Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Aleksandr Vasilevskij og Georgij Zjukov

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Aleksandr Vasilevskij og Georgij Zjukov

Aleksandr Vasilevskij vs. Georgij Zjukov

Aleksandr Mikhajlovitsj Vasilevskij (russisk (1895–1977) var en russisk general (marskalk fra 1943), mest kjent for å være sjef for den sovjetiske generalstaben Stavka under andre verdenskrig. Som stabssjef var Vasilevskij ansvarlig for planlegging og koordinering av nesten alle avgjørende sovjetiske offensiver, fra slaget om Moskva i 1941 til angrepet på Østpreussen og Königsberg i 1945. Georgij Konstantinovitsj Zjukov (russisk: Гео́ргий Константи́нович Жу́ков) (født, død 18. juni 1974) var en sovjetisk marskalk.

Likheter mellom Aleksandr Vasilevskij og Georgij Zjukov

Aleksandr Vasilevskij og Georgij Zjukov har 12 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Den keiserlige russiske hær, Den røde armé, Den russiske borgerkrigen, Den russiske revolusjon, Første verdenskrig, Japan, Josef Stalin, Nikita Khrusjtsjov, Seiersordenen (Sovjetunionen), Slaget om Moskva, Tyskland.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Aleksandr Vasilevskij og Andre verdenskrig · Andre verdenskrig og Georgij Zjukov · Se mer »

Den keiserlige russiske hær

Landområder som på et eller annet tidspunkt i perioden fra 1721 til 1917 var underlagt Det russiske keiserriket. Den keiserlige russiske hær var hæren i Det russiske keiserriket.

Aleksandr Vasilevskij og Den keiserlige russiske hær · Den keiserlige russiske hær og Georgij Zjukov · Se mer »

Den røde armé

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Aleksandr Vasilevskij og Den røde armé · Den røde armé og Georgij Zjukov · Se mer »

Den russiske borgerkrigen

Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).

Aleksandr Vasilevskij og Den russiske borgerkrigen · Den russiske borgerkrigen og Georgij Zjukov · Se mer »

Den russiske revolusjon

Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.

Aleksandr Vasilevskij og Den russiske revolusjon · Den russiske revolusjon og Georgij Zjukov · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Aleksandr Vasilevskij og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Georgij Zjukov · Se mer »

Japan

Japan er et land i Øst-Asia.

Aleksandr Vasilevskij og Japan · Georgij Zjukov og Japan · Se mer »

Josef Stalin

Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.

Aleksandr Vasilevskij og Josef Stalin · Georgij Zjukov og Josef Stalin · Se mer »

Nikita Khrusjtsjov

Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) var en sovjetisk politiker som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964.

Aleksandr Vasilevskij og Nikita Khrusjtsjov · Georgij Zjukov og Nikita Khrusjtsjov · Se mer »

Seiersordenen (Sovjetunionen)

Ordenstegn for Seiersordenen Båndstripe Seiersordenen (russisk: Орден «Победа») er en sovjetisk, militær fortjenstorden innstiftet 8. november 1943 av presidiet i Det øverste sovjet.

Aleksandr Vasilevskij og Seiersordenen (Sovjetunionen) · Georgij Zjukov og Seiersordenen (Sovjetunionen) · Se mer »

Slaget om Moskva

Slaget om Moskva (oktober 1941–januar 1942) var det tyske angrepet mot Moskva, og den sovjetiske forsvarskampen med påfølgende motoffensiver under andre verdenskrig.

Aleksandr Vasilevskij og Slaget om Moskva · Georgij Zjukov og Slaget om Moskva · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Aleksandr Vasilevskij og Tyskland · Georgij Zjukov og Tyskland · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Aleksandr Vasilevskij og Georgij Zjukov

Aleksandr Vasilevskij har 24 relasjoner, mens Georgij Zjukov har 63. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 13.79% = 12 / (24 + 63).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Aleksandr Vasilevskij og Georgij Zjukov. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »