) var en fransk professor i sosialantropologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Claude Lévi-Strauss · Se mer »

Dante Alighieri

prerafaelittisk mesterverk av Cesare Saccaggi fra Tortona. Dante Alighieri, fullstendig navn Durante di Alighiero degli Alighieri (født mai/juni 1265, død 14. september 1321), var en italiensk forfatter og poet i middelalderen, kjent for Den guddommelige komedie (La Divina Commedia), det fremste litterære verk på italiensk språk og et av verdenslitteraturens høydepunkter.

Ny!!: Gresk mytologi og Dante Alighieri · Se mer »

Døende gud

''Persefone kommer tilbake'', maleri av Frederic Leighton (1891). Døende gud, også referert til som «død og oppstandelse» eller «gjenoppstandelseguddom», er en gud som dør og er gjenoppstandet eller gjenfødt, enten i bokstavelig forstand eller i symbolsk mening.

Ny!!: Gresk mytologi og Døende gud · Se mer »

De eleusinske mysterier

Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.

Ny!!: Gresk mytologi og De eleusinske mysterier · Se mer »

De tolv olympiske guder

«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.

Ny!!: Gresk mytologi og De tolv olympiske guder · Se mer »

Demeter

Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.

Ny!!: Gresk mytologi og Demeter · Se mer »

Den doriske invasjon

Utsyn over det arkeologiske stedet Lato på Kreta. Den doriske invasjon er et konsept konstruert av historikere av oldtidens Hellas for å forklare erstatningen av førantikke dialekter og tradisjoner i sørlige Hellas med den som rådet i antikkens Hellas.

Ny!!: Gresk mytologi og Den doriske invasjon · Se mer »

Den episke syklus

Den episke syklus (gresk: ἐπικὸς κύκλος, epikos kyklos) var en samling antikke greske episke dikt som er knyttet til krigen med Troja og som inkluderte Kypria, Aithiopis, den såkalte Lille-Illiaden, Ilioupersis (Iliu persis), Nostoi og Telegoneia.

Ny!!: Gresk mytologi og Den episke syklus · Se mer »

Den trojanske hest

Den trojanske hesten ble dratt fram, maleri av Giovanni Domenico Tiepolo Den trojanske hest er en fortelling fra Trojakrigen hvor grekerne benyttet seg av et strategisk lureri for å komme seg bak forsvarsmurene til byen Troja.

Ny!!: Gresk mytologi og Den trojanske hest · Se mer »

Den trojanske krig

Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.

Ny!!: Gresk mytologi og Den trojanske krig · Se mer »

Derveni-papyrusen

Derveni-papyrusen. «Når man leser Derveni-papyrusen hjelper det å tenke på tre nivåer samtidig: (1) Orfeus' mytiske fortelling om gudenes opprinnelse, (2) kommentatorens allegoriske tolkning og (3) den fysiske prosessen i verdens tilblivelse.» Derveni-papyrusen er en papyrus fra antikkens Hellas, datert til ca 340 f.Kr..

Ny!!: Gresk mytologi og Derveni-papyrusen · Se mer »

Det gylne skinn

calyx krater, ca. 340–330 f.Kr. Det gylne skinn (gresk: Χρυσόμαλλον Δέρας; georgisk: ოქროს საწმისი) er i gresk mytologi pelsen og skinnet til en gullhåret og bevinget bukk som befant seg i det antikke kongeriket Kolchis (i dagens Georgia).

Ny!!: Gresk mytologi og Det gylne skinn · Se mer »

Diodorus Siculus

Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.

Ny!!: Gresk mytologi og Diodorus Siculus · Se mer »

Dionysos

Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Dionysos · Se mer »

Dorere

Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.

Ny!!: Gresk mytologi og Dorere · Se mer »

Drama

Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.

Ny!!: Gresk mytologi og Drama · Se mer »

Dryade

''The Dryad'' av Evelyn De Morgan. Dryader var skognymfer som i gresk mytologi bodde i trær.

Ny!!: Gresk mytologi og Dryade · Se mer »

Edward Burnett Tylor

Edward Burnett Tylor (født 2. oktober 1832, død 2. januar 1917) var en engelsk antropolog.

Ny!!: Gresk mytologi og Edward Burnett Tylor · Se mer »

Eleusis

Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.

Ny!!: Gresk mytologi og Eleusis · Se mer »

Enuma Elish

Marduk kjemper mot Tiamat. Enuma Elish er en samling av myter fra oldtidens Mesopotamia.

Ny!!: Gresk mytologi og Enuma Elish · Se mer »

Eos

Eos med den døde Memnon, (fra gresk vasemaleri) Eos (gresk: Ἠώς) er i gresk mytologi gudinnen for morgenrøden, hennes tårer falt til jorden og ble til dugg.

Ny!!: Gresk mytologi og Eos · Se mer »

Epikurisme

Louvre Museum Epikurisme er et filosofisystem som er basert på læren til Epikur, grunnlagt en gang rundt 307 f.Kr.

Ny!!: Gresk mytologi og Epikurisme · Se mer »

Epitet

Epitet (av gresk epitheton, «tilføyelse») er et karakteriserende adjektiv som er lagt til et substantiv.

Ny!!: Gresk mytologi og Epitet · Se mer »

Epos

Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.

Ny!!: Gresk mytologi og Epos · Se mer »

Eratosthenes

Eratosthenes (gresk Ἐρατοσθένης; født ca. 276 f.Kr. i Kyrene, død ca. 194 f.Kr.) regnes som en av de klassiske greske geografer, matematikere og astronomer.

Ny!!: Gresk mytologi og Eratosthenes · Se mer »

Erebos

Erebos (gresk: Ἔρεβος, «dypt mørke», «skygge»)Liddell, Henry George; Scott, Robert: i: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project. er i gresk mytologi oppfattet som en opphavlig guddom, representerte legemliggjøringen av mørket. I Hesiods Theogonien er han plassert som en av de fem første vesener som kom i eksistens fra Khaos. Erebos opptrer sjelden i den greske mytologiske tradisjonen, men er tilskrevet farskapet til flere andre guddommer med Nyx (nattens opphavlige gudinne), avhengig den mytologiske kilde. Disse omfatter blant andre Aither, Hemera, nymfene hesperidene, Hypnos, moirene, Geras, Kharon, og Thanatos. I gresk litteratur er navnet Erebos også benyttet for å referere til en region i underverden hvor de døde måtte passere umiddelbart etter at de hadde dødd, og er tidvis benyttet omvekslende med Tartaros.Elizabeth, Alice (1896):. New York: Silver, Burdett and Company. s. 52, 55.

Ny!!: Gresk mytologi og Erebos · Se mer »

Eris (gudinne)

Eris (gresk: Ἔρις, «strid, ufred») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for kaos, strid og ufred. Hennes navn er tilsvarende latinske Discordia som betyr disharmoni og uenighet (sammenlign med engelske «discord»). Eris' greske motsetning er gudinnen Harmonia, som tilsvarer Concordia i romersk mytologi. Homer likestilte henne med krigsgudinnen Enyo, som tilsvarer romerske Bellona. Dvergplaneten Eris er oppkalt etter gudinnen. Eris var en av årsakene til Trojakrigen. Under bryllupet mellom Pelevs og Thetis kastet Eris inn et stridens eple, Eriseplet, med innskriften «ΚΑΛΛΙΣΤΗΙ» «til den skjønneste» til gudinnene Afrodite, Hera og Athene. Det skapte splid og krangling om hvem som skulle ha eplet. Zevs utså den unge prinsen Paris av Troja til dommer i tvisten. Afrodite ble tilkjent eplet gjennom å love bort den skjønne Helena, som var hustru til kong Menelaos av Sparta. Paris tok med seg Helena hjem til Troja, hvilket førte til krig mellom grekerne og trojanerne.

Ny!!: Gresk mytologi og Eris (gudinne) · Se mer »

Eros

Statue av Eros med speil. Fra antikkens Hellas, 100-tallet f.Kr. Eros er en av gudene for kjærligheten i gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Eros · Se mer »

Etiopia

Etiopia (amharisk: ኢትዮጵያ, ʾĪtyōṗṗyā), offisielt Den føderale demokratiske republikk(en) Etiopia (amharisk: ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk), er en føderal republikk på Afrikas horn, nordøst i Afrika.

Ny!!: Gresk mytologi og Etiopia · Se mer »

Etnologi

Etnologi (fra gresk ethnos, folk, og logia, lære), er et humanistisk fag med de vestlige folkenes materielle, sosiale kultur som tema.

Ny!!: Gresk mytologi og Etnologi · Se mer »

Etruskisk mytologi

Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.

Ny!!: Gresk mytologi og Etruskisk mytologi · Se mer »

Eugene O’Neill

Eugene Gladstone O'Neill (født 16. oktober 1888 i New York, død 27. november 1953 i Boston) var en amerikansk dramatiker og vinner av nobelprisen i litteratur i 1936.

Ny!!: Gresk mytologi og Eugene O’Neill · Se mer »

Euhemeros

Euhemeros (gresk Εὐήμερος, «lykkelig»; «framgangsrik») (virksom på slutten av 300-tallet f.Kr., død omkring 260 f.Kr.) var en gresk filosof og mytograf ved hoffet til Kassandros, konge av Makedonia.

Ny!!: Gresk mytologi og Euhemeros · Se mer »

Europa (mytologi)

Europa (gresk: Ευρώπη, Eurṓpē) var i henhold til gresk mytologi en fønikisk kvinne av høy rang.

Ny!!: Gresk mytologi og Europa (mytologi) · Se mer »

Eustathios fra Thessalonike

Eustathios fra Thessalonike (gresk: Εὐστάθιος Θεσσαλονίκης; født ca. 1115 – død 1195/6) var en gresk og bysantinsk erkebiskop og teolog.

Ny!!: Gresk mytologi og Eustathios fra Thessalonike · Se mer »

Eventyr

Peter Christen Asbjørnsens ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn'' med typisk romantisk praktbind i gulltrykk på brun sjirting Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener.

Ny!!: Gresk mytologi og Eventyr · Se mer »

Evripides

Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.

Ny!!: Gresk mytologi og Evripides · Se mer »

Fabel

besjelet og fått menneskelige egenskaper; illustrasjonen av Milo Winter viser hvordan den antropomorfe vinden forgjeves forsøker å rive kappen av en vandringsmann. Syrisk illustrasjon fra 1354 av en scene fra ''Panchatantra'', en klassisk samling indiske dyrefabler: haren som lurer elefanten med speilbildet av månen. Fabler inneholder ofte en tydelig moral eller et pedagogisk poeng. «Ågjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er laget av Gustave Doré. Fabel (fra latin fabula, eldre romersk ord for «drama», men betyr også «fortelling», fra verbet fari, å fortelle) er en betegnelse for en kort fortelling med en satirisk eller moralistisk handling, ofte i form av allegorier, og ofte med dyr i hovedrollen som personifikasjoner av menneskelige egenskaper, laster eller dyder.

Ny!!: Gresk mytologi og Fabel · Se mer »

Førsokratikerne

Førsokratikerne var de greske filosofer som tidsmessig kommer før Sokrates (ca. 470-399 f Kr), og de regnes som opphavsmenn til den vestlige filosofi.

Ny!!: Gresk mytologi og Førsokratikerne · Se mer »

Foibe

Foibe (gresk: Φοίβη) var i henhold til gresk mytologi en av titanene, en opphavelig gudinne, datter av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).

Ny!!: Gresk mytologi og Foibe · Se mer »

Folkeminne

Illustrasjon av Theodor Kittelsen til eventyret om Askeladden og de gode hjelperne, Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907 Illustrasjon hentet fra Richard Burtons 1885-utgave av 1001 natt. Dansk Sankthansbål med «heks», 2007. Folkeminner eller folklore er en samlebetegnelse på tradisjonsoverført kunst, litteratur, kunnskap og praksis.

Ny!!: Gresk mytologi og Folkeminne · Se mer »

Folketro

mytiske forestillinger som bryter med oppfatninger i religiøse samfunn eller etablert vitenskap.Alver, Brynjulf: folketro i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. desember 2021 fra https://snl.no/folketro Folketroen forteller for eksempel om lykkebringere som hestesko over døra og firkløvere. Folketro er magiske og mytiske forestillinger med opphav i folkelige tradisjoner og forklaringer og troen på fenomener og vesener som ikke har blitt godtatt av etablerte religiøse dogmer eller vitenskap.

Ny!!: Gresk mytologi og Folketro · Se mer »

Fortelling

En fortelling er en litterær og folkloristisk typebetegnelse på en kommunikasjonsform som har eksistert like lenge som mennesket og språket selv.

Ny!!: Gresk mytologi og Fortelling · Se mer »

Francesco Petrarca

Francesco Petrarca - Magnus poeta et historicus Francesco Petrarca (20. juli 1304 i Arezzo i Italia, død 19. juli 1374 i Arquà Petrarca ved Padova) var en italiensk lærd, dikter og tidlig humanist, best kjent for verket Canzoniere.

Ny!!: Gresk mytologi og Francesco Petrarca · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Gresk mytologi og Frankrike · Se mer »

Frederic Leighton

Frederic Leighton, 1.

Ny!!: Gresk mytologi og Frederic Leighton · Se mer »

Froskene

Froskene (originaltittel: Frogs) er en amerikansk science fiction-grøsser fra 1972 regissert av George McCowan.

Ny!!: Gresk mytologi og Froskene · Se mer »

Gaia

Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Gaia · Se mer »

Gaius Julius Hyginus

Gaius Julius Hyginus (født ca. 64 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en latinsk forfatter, elev av den greske lærde Alexander Polyhistor og frimann (tidligere slave) av Octavius Augustus.

Ny!!: Gresk mytologi og Gaius Julius Hyginus · Se mer »

Gammelgresk

Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.

Ny!!: Gresk mytologi og Gammelgresk · Se mer »

Göttingen

Göttingen (plattysk Chöttingen) er en by i Regierungsbezirk Braunschweig i det sydlige Niedersachsen.

Ny!!: Gresk mytologi og Göttingen · Se mer »

Geoffrey Chaucer

Geoffrey Chaucer (født ca. 1343 i London, død 25. oktober 1400 samme sted) var en engelsk forfatter, poet, filosof, hoffmann og diplomat.

Ny!!: Gresk mytologi og Geoffrey Chaucer · Se mer »

Georg Friedrich Händel

Halle, 2005 Deutsches Bundesarchiv Georg Friedrich Händel (ifølge kirkeboken Georg Friederich Händel, anglisert George Frideric Handel), født i Halle an der Saale, hertugdømmet Magdeburg, død 14. april 1759 i London, England, var en tysk-britisk komponist berømt for sine operaer, oratorier og concerti grossi.

Ny!!: Gresk mytologi og Georg Friedrich Händel · Se mer »

Giganter

Giganter (gresk: γίγαντες; «de jord-fødte») er et folk bestående av kjemper i gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Giganter · Se mer »

Giovanni Boccaccio

Giovanni Boccaccio (født 16. juni 1313 sannsynligvis i Toscana, død 21. desember 1375 i Certaldo, nær Firenze) var en italiensk dikter, forfatter og humanist.

Ny!!: Gresk mytologi og Giovanni Boccaccio · Se mer »

Gresk litteratur

Kampen om Troja Gresk litteratur er litteratur skrevet på gresk språk.

Ny!!: Gresk mytologi og Gresk litteratur · Se mer »

Greske guder

Greske guder er en liste av guddommer tilhørende gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Greske guder · Se mer »

Greske mytologiske vesener

Sirene var et vesen som var halvt kvinne, halvt fugl. Greske mytologiske vesener viser til overmenneskelige eller umenneskelige vesener i gresk mytologi, som store kjemper, uhyrer, monster, drager og fabeldyr.

Ny!!: Gresk mytologi og Greske mytologiske vesener · Se mer »

Gud

Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.

Ny!!: Gresk mytologi og Gud · Se mer »

Gudinne

Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.

Ny!!: Gresk mytologi og Gudinne · Se mer »

Gustave Moreau

''Orfeus'' (1865) Gustave Moreau (født 6. april 1826, død 18. april 1898) var en fransk maler.

Ny!!: Gresk mytologi og Gustave Moreau · Se mer »

Hades

Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.

Ny!!: Gresk mytologi og Hades · Se mer »

Halvgud

Herakles og løven, relieff fra Gandhara i India, 100-tallet e.Kr. Halvgud, eller semigud er mytologiske figurer hvor den ene av foreldrene er en gud og den andre er et menneske.

Ny!!: Gresk mytologi og Halvgud · Se mer »

Høvisk litteratur

Yvain Løveridder duellerer med Gauvain. Middelalderillustrasjon for Chrétien de Troyes' ''Yvain, le Chevalier au Lion''. ''Les amants médiévaux'', middelalderillustrasjon fra kodeks Manesse, hvor de unge elskede møtes ved at hun heiser ham opp i en kurv. Akkolade eller ridderslaget, maleri av Edmund Blair Leighton Høvisk litteratur (av tysk höfisch, «hoff-»), ridderromaner eller middelalderens romanser er diktning som er knytta til aristokratisk ideologi og kultur under en føydal samfunnsordning i europeisk middelalder.

Ny!!: Gresk mytologi og Høvisk litteratur · Se mer »

Hedenskap

Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.

Ny!!: Gresk mytologi og Hedenskap · Se mer »

Heinrich Schliemann

Heinrich Schliemann (født 6. januar 1822 i Neubukow i Mecklenburg, død 26. desember 1890 i Napoli) var en tysk forretningsmann og arkeolog som oppdaget Troja, Mykene, Orchomenos og Tiryns, og dermed sannsynliggjorde at Homers Iliaden og Vergils Æneiden reflekterte faktiske begivenheter.

Ny!!: Gresk mytologi og Heinrich Schliemann · Se mer »

Hekatonkheirer

Titanene bryter sammen under steiner som hekatonkheirerne kaster. Maleriet ''Titanene styrtes'' av Peter Paul Rubens, 1637-1638, Musée Royaux des Beaux Arts, Brussel) Hekatonkheirer (gresk Ἑκατόγχειρες, «hundrearmede», latin Centimani) var vesener fra et opphavelig tid i gresk mytologi; tre uhyrer av ufattelig styrke og grusomhet, overlegen selv titanene.

Ny!!: Gresk mytologi og Hekatonkheirer · Se mer »

Hektor

Hektor blir båret tilbake til Troja Hektor var i gresk mytologi en helt som var den tapreste av alle trojanere under grekernes beleiring av bystaten Troja.

Ny!!: Gresk mytologi og Hektor · Se mer »

Helena

Helena (gresk: Ἑλένη, Helénē), også kalt for «Den skjønne Helena», var i henhold til gresk mytologi en datter av Zevs og Leda.

Ny!!: Gresk mytologi og Helena · Se mer »

Heliodor

Heliodor (gresk Heliodorus) fra Emesa (Homs) i Syria var en fønikisk forfatter som vanligvis blir datert til 200-tallet e.Kr.

Ny!!: Gresk mytologi og Heliodor · Se mer »

Helios

Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Helios · Se mer »

Hellenisme

Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.

Ny!!: Gresk mytologi og Hellenisme · Se mer »

Hellenistisk sivilisasjon

Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.

Ny!!: Gresk mytologi og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »

Hellige bøker

Den kristne Bibelen, håndskrevet utgave fra 1407. Hellige bøker, også omtalt som «den hellige skrift» eller «hellige tekster», er tekster som ulike religiøse tradisjoner betrakter som hellige, eller sentrale for deres religiøse tradisjon og som er den bestemte religionens høyeste autoritet.

Ny!!: Gresk mytologi og Hellige bøker · Se mer »

Helt

Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.

Ny!!: Gresk mytologi og Helt · Se mer »

Herakles

Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Herakles · Se mer »

Hermeneutikk

Hermeneutikk (fra gresk: ἑρμηνεύω hermēneuō, som har en tredelt betydning 1) «å uttrykke eller uttale», 2) «å utlegge eller forklare» og 3) «å oversette eller fortolke») er et sett med teorier som omhandler prosessen å fortolke en tekst eller et budskap og å skape mening av denne. Hermeneutikken søker å bevisstgjøre denne prosessen og foreslår fremgangsmåter for tolkning. Hermeneutikk brukes også om selve handlingen å fortolke en tekst for å skape mening ut av denne. Det kan også kalles fortolkningskunst eller forståelseslære. Hermeneutikken er i tillegg en filosofisk retning som blir omtalt som historiefagets vitenskapsmetode og blir brukt som en personlighetsutviklende, mental øvelse. Ordet kommer av det greske ordet hermeneuein som betyr «å uttrykke eller uttale», «å utlegge eller forklare» og «å oversette eller fortolke». Begrepet er knyttet til den greske guden Hermes. Han var ikke bare gudenes budbringer, men også den som uttrykte, forklarte og fortolket budskapet.

Ny!!: Gresk mytologi og Hermeneutikk · Se mer »

Hermes

Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Hermes · Se mer »

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Ny!!: Gresk mytologi og Herodot · Se mer »

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Ny!!: Gresk mytologi og Hesiod · Se mer »

Hestia

Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.

Ny!!: Gresk mytologi og Hestia · Se mer »

Hesykhios fra Alexandria

π, detalj av ''Marcianus graecus'' 622. Hesykhios av Aleksandria (gresk Ἡσύχιος ὁ Ἀλεξανδρεύς, latin Hesychius) var en gresk-egyptisk grammatiker og lærd, filolog og leksikograf som var aktiv på 400-tallet e.Kr.

Ny!!: Gresk mytologi og Hesykhios fra Alexandria · Se mer »

Homer

Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.

Ny!!: Gresk mytologi og Homer · Se mer »

Horats

Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.

Ny!!: Gresk mytologi og Horats · Se mer »

Hyllos

Hyllos (gresk: Ὕλλος; også Hyllas, Ὕλᾱς) var i henhold til gresk mytologi den første konge i Illyria (nordvest for antikkens Hellas).

Ny!!: Gresk mytologi og Hyllos · Se mer »

Hyperion (mytologi)

Hyperion (gresk: Ὑπερίων, «Den høye» eller «Som er ovenpå»/«Vokter ovenfra»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av de tolv titaner, sønn av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).

Ny!!: Gresk mytologi og Hyperion (mytologi) · Se mer »

Iapetos

Iapetos (gresk: Ἰαπετός, «gjennomborreren» eller «såret, gjennomtrengt»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av titanene, de gresk opphavelige gudene, som sønn av Uranos og Gaia.

Ny!!: Gresk mytologi og Iapetos · Se mer »

Ifigeneia

Ifigeneia av Anselm Feuerbach Ifigeneia (gresk: Ἰφιγένεια) var i gresk mytologi datter av Agamemnon og Klytaimnestra.

Ny!!: Gresk mytologi og Ifigeneia · Se mer »

Ikonografi

Ikonografi er et kunsthistorisk begrep som undersøker ideene og motivenes innhold i et kunstverk, og som således studerer identifikasjon, beskrivelse og fortolkning av bilders innhold.

Ny!!: Gresk mytologi og Ikonografi · Se mer »

Iliaden

Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.

Ny!!: Gresk mytologi og Iliaden · Se mer »

Incest

Incest (av latin: incestus.

Ny!!: Gresk mytologi og Incest · Se mer »

Indoeuropeere

Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr. Urindoeuropeiske urhjem i henhold til steppehypotesen (mørk grønn) og spredningen av dagens indoeuropeiske språk i Eurasia (lys grønn). Indoeuropeere er de folk som snakket indoeuropeiske språk.

Ny!!: Gresk mytologi og Indoeuropeere · Se mer »

Iokaste

Gjeteren Phorbas redder Iokastes sønn Oidipus, skulptur av Antoine-Denis Chaudet Iokaste eller Jokaste (gresk: Ἰοκάστη), også kalt Epikaste (Ἐπικάστη) var i gresk mytologi datter av Menoeceus og dronning av Theben i det antikke Hellas.

Ny!!: Gresk mytologi og Iokaste · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Gresk mytologi og Italia · Se mer »

Jacques Offenbach

Jacques Offenbach (født Jacob Eberst; 20. juni 1819 i Köln, død 5. oktober 1880 i Paris) var en tyskfødt fransk komponist.

Ny!!: Gresk mytologi og Jacques Offenbach · Se mer »

James George Frazer

James George Frazer (født 1. januar 1854 i Glasgow i Skottland, død 7. mai 1941 i Cambridge i England) var en britisk antropolog som var innflytelsesrik i løpet av den første tiden av moderne studier av mytologi og komparativ religion.

Ny!!: Gresk mytologi og James George Frazer · Se mer »

James Joyce

Statue av Joyce i sentrum av Dublin. James Augustine Aloysius Joyce (født 2. februar 1882 i Dublin, død 13. januar 1941 i Zürich) var en irsk forfatter.

Ny!!: Gresk mytologi og James Joyce · Se mer »

Jane Ellen Harrison

Jane Ellen Harrison (født 9. september 1850 i Cottingham i England, død 15. april 1928 i Bloomsbury) var en britisk klassisk forsker, lingvist og feminist.

Ny!!: Gresk mytologi og Jane Ellen Harrison · Se mer »

Jason (gresk mytologi)

Jason (gresk: Ἰάσων, Iásōn) var i henhold til gresk mytologi en mytisk helt som ble berømt for sin rolle som høvding av argonautene i letingen etter det gylne skinn i årene før den trojanske krigen.

Ny!!: Gresk mytologi og Jason (gresk mytologi) · Se mer »

Jean Anouilh

Jean Marie Lucien Pierre Anouilh (født 23. juni 1910, død 3. oktober 1987) var en fransk dramatiker med en stor produksjon fra sitt første stykke i 1932 til det siste i 1981.

Ny!!: Gresk mytologi og Jean Anouilh · Se mer »

Jean Cocteau

Jean Maurice Eugène Clément Cocteau (født 5. juli 1889 i Maisons-Laffitte i Frankrike, død 11. oktober 1963 i Milly-la-Forêt) var en fransk multikunstner, forfatter, dikter, dramatiker, maler, designer og filmskaper og en sentral skikkelse i den parisiske avantgarden i 1920- og 1930-årene.

Ny!!: Gresk mytologi og Jean Cocteau · Se mer »

Jean Giraudoux

Hippolyte Jean Giraudoux (1882–1944) var en fransk forfatter.

Ny!!: Gresk mytologi og Jean Giraudoux · Se mer »

Jean Racine

sovjetisk jubileumsfrimerke fra 1989 Jean Racine (født 21. desember 1639 i La Ferté-Milon i Frankrike, død 21. april 1699 i Paris i Frankrike) var en fransk dramatiker som opererte i den fransk-klassiske perioden sammen med andre dramatikere som Corneille og Molière.

Ny!!: Gresk mytologi og Jean Racine · Se mer »

Johann Joachim Winckelmann

Portrett av Anton von Maron, 1768 Johann Joachim Winckelmann (født 9. desember 1717 i Stendal i Brandenburg-Preussen i det nordlige Tyskland, død 8. juni 1768 ved Trieste) var en tysk arkeolog og kunsthistoriker.

Ny!!: Gresk mytologi og Johann Joachim Winckelmann · Se mer »

Johann Wolfgang von Goethe

«Goethe in der Campagna» Johann Wolfgang von Goethe (født 28. august 1749 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 22. mars 1832 i Weimar) var en tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann.

Ny!!: Gresk mytologi og Johann Wolfgang von Goethe · Se mer »

Johannes Tzetzes

Johannes Tzetzes (gresk: Ἰωάννης Τζέτζης; født ca. 1110 i Konstantinopel, død ca. 1180 samme sted) var en bysantinsk lærd (poet og grammatiker), og gjennom hans omfangsrike kommentarverk til de klassiske forfattere har han videreformidlet mange informasjoner om den klassiske greske og hellenistiske litteraturen.

Ny!!: Gresk mytologi og Johannes Tzetzes · Se mer »

John Keats

John Keats (født 31. oktober 1795 i London, død 23. februar 1821 i Roma) var en av de betydeligste engelske dikterne i romantikken.

Ny!!: Gresk mytologi og John Keats · Se mer »

John Milton

Portrett av John Milton John Milton (født 9. desember 1608, død 8. november 1674) var en engelsk poet, polemiker, en lærd intellektuell og embetsmann for det engelske samveldet under Oliver Cromwell.

Ny!!: Gresk mytologi og John Milton · Se mer »

Joseph Campbell

Joseph Campbell (til venstre) 1985 Joseph Campbell (1904–1987) var en amerikansk professor, forfatter og foredragsholder, med sammenlignende mytologi som hovedområde.

Ny!!: Gresk mytologi og Joseph Campbell · Se mer »

Jupiter (gud)

Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.

Ny!!: Gresk mytologi og Jupiter (gud) · Se mer »

Kadmos

Kadmos (gammelgresk: Κάδμος) er en person fra gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Kadmos · Se mer »

Kallimakhos

Kallimakhos (Καλλίμαχος; født ca. 305, død ca. 240 f.Kr.) var fra den greske bystaten Kyrene i Kyrenaika (dagens Libya).

Ny!!: Gresk mytologi og Kallimakhos · Se mer »

Kassandra

Kassandra (gresk: Κασσάνδρα) var i gresk mytologi datter av trojanske kong Priamos og dronning Hekabe.

Ny!!: Gresk mytologi og Kassandra · Se mer »

Károly Kerényi

Károly Kerényi, også gjengitt som Karl Kerenyi (født 19. januar 1897, død 14. april 1973) var en opprinnelig ungarsk, siden sveitsisk, forsker innenfor klassisk filologi og en av grunnleggerne av moderne studier av antikkens greske mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Károly Kerényi · Se mer »

Kentaur

Kentaur (gresk: Κένταυρος, Kéntauros; latin: centaurus) eller hippokentaur er et fabeldyr eller daimon fra gresk mytologi som er tenkt som et vesen som er delvis hest og delvis menneske; den har et menneskes overkropp og hode, som sitter på kroppen av en hest i stedet for hestens hode og hals.

Ny!!: Gresk mytologi og Kentaur · Se mer »

Kerberos

Kerberos (gresk: Κέρβερος) er i henhold til gresk og siden romersk mytologi, en hund med flere hoder, vanligvis tre, en «helveteshund» som vokter porten til dødsriket for å forhindre de som har krysset elven Styx fra å rømme.

Ny!!: Gresk mytologi og Kerberos · Se mer »

Khaos

Basilica di Santa Maria Maggiore i Bergamo. Khaos (gresk Xάος), eller Chaos, er i gresk mytologi den opprinnelige eksistenstilstand fra hvor de første gudene oppsto.

Ny!!: Gresk mytologi og Khaos · Se mer »

Kimære (uhyre)

En kimære framstilt på en tallerken fra Puglia i Italia ca. 350-340 f. Kr. Kimæren fra Arezzo, en 80 cm høy bronsestatue fra 400-tallet f.Kr. som er en av de best kjente eksempler på etruskisk kunst. Kimære eller Khimaira (gresk: χίμαιρα – «geit»), også omtalt i bestemt form som Kimæren, er et fabelvesen i gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Kimære (uhyre) · Se mer »

Klassisk tid

Klassisk tid er perioden fra ca.

Ny!!: Gresk mytologi og Klassisk tid · Se mer »

Koios

Koios (gresk: Κοῖος, Koios) var en av de 12 titanene, de opphavelige gudene i gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Koios · Se mer »

Kolchis

Kolchis (georgisk: კოლხეთი, k'olxeti, gammelgresk: Κολχίς) var et gammelt georgisk kongedømme og en region i den vestlige delen av dagens Georgia, som spilte en viktig rolle i den etniske og kulturelle dannelsen av den georgiske nasjon og dens undergrupper.

Ny!!: Gresk mytologi og Kolchis · Se mer »

Konge

Konge (norrønt konungr, kongr, kungr) er vanligvis et mannlig, livsvarig statsoverhode i en monarkisk stat som benevnes et kongerike eller kongedømme.

Ny!!: Gresk mytologi og Konge · Se mer »

Kreta

Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.

Ny!!: Gresk mytologi og Kreta · Se mer »

Krios

Krios eller Kreios (gresk: Κριός eller Κρεῖος) var en av de eldste gudene i henhold til gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Krios · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Ny!!: Gresk mytologi og Kristendom · Se mer »

Kronos

Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).

Ny!!: Gresk mytologi og Kronos · Se mer »

Ktoniske guder

Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».

Ny!!: Gresk mytologi og Ktoniske guder · Se mer »

Kult

Kult eller kultus kommer fra latin colere som betyr «å dyrke».

Ny!!: Gresk mytologi og Kult · Se mer »

Kybele

Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.

Ny!!: Gresk mytologi og Kybele · Se mer »

Kyklop

''Polyfemos'', ved Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1802 (Landesmuseum Oldenburg) Kykloper (jfr. gresk κύκλωψ, «rundøye»), er en art kjemper i gresk mytologi og diktning, kjennetegna ved at de bare har ett øye.

Ny!!: Gresk mytologi og Kyklop · Se mer »

Lactantius

Begynnelsen av Lactantius’ ''Divinae institutiones'' i et renessansemanuskript skrevet i Firenze ca. 1420–1430 av Guglielmino Tanaglia Lactantius eller Lucius Caelius (eller Caecilius?) Firmianus Lactantius (født ca. 240, død ca. 320) var en tidlig kristen forfatter, elev av Arnobius den eldre, først retoriker og språklærer i Bitynia og etter 317 lærer for keiser Konstantin den stores sønn Crispus.

Ny!!: Gresk mytologi og Lactantius · Se mer »

Laios

Laios (gresk: Λάϊος) var i gresk mytologi en myteomspunnet konge og guddommelig helt i byen Theben i den greske antikken.

Ny!!: Gresk mytologi og Laios · Se mer »

Landbruk

Pløying av rismarker med vannbøffel i Indonesia. Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, husdyrhold, skogbruk, hagebruk og andre primærnæringer, og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen.

Ny!!: Gresk mytologi og Landbruk · Se mer »

Laokoon

Den greske skulpturen Laokoon-gruppen fra ca. 50 f. Kr. viser den trojanske presten Laokoon og sønnene som blir drept av sjøormer. En romersk kopi av statuen ble funnet i Roma i 1506. Den har siden tilhørt vatikanmuseene der. Laokoon var en trojansk prest i gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Laokoon · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Gresk mytologi og Latin · Se mer »

Lawrence Alma-Tadema

Lawrence Alma-Tadema (født som Lourens Alma Tadema 8. januar 1836 i Dronryp i Nederland, død 25. juni 1912 i Wiesbaden i Tyskland) var en nederlender kunstmaler som ble en naturalisert borger i Storbritannia i 1873 som den siste offisielle denizen.

Ny!!: Gresk mytologi og Lawrence Alma-Tadema · Se mer »

Leda

Leda (gresk: Λήδα) er i henhold til gresk mytologi datter av kong Thestios (Θέστιος) av Aitolia, og hustru av kong Tyndareos (Τυνδάρεως) av Sparta.

Ny!!: Gresk mytologi og Leda · Se mer »

Leonardo da Vinci

Leonardo di ser Piero da Vinci (født 15. april 1452, død 2. mai 1519) var en av de største og mest mangesidige begavelser europeisk kultur har fostret.

Ny!!: Gresk mytologi og Leonardo da Vinci · Se mer »

Libretto

Cover av en libretto fra 1921, for filmen ''Andrea Chenier''. En libretto (uttales «liˈbretto», norsk flertall librettoer) er en tekst som brukes til en opera, operette, musikal eller et oratorium.

Ny!!: Gresk mytologi og Libretto · Se mer »

Linear B

Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.

Ny!!: Gresk mytologi og Linear B · Se mer »

Lingvistikk

''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.

Ny!!: Gresk mytologi og Lingvistikk · Se mer »

Lord Byron

George Gordon Byron, 6.

Ny!!: Gresk mytologi og Lord Byron · Se mer »

Louvre

Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.

Ny!!: Gresk mytologi og Louvre · Se mer »

Lucius Apuleius Platonicus

Apuleius Lucius Apuleius Platonicus (født ca. 125, død ca. 180) var en latinsk forfatter, hovedsakelig kjent for sin pikareske roman Metamorphoses eller Det gyldne esel (latin Aureus Asinus, hvor aureus – gyllen – har den latinske bibetydning av velsignet lykke).

Ny!!: Gresk mytologi og Lucius Apuleius Platonicus · Se mer »

Lucretius

Lucretius eller Lucrets, egentlig Titus Lucretius Carus (født ca. 95 f.Kr., død ca. 55 f.Kr.) var en romersk poet og filosof.

Ny!!: Gresk mytologi og Lucretius · Se mer »

Lykaon

Zevs forvandler Lykaon til ulv.Gravering av Hendrick Goltzius Lykaon var ifølge gresk mytologi en konge i Arkadia.

Ny!!: Gresk mytologi og Lykaon · Se mer »

Lyre

Laurbærbekranset Apollon med en kithara på keramikk, fra Det arkeologiske museum i Delfi. Lyre (gresk: λύρα, lýra) er et gammelt gresk strengeinstrument med opptil sju strenger, brukt i oldtidens Hellas.

Ny!!: Gresk mytologi og Lyre · Se mer »

Lyrikk

Lyrikk eller lyrisk diktning er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene, ved siden av epikk og drama.

Ny!!: Gresk mytologi og Lyrikk · Se mer »

Makaria

Makaria (gresk: Μακαρία) er navn på to tilsynelatende forskjellige personer I gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Makaria · Se mer »

Marcus Terentius Varro

Marcus Terentius Varro (født 116 f.Kr., død 27 f.Kr.), også kjent som Varro Reatinus for å skille ham fra hans samtidige, poeten Varro Atacinus, var en romersk forfatter og lærd som romerne kom til å kalle «den mest lærde av alle romere».

Ny!!: Gresk mytologi og Marcus Terentius Varro · Se mer »

Marcus Tullius Cicero

Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.

Ny!!: Gresk mytologi og Marcus Tullius Cicero · Se mer »

Martin Persson Nilsson

Martin Persson Nilssons gravstein på Norra kyrkogården i Lund. Martin Persson Nilsson (født 12. juli 1874 i Stoby, Kristianstads län, død 7. april 1967 i Lund) var en svensk filolog, en mytograf som spesialiserte seg i gresk mytologi, og en religionhistoriker.

Ny!!: Gresk mytologi og Martin Persson Nilsson · Se mer »

Mary Shelley

Mary Wollstonecraft Shelley (født 30. august 1797, død 1. februar 1851) var en engelsk forfatter av romaner og noveller, foruten drama, essayer, biografier og reiseskildringer.

Ny!!: Gresk mytologi og Mary Shelley · Se mer »

Max Müller (orientalist)

Friedrich Max Müller (født 6. desember 1823 i Dessau i Tyskland, død 28. oktober 1900 i Oxford i England) var en tysk filolog og orientalist, bedre kjent som Max Müller.

Ny!!: Gresk mytologi og Max Müller (orientalist) · Se mer »

Mænade

Tondo av en antikk gresk hvitbunn kylix (drikkeskål) fra 490-480 f.Kr. (Staatliche Antikensammlungen, München). Mænade. Fragment av en attisk rødfigur kopp, cirka 480 f.Kr. Mænader (gresk μαινάδες, mainádes) eller meanader var de kvinnelige tilhengerne av guden Dionysos (Bacchus i romersk mytologi), gud for mystikk, vin og berusning.

Ny!!: Gresk mytologi og Mænade · Se mer »

Medeia

Medeia (gresk: Μήδεια, Mēdeia, georgisk: მედეა, Medea) er i gresk mytologi en kvinne fra Kolchis (i dagens Georgia), datter av kong Aietes, niese av trollkvinnen Kirke, barnebarn av solguden Helios, og senere hustru til den greske helten Jason som hun fikk to barn med, Mermeros og Pheres.

Ny!!: Gresk mytologi og Medeia · Se mer »

Medusa

Medusa (gresk: Μέδουσα, Médousa; «vokter, beskytter») var i henhold til gresk mytologi et monster, en av gorgonene, generelt beskrevet som å ha ansiktet til et fryktelig kvinnemenneske med levende, giftige slanger som hår.

Ny!!: Gresk mytologi og Medusa · Se mer »

Memnon

Eos løfter opp sin døde sønn Memnon Memnon i gresk mytologi konge i Etiopia sønn av Eos og Tithonus.

Ny!!: Gresk mytologi og Memnon · Se mer »

Menelaos

Menelaos (gresk Μενέλαος) var i gresk mytologi konge av mykenske (førdoriske) Sparta, og en sentral figur i Den trojanske krig.

Ny!!: Gresk mytologi og Menelaos · Se mer »

Metamorfoser

Omslaget til George Sandys' utgave fra 1632 av ''Ovid's Metamorphosis Englished'' Metamorfoser (gresk Metamorphoses.

Ny!!: Gresk mytologi og Metamorfoser · Se mer »

Metope

Frise fra Parthenon med metoper mellom triglyfene (blokker med loddrette rifler). Metope (fra gresk: meta (mellom) og ope (åpning for en bjelkeende) er en del av den doriske frisen, som fyller rommet mellom triglyfene. Metopen består av en firkantet blokk som kan være slett eller rikt dekorert med skulpturer, ornamenter eller relieffer. De mest berømte eksemplene er de 92 metopene på frisen i Parthenon, som viser kampen mellom kentaurer og lapither.

Ny!!: Gresk mytologi og Metope · Se mer »

Michelangelo

Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni (født 6. mars 1475 i Caprese ved San Sepolcro i Toscana, Italia, død 18. februar 1564 i Roma), kjent som Michelangelo, var en italiensk billedhugger, maler og arkitekt.

Ny!!: Gresk mytologi og Michelangelo · Se mer »

Militærhistorie

Militærhistorie omhandler væpnede konflikters hendelsesforløp, ledelse, årsaker og virkninger.

Ny!!: Gresk mytologi og Militærhistorie · Se mer »

Minerva

USAs faktiske nasjonalbibliotek og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling. Minerva er i romersk mytologi en jomfrugudinne for poesi, medisin, visdom, handel, veving, håndverk, magi, og den som oppfant musikken.

Ny!!: Gresk mytologi og Minerva · Se mer »

Minoisk kultur

Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.

Ny!!: Gresk mytologi og Minoisk kultur · Se mer »

Minotauros

Minotauros (gresk: Μῑνώταυρος: «Minos' okse»; latin: Minotaurus; etruskisk: Θevrumineś) er et vesen i gresk mytologi som hadde oksehode, oksehale og menneskekropp, eller i henhold til den romerske poeten Ovid et vesen som var «delvis mann og delvis okse».

Ny!!: Gresk mytologi og Minotauros · Se mer »

Mithras-kulten

Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.

Ny!!: Gresk mytologi og Mithras-kulten · Se mer »

Mnemosyne

Mnemosyne (gresk: Mνημοσύνη), fra gresk mneme, «minne, hukommelse», og kilde til en rekke ord som blant annet mnemoteknikk, var personifiseringen av begrepet hukommelse i gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Mnemosyne · Se mer »

Muntlig tradisjon

Kirgisisk forteller. I sentralasiatisk kultur står den muntlige overleveringen fortsatt sterkt.Muntlig tradisjon betyr muntlig bearbeidelse og overlevering av kunnskap og fortellinger.

Ny!!: Gresk mytologi og Muntlig tradisjon · Se mer »

Musene

Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.

Ny!!: Gresk mytologi og Musene · Se mer »

Mykene

Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.

Ny!!: Gresk mytologi og Mykene · Se mer »

Mykensk kultur

Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Mykensk kultur · Se mer »

Myte

Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.

Ny!!: Gresk mytologi og Myte · Se mer »

Mytologi

En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.

Ny!!: Gresk mytologi og Mytologi · Se mer »

Najade

Arnold Böcklins maleri «Najadenes lek» (''Das Spiel der Najaden'') fra 1886. Najade (gresk: νάειν, flyte, strømme) er i gresk mytologi ferskvannsnymfer som styrer over elver, bekker, strømmer, kilder, brønner, tjern, dammer og sjøer.

Ny!!: Gresk mytologi og Najade · Se mer »

Nathaniel Hawthorne

Nathaniel Hawthorne (født 4. juli 1804 i Salem i Massachusetts i USA, død 19. mai 1864 i Plymouth i New Hampshire) var en amerikansk forfatter av romaner og noveller.

Ny!!: Gresk mytologi og Nathaniel Hawthorne · Se mer »

National Gallery of Art

National Gallery of Art, hovedbygningen National Gallery of Art National Gallery of Art er et kunstmuseum på National Mall i Washington, D.C. Museet ble etablert i 1937 av den amerikanske kongressen.

Ny!!: Gresk mytologi og National Gallery of Art · Se mer »

Nektar

Charlesjsharp Nektar (avledet fra latin nectar), honningnektar eller blomsterhonning er et sukkerholdig (sukrose, glukose og fruktose) sekret som også inneholder alle de tjue aminosyrene og flere andre substanser, som organiske syrer, terpener, proteiner, vitaminer og ulike eteriske oljer med mer.

Ny!!: Gresk mytologi og Nektar · Se mer »

Nemesis

Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd).

Ny!!: Gresk mytologi og Nemesis · Se mer »

Nereider

Romersk mosaikk fra 100-tallet e.Kr. Nereide med et sjøuhyre som minner om en tiger. Nereider er i gresk mytologi de 50 havnymfene som er døtrene til Nerevs og Doris.

Ny!!: Gresk mytologi og Nereider · Se mer »

Nonnos

Antiokia. Nonnos av Panopolis (gresk: Νόννος, latin: Nonnus) var en gresk episk poet.

Ny!!: Gresk mytologi og Nonnos · Se mer »

Norne

En symbolsk framstilling av herskernornene viser Urd (fortida) som nedtegner handlingene, Verdande (nåtida) som veier på rettferdighetens vekt og Skuld (framtida) som dømmer med sverd. Maleri av J.L. Lund (1777–1867). ''Edda'' fra 1913.https://runeberg.org/eddan/se-01.html Norne er en type gudinne i den norrøne mytologien som bestemmer skjebnen til menneskene og æsene.

Ny!!: Gresk mytologi og Norne · Se mer »

Nymfe (mytologi)

Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).

Ny!!: Gresk mytologi og Nymfe (mytologi) · Se mer »

Nyplatonisme

Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.

Ny!!: Gresk mytologi og Nyplatonisme · Se mer »

Nyx

'''Nyx''', nattens gudinne (William-Adolphe Bouguereau – ''La Nuit'' (1883)) Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne.

Ny!!: Gresk mytologi og Nyx · Se mer »

Odysseen

Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).

Ny!!: Gresk mytologi og Odysseen · Se mer »

Odyssevs

Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.

Ny!!: Gresk mytologi og Odyssevs · Se mer »

Oidipus

Oidipus (gresk: Οἰδίπους Oidĭpous, «med hoven fot») (fornorsket Ødipus) var i gresk mytologi konge i Theben.

Ny!!: Gresk mytologi og Oidipus · Se mer »

Okeanos

Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós) var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden.

Ny!!: Gresk mytologi og Okeanos · Se mer »

Olympen

Olympen kan referere til.

Ny!!: Gresk mytologi og Olympen · Se mer »

Olympos

Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.

Ny!!: Gresk mytologi og Olympos · Se mer »

Om Gudsstaten

''Om Gudsstaten'', åpningsteksten, fra et manuskript fra ca. 1470. Om Gudsstaten (latin De Civitate Dei, også nevnt som De Civitate Dei contra Paganos, Gudsstaten mot hedningene) er en bok skrevet på latin av Augustin av Hippo tidlig på 400-tallet, og tok for seg Gud, martyrium, jødene, og andre kristne filosofer.

Ny!!: Gresk mytologi og Om Gudsstaten · Se mer »

Opplysningstiden

Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.

Ny!!: Gresk mytologi og Opplysningstiden · Se mer »

Orestes (mytologi)

''The Remorse of Orestes'' av William-Adolphe Bouguereau Orestes (gresk: Ὀρέστης) var i gresk mytologi sønnen til Agamemnon og Klytaimnestra.

Ny!!: Gresk mytologi og Orestes (mytologi) · Se mer »

Orfeus

Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.

Ny!!: Gresk mytologi og Orfeus · Se mer »

Orfisme

En bysantinsk statue av Orfeus. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet.

Ny!!: Gresk mytologi og Orfisme · Se mer »

Ovid

Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.

Ny!!: Gresk mytologi og Ovid · Se mer »

Pan (mytologi)

Pan og Eros Pan (IFA: /pæn/, gammelgresk: Πάν (Pán), «alt») var i gresk mytologi en gud (daimon) som ble assosiert med skogen og begjæret.

Ny!!: Gresk mytologi og Pan (mytologi) · Se mer »

Pandora

Pandora, med eske - Oljemaleri av Jules Joseph Lefebvre (1882) Pandora (Πανδώρα, tradisjonalt avledet fra πᾶν alt og δῶρον gave, dermed «giver av alt», «allbegavet») er en skikkelse i gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Pandora · Se mer »

Pantheon

Pantheon i Roma, særegen bygning for «alle guder». Pantheon eller panteon (gresk: Πάνθεον, pantheon, bokstavelig «(et tempel) med alle gudene», «av eller felles til alle guder», fra πᾶν, pan- «alle»/«felles» + θεῖος, theios, «av eller for gudene», fra θεός, theos, «gud») betyr en gudeverden, et sett av alle guder og gudinner i særskilt polyteistisk religion eller mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Pantheon · Se mer »

Papyrus

Papyrus er et papirliknende materiale som framstilles av margen i papyrusplanten «De dødes bok» skrevet og tegnet på papyrus. Oldegyptisk papyrus som forestiller guden Osiris Papyrus er en tidlig form av papir lagd fra margen av papyrusplanten, Cyperus papyrus.

Ny!!: Gresk mytologi og Papyrus · Se mer »

Paris

Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.

Ny!!: Gresk mytologi og Paris · Se mer »

Paris (mytologi)

greske mytologiske skikkelsene Paris, prins fra Troja (her med frygisk lue og lyre), og Helena, prinsesse av Sparta. Paris' bortførelse av den skjønne Helena utløste trojanerkrigen. Paris (gresk: Πάρις, også kjent som Aleksander eller Aleksandros, jf Alaksandos av Wilusa), var den mytologiske sønnen til Priam, kongen av Troja, som dukker opp i et antall greske legender.

Ny!!: Gresk mytologi og Paris (mytologi) · Se mer »

Parthenios av Nikaia

Parthenios av Nikaia (gresk: Παρθένιος; latin: Parthenius fra Nicaea, død etter 79 f.Kr.), eller fra Apameia Myrlea i Bitynia, var en gresk grammatiker og poet.

Ny!!: Gresk mytologi og Parthenios av Nikaia · Se mer »

Parthenon

Parthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne.

Ny!!: Gresk mytologi og Parthenon · Se mer »

Pasifaë

Pasifaë (gresk: Πασιφάη; «den vidt-skinnende») var ifølge gresk mytologi en datter av Helios (Solen) og av Perse, den eldste av okeanidene.

Ny!!: Gresk mytologi og Pasifaë · Se mer »

Patroklos

Patroklos (gresk: Πάτροκλος, Patroklos, «fars heder») var i henhold til Homers Iliaden sønn av Menoitios, sønnesønn av nymfen Aigine og Aktor, konge av Opous, en by i Opuntian (Østlige Lokris), og i gresk mytologi den nærmeste venn, våpenbror og fetter av krigeren Akilles.

Ny!!: Gresk mytologi og Patroklos · Se mer »

Pausanias (geograf)

Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.

Ny!!: Gresk mytologi og Pausanias (geograf) · Se mer »

Pelevs

Pelevs (gresk: Πηλεύς) var i henhold til gresk mytologi en helt som var godt kjent for tilhørerne av Homers epos på slutten av 700-tallet f.Kr.

Ny!!: Gresk mytologi og Pelevs · Se mer »

Pelias

Jason bringer det gylne skinn til Pelias Pelias (gresk: Πελίας) var en gresk mytologisk konge av Iolkos i Thessalia.

Ny!!: Gresk mytologi og Pelias · Se mer »

Peloponnes

Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.

Ny!!: Gresk mytologi og Peloponnes · Se mer »

Persefone

Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.

Ny!!: Gresk mytologi og Persefone · Se mer »

Persevs

Perseus og Andromedia Persevs var mannen som i gresk mytologi drepte Medusa.

Ny!!: Gresk mytologi og Persevs · Se mer »

Petronius

Petronius, Gaius Petronius Arbiter eller Titus Petronius (født ca. 27, død 66) var en romersk forfatter på keiser Neros tid, kjent som en satiriker.

Ny!!: Gresk mytologi og Petronius · Se mer »

Pindar

Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.

Ny!!: Gresk mytologi og Pindar · Se mer »

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Ny!!: Gresk mytologi og Platon · Se mer »

Plutark

Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.

Ny!!: Gresk mytologi og Plutark · Se mer »

Polyteisme

Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.

Ny!!: Gresk mytologi og Polyteisme · Se mer »

Prometheus

Prometheus bringer ilden til menneskene Prometheus betyr den som tenker på forhånd, den kloke (gr. av pro-, i forveien og meth, lærer).

Ny!!: Gresk mytologi og Prometheus · Se mer »

Publius Papinius Statius

Publius Papinius Statius (født ca. 40–45 e.Kr., død 96 e.Kr.) var en romersk poet i den latinske litteraturens sølvalder.

Ny!!: Gresk mytologi og Publius Papinius Statius · Se mer »

Pylos

Pylos (gresk: Πύλος), tidligere kjent under sitt italienske navn Navarino, er en havn, en by og en tidligere kommune på vestkysten av Peloponnes i prefektureret Messenia i sørlige Hellas.

Ny!!: Gresk mytologi og Pylos · Se mer »

Quintus Smyrnaeus

Quintus Smyrnaeus (gresk: Κόϊντος Σμυρναῖος, Kointos Smyrnaios eller Quintus fra Smyrna) var en gresk poet fra antagelig 300-tallet e.Kr.

Ny!!: Gresk mytologi og Quintus Smyrnaeus · Se mer »

Rafael

Raffaello Santi, bedre kjent som Rafael (født 6. april 1483, død 6. april 1520), var en maler og arkitekt under den italienske renessansen.

Ny!!: Gresk mytologi og Rafael · Se mer »

Rasjonalisme

Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.

Ny!!: Gresk mytologi og Rasjonalisme · Se mer »

Renessansen

Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.

Ny!!: Gresk mytologi og Renessansen · Se mer »

Rhea (mytologi)

Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).

Ny!!: Gresk mytologi og Rhea (mytologi) · Se mer »

Richard Strauss

Den unge Richard Strauss Richard Strauss (født 11. juni 1864 i München i Tyskland, død 8. september 1949 i Garmisch-Partenkirchen) var en tysk komponist og dirigent.

Ny!!: Gresk mytologi og Richard Strauss · Se mer »

Ridder

To riddere fra omkring 1300, i en turnering med damer som tilskuere, Codex Manesse En ridder var opprinnelig en kriger som var underlagt en adelsmann, eller en adelsmann som var underlagt en monark.

Ny!!: Gresk mytologi og Ridder · Se mer »

Ritual

Ritual, tidligere også skrevet rituale på riksmål, er en handling som har et symbolsk innhold og som blir gjentatt etter bestemte regler.

Ny!!: Gresk mytologi og Ritual · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Gresk mytologi og Roma · Se mer »

Romantikken

Jean-Jacques Rousseau, 1712-1778, opplysningsfilosof og førromantiker; en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk. Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.

Ny!!: Gresk mytologi og Romantikken · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Gresk mytologi og Romerriket · Se mer »

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Ny!!: Gresk mytologi og Romersk mytologi · Se mer »

Romersk religion

Mars som viser Romulus og Remus suger melk fra en hunnulv, og gudene representerer romersk topografi som elven Tiberen og Palatinerhøyden Romersk religion ble begynt i den tradisjonelle religion som ble praktisert av befolkningen i byen Roma og Tiberdalen i det sentrale Italia.

Ny!!: Gresk mytologi og Romersk religion · Se mer »

Sanskrit

Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.

Ny!!: Gresk mytologi og Sanskrit · Se mer »

Santa Clara University

Santa Clara University er et privat, kristent universitet i Santa Clara i delstaten California, USA.

Ny!!: Gresk mytologi og Santa Clara University · Se mer »

Satyr

Satyr med fløyte på keramikk fra rundt 520–500 f.Kr. Krukke med satyrmotiv En satyr er sammen med silénen det mannlige motstykket til nymfen i gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Satyr · Se mer »

Senantikken

En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.

Ny!!: Gresk mytologi og Senantikken · Se mer »

Sigmund Freud

Sigmund Freuds mor Amalia Freud (1835–1930) var 21 da hun fikk Sigmund. Hun fødte enda sju barn. Freuds tidligere bolig i Berggasse 19 i Wien i Østerrike er i dag museum. Sigmund Schlomo Freud (1856–1939) var en østerriksk nevrolog og psykiater som var grunnlegger av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen.

Ny!!: Gresk mytologi og Sigmund Freud · Se mer »

Simonides fra Keos

Simonides fra Keos (gresk: Σιμωνίδης ὁ Κεῖος; født ca. 556, død ca. 468 f.Kr.) var en gresk lyrisk poet som var født i Ioulis på Kea.

Ny!!: Gresk mytologi og Simonides fra Keos · Se mer »

Sivilisasjon

Oldtidens Egypt er et vanlig eksempel på en av de tidlige sivilisasjoner, Sfinksen i Giza og pyramidekomplekset ved Giza En sivilisasjon er ethvert komplekst samfunn karakterisert av urban utvikling, sosial lagdeling innført av en kulturell elite, symbolbaserte kommunikasjonssystemer (for eksempel skriftsystemer) og en oppfattet adskillelse fra og dominans over naturmiljøet.

Ny!!: Gresk mytologi og Sivilisasjon · Se mer »

Skolen i Athen

Skolen i Athen (italiensk Scuola di Atene) er en freske i rommet Stanza della Segnatura i Vatikanpalasset i Roma.

Ny!!: Gresk mytologi og Skolen i Athen · Se mer »

Skylla

Sextus Pompeius-dinar som viser Skylla og fyrtårnet ved Messina. Skylla (gresk: Σκύλλα, Skylla) var i henhold til gresk mytologi et monster av hunkjønn som levde på den ene siden av et trangt sund, stred eller vannkanal, på motsatt side av motparten Kharybdis.

Ny!!: Gresk mytologi og Skylla · Se mer »

Sofokles

Sofokles (gresk: Σοφοκλῆς, Sophoklēs; født ca. 497/6 f.Kr., død vinteren 406/5 f.Kr.)Sommerstein (2002), s. 41.

Ny!!: Gresk mytologi og Sofokles · Se mer »

Sokrates

Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.

Ny!!: Gresk mytologi og Sokrates · Se mer »

Sol Invictus

Mynt med keiser Probus' bilde, fra ca. 280, med ''Sol Invictus'' ridende på en quadriga, ned påskrift SOLI INVICTO, «til den ubeseirede sol». Keiseren (til venstre) bære en strålende solkronen, og likeså gjør guden (til høyre). Sol Invictus («den ubeseirede sol»), eller, Deus Sol Invictus («Guden den ubeseirede sol») var solguden i den senromerske statsreligion.

Ny!!: Gresk mytologi og Sol Invictus · Se mer »

Sparta

Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.

Ny!!: Gresk mytologi og Sparta · Se mer »

Staten (dialog)

Raphaels Platon fra freskoen ''Den atenske skolen'' (1509). Staten (gresk: πολιτεία, politeia; latin: res publica) er Platons lengste og mest innflytelsesrike dialog.

Ny!!: Gresk mytologi og Staten (dialog) · Se mer »

Stoisisme

Rekonstrueret Stoa i Athen. Stoisisme (fra gresk Στοά) er en retning innenfor hellenistisk filosofi, grunnlagt i Athen av Zenon fra Kition tidlig på 200-tallet f.Kr.

Ny!!: Gresk mytologi og Stoisisme · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Ny!!: Gresk mytologi og Storbritannia · Se mer »

Strabon

Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.

Ny!!: Gresk mytologi og Strabon · Se mer »

Strukturalisme

Strukturalisme er en hovedsakelig litterær analyseform som skal forklare individuell handling ved hjelp av bakenforliggende strukturelle forhold som ikke nødvendigvis kan analyseres empirisk, kun antas teoretisk.

Ny!!: Gresk mytologi og Strukturalisme · Se mer »

Suda

thumb Suda (gresk Σοῦδα, også Σουΐδας, Suidas) er en stor og omfattende bysantinsk–gresk historisk encyklopedi om antikkens Middelhavsverden fra 900-tallet e.Kr.

Ny!!: Gresk mytologi og Suda · Se mer »

Svartehavet

Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.

Ny!!: Gresk mytologi og Svartehavet · Se mer »

Synkretisme

hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.

Ny!!: Gresk mytologi og Synkretisme · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Ny!!: Gresk mytologi og Syria · Se mer »

T.S. Eliot

Thomas Stearns Eliot (født 26. september 1888 i St. Louis i Missouri, død 4. januar 1965 i Kensington i London) var en angloamerikansk dikter, dramatiker, litteraturkritiker og «en av de fremste poeter på 1900-tallet.» Han ble født i St.

Ny!!: Gresk mytologi og T.S. Eliot · Se mer »

Talehandling

Talehandling kan best beskrives som «når vi sier noe, gjør vi noe», slik som når en prest sier jeg erklærer dere herved for rette ektefolk å være eller som en handling utført ved hjelp av språket, for eksempel å beskrive noe (det snør), stille et spørsmål (snør det?), be om noe eller gi en ordre (kan du sende saltet?, slipp våpenet, ellers skyter jeg deg) eller å gi et løfte (Jeg lover å gi det tilbake).

Ny!!: Gresk mytologi og Talehandling · Se mer »

Tantalos

Francisco de Goya: ''Tantalo'' Tantalos (gresk: Τάνταλος; latin Tantalus) er i gresk mytologi stamfaren til tantalidene.

Ny!!: Gresk mytologi og Tantalos · Se mer »

Tartaros

Tartaros (gresk: Τάρταρος; latin: Tartarus) er i henhold til opphavelig gresk kosmologi den avgrunn i den greske underverden, som i henhold til gresk mytologi ble benyttet som et underjordisk fangehull med pinsler og kvaler for de onde eller som har fortjent det.

Ny!!: Gresk mytologi og Tartaros · Se mer »

Tekstkorpus

Tekstkorpus (flertall: -korpora, fra latin: «legeme»), eller korpus, flertall korpora, er en samling av maskinelt lesbare tekster som tjener et bestemt formål, samt overholder regler for innhold og format.

Ny!!: Gresk mytologi og Tekstkorpus · Se mer »

Telemakhos

Telemakhos (gresk: Τηλέμαχος) er en gresk sagnfigur, sønn av Odyssevs og Penelope.

Ny!!: Gresk mytologi og Telemakhos · Se mer »

Tethys

Tethys (gresk: Τηθύς) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opprinnelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).

Ny!!: Gresk mytologi og Tethys · Se mer »

Theben (Hellas)

Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.

Ny!!: Gresk mytologi og Theben (Hellas) · Se mer »

Theia

Theia (gresk: Θεία; Theía eller Θέα; Théa) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).

Ny!!: Gresk mytologi og Theia · Se mer »

Themis

Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene.

Ny!!: Gresk mytologi og Themis · Se mer »

Theogonien

Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.

Ny!!: Gresk mytologi og Theogonien · Se mer »

Theokrit fra Syrakus

Pompeius' søyle i Alexandria.Theokrit fra Syrakus (født ca. 305 f.Kr., død 250 f.Kr.), gresk Θεόκριτος, Theokritos; latin Theocritus, var den som skapte hyrdediktningen som sjanger og som ble populær på 200-tallet f.Kr. og fikk en ny blomstring under renessansen.

Ny!!: Gresk mytologi og Theokrit fra Syrakus · Se mer »

Thesevs

Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.

Ny!!: Gresk mytologi og Thesevs · Se mer »

Thetis

Thetis (gresk: Θέτις) er i henhold til gresk mytologi en havnymfe eller som en gudinne av vann, en av femti nereider, døtre av den eldgamle havguden Nerevs.

Ny!!: Gresk mytologi og Thetis · Se mer »

Thukydid

Byste av Thukydid i ''Royal Ontario Museum'', Toronto. Thukydid (gresk: Θουκυδίδης, Thoukydídēs; født mellom 460 og 455 f.Kr., død ca. 400 f.Kr.) var en gresk strategos og historiker, hvis hovedverk handler om peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta.

Ny!!: Gresk mytologi og Thukydid · Se mer »

Thyestes

Thyestes (gresk: Θυέστης) var i henhold til gresk mytologi sønn av Pelops, kongen av Olympia, og Hippodamia, og var selv far til Pelopia og Aigisthos.

Ny!!: Gresk mytologi og Thyestes · Se mer »

Tiamat

Tiamat var i mesopotamisk mytologi et kvinnelig uhyre, inkarnasjonen av urtidens kaos.

Ny!!: Gresk mytologi og Tiamat · Se mer »

Titaner

Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Titaner · Se mer »

Titus Livius

Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.

Ny!!: Gresk mytologi og Titus Livius · Se mer »

Trakia

Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.

Ny!!: Gresk mytologi og Trakia · Se mer »

Triptolemos

Triptolemos (gresk: Τριπτόλεμος, triptos + lemma, «hamre/slå på skjell», Theoi Project eller «den som pløyer tre ganger»»Hjortsø, Leo (1998): Greske guder og helter, Oslo: PAX, s. 50) også kjent som Buzyges, er i henhold til gresk mytologi en halvgud, eller guddommeliggjort menneske, knyttet til fruktbarhetsgudinnen Demeter og de eleusinske mysterier.

Ny!!: Gresk mytologi og Triptolemos · Se mer »

Troja

Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.

Ny!!: Gresk mytologi og Troja · Se mer »

Ty

Krigsguden Ty binder fenrisulven. Akvarell av den svenske eventyrtegneren John Bauer fra 1911. Ty eller Tyr er i den norrøne mytologien krigsguden – han som rår over hvem som skal vinne i strid.

Ny!!: Gresk mytologi og Ty · Se mer »

Tyrrenhavet

Tyrrenhavets beliggenhet i Middelhavet (''Tyrrhenian Sea'') Tyrrenhavet, eller Det tyrrenske hav (italiensk: Mar Tirreno), er en del av Middelhavet vest for det italienske fastlandet.

Ny!!: Gresk mytologi og Tyrrenhavet · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Gresk mytologi og Tyskland · Se mer »

Uranos

Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.

Ny!!: Gresk mytologi og Uranos · Se mer »

Valerius Flaccus

Gaius Valerius Flaccus (Setinus Balbus) (død ca 90 e.Kr.) var en romersk poet som virket i «sølvalderen» i tiden til keiserne Vespasian og Titus.

Ny!!: Gresk mytologi og Valerius Flaccus · Se mer »

Varuna

Varuna (malayisk: Baruna) er en vedisk gud med tilknytning til himmelen, senere også til havet, i tillegg til Rta (rettferdighet) og Satya (sannhet).

Ny!!: Gresk mytologi og Varuna · Se mer »

Vatikanmuseene

Vatikanmuseene (italiensk: Musei Vaticani) er museene i Vatikanstaten i Roma i Italia og er lokalisert innenfor Vatikanets grenser.

Ny!!: Gresk mytologi og Vatikanmuseene · Se mer »

Vedisk mytologi

Vedisk mytologi, som bygger på det mytologiske innholdene i Vedaene, har direkte bidratt til utviklingen av den senere hinduisme og hinduistisk mytologi.

Ny!!: Gresk mytologi og Vedisk mytologi · Se mer »

Vergil

Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.

Ny!!: Gresk mytologi og Vergil · Se mer »

Verlag Walter de Gruyter

Walter de Gruyter GmbH & Co.

Ny!!: Gresk mytologi og Verlag Walter de Gruyter · Se mer »

Vicenza

Vicenza er en italiensk by som er hovedstad i provinsen med samme navn.

Ny!!: Gresk mytologi og Vicenza · Se mer »

Victor Davis Hanson

Victor Davis Hanson (født 1953 i California) er en amerikansk militærhistoriker.

Ny!!: Gresk mytologi og Victor Davis Hanson · Se mer »

Vitenskap

Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.

Ny!!: Gresk mytologi og Vitenskap · Se mer »

Voldtekt

Bulgarsk kvinne overfalt under den russisk-tyrkiske krig, malt av Konstantin Makovsky, 1877. Voldtekt er en forbrytelse og et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang, ofte ved bruk av trusler, vold, våpen eller medikamenter.

Ny!!: Gresk mytologi og Voldtekt · Se mer »

Walter Burkert

Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s. 46..) var en av verdens ledende eksperter på gammel gresk religion og kult.

Ny!!: Gresk mytologi og Walter Burkert · Se mer »

Washington D.C.

Sentrale deler av Washington, DC Washington D.C. (uttales, formelt District of Columbia) er USAs hovedstad og et føderalt område i USA.

Ny!!: Gresk mytologi og Washington D.C. · Se mer »

Wilhelm Mannhardt

Wilhelm Emmanuel Johann Mannhardt (født 26. mars 1831 i Friedrichstadt i hertugdømmet Slesvig, død 25. desember 1880 i Eider i Danzig) var en tysk folklorist, mytolog, bibliotekar og folkeminnesamler.

Ny!!: Gresk mytologi og Wilhelm Mannhardt · Se mer »

William Shakespeare

William Shakespeare (døpt 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon i England, død sammesteds) var en engelsk dikter og skuespillforfatter.

Ny!!: Gresk mytologi og William Shakespeare · Se mer »

Wolfgang Amadeus Mozart

Mozarts underskrift Wolfgang Amadeus Mozart (uttales ˈvɔlfgaŋ amaˈdeus ˈmoːtsart, døpt Johannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart; født 27. januar 1756 i Salzburg, død 5. desember 1791 i Wien) var en østerriksk komponist, pianist og fiolinist.

Ny!!: Gresk mytologi og Wolfgang Amadeus Mozart · Se mer »

Xenofanes

Xenofanes (fra byen Kolofon) (født ca. 570 f.Kr, død ca. 485 f.Kr) var en gresk filosof.

Ny!!: Gresk mytologi og Xenofanes · Se mer »

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Ny!!: Gresk mytologi og Zevs · Se mer »

1795

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Gresk mytologi og 1795 · Se mer »

18. århundre

Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.

Ny!!: Gresk mytologi og 18. århundre · Se mer »

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Ny!!: Gresk mytologi og 19. århundre · Se mer »

2. århundre

2.

Ny!!: Gresk mytologi og 2. århundre · Se mer »

20. århundre

Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.

Ny!!: Gresk mytologi og 20. århundre · Se mer »

5. århundre

5.

Ny!!: Gresk mytologi og 5. århundre · Se mer »

5. århundre f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Gresk mytologi og 5. århundre f.Kr. · Se mer »

8. århundre f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Gresk mytologi og 8. århundre f.Kr. · Se mer »

Omdirigeringer her:

De greske gudene, Den greske mytologi, Den greske mytologien, Greske sagn.

Unionpedia er et konsept kart eller semantisk nettverk organisert som et oppslagsverk eller ordbok. Det gir en kort definisjon av hvert konsept og dets forbindelser.

Dette er en gigantisk online mentalt kart som fungerer som grunnlag for konsept diagrammer. Det er gratis å bruke og hver artikkel eller et dokument kan lastes ned. Det er et verktøy, ressurs eller referanse for studier, forskning, utdanning, læring eller undervisning, som kan brukes av lærere, lærere, elever eller studenter; for den akademiske verden: for skole, grunnskole, videregående, videregående skole, midten, høyskole, teknisk grad, høyskole, universitet, student, master- eller doktorgrader ; for papers, rapporter, prosjekter, ideer, dokumentasjon, undersøkelser, sammendrag, eller avhandling. Her er en definisjon, forklaring, beskrivelse, eller betydningen av hver betydelig som du trenger informasjon, og en liste over de tilhørende begreper som en ordliste. Tilgjengelig på Norsk bokmål, Engelsk, Spansk, Portugisisk, Japansk, Kinesisk, Fransk, Tysk, Italiensk, Pusse, Nederlandsk, Russisk, Arabisk, Hindi, Svensk, Ukrainsk, Ungarsk, Katalansk, Tsjekkisk, Hebraisk, Danish, Finnish, Indonesisk, Rumensk, Tyrkisk, Vietnamesisk, Koreansk, Thailandsk, Gresk, Bulgarsk, Kroatisk, Slovakisk, Litauisk, Filippinsk, Latvisk, Estisk og Slovensk. Flere språk snart.

All informasjonen ble hentet fra Wikipedia, og det er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår.

Unionpedia er ikke støttet av eller tilknyttet Wikimedia Foundation.

Google Play, Android og Google Play-logoen er varemerker tilhørende Google Inc.

Personvern

UtgåendeInnkommende