Innholdsfortegnelse
359 relasjoner: Abaris, Adonis, Afrodite, Agamemnon, Aineias, Aiolos, Aiskhylos, Akilles, Alfred Tennyson, Alkmene, Amasoner, Ambrosia, Ambrosius Theodosius Macrobius, Anatolia, André Gide, Ankhises, Antikkens Hellas, Antoninus Liberalis, Antropomorfisme, Apollodoros, Apollon, Apollonios Rhodios, Apologetikk, Arbeid og dager, Ares, Argo, Argonautene, Argos, Ariere, Aristofanes, Aristoteles, Arkaisk tidsperiode, Arketype, Arthur Evans, Athen, Athene, Atrevs, Attikí, Augustin av Hippo, Aulos, Aurelianus, Æneiden, Baal, Bakkantinnene, Bakkhylides, Balkan, Bellerofon, Benoît de Sainte-Maure, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), Bion fra Smyrna, ... Utvid indeks (309 mer) »
Abaris
Abaris er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller.
Adonis
Adonis (gresk: Ἄδωνις) er i henhold til gresk mytologi en guddom for skjønnhet og begjær, og er en sentral figur i ulike mysteriekulter.
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Agamemnon
Agamemnon (gresk: Ἀγαμέμνων, «svært resolutt») er en av de mest kjente heltene fra gresk mytologi.
Se Gresk mytologi og Agamemnon
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Aiolos
Aiolos (gresk: Αἴολος) kan i gresk mytologi og diktning referere til minst to-tre figurer.
Aiskhylos
Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.
Se Gresk mytologi og Aiskhylos
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Alfred Tennyson
Alfred Tennyson, 1.
Se Gresk mytologi og Alfred Tennyson
Alkmene
Herakles' fødsel'', ved Jean Jacques Francois Le Barbier Alkmene (gresk: Ἀλκμήνη) var i henhold til gresk mytologi mor til Herakles med Zevs som far.
Amasoner
Herakles kjemper mot en amasone, detalj av en attisk vase fra ca. 530 –520 f.Kr. Amasoner (gresk: Ἀμαζόνες, Amazónes, entall Ἀμαζών, Amazōn; «uten bryst» eller «månetilbeder»), Online Etymology Dictionary var ifølge gresk mytologi innbyggere i et legendarisk matriarkalsk rike i ytterkanten av den kjente verden, styrt av kvinnelige krigere.
Ambrosia
Ambrosia (gresk ἀμβροσία, «udødlighet») er i gresk mytologi en form for nektar, delvis mat, delvis drikke, for de greske gudene (eller halvgudene), hyppig beskrevet som noe som gir udødelighet og evig ungdom for den som spiser eller drikker det.
Ambrosius Theodosius Macrobius
Ambrosius Theodosius Macrobius var en provinsiell romersk grammatiker (lærer) og en nyplatonsk filosof.
Se Gresk mytologi og Ambrosius Theodosius Macrobius
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
André Gide
André Gide (født 22. november 1869 i Paris, død 19. februar 1951 samme sted) var en fransk forfatter og mottok Nobelprisen i litteratur i 1947.
Se Gresk mytologi og André Gide
Ankhises
William Blake Richmonds ''Venus og Ankhises'' (1889 eller 1890) Ankhises (gresk: Ἀγχίσης) var i gresk mytologi sønn av Kapys og Themiste (datter av Ilos, som var sønn av Tros).
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Se Gresk mytologi og Antikkens Hellas
Antoninus Liberalis
Antoninus Liberalis: ''Transformationum congeries'', omslaget på utgave fra 1676. Antoninus Liberalis (gresk: Ἀντωνῖνος Λιβεράλις) var en gresk lærd og mytograf i antikken som under sitt latinske navn antagelig var virksom en gang mellom 100 og 300 e.Kr.
Se Gresk mytologi og Antoninus Liberalis
Antropomorfisme
sola. Antropomorfisme er å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper.
Se Gresk mytologi og Antropomorfisme
Apollodoros
Apollodoros fra Athen (gresk Ἀπoλλόδωρoς) (født ca 180 f.Kr., død etter 120 f.Kr) var en gresk forfatter og historiker fra Athen.
Se Gresk mytologi og Apollodoros
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Apollonios Rhodios
Apollonios Rhodios (gresk Ἀπολλώνιος Ῥόδιος Apollṓnios Rhódios; latin Apollonius Rhodius, også kjent som Apollonios fra Rhodos) blomstret tidlig på 200-tallet f.Kr., død en gang etter 246 f.Kr., var en hellenistisk poet og bibliotekar ved Biblioteket i Alexandria.
Se Gresk mytologi og Apollonios Rhodios
Apologetikk
Apologetikk er teologisk disiplin som skal begrunne og forsvare religiøse doktriner ved systematisk argumentasjon og forsvar av et standpunkt.
Se Gresk mytologi og Apologetikk
Arbeid og dager
Fra en utgave fra 1539 Arbeid og dager (gammelgresk / Érga kaì hêmérai; latin Opera et Dies) er et bredt gresk dikt på 800 vers, skrevet av Hesiod ca.
Se Gresk mytologi og Arbeid og dager
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Argo
''«Argo»'', maleri av Lorenzo Costa, ''ca.'' 1500–1530 «Argo» (gresk: Ἀργώ, i betydning «hurtig/rask») var skipet i henhold til gresk mytologi som helten Jason og hans mannskap, argonautene, benyttet for å seile fra Iolkos i Thessalia og til Kolkis (dagens Kolchis i Georgia ved kysten av Svartehavet) for å kreve det gylne skinn.
Argonautene
Attisk rødfigurkratér, 460–450 f.Kr., Louvre (G 341) ''Argo'', maleri av Lorenzo Costa, begynnelsen av 1500-tallet. Argonautene (gresk: Ἀργοναῦται, Argonautai) var en gruppe helter i gresk mytologi, som reiste med Jason til Kolchis i hans søken etter Det gylne skinn i årene før den trojanske krigen.
Se Gresk mytologi og Argonautene
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Ariere
vediske periode ca. 1500 f.Kr. Betegnelsen ''arier'' har blitt brukt med ulik betydning i moderne historie. Dette kartet fra 1891 viser «veksten av arisk dominans» (''The Growth of Aryan Predominance'') i verden. Arier (sanskrit: Ārya, «nobel», gammelpersisk: aryan, «iraner») er en betegnelse med ulik betydning i moderne historie og vitenskap, men brukes særlig som samlebetegnelse på folkeslag som snakker indoeuropeiske språk i India og Iran.
Aristofanes
Aristofanes (gresk: Ἀριστοφάνης; født ca. 450 f.Kr., død ca. 385 f.Kr.) var en attisk komediedikter i antikkens Hellas.
Se Gresk mytologi og Aristofanes
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Se Gresk mytologi og Aristoteles
Arkaisk tidsperiode
Arkaiske periode i Hellas (800 f.Kr. – 480 f.Kr.) er perioden oldtidens greske historie som etterfulgte de såkalte mørke århundrene.
Se Gresk mytologi og Arkaisk tidsperiode
Arketype
Arketype (av gresk arhkétypos, forbillede, mønster, ideal) er et filosofisk og psykologisk begrep som spesielt knyttes til den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung.
Arthur Evans
Arthur John Evans (født 8. juli 1851 i Nash Mills i Hertfordshire, død 11. juli 1941 i Youlbury i Oxfordshire) var en britisk arkeolog som er mest kjent for å ha gravd ut palasset Knossos på den Greske øya Kreta og for å ha utviklet av konseptet om minoisk kultur fra strukturer og funn som er funnet der og andre steder i det østre middelhavet.
Se Gresk mytologi og Arthur Evans
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Atrevs
Atrevs (gresk: Ἀτρεύς, Atreús, «fryktløs») var i henhold til gresk mytologi urkonge av Mykene på Peloponnes, sønn av Pelops og Hippodamia og far til Agamemnon og Menelaos.
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Augustin av Hippo
St.
Se Gresk mytologi og Augustin av Hippo
Aulos
Ungdom spiller på aulos, detalj fra en bankettscene på attisk rødfigurkopp, ca. 460–450 f.Kr. Aulos (klassisk gresk αυλός flertall αυλοί, auloi, eller latin tibia (flertall tibiæ) er et treblåseinstrument fra antikken.
Aurelianus
Aurelianus (latin: Lucius Domitius Aurelianus Augustus; engelsk og tysk: Aurelian, fransk: Aurélien; født 9. september 214 eller 215, død september eller oktober 275) var romersk keiser fra 270 til 275.
Se Gresk mytologi og Aurelianus
Æneiden
«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.
Baal
Ras Shamra).Skulpturen er i Louvre. Baal eller Ba'al (arabisk: بعل, uttalt) (hebraisk: בעל, uttalt) er en nordvestsemittisk ærestittel som betyr «herre», «eier» og «ektefelle».
Bakkantinnene
Bakkantinnene (gresk:, Bakchai) er en tragedie av den greske dramatikeren Evripides.
Se Gresk mytologi og Bakkantinnene
Bakkhylides
Keos, Bakkhylides' hjemsted. Bakkhylides (gresk: Βακχυλίδης) var en gresk korlyriker fra tidlig 400-tall f.Kr., født i Iulis på Keos og søstersønn og elev av Simonides, regnet blant de «ni lyriske poeter» og ofte sammenlignet med den samtidige dikteren Pindar.
Se Gresk mytologi og Bakkhylides
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Bellerofon
Bellerofon og Pegasus. Bellerofon dreper Kimæren på oppdrag fra Iobates. Bellerofon (gresk: Βελλεροφῶν) eller Bellerofontes (Βελλεροφόντης) var en av den greske mytologiens helter eller heroer.
Se Gresk mytologi og Bellerofon
Benoît de Sainte-Maure
Benoît de Sainte-Maure (død 1173) var en fransk poet på 1100-tallet fra enten Sainte-Maure i nærheten av Poitiers, eller fra Sainte-More i nærheten av Tours, Frankrike.
Se Gresk mytologi og Benoît de Sainte-Maure
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.
Se Gresk mytologi og Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bion fra Smyrna
Bion fra Smyrna (gresk: Βίων ὁ Σμυρναῖος) var en gresk bukolisk dikter, virksom på 100-tallet f.Kr., opphavlig fra byen Smyrna i Anatolia.
Se Gresk mytologi og Bion fra Smyrna
Briseis
Briseis (gresk: Βρισηΐς, Brisēís), også kjent som Hippodameia (gresk: Ἱπποδάμεια, Hippodámeia) var en mytisk dronning i Anatolia på tiden under Trojakrigen.
Bronislaw Malinowski
Bronisław Kasper Malinowski (født 7. april 1884 i Kraków i Østerrike-Ungarn (nå i Polen), død 16. mai 1942 i New Haven i Connecticut i USA) var en polsk/engelsk sosialantropolog.
Se Gresk mytologi og Bronislaw Malinowski
Caravaggio
Michelangelo Merisi da Caravaggio (født 29. september 1571 i Milano, død 18. juli 1610 i Porto Ercole) var en italiensk barokkmaler som var aktiv i Roma, Napoli, Malta og Sicilia mellom 1593 og 1610.
Se Gresk mytologi og Caravaggio
Carl Gustav Jung
Håndkolorert foto av Carl Gustav Jung fra 1910. Carl Gustav Jung (tysk; IFA:, kjent som C.G. Jung, født 26. juli 1875 i Kesswil i Thurgau i Sveits, død 6. juni 1961 i Küsnacht i kantonen Zürich i Sveits) var en sveitsisk psykolog og psykiater som grunnla den analytiske psykologien.
Se Gresk mytologi og Carl Gustav Jung
Christian Gottlob Heyne
Christian Gottlob Heyne (født 25. september 1729 i Chemnitz, død 14. juli 1812 i Göttingen) var en tysk filolog.
Se Gresk mytologi og Christian Gottlob Heyne
Claude Lévi-Strauss
Claude Lévi-Strauss (uttalt kloːd leviˈstʁoːs; født 28. november 1908 i Brussel, død 30. oktober 2009 i Paris) var en fransk professor i sosialantropologi.
Se Gresk mytologi og Claude Lévi-Strauss
Dante Alighieri
prerafaelittisk mesterverk av Cesare Saccaggi fra Tortona. Dante Alighieri, fullstendig navn Durante di Alighiero degli Alighieri (født mai/juni 1265, død 14. september 1321), var en italiensk forfatter og poet i middelalderen, kjent for Den guddommelige komedie (La Divina Commedia), det fremste litterære verk på italiensk språk og et av verdenslitteraturens høydepunkter.
Se Gresk mytologi og Dante Alighieri
Døende gud
''Persefone kommer tilbake'', maleri av Frederic Leighton (1891). Døende gud, også referert til som «død og oppstandelse» eller «gjenoppstandelseguddom», er en gud som dør og er gjenoppstandet eller gjenfødt, enten i bokstavelig forstand eller i symbolsk mening.
Se Gresk mytologi og Døende gud
De eleusinske mysterier
Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.
Se Gresk mytologi og De eleusinske mysterier
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Se Gresk mytologi og De tolv olympiske guder
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Den doriske invasjon
Utsyn over det arkeologiske stedet Lato på Kreta. Den doriske invasjon er et konsept konstruert av historikere av oldtidens Hellas for å forklare erstatningen av førantikke dialekter og tradisjoner i sørlige Hellas med den som rådet i antikkens Hellas.
Se Gresk mytologi og Den doriske invasjon
Den episke syklus
Den episke syklus (gresk: ἐπικὸς κύκλος, epikos kyklos) var en samling antikke greske episke dikt som er knyttet til krigen med Troja og som inkluderte Kypria, Aithiopis, den såkalte Lille-Illiaden, Ilioupersis (Iliu persis), Nostoi og Telegoneia.
Se Gresk mytologi og Den episke syklus
Den trojanske hest
Den trojanske hesten ble dratt fram, maleri av Giovanni Domenico Tiepolo Den trojanske hest er en fortelling fra Trojakrigen hvor grekerne benyttet seg av et strategisk lureri for å komme seg bak forsvarsmurene til byen Troja.
Se Gresk mytologi og Den trojanske hest
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Se Gresk mytologi og Den trojanske krig
Derveni-papyrusen
Derveni-papyrusen. «Når man leser Derveni-papyrusen hjelper det å tenke på tre nivåer samtidig: (1) Orfeus' mytiske fortelling om gudenes opprinnelse, (2) kommentatorens allegoriske tolkning og (3) den fysiske prosessen i verdens tilblivelse.» Derveni-papyrusen er en papyrus fra antikkens Hellas, datert til ca 340 f.Kr..
Se Gresk mytologi og Derveni-papyrusen
Det gylne skinn
calyx krater, ca. 340–330 f.Kr. Det gylne skinn (gresk: Χρυσόμαλλον Δέρας; georgisk: ოქროს საწმისი) er i gresk mytologi pelsen og skinnet til en gullhåret og bevinget bukk som befant seg i det antikke kongeriket Kolchis (i dagens Georgia).
Se Gresk mytologi og Det gylne skinn
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Se Gresk mytologi og Diodorus Siculus
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i.
Drama
Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.
Dryade
''The Dryad'' av Evelyn De Morgan. Dryader var skognymfer som i gresk mytologi bodde i trær.
Edward Burnett Tylor
Edward Burnett Tylor (født 2. oktober 1832, død 2. januar 1917) var en engelsk antropolog.
Se Gresk mytologi og Edward Burnett Tylor
Eleusis
Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.
Enuma Elish
Marduk kjemper mot Tiamat. Enuma Elish er en samling av myter fra oldtidens Mesopotamia.
Se Gresk mytologi og Enuma Elish
Eos
Eos med den døde Memnon, (fra gresk vasemaleri) Eos (gresk: Ἠώς) er i gresk mytologi gudinnen for morgenrøden, hennes tårer falt til jorden og ble til dugg.
Epikurisme
Louvre Museum Epikurisme er et filosofisystem som er basert på læren til Epikur, grunnlagt en gang rundt 307 f.Kr.
Se Gresk mytologi og Epikurisme
Epitet
Epitet (av gresk epitheton, «tilføyelse») er et karakteriserende adjektiv som er lagt til et substantiv.
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3.
Eratosthenes
Eratosthenes (gresk Ἐρατοσθένης; født ca. 276 f.Kr. i Kyrene, død ca. 194 f.Kr.) regnes som en av de klassiske greske geografer, matematikere og astronomer.
Se Gresk mytologi og Eratosthenes
Erebos
Erebos (gresk: Ἔρεβος, «dypt mørke», «skygge»)Liddell, Henry George; Scott, Robert: i: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project. er i gresk mytologi oppfattet som en opphavlig guddom, representerte legemliggjøringen av mørket.
Eris (gudinne)
Eris (gresk: Ἔρις, «strid, ufred») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for kaos, strid og ufred. Hennes navn er tilsvarende latinske Discordia som betyr disharmoni og uenighet (sammenlign med engelske «discord»). Eris' greske motsetning er gudinnen Harmonia, som tilsvarer Concordia i romersk mytologi.
Se Gresk mytologi og Eris (gudinne)
Eros
Statue av Eros med speil. Fra antikkens Hellas, 100-tallet f.Kr. Eros er en av gudene for kjærligheten i gresk mytologi.
Etiopia
Etiopia (amharisk: ኢትዮጵያ, ʾĪtyōṗṗyā), offisielt Den føderale demokratiske republikk(en) Etiopia (amharisk: ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk), er en føderal republikk på Afrikas horn, nordøst i Afrika.
Etnologi
Etnologi (fra gresk ethnos, folk, og logia, lære), er et humanistisk fag med de vestlige folkenes materielle, sosiale kultur som tema.
Etruskisk mytologi
Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.
Se Gresk mytologi og Etruskisk mytologi
Eugene O’Neill
Eugene Gladstone O'Neill (født 16. oktober 1888 i New York, død 27. november 1953 i Boston) var en amerikansk dramatiker og vinner av nobelprisen i litteratur i 1936.
Se Gresk mytologi og Eugene O’Neill
Euhemeros
Euhemeros (gresk Εὐήμερος, «lykkelig»; «framgangsrik») (virksom på slutten av 300-tallet f.Kr., død omkring 260 f.Kr.) var en gresk filosof og mytograf ved hoffet til Kassandros, konge av Makedonia.
Se Gresk mytologi og Euhemeros
Europa (mytologi)
Europa (gresk: Ευρώπη, Eurṓpē) var i henhold til gresk mytologi en fønikisk kvinne av høy rang.
Se Gresk mytologi og Europa (mytologi)
Eustathios fra Thessalonike
Eustathios fra Thessalonike (gresk: Εὐστάθιος Θεσσαλονίκης; født ca. 1115 – død 1195/6) var en gresk og bysantinsk erkebiskop og teolog.
Se Gresk mytologi og Eustathios fra Thessalonike
Eventyr
Peter Christen Asbjørnsens ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn'' med typisk romantisk praktbind i gulltrykk på brun sjirting Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener.
Evripides
Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.
Se Gresk mytologi og Evripides
Fabel
besjelet og fått menneskelige egenskaper; illustrasjonen av Milo Winter viser hvordan den antropomorfe vinden forgjeves forsøker å rive kappen av en vandringsmann. Syrisk illustrasjon fra 1354 av en scene fra ''Panchatantra'', en klassisk samling indiske dyrefabler: haren som lurer elefanten med speilbildet av månen.
Førsokratikerne
Førsokratikerne var de greske filosofer som tidsmessig kommer før Sokrates (ca. 470-399 f Kr), og de regnes som opphavsmenn til den vestlige filosofi.
Se Gresk mytologi og Førsokratikerne
Foibe
Foibe (gresk: Φοίβη) var i henhold til gresk mytologi en av titanene, en opphavelig gudinne, datter av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Folkeminne
Illustrasjon av Theodor Kittelsen til eventyret om Askeladden og de gode hjelperne, Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907 Illustrasjon hentet fra Richard Burtons 1885-utgave av 1001 natt. Dansk Sankthansbål med «heks», 2007. Folkeminner eller folklore er en samlebetegnelse på tradisjonsoverført kunst, litteratur, kunnskap og praksis.
Se Gresk mytologi og Folkeminne
Folketro
mytiske forestillinger som bryter med oppfatninger i religiøse samfunn eller etablert vitenskap.Alver, Brynjulf: folketro i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. desember 2021 fra https://snl.no/folketro Folketroen forteller for eksempel om lykkebringere som hestesko over døra og firkløvere.
Fortelling
En fortelling er en litterær og folkloristisk typebetegnelse på en kommunikasjonsform som har eksistert like lenge som mennesket og språket selv.
Se Gresk mytologi og Fortelling
Francesco Petrarca
Francesco Petrarca - Magnus poeta et historicus Francesco Petrarca (20. juli 1304 i Arezzo i Italia, død 19. juli 1374 i Arquà Petrarca ved Padova) var en italiensk lærd, dikter og tidlig humanist, best kjent for verket Canzoniere.
Se Gresk mytologi og Francesco Petrarca
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Se Gresk mytologi og Frankrike
Frederic Leighton
Frederic Leighton, 1.
Se Gresk mytologi og Frederic Leighton
Froskene
Froskene (originaltittel: Frogs) er en amerikansk science fiction-grøsser fra 1972 regissert av George McCowan.
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Gaius Julius Hyginus
Gaius Julius Hyginus (født ca. 64 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en latinsk forfatter, elev av den greske lærde Alexander Polyhistor og frimann (tidligere slave) av Octavius Augustus.
Se Gresk mytologi og Gaius Julius Hyginus
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Se Gresk mytologi og Gammelgresk
Göttingen
Göttingen (plattysk Chöttingen) er en by i Regierungsbezirk Braunschweig i det sydlige Niedersachsen.
Se Gresk mytologi og Göttingen
Geoffrey Chaucer
Geoffrey Chaucer (født ca. 1343 i London, død 25. oktober 1400 samme sted) var en engelsk forfatter, poet, filosof, hoffmann og diplomat.
Se Gresk mytologi og Geoffrey Chaucer
Georg Friedrich Händel
Halle, 2005 Deutsches Bundesarchiv Georg Friedrich Händel (ifølge kirkeboken Georg Friederich Händel, anglisert George Frideric Handel), født i Halle an der Saale, hertugdømmet Magdeburg, død 14. april 1759 i London, England, var en tysk-britisk komponist berømt for sine operaer, oratorier og concerti grossi.
Se Gresk mytologi og Georg Friedrich Händel
Giganter
Giganter (gresk: γίγαντες; «de jord-fødte») er et folk bestående av kjemper i gresk mytologi.
Giovanni Boccaccio
Giovanni Boccaccio (født 16. juni 1313 sannsynligvis i Toscana, død 21. desember 1375 i Certaldo, nær Firenze) var en italiensk dikter, forfatter og humanist.
Se Gresk mytologi og Giovanni Boccaccio
Gresk litteratur
Kampen om Troja Gresk litteratur er litteratur skrevet på gresk språk.
Se Gresk mytologi og Gresk litteratur
Greske guder
Greske guder er en liste av guddommer tilhørende gresk mytologi.
Se Gresk mytologi og Greske guder
Greske mytologiske vesener
Sirene var et vesen som var halvt kvinne, halvt fugl. Greske mytologiske vesener viser til overmenneskelige eller umenneskelige vesener i gresk mytologi, som store kjemper, uhyrer, monster, drager og fabeldyr.
Se Gresk mytologi og Greske mytologiske vesener
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Gudinne
Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.
Gustave Moreau
''Orfeus'' (1865) Gustave Moreau (født 6. april 1826, død 18. april 1898) var en fransk maler.
Se Gresk mytologi og Gustave Moreau
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket.
Halvgud
Herakles og løven, relieff fra Gandhara i India, 100-tallet e.Kr. Halvgud, eller semigud er mytologiske figurer hvor den ene av foreldrene er en gud og den andre er et menneske.
Høvisk litteratur
Yvain Løveridder duellerer med Gauvain. Middelalderillustrasjon for Chrétien de Troyes' ''Yvain, le Chevalier au Lion''. ''Les amants médiévaux'', middelalderillustrasjon fra kodeks Manesse, hvor de unge elskede møtes ved at hun heiser ham opp i en kurv.
Se Gresk mytologi og Høvisk litteratur
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Se Gresk mytologi og Hedenskap
Heinrich Schliemann
Heinrich Schliemann (født 6. januar 1822 i Neubukow i Mecklenburg, død 26. desember 1890 i Napoli) var en tysk forretningsmann og arkeolog som oppdaget Troja, Mykene, Orchomenos og Tiryns, og dermed sannsynliggjorde at Homers Iliaden og Vergils Æneiden reflekterte faktiske begivenheter.
Se Gresk mytologi og Heinrich Schliemann
Hekatonkheirer
Titanene bryter sammen under steiner som hekatonkheirerne kaster. Maleriet ''Titanene styrtes'' av Peter Paul Rubens, 1637-1638, Musée Royaux des Beaux Arts, Brussel) Hekatonkheirer (gresk Ἑκατόγχειρες, «hundrearmede», latin Centimani) var vesener fra et opphavelig tid i gresk mytologi; tre uhyrer av ufattelig styrke og grusomhet, overlegen selv titanene.
Se Gresk mytologi og Hekatonkheirer
Hektor
Hektor blir båret tilbake til Troja Hektor var i gresk mytologi en helt som var den tapreste av alle trojanere under grekernes beleiring av bystaten Troja.
Helena
Helena (gresk: Ἑλένη, Helénē), også kalt for «Den skjønne Helena», var i henhold til gresk mytologi en datter av Zevs og Leda.
Heliodor
Heliodor (gresk Heliodorus) fra Emesa (Homs) i Syria var en fønikisk forfatter som vanligvis blir datert til 200-tallet e.Kr.
Helios
Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Se Gresk mytologi og Hellenisme
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Se Gresk mytologi og Hellenistisk sivilisasjon
Hellige bøker
Den kristne Bibelen, håndskrevet utgave fra 1407. Hellige bøker, også omtalt som «den hellige skrift» eller «hellige tekster», er tekster som ulike religiøse tradisjoner betrakter som hellige, eller sentrale for deres religiøse tradisjon og som er den bestemte religionens høyeste autoritet.
Se Gresk mytologi og Hellige bøker
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Hermeneutikk
Hermeneutikk (fra gresk: ἑρμηνεύω hermēneuō, som har en tredelt betydning 1) «å uttrykke eller uttale», 2) «å utlegge eller forklare» og 3) «å oversette eller fortolke») er et sett med teorier som omhandler prosessen å fortolke en tekst eller et budskap og å skape mening av denne.
Se Gresk mytologi og Hermeneutikk
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Hestia
Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.
Hesykhios fra Alexandria
π, detalj av ''Marcianus graecus'' 622. Hesykhios av Aleksandria (gresk Ἡσύχιος ὁ Ἀλεξανδρεύς, latin Hesychius) var en gresk-egyptisk grammatiker og lærd, filolog og leksikograf som var aktiv på 400-tallet e.Kr.
Se Gresk mytologi og Hesykhios fra Alexandria
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Horats
Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.
Hyllos
Hyllos (gresk: Ὕλλος; også Hyllas, Ὕλᾱς) var i henhold til gresk mytologi den første konge i Illyria (nordvest for antikkens Hellas).
Hyperion (mytologi)
Hyperion (gresk: Ὑπερίων, «Den høye» eller «Som er ovenpå»/«Vokter ovenfra»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av de tolv titaner, sønn av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Se Gresk mytologi og Hyperion (mytologi)
Iapetos
Iapetos (gresk: Ἰαπετός, «gjennomborreren» eller «såret, gjennomtrengt»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av titanene, de gresk opphavelige gudene, som sønn av Uranos og Gaia.
Ifigeneia
Ifigeneia av Anselm Feuerbach Ifigeneia (gresk: Ἰφιγένεια) var i gresk mytologi datter av Agamemnon og Klytaimnestra.
Se Gresk mytologi og Ifigeneia
Ikonografi
Ikonografi er et kunsthistorisk begrep som undersøker ideene og motivenes innhold i et kunstverk, og som således studerer identifikasjon, beskrivelse og fortolkning av bilders innhold.
Se Gresk mytologi og Ikonografi
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Incest
Incest (av latin: incestus.
Indoeuropeere
Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr.
Se Gresk mytologi og Indoeuropeere
Iokaste
Gjeteren Phorbas redder Iokastes sønn Oidipus, skulptur av Antoine-Denis Chaudet Iokaste eller Jokaste (gresk: Ἰοκάστη), også kalt Epikaste (Ἐπικάστη) var i gresk mytologi datter av Menoeceus og dronning av Theben i det antikke Hellas.
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Jacques Offenbach
Jacques Offenbach (født Jacob Eberst; 20. juni 1819 i Köln, død 5. oktober 1880 i Paris) var en tyskfødt fransk komponist.
Se Gresk mytologi og Jacques Offenbach
James George Frazer
James George Frazer (født 1. januar 1854 i Glasgow i Skottland, død 7. mai 1941 i Cambridge i England) var en britisk antropolog som var innflytelsesrik i løpet av den første tiden av moderne studier av mytologi og komparativ religion.
Se Gresk mytologi og James George Frazer
James Joyce
Statue av Joyce i sentrum av Dublin. James Augustine Aloysius Joyce (født 2. februar 1882 i Dublin, død 13. januar 1941 i Zürich) var en irsk forfatter.
Se Gresk mytologi og James Joyce
Jane Ellen Harrison
Jane Ellen Harrison (født 9. september 1850 i Cottingham i England, død 15. april 1928 i Bloomsbury) var en britisk klassisk forsker, lingvist og feminist.
Se Gresk mytologi og Jane Ellen Harrison
Jason (gresk mytologi)
Jason (gresk: Ἰάσων, Iásōn) var i henhold til gresk mytologi en mytisk helt som ble berømt for sin rolle som høvding av argonautene i letingen etter det gylne skinn i årene før den trojanske krigen.
Se Gresk mytologi og Jason (gresk mytologi)
Jean Anouilh
Jean Marie Lucien Pierre Anouilh (født 23. juni 1910, død 3. oktober 1987) var en fransk dramatiker med en stor produksjon fra sitt første stykke i 1932 til det siste i 1981.
Se Gresk mytologi og Jean Anouilh
Jean Cocteau
Jean Maurice Eugène Clément Cocteau (født 5. juli 1889 i Maisons-Laffitte i Frankrike, død 11. oktober 1963 i Milly-la-Forêt) var en fransk multikunstner, forfatter, dikter, dramatiker, maler, designer og filmskaper og en sentral skikkelse i den parisiske avantgarden i 1920- og 1930-årene.
Se Gresk mytologi og Jean Cocteau
Jean Giraudoux
Hippolyte Jean Giraudoux (1882–1944) var en fransk forfatter.
Se Gresk mytologi og Jean Giraudoux
Jean Racine
sovjetisk jubileumsfrimerke fra 1989 Jean Racine (født 21. desember 1639 i La Ferté-Milon i Frankrike, død 21. april 1699 i Paris i Frankrike) var en fransk dramatiker som opererte i den fransk-klassiske perioden sammen med andre dramatikere som Corneille og Molière.
Se Gresk mytologi og Jean Racine
Johann Joachim Winckelmann
Portrett av Anton von Maron, 1768 Johann Joachim Winckelmann (født 9. desember 1717 i Stendal i Brandenburg-Preussen i det nordlige Tyskland, død 8. juni 1768 ved Trieste) var en tysk arkeolog og kunsthistoriker.
Se Gresk mytologi og Johann Joachim Winckelmann
Johann Wolfgang von Goethe
«Goethe in der Campagna» Johann Wolfgang von Goethe (født 28. august 1749 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 22. mars 1832 i Weimar) var en tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann.
Se Gresk mytologi og Johann Wolfgang von Goethe
Johannes Tzetzes
Johannes Tzetzes (gresk: Ἰωάννης Τζέτζης; født ca. 1110 i Konstantinopel, død ca. 1180 samme sted) var en bysantinsk lærd (poet og grammatiker), og gjennom hans omfangsrike kommentarverk til de klassiske forfattere har han videreformidlet mange informasjoner om den klassiske greske og hellenistiske litteraturen.
Se Gresk mytologi og Johannes Tzetzes
John Keats
John Keats (født 31. oktober 1795 i London, død 23. februar 1821 i Roma) var en av de betydeligste engelske dikterne i romantikken.
Se Gresk mytologi og John Keats
John Milton
Portrett av John Milton John Milton (født 9. desember 1608, død 8. november 1674) var en engelsk poet, polemiker, en lærd intellektuell og embetsmann for det engelske samveldet under Oliver Cromwell.
Se Gresk mytologi og John Milton
Joseph Campbell
Joseph Campbell (til venstre) 1985 Joseph Campbell (1904–1987) var en amerikansk professor, forfatter og foredragsholder, med sammenlignende mytologi som hovedområde.
Se Gresk mytologi og Joseph Campbell
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Se Gresk mytologi og Jupiter (gud)
Kadmos
Kadmos (gammelgresk: Κάδμος) er en person fra gresk mytologi.
Kallimakhos
Kallimakhos (Καλλίμαχος; født ca. 305, død ca. 240 f.Kr.) var fra den greske bystaten Kyrene i Kyrenaika (dagens Libya).
Se Gresk mytologi og Kallimakhos
Kassandra
Kassandra (gresk: Κασσάνδρα) var i gresk mytologi datter av trojanske kong Priamos og dronning Hekabe.
Se Gresk mytologi og Kassandra
Károly Kerényi
Károly Kerényi, også gjengitt som Karl Kerenyi (født 19. januar 1897, død 14. april 1973) var en opprinnelig ungarsk, siden sveitsisk, forsker innenfor klassisk filologi og en av grunnleggerne av moderne studier av antikkens greske mytologi.
Se Gresk mytologi og Károly Kerényi
Kentaur
Kentaur (gresk: Κένταυρος, Kéntauros; latin: centaurus) eller hippokentaur er et fabeldyr eller daimon fra gresk mytologi som er tenkt som et vesen som er delvis hest og delvis menneske; den har et menneskes overkropp og hode, som sitter på kroppen av en hest i stedet for hestens hode og hals.
Kerberos
Kerberos (gresk: Κέρβερος) er i henhold til gresk og siden romersk mytologi, en hund med flere hoder, vanligvis tre, en «helveteshund» som vokter porten til dødsriket for å forhindre de som har krysset elven Styx fra å rømme.
Khaos
Basilica di Santa Maria Maggiore i Bergamo. Khaos (gresk Xάος), eller Chaos, er i gresk mytologi den opprinnelige eksistenstilstand fra hvor de første gudene oppsto.
Kimære (uhyre)
En kimære framstilt på en tallerken fra Puglia i Italia ca. 350-340 f. Kr. Kimæren fra Arezzo, en 80 cm høy bronsestatue fra 400-tallet f.Kr. som er en av de best kjente eksempler på etruskisk kunst. Kimære eller Khimaira (gresk: χίμαιρα – «geit»), også omtalt i bestemt form som Kimæren, er et fabelvesen i gresk mytologi.
Se Gresk mytologi og Kimære (uhyre)
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Se Gresk mytologi og Klassisk tid
Koios
Koios (gresk: Κοῖος, Koios) var en av de 12 titanene, de opphavelige gudene i gresk mytologi.
Kolchis
Kolchis (georgisk: კოლხეთი, k'olxeti, gammelgresk: Κολχίς) var et gammelt georgisk kongedømme og en region i den vestlige delen av dagens Georgia, som spilte en viktig rolle i den etniske og kulturelle dannelsen av den georgiske nasjon og dens undergrupper.
Konge
Konge (norrønt konungr, kongr, kungr) er vanligvis et mannlig, livsvarig statsoverhode i en monarkisk stat som benevnes et kongerike eller kongedømme.
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Krios
Krios eller Kreios (gresk: Κριός eller Κρεῖος) var en av de eldste gudene i henhold til gresk mytologi.
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Se Gresk mytologi og Kristendom
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk».
Se Gresk mytologi og Ktoniske guder
Kult
Kult eller kultus kommer fra latin colere som betyr «å dyrke».
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Kyklop
''Polyfemos'', ved Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1802 (Landesmuseum Oldenburg) Kykloper (jfr. gresk κύκλωψ, «rundøye»), er en art kjemper i gresk mytologi og diktning, kjennetegna ved at de bare har ett øye.
Lactantius
Begynnelsen av Lactantius’ ''Divinae institutiones'' i et renessansemanuskript skrevet i Firenze ca. 1420–1430 av Guglielmino Tanaglia Lactantius eller Lucius Caelius (eller Caecilius?) Firmianus Lactantius (født ca. 240, død ca. 320) var en tidlig kristen forfatter, elev av Arnobius den eldre, først retoriker og språklærer i Bitynia og etter 317 lærer for keiser Konstantin den stores sønn Crispus.
Se Gresk mytologi og Lactantius
Laios
Laios (gresk: Λάϊος) var i gresk mytologi en myteomspunnet konge og guddommelig helt i byen Theben i den greske antikken.
Landbruk
Pløying av rismarker med vannbøffel i Indonesia. Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, husdyrhold, skogbruk, hagebruk og andre primærnæringer, og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen.
Laokoon
Den greske skulpturen Laokoon-gruppen fra ca. 50 f. Kr. viser den trojanske presten Laokoon og sønnene som blir drept av sjøormer. En romersk kopi av statuen ble funnet i Roma i 1506. Den har siden tilhørt vatikanmuseene der. Laokoon var en trojansk prest i gresk mytologi.
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Lawrence Alma-Tadema
Lawrence Alma-Tadema (født som Lourens Alma Tadema 8. januar 1836 i Dronryp i Nederland, død 25. juni 1912 i Wiesbaden i Tyskland) var en nederlender kunstmaler som ble en naturalisert borger i Storbritannia i 1873 som den siste offisielle denizen.
Se Gresk mytologi og Lawrence Alma-Tadema
Leda
Leda (gresk: Λήδα) er i henhold til gresk mytologi datter av kong Thestios (Θέστιος) av Aitolia, og hustru av kong Tyndareos (Τυνδάρεως) av Sparta.
Leonardo da Vinci
Leonardo di ser Piero da Vinci (født 15. april 1452, død 2. mai 1519) var en av de største og mest mangesidige begavelser europeisk kultur har fostret.
Se Gresk mytologi og Leonardo da Vinci
Libretto
Cover av en libretto fra 1921, for filmen ''Andrea Chenier''. En libretto (uttales «liˈbretto», norsk flertall librettoer) er en tekst som brukes til en opera, operette, musikal eller et oratorium.
Linear B
Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.
Lingvistikk
''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.
Se Gresk mytologi og Lingvistikk
Lord Byron
George Gordon Byron, 6.
Se Gresk mytologi og Lord Byron
Louvre
Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.
Lucius Apuleius Platonicus
Apuleius Lucius Apuleius Platonicus (født ca. 125, død ca. 180) var en latinsk forfatter, hovedsakelig kjent for sin pikareske roman Metamorphoses eller Det gyldne esel (latin Aureus Asinus, hvor aureus – gyllen – har den latinske bibetydning av velsignet lykke).
Se Gresk mytologi og Lucius Apuleius Platonicus
Lucretius
Lucretius eller Lucrets, egentlig Titus Lucretius Carus (født ca. 95 f.Kr., død ca. 55 f.Kr.) var en romersk poet og filosof.
Se Gresk mytologi og Lucretius
Lykaon
Zevs forvandler Lykaon til ulv.Gravering av Hendrick Goltzius Lykaon var ifølge gresk mytologi en konge i Arkadia.
Lyre
Laurbærbekranset Apollon med en kithara på keramikk, fra Det arkeologiske museum i Delfi. Lyre (gresk: λύρα, lýra) er et gammelt gresk strengeinstrument med opptil sju strenger, brukt i oldtidens Hellas.
Lyrikk
Lyrikk eller lyrisk diktning er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene, ved siden av epikk og drama.
Makaria
Makaria (gresk: Μακαρία) er navn på to tilsynelatende forskjellige personer I gresk mytologi.
Marcus Terentius Varro
Marcus Terentius Varro (født 116 f.Kr., død 27 f.Kr.), også kjent som Varro Reatinus for å skille ham fra hans samtidige, poeten Varro Atacinus, var en romersk forfatter og lærd som romerne kom til å kalle «den mest lærde av alle romere».
Se Gresk mytologi og Marcus Terentius Varro
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Se Gresk mytologi og Marcus Tullius Cicero
Martin Persson Nilsson
Martin Persson Nilssons gravstein på Norra kyrkogården i Lund. Martin Persson Nilsson (født 12. juli 1874 i Stoby, Kristianstads län, død 7. april 1967 i Lund) var en svensk filolog, en mytograf som spesialiserte seg i gresk mytologi, og en religionhistoriker.
Se Gresk mytologi og Martin Persson Nilsson
Mary Shelley
Mary Wollstonecraft Shelley (født 30. august 1797, død 1. februar 1851) var en engelsk forfatter av romaner og noveller, foruten drama, essayer, biografier og reiseskildringer.
Se Gresk mytologi og Mary Shelley
Max Müller (orientalist)
Friedrich Max Müller (født 6. desember 1823 i Dessau i Tyskland, død 28. oktober 1900 i Oxford i England) var en tysk filolog og orientalist, bedre kjent som Max Müller.
Se Gresk mytologi og Max Müller (orientalist)
Mænade
Tondo av en antikk gresk hvitbunn kylix (drikkeskål) fra 490-480 f.Kr. (Staatliche Antikensammlungen, München). Mænade. Fragment av en attisk rødfigur kopp, cirka 480 f.Kr. Mænader (gresk μαινάδες, mainádes) eller meanader var de kvinnelige tilhengerne av guden Dionysos (Bacchus i romersk mytologi), gud for mystikk, vin og berusning.
Medeia
Medeia (gresk: Μήδεια, Mēdeia, georgisk: მედეა, Medea) er i gresk mytologi en kvinne fra Kolchis (i dagens Georgia), datter av kong Aietes, niese av trollkvinnen Kirke, barnebarn av solguden Helios, og senere hustru til den greske helten Jason som hun fikk to barn med, Mermeros og Pheres.
Medusa
Medusa (gresk: Μέδουσα, Médousa; «vokter, beskytter») var i henhold til gresk mytologi et monster, en av gorgonene, generelt beskrevet som å ha ansiktet til et fryktelig kvinnemenneske med levende, giftige slanger som hår.
Memnon
Eos løfter opp sin døde sønn Memnon Memnon i gresk mytologi konge i Etiopia sønn av Eos og Tithonus.
Menelaos
Menelaos (gresk Μενέλαος) var i gresk mytologi konge av mykenske (førdoriske) Sparta, og en sentral figur i Den trojanske krig.
Metamorfoser
Omslaget til George Sandys' utgave fra 1632 av ''Ovid's Metamorphosis Englished'' Metamorfoser (gresk Metamorphoses.
Se Gresk mytologi og Metamorfoser
Metope
Frise fra Parthenon med metoper mellom triglyfene (blokker med loddrette rifler). Metope (fra gresk: meta (mellom) og ope (åpning for en bjelkeende) er en del av den doriske frisen, som fyller rommet mellom triglyfene. Metopen består av en firkantet blokk som kan være slett eller rikt dekorert med skulpturer, ornamenter eller relieffer.
Michelangelo
Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni (født 6. mars 1475 i Caprese ved San Sepolcro i Toscana, Italia, død 18. februar 1564 i Roma), kjent som Michelangelo, var en italiensk billedhugger, maler og arkitekt.
Se Gresk mytologi og Michelangelo
Militærhistorie
Militærhistorie omhandler væpnede konflikters hendelsesforløp, ledelse, årsaker og virkninger.
Se Gresk mytologi og Militærhistorie
Minerva
USAs faktiske nasjonalbibliotek og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling. Minerva er i romersk mytologi en jomfrugudinne for poesi, medisin, visdom, handel, veving, håndverk, magi, og den som oppfant musikken.
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Se Gresk mytologi og Minoisk kultur
Minotauros
Minotauros (gresk: Μῑνώταυρος: «Minos' okse»; latin: Minotaurus; etruskisk: Θevrumineś) er et vesen i gresk mytologi som hadde oksehode, oksehale og menneskekropp, eller i henhold til den romerske poeten Ovid et vesen som var «delvis mann og delvis okse».
Se Gresk mytologi og Minotauros
Mithras-kulten
Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.
Se Gresk mytologi og Mithras-kulten
Mnemosyne
Mnemosyne (gresk: Mνημοσύνη), fra gresk mneme, «minne, hukommelse», og kilde til en rekke ord som blant annet mnemoteknikk, var personifiseringen av begrepet hukommelse i gresk mytologi.
Se Gresk mytologi og Mnemosyne
Muntlig tradisjon
Kirgisisk forteller. I sentralasiatisk kultur står den muntlige overleveringen fortsatt sterkt.Muntlig tradisjon betyr muntlig bearbeidelse og overlevering av kunnskap og fortellinger.
Se Gresk mytologi og Muntlig tradisjon
Musene
Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Se Gresk mytologi og Mykensk kultur
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Najade
Arnold Böcklins maleri «Najadenes lek» (''Das Spiel der Najaden'') fra 1886. Najade (gresk: νάειν, flyte, strømme) er i gresk mytologi ferskvannsnymfer som styrer over elver, bekker, strømmer, kilder, brønner, tjern, dammer og sjøer.
Nathaniel Hawthorne
Nathaniel Hawthorne (født 4. juli 1804 i Salem i Massachusetts i USA, død 19. mai 1864 i Plymouth i New Hampshire) var en amerikansk forfatter av romaner og noveller.
Se Gresk mytologi og Nathaniel Hawthorne
National Gallery of Art
National Gallery of Art, hovedbygningen National Gallery of Art National Gallery of Art er et kunstmuseum på National Mall i Washington, D.C. Museet ble etablert i 1937 av den amerikanske kongressen.
Se Gresk mytologi og National Gallery of Art
Nektar
Charlesjsharp Nektar (avledet fra latin nectar), honningnektar eller blomsterhonning er et sukkerholdig (sukrose, glukose og fruktose) sekret som også inneholder alle de tjue aminosyrene og flere andre substanser, som organiske syrer, terpener, proteiner, vitaminer og ulike eteriske oljer med mer.
Nemesis
Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd).
Nereider
Romersk mosaikk fra 100-tallet e.Kr. Nereide med et sjøuhyre som minner om en tiger. Nereider er i gresk mytologi de 50 havnymfene som er døtrene til Nerevs og Doris.
Nonnos
Antiokia. Nonnos av Panopolis (gresk: Νόννος, latin: Nonnus) var en gresk episk poet.
Norne
En symbolsk framstilling av herskernornene viser Urd (fortida) som nedtegner handlingene, Verdande (nåtida) som veier på rettferdighetens vekt og Skuld (framtida) som dømmer med sverd. Maleri av J.L. Lund (1777–1867). ''Edda'' fra 1913.https://runeberg.org/eddan/se-01.html Norne er en type gudinne i den norrøne mytologien som bestemmer skjebnen til menneskene og æsene.
Nymfe (mytologi)
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).
Se Gresk mytologi og Nymfe (mytologi)
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Se Gresk mytologi og Nyplatonisme
Nyx
'''Nyx''', nattens gudinne (William-Adolphe Bouguereau – ''La Nuit'' (1883)) Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne.
Odysseen
Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).
Odyssevs
Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.
Oidipus
Oidipus (gresk: Οἰδίπους Oidĭpous, «med hoven fot») (fornorsket Ødipus) var i gresk mytologi konge i Theben.
Okeanos
Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós) var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden.
Olympen
Olympen kan referere til.
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Om Gudsstaten
''Om Gudsstaten'', åpningsteksten, fra et manuskript fra ca. 1470. Om Gudsstaten (latin De Civitate Dei, også nevnt som De Civitate Dei contra Paganos, Gudsstaten mot hedningene) er en bok skrevet på latin av Augustin av Hippo tidlig på 400-tallet, og tok for seg Gud, martyrium, jødene, og andre kristne filosofer.
Se Gresk mytologi og Om Gudsstaten
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten.
Se Gresk mytologi og Opplysningstiden
Orestes (mytologi)
''The Remorse of Orestes'' av William-Adolphe Bouguereau Orestes (gresk: Ὀρέστης) var i gresk mytologi sønnen til Agamemnon og Klytaimnestra.
Se Gresk mytologi og Orestes (mytologi)
Orfeus
Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.
Orfisme
En bysantinsk statue av Orfeus. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet.
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Pan (mytologi)
Pan og Eros Pan (IFA: /pæn/, gammelgresk: Πάν (Pán), «alt») var i gresk mytologi en gud (daimon) som ble assosiert med skogen og begjæret.
Se Gresk mytologi og Pan (mytologi)
Pandora
Pandora, med eske - Oljemaleri av Jules Joseph Lefebvre (1882) Pandora (Πανδώρα, tradisjonalt avledet fra πᾶν alt og δῶρον gave, dermed «giver av alt», «allbegavet») er en skikkelse i gresk mytologi.
Pantheon
Pantheon i Roma, særegen bygning for «alle guder». Pantheon eller panteon (gresk: Πάνθεον, pantheon, bokstavelig «(et tempel) med alle gudene», «av eller felles til alle guder», fra πᾶν, pan- «alle»/«felles» + θεῖος, theios, «av eller for gudene», fra θεός, theos, «gud») betyr en gudeverden, et sett av alle guder og gudinner i særskilt polyteistisk religion eller mytologi.
Papyrus
Papyrus er et papirliknende materiale som framstilles av margen i papyrusplanten «De dødes bok» skrevet og tegnet på papyrus. Oldegyptisk papyrus som forestiller guden Osiris Papyrus er en tidlig form av papir lagd fra margen av papyrusplanten, Cyperus papyrus.
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Paris (mytologi)
greske mytologiske skikkelsene Paris, prins fra Troja (her med frygisk lue og lyre), og Helena, prinsesse av Sparta. Paris' bortførelse av den skjønne Helena utløste trojanerkrigen. Paris (gresk: Πάρις, også kjent som Aleksander eller Aleksandros, jf Alaksandos av Wilusa), var den mytologiske sønnen til Priam, kongen av Troja, som dukker opp i et antall greske legender.
Se Gresk mytologi og Paris (mytologi)
Parthenios av Nikaia
Parthenios av Nikaia (gresk: Παρθένιος; latin: Parthenius fra Nicaea, død etter 79 f.Kr.), eller fra Apameia Myrlea i Bitynia, var en gresk grammatiker og poet.
Se Gresk mytologi og Parthenios av Nikaia
Parthenon
Parthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne.
Se Gresk mytologi og Parthenon
Pasifaë
Pasifaë (gresk: Πασιφάη; «den vidt-skinnende») var ifølge gresk mytologi en datter av Helios (Solen) og av Perse, den eldste av okeanidene.
Patroklos
Patroklos (gresk: Πάτροκλος, Patroklos, «fars heder») var i henhold til Homers Iliaden sønn av Menoitios, sønnesønn av nymfen Aigine og Aktor, konge av Opous, en by i Opuntian (Østlige Lokris), og i gresk mytologi den nærmeste venn, våpenbror og fetter av krigeren Akilles.
Se Gresk mytologi og Patroklos
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Se Gresk mytologi og Pausanias (geograf)
Pelevs
Pelevs (gresk: Πηλεύς) var i henhold til gresk mytologi en helt som var godt kjent for tilhørerne av Homers epos på slutten av 700-tallet f.Kr.
Pelias
Jason bringer det gylne skinn til Pelias Pelias (gresk: Πελίας) var en gresk mytologisk konge av Iolkos i Thessalia.
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Se Gresk mytologi og Peloponnes
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Se Gresk mytologi og Persefone
Persevs
Perseus og Andromedia Persevs var mannen som i gresk mytologi drepte Medusa.
Petronius
Petronius, Gaius Petronius Arbiter eller Titus Petronius (født ca. 27, død 66) var en romersk forfatter på keiser Neros tid, kjent som en satiriker.
Se Gresk mytologi og Petronius
Pindar
Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Polyteisme
Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.
Se Gresk mytologi og Polyteisme
Prometheus
Prometheus bringer ilden til menneskene Prometheus betyr den som tenker på forhånd, den kloke (gr. av pro-, i forveien og meth, lærer).
Se Gresk mytologi og Prometheus
Publius Papinius Statius
Publius Papinius Statius (født ca. 40–45 e.Kr., død 96 e.Kr.) var en romersk poet i den latinske litteraturens sølvalder.
Se Gresk mytologi og Publius Papinius Statius
Pylos
Pylos (gresk: Πύλος), tidligere kjent under sitt italienske navn Navarino, er en havn, en by og en tidligere kommune på vestkysten av Peloponnes i prefektureret Messenia i sørlige Hellas.
Quintus Smyrnaeus
Quintus Smyrnaeus (gresk: Κόϊντος Σμυρναῖος, Kointos Smyrnaios eller Quintus fra Smyrna) var en gresk poet fra antagelig 300-tallet e.Kr.
Se Gresk mytologi og Quintus Smyrnaeus
Rafael
Raffaello Santi, bedre kjent som Rafael (født 6. april 1483, død 6. april 1520), var en maler og arkitekt under den italienske renessansen.
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Se Gresk mytologi og Rasjonalisme
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków.
Se Gresk mytologi og Renessansen
Rhea (mytologi)
Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Se Gresk mytologi og Rhea (mytologi)
Richard Strauss
Den unge Richard Strauss Richard Strauss (født 11. juni 1864 i München i Tyskland, død 8. september 1949 i Garmisch-Partenkirchen) var en tysk komponist og dirigent.
Se Gresk mytologi og Richard Strauss
Ridder
To riddere fra omkring 1300, i en turnering med damer som tilskuere, Codex Manesse En ridder var opprinnelig en kriger som var underlagt en adelsmann, eller en adelsmann som var underlagt en monark.
Ritual
Ritual, tidligere også skrevet rituale på riksmål, er en handling som har et symbolsk innhold og som blir gjentatt etter bestemte regler.
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Romantikken
Jean-Jacques Rousseau, 1712-1778, opplysningsfilosof og førromantiker; en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk. Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.
Se Gresk mytologi og Romantikken
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Se Gresk mytologi og Romerriket
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Se Gresk mytologi og Romersk mytologi
Romersk religion
Mars som viser Romulus og Remus suger melk fra en hunnulv, og gudene representerer romersk topografi som elven Tiberen og Palatinerhøyden Romersk religion ble begynt i den tradisjonelle religion som ble praktisert av befolkningen i byen Roma og Tiberdalen i det sentrale Italia.
Se Gresk mytologi og Romersk religion
Sanskrit
Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Santa Clara University
Santa Clara University er et privat, kristent universitet i Santa Clara i delstaten California, USA.
Se Gresk mytologi og Santa Clara University
Satyr
Satyr med fløyte på keramikk fra rundt 520–500 f.Kr. Krukke med satyrmotiv En satyr er sammen med silénen det mannlige motstykket til nymfen i gresk mytologi.
Senantikken
En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.
Se Gresk mytologi og Senantikken
Sigmund Freud
Sigmund Freuds mor Amalia Freud (1835–1930) var 21 da hun fikk Sigmund. Hun fødte enda sju barn. Freuds tidligere bolig i Berggasse 19 i Wien i Østerrike er i dag museum. Sigmund Schlomo Freud (1856–1939) var en østerriksk nevrolog og psykiater som var grunnlegger av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen.
Se Gresk mytologi og Sigmund Freud
Simonides fra Keos
Simonides fra Keos (gresk: Σιμωνίδης ὁ Κεῖος; født ca. 556, død ca. 468 f.Kr.) var en gresk lyrisk poet som var født i Ioulis på Kea.
Se Gresk mytologi og Simonides fra Keos
Sivilisasjon
Oldtidens Egypt er et vanlig eksempel på en av de tidlige sivilisasjoner, Sfinksen i Giza og pyramidekomplekset ved Giza En sivilisasjon er ethvert komplekst samfunn karakterisert av urban utvikling, sosial lagdeling innført av en kulturell elite, symbolbaserte kommunikasjonssystemer (for eksempel skriftsystemer) og en oppfattet adskillelse fra og dominans over naturmiljøet.
Se Gresk mytologi og Sivilisasjon
Skolen i Athen
Skolen i Athen (italiensk Scuola di Atene) er en freske i rommet Stanza della Segnatura i Vatikanpalasset i Roma.
Se Gresk mytologi og Skolen i Athen
Skylla
Sextus Pompeius-dinar som viser Skylla og fyrtårnet ved Messina. Skylla (gresk: Σκύλλα, Skylla) var i henhold til gresk mytologi et monster av hunkjønn som levde på den ene siden av et trangt sund, stred eller vannkanal, på motsatt side av motparten Kharybdis.
Sofokles
Sofokles (gresk: Σοφοκλῆς, Sophoklēs; født ca. 497/6 f.Kr., død vinteren 406/5 f.Kr.)Sommerstein (2002), s. 41.
Sokrates
Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.
Sol Invictus
Mynt med keiser Probus' bilde, fra ca. 280, med ''Sol Invictus'' ridende på en quadriga, ned påskrift SOLI INVICTO, «til den ubeseirede sol». Keiseren (til venstre) bære en strålende solkronen, og likeså gjør guden (til høyre).
Se Gresk mytologi og Sol Invictus
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Staten (dialog)
Raphaels Platon fra freskoen ''Den atenske skolen'' (1509). Staten (gresk: πολιτεία, politeia; latin: res publica) er Platons lengste og mest innflytelsesrike dialog.
Se Gresk mytologi og Staten (dialog)
Stoisisme
Rekonstrueret Stoa i Athen. Stoisisme (fra gresk Στοά) er en retning innenfor hellenistisk filosofi, grunnlagt i Athen av Zenon fra Kition tidlig på 200-tallet f.Kr.
Se Gresk mytologi og Stoisisme
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Se Gresk mytologi og Storbritannia
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Strukturalisme
Strukturalisme er en hovedsakelig litterær analyseform som skal forklare individuell handling ved hjelp av bakenforliggende strukturelle forhold som ikke nødvendigvis kan analyseres empirisk, kun antas teoretisk.
Se Gresk mytologi og Strukturalisme
Suda
thumb Suda (gresk Σοῦδα, også Σουΐδας, Suidas) er en stor og omfattende bysantinsk–gresk historisk encyklopedi om antikkens Middelhavsverden fra 900-tallet e.Kr.
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Se Gresk mytologi og Svartehavet
Synkretisme
hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.
Se Gresk mytologi og Synkretisme
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
T.S. Eliot
Thomas Stearns Eliot (født 26. september 1888 i St. Louis i Missouri, død 4. januar 1965 i Kensington i London) var en angloamerikansk dikter, dramatiker, litteraturkritiker og «en av de fremste poeter på 1900-tallet.» Han ble født i St.
Se Gresk mytologi og T.S. Eliot
Talehandling
Talehandling kan best beskrives som «når vi sier noe, gjør vi noe», slik som når en prest sier jeg erklærer dere herved for rette ektefolk å være eller som en handling utført ved hjelp av språket, for eksempel å beskrive noe (det snør), stille et spørsmål (snør det?), be om noe eller gi en ordre (kan du sende saltet?, slipp våpenet, ellers skyter jeg deg) eller å gi et løfte (Jeg lover å gi det tilbake).
Se Gresk mytologi og Talehandling
Tantalos
Francisco de Goya: ''Tantalo'' Tantalos (gresk: Τάνταλος; latin Tantalus) er i gresk mytologi stamfaren til tantalidene.
Tartaros
Tartaros (gresk: Τάρταρος; latin: Tartarus) er i henhold til opphavelig gresk kosmologi den avgrunn i den greske underverden, som i henhold til gresk mytologi ble benyttet som et underjordisk fangehull med pinsler og kvaler for de onde eller som har fortjent det.
Tekstkorpus
Tekstkorpus (flertall: -korpora, fra latin: «legeme»), eller korpus, flertall korpora, er en samling av maskinelt lesbare tekster som tjener et bestemt formål, samt overholder regler for innhold og format.
Se Gresk mytologi og Tekstkorpus
Telemakhos
Telemakhos (gresk: Τηλέμαχος) er en gresk sagnfigur, sønn av Odyssevs og Penelope.
Se Gresk mytologi og Telemakhos
Tethys
Tethys (gresk: Τηθύς) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opprinnelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Se Gresk mytologi og Theben (Hellas)
Theia
Theia (gresk: Θεία; Theía eller Θέα; Théa) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Themis
Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene.
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Se Gresk mytologi og Theogonien
Theokrit fra Syrakus
Pompeius' søyle i Alexandria.Theokrit fra Syrakus (født ca. 305 f.Kr., død 250 f.Kr.), gresk Θεόκριτος, Theokritos; latin Theocritus, var den som skapte hyrdediktningen som sjanger og som ble populær på 200-tallet f.Kr.
Se Gresk mytologi og Theokrit fra Syrakus
Thesevs
Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.
Thetis
Thetis (gresk: Θέτις) er i henhold til gresk mytologi en havnymfe eller som en gudinne av vann, en av femti nereider, døtre av den eldgamle havguden Nerevs.
Thukydid
Byste av Thukydid i ''Royal Ontario Museum'', Toronto. Thukydid (gresk: Θουκυδίδης, Thoukydídēs; født mellom 460 og 455 f.Kr., død ca. 400 f.Kr.) var en gresk strategos og historiker, hvis hovedverk handler om peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta.
Thyestes
Thyestes (gresk: Θυέστης) var i henhold til gresk mytologi sønn av Pelops, kongen av Olympia, og Hippodamia, og var selv far til Pelopia og Aigisthos.
Tiamat
Tiamat var i mesopotamisk mytologi et kvinnelig uhyre, inkarnasjonen av urtidens kaos.
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Se Gresk mytologi og Titus Livius
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Triptolemos
Triptolemos (gresk: Τριπτόλεμος, triptos + lemma, «hamre/slå på skjell», Theoi Project eller «den som pløyer tre ganger»»Hjortsø, Leo (1998): Greske guder og helter, Oslo: PAX, s. 50) også kjent som Buzyges, er i henhold til gresk mytologi en halvgud, eller guddommeliggjort menneske, knyttet til fruktbarhetsgudinnen Demeter og de eleusinske mysterier.
Se Gresk mytologi og Triptolemos
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ty
Krigsguden Ty binder fenrisulven. Akvarell av den svenske eventyrtegneren John Bauer fra 1911. Ty eller Tyr er i den norrøne mytologien krigsguden – han som rår over hvem som skal vinne i strid.
Tyrrenhavet
Tyrrenhavets beliggenhet i Middelhavet (''Tyrrhenian Sea'') Tyrrenhavet, eller Det tyrrenske hav (italiensk: Mar Tirreno), er en del av Middelhavet vest for det italienske fastlandet.
Se Gresk mytologi og Tyrrenhavet
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Uranos
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.
Valerius Flaccus
Gaius Valerius Flaccus (Setinus Balbus) (død ca 90 e.Kr.) var en romersk poet som virket i «sølvalderen» i tiden til keiserne Vespasian og Titus.
Se Gresk mytologi og Valerius Flaccus
Varuna
Varuna (malayisk: Baruna) er en vedisk gud med tilknytning til himmelen, senere også til havet, i tillegg til Rta (rettferdighet) og Satya (sannhet).
Vatikanmuseene
Vatikanmuseene (italiensk: Musei Vaticani) er museene i Vatikanstaten i Roma i Italia og er lokalisert innenfor Vatikanets grenser.
Se Gresk mytologi og Vatikanmuseene
Vedisk mytologi
Vedisk mytologi, som bygger på det mytologiske innholdene i Vedaene, har direkte bidratt til utviklingen av den senere hinduisme og hinduistisk mytologi.
Se Gresk mytologi og Vedisk mytologi
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Verlag Walter de Gruyter
Walter de Gruyter GmbH & Co.
Se Gresk mytologi og Verlag Walter de Gruyter
Vicenza
Vicenza er en italiensk by som er hovedstad i provinsen med samme navn.
Victor Davis Hanson
Victor Davis Hanson (født 1953 i California) er en amerikansk militærhistoriker.
Se Gresk mytologi og Victor Davis Hanson
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Se Gresk mytologi og Vitenskap
Voldtekt
Bulgarsk kvinne overfalt under den russisk-tyrkiske krig, malt av Konstantin Makovsky, 1877. Voldtekt er en forbrytelse og et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang, ofte ved bruk av trusler, vold, våpen eller medikamenter.
Walter Burkert
Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s.
Se Gresk mytologi og Walter Burkert
Washington D.C.
Sentrale deler av Washington, DC Washington D.C. (uttales, formelt District of Columbia) er USAs hovedstad og et føderalt område i USA.
Se Gresk mytologi og Washington D.C.
Wilhelm Mannhardt
Wilhelm Emmanuel Johann Mannhardt (født 26. mars 1831 i Friedrichstadt i hertugdømmet Slesvig, død 25. desember 1880 i Eider i Danzig) var en tysk folklorist, mytolog, bibliotekar og folkeminnesamler.
Se Gresk mytologi og Wilhelm Mannhardt
William Shakespeare
William Shakespeare (døpt 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon i England, død sammesteds) var en engelsk dikter og skuespillforfatter.
Se Gresk mytologi og William Shakespeare
Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts underskrift Wolfgang Amadeus Mozart (uttales ˈvɔlfgaŋ amaˈdeus ˈmoːtsart, døpt Johannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart; født 27. januar 1756 i Salzburg, død 5. desember 1791 i Wien) var en østerriksk komponist, pianist og fiolinist.
Se Gresk mytologi og Wolfgang Amadeus Mozart
Xenofanes
Xenofanes (fra byen Kolofon) (født ca. 570 f.Kr, død ca. 485 f.Kr) var en gresk filosof.
Se Gresk mytologi og Xenofanes
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
Se Gresk mytologi og 18. århundre
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Se Gresk mytologi og 19. århundre
2. århundre
2.
Se Gresk mytologi og 2. århundre
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått.
Se Gresk mytologi og 20. århundre
5. århundre
5.
Se Gresk mytologi og 5. århundre
Også kjent som De greske gudene, Den greske mytologi, Den greske mytologien, Greske sagn.
, Briseis, Bronislaw Malinowski, Caravaggio, Carl Gustav Jung, Christian Gottlob Heyne, Claude Lévi-Strauss, Dante Alighieri, Døende gud, De eleusinske mysterier, De tolv olympiske guder, Demeter, Den doriske invasjon, Den episke syklus, Den trojanske hest, Den trojanske krig, Derveni-papyrusen, Det gylne skinn, Diodorus Siculus, Dionysos, Dorere, Drama, Dryade, Edward Burnett Tylor, Eleusis, Enuma Elish, Eos, Epikurisme, Epitet, Epos, Eratosthenes, Erebos, Eris (gudinne), Eros, Etiopia, Etnologi, Etruskisk mytologi, Eugene O’Neill, Euhemeros, Europa (mytologi), Eustathios fra Thessalonike, Eventyr, Evripides, Fabel, Førsokratikerne, Foibe, Folkeminne, Folketro, Fortelling, Francesco Petrarca, Frankrike, Frederic Leighton, Froskene, Gaia, Gaius Julius Hyginus, Gammelgresk, Göttingen, Geoffrey Chaucer, Georg Friedrich Händel, Giganter, Giovanni Boccaccio, Gresk litteratur, Greske guder, Greske mytologiske vesener, Gud, Gudinne, Gustave Moreau, Hades, Halvgud, Høvisk litteratur, Hedenskap, Heinrich Schliemann, Hekatonkheirer, Hektor, Helena, Heliodor, Helios, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Hellige bøker, Helt, Herakles, Hermeneutikk, Hermes, Herodot, Hesiod, Hestia, Hesykhios fra Alexandria, Homer, Horats, Hyllos, Hyperion (mytologi), Iapetos, Ifigeneia, Ikonografi, Iliaden, Incest, Indoeuropeere, Iokaste, Italia, Jacques Offenbach, James George Frazer, James Joyce, Jane Ellen Harrison, Jason (gresk mytologi), Jean Anouilh, Jean Cocteau, Jean Giraudoux, Jean Racine, Johann Joachim Winckelmann, Johann Wolfgang von Goethe, Johannes Tzetzes, John Keats, John Milton, Joseph Campbell, Jupiter (gud), Kadmos, Kallimakhos, Kassandra, Károly Kerényi, Kentaur, Kerberos, Khaos, Kimære (uhyre), Klassisk tid, Koios, Kolchis, Konge, Kreta, Krios, Kristendom, Kronos, Ktoniske guder, Kult, Kybele, Kyklop, Lactantius, Laios, Landbruk, Laokoon, Latin, Lawrence Alma-Tadema, Leda, Leonardo da Vinci, Libretto, Linear B, Lingvistikk, Lord Byron, Louvre, Lucius Apuleius Platonicus, Lucretius, Lykaon, Lyre, Lyrikk, Makaria, Marcus Terentius Varro, Marcus Tullius Cicero, Martin Persson Nilsson, Mary Shelley, Max Müller (orientalist), Mænade, Medeia, Medusa, Memnon, Menelaos, Metamorfoser, Metope, Michelangelo, Militærhistorie, Minerva, Minoisk kultur, Minotauros, Mithras-kulten, Mnemosyne, Muntlig tradisjon, Musene, Mykene, Mykensk kultur, Myte, Mytologi, Najade, Nathaniel Hawthorne, National Gallery of Art, Nektar, Nemesis, Nereider, Nonnos, Norne, Nymfe (mytologi), Nyplatonisme, Nyx, Odysseen, Odyssevs, Oidipus, Okeanos, Olympen, Olympos, Om Gudsstaten, Opplysningstiden, Orestes (mytologi), Orfeus, Orfisme, Ovid, Pan (mytologi), Pandora, Pantheon, Papyrus, Paris, Paris (mytologi), Parthenios av Nikaia, Parthenon, Pasifaë, Patroklos, Pausanias (geograf), Pelevs, Pelias, Peloponnes, Persefone, Persevs, Petronius, Pindar, Platon, Plutark, Polyteisme, Prometheus, Publius Papinius Statius, Pylos, Quintus Smyrnaeus, Rafael, Rasjonalisme, Renessansen, Rhea (mytologi), Richard Strauss, Ridder, Ritual, Roma, Romantikken, Romerriket, Romersk mytologi, Romersk religion, Sanskrit, Santa Clara University, Satyr, Senantikken, Sigmund Freud, Simonides fra Keos, Sivilisasjon, Skolen i Athen, Skylla, Sofokles, Sokrates, Sol Invictus, Sparta, Staten (dialog), Stoisisme, Storbritannia, Strabon, Strukturalisme, Suda, Svartehavet, Synkretisme, Syria, T.S. Eliot, Talehandling, Tantalos, Tartaros, Tekstkorpus, Telemakhos, Tethys, Theben (Hellas), Theia, Themis, Theogonien, Theokrit fra Syrakus, Thesevs, Thetis, Thukydid, Thyestes, Tiamat, Titaner, Titus Livius, Trakia, Triptolemos, Troja, Ty, Tyrrenhavet, Tyskland, Uranos, Valerius Flaccus, Varuna, Vatikanmuseene, Vedisk mytologi, Vergil, Verlag Walter de Gruyter, Vicenza, Victor Davis Hanson, Vitenskap, Voldtekt, Walter Burkert, Washington D.C., Wilhelm Mannhardt, William Shakespeare, Wolfgang Amadeus Mozart, Xenofanes, Zevs, 18. århundre, 19. århundre, 2. århundre, 20. århundre, 5. århundre.