Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Akamenidedynastiet og Urartu
Akamenidedynastiet og Urartu har 14 ting til felles (i Unionpedia): Akkadisk, Anatolia, Assyria, Babylon, Babylonia, Behistuninnskriftene, Dareios I av Persia, Kaukasus, Medere, Mesopotamia, Oldtiden, Skytia, Strabon, Xenofon.
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Akamenidedynastiet og Akkadisk · Akkadisk og Urartu ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Akamenidedynastiet og Anatolia · Anatolia og Urartu ·
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Akamenidedynastiet og Assyria · Assyria og Urartu ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Akamenidedynastiet og Babylon · Babylon og Urartu ·
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Akamenidedynastiet og Babylonia · Babylonia og Urartu ·
Behistuninnskriftene
''Bisutuninskripsjonene''. Bīsutūn- eller Behistūn-innskriftene er en 15 m høy og 25 m bred tekst med bilde risset inn i klippeveggen.
Akamenidedynastiet og Behistuninnskriftene · Behistuninnskriftene og Urartu ·
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Akamenidedynastiet og Dareios I av Persia · Dareios I av Persia og Urartu ·
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Akamenidedynastiet og Kaukasus · Kaukasus og Urartu ·
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Akamenidedynastiet og Medere · Medere og Urartu ·
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Akamenidedynastiet og Mesopotamia · Mesopotamia og Urartu ·
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Akamenidedynastiet og Oldtiden · Oldtiden og Urartu ·
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Akamenidedynastiet og Skytia · Skytia og Urartu ·
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Akamenidedynastiet og Strabon · Strabon og Urartu ·
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Akamenidedynastiet og Urartu
- Det de har til felles Akamenidedynastiet og Urartu
- Likheter mellom Akamenidedynastiet og Urartu
Sammenligning mellom Akamenidedynastiet og Urartu
Akamenidedynastiet har 220 relasjoner, mens Urartu har 72. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 4.79% = 14 / (220 + 72).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Akamenidedynastiet og Urartu. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
