Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Alpene og Sveits
Alpene og Sveits har 67 ting til felles (i Unionpedia): Aletschgletscher, Alpehorn, Østerrike, Barokken, Basel, Bellinzona, Bodensjøen, Chur, Den europeiske union, Den helvetiske republikk, Det tysk-romerske rike, Edelkastanje, Edelweiss, Elg, Føn, Første verdenskrig, Frankerriket, Frankrike, Fransk, Freden i Westfalen, Fribourg, Geiter, Genève, Genève (kanton), Genèvesjøen, Germanere, Graubünden, Hare, Huset Habsburg, Inn, ..., Italia, Italiensk, Jungfrau, Jurafjellene, Karl den store, Keltere, Liechtenstein, Matterhorn, Middelalderen, Milano, Mittelland, Monaco, Monte Rosa, Napoleonskrigene, Neuchatelsjøen, Neuchâtel (kanton), Pass (landform), Retoromansk, Rhône, Rhinen, Sankt Gallen, Sankt Gotthard-passet, Schwyz, Schwyz (kanton), Sentral-Europa, Snøskred, Sveits’ kantoner, Tennis, Ticino, Tysk, Unterwalden, Uri, Urkanton, Valais, Valtellina, Wienerkongressen, Zürich (kanton). Utvid indeks (37 mer) »
Aletschgletscher
NASA Aletschgletcher i Sveits er den største isbreen i Alpene.
Aletschgletscher og Alpene · Aletschgletscher og Sveits ·
Alpehorn
Alpehorn-konsert i Vals (2005) Alpehorn er et blåseinstrument som stammer fra 1300-tallet og som opprinnelig ble brukt av gjetere i Alpene for å kommunisere over lange avstander.
Alpehorn og Alpene · Alpehorn og Sveits ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Alpene · Østerrike og Sveits ·
Barokken
Et typisk barokkinteriør (Universitetet i Wrocław) Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet.
Alpene og Barokken · Barokken og Sveits ·
Basel
Basel (italiensk Basilea og fransk Bâle) er hovedstaden i (og utgjør mesteparten av) den sveitsiske kantonen Basel-Stadt.
Alpene og Basel · Basel og Sveits ·
Bellinzona
Bellinzona (gammeltysk Bellenz; fransk Bellinzone, eller tidligere Bellence; lat. Bilitio) er hovedstaden i den sveitsiske kantonen Ticino.
Alpene og Bellinzona · Bellinzona og Sveits ·
Bodensjøen
Kart over Bodensjøen Bodensjøen (tysk: Bodensee, fransk Lac de Constance (herav også engelsk: Lake Constance)) er en innsjø på grensen mellom Tyskland, Østerrike og Sveits.
Alpene og Bodensjøen · Bodensjøen og Sveits ·
Chur
Cuera / Chur Chur (uttales «ko:r»; retoromansk Cuira og Cuera, italiensk Coira) er hovedstaden i den sveitsiske kantonen Graubünden.
Alpene og Chur · Chur og Sveits ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Alpene og Den europeiske union · Den europeiske union og Sveits ·
Den helvetiske republikk
Republikkens flagg. Den helvetiske republikk (1798–1803) representerte i sveitsisk historie et tidlig forsøk på å fremme en sentralstyring av Sveits som inntil da hadde bestått av hovedsakelig selvstyrte kantoner forent av en løs militær allianse, og erobrede områder som Vaud.
Alpene og Den helvetiske republikk · Den helvetiske republikk og Sveits ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Alpene og Det tysk-romerske rike · Det tysk-romerske rike og Sveits ·
Edelkastanje
Edelkastanje eller ekte kastanje (Castanea sativa) er et løvfellende tre i kastanjeslekten innenfor bøkefamilien.
Alpene og Edelkastanje · Edelkastanje og Sveits ·
Edelweiss
Edelweiss (Leontopodium alpinum), en av de mest kjente europeiske fjellblomster, tilhører kurvplantefamilien.
Alpene og Edelweiss · Edelweiss og Sveits ·
Elg
Elg (Alces alces) er et stort hjortedyr som trives i temperert klima i det boreale barskogbeltet som finnes i Nordeuropa, fra Skandinavia og Polen og østover til Uralfjellene og Sibir.
Alpene og Elg · Elg og Sveits ·
Føn
Føn eller føhn er en spesielt varm, tørr vind som kommer ned fra en fjellkjede.
Alpene og Føn · Føn og Sveits ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Alpene og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Sveits ·
Frankerriket
Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768) Frankerriket (latin: Regnum Francorum), også omtalt som Frankia, henviser til kongeriket til frankerne i senantikken og tidlig middelalder.
Alpene og Frankerriket · Frankerriket og Sveits ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Alpene og Frankrike · Frankrike og Sveits ·
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Alpene og Fransk · Fransk og Sveits ·
Freden i Westfalen
Ratifiseringen av Fredsavtalen i Münster (Gerard ter Borch, Münster, 1648) Forenklet kart over landegrenser i Europa ved freden i Westfalen Freden i Westfalen omfatter to fredstraktater, én som ble sluttet mellom den tysk-romerske keiseren og Frankrike (Münster-freden) og én mellom keiseren og Sverige (Osnabrück-freden).
Alpene og Freden i Westfalen · Freden i Westfalen og Sveits ·
Fribourg
Fribourg (tysk Freiburg im Üechtland) er hovedstaden i den sveitsiske kantonen ved samme navn.
Alpene og Fribourg · Fribourg og Sveits ·
Geiter
* se inndeling! Geiter eller steinbukker (Capra) er en slekt i gruppen sauer og geiter (Caprini) og teller ti arter.
Alpene og Geiter · Geiter og Sveits ·
Genève
Genève er en by i Sveits som ligger i den sørvestlige delen av landet, ved den vestre enden av Genfersjøen.
Alpene og Genève · Genève og Sveits ·
Genève (kanton)
Genève er den vestligste kantonen i Sveits.
Alpene og Genève (kanton) · Genève (kanton) og Sveits ·
Genèvesjøen
Kart over Genfersjøen. Genèvesjøen eller Genfersjøen (fransk Lac Léman, le Léman, eller Lac de Genève, tysk Genfersee) er med et areal på 582,4 km² den nest største ferskvannssjøen i Sentral-Europa etter Balatonsjøen.
Alpene og Genèvesjøen · Genèvesjøen og Sveits ·
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Alpene og Germanere · Germanere og Sveits ·
Graubünden
distrikter. Graubünden er den største, østligste og tynnest befolkete kantonen i Sveits.
Alpene og Graubünden · Graubünden og Sveits ·
Hare
Hare (Lepus timidus) er en dyreart i harefamilien.
Alpene og Hare · Hare og Sveits ·
Huset Habsburg
Huset Habsburg er et av Europas fyrstehus.
Alpene og Huset Habsburg · Huset Habsburg og Sveits ·
Inn
Inn (latin: Aenus; retoromansk: En) er en elv i Alpene som fra sine kilder i Sveits, renner nordøstover gjennom Østerrike og Tyskland, hvor den møter Donau i Passau.
Alpene og Inn · Inn og Sveits ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Alpene og Italia · Italia og Sveits ·
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Alpene og Italiensk · Italiensk og Sveits ·
Jungfrau
Jungfrau fra nordsiden Jungfrau (tysk for «jomfru») er et fjell i Berner Oberland i Sveits.
Alpene og Jungfrau · Jungfrau og Sveits ·
Jurafjellene
Cirque de Baumes i Jurafjellene i Frankrike, 1987 Jurafjellene er en cirka lang fjellkjede som ligger langs grensen mellom Frankrike og Sveits, like nord for Alpene og det sveitsiske Mittelland.
Alpene og Jurafjellene · Jurafjellene og Sveits ·
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.
Alpene og Karl den store · Karl den store og Sveits ·
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Alpene og Keltere · Keltere og Sveits ·
Liechtenstein
Fyrstedømmet Liechtenstein er et lite land i fjellkjeden Alpene i Sentral-Europa mellom Sveits og Østerrike.
Alpene og Liechtenstein · Liechtenstein og Sveits ·
Matterhorn
Matterhorn (italiensk: Monte Cervino) er et fjell på moh som ligger i Alpene på grensen mellom Sveits og Italia.
Alpene og Matterhorn · Matterhorn og Sveits ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Alpene og Middelalderen · Middelalderen og Sveits ·
Milano
Milano (italiensk: Milano; lombardisk: Milan eller Milà) er en by i Nord-Italia i provinsen av samme navn.
Alpene og Milano · Milano og Sveits ·
Mittelland
Mittelland markert i gult. Mittelland, på tysk også Schweizer Mittelland («Det sveitsiske mellomlandet») er det lavestliggende landskapet i Sveits.
Alpene og Mittelland · Mittelland og Sveits ·
Monaco
Fyrstedømmet Monaco er verdens nest minste stat målt i areal.
Alpene og Monaco · Monaco og Sveits ·
Monte Rosa
Monte Rosa Monte Rosa er et fjellmassiv på grensen mellom Sveits (kantonen Valais) og Italia (regionene Piemonte og Valle d'Aosta).
Alpene og Monte Rosa · Monte Rosa og Sveits ·
Napoleonskrigene
Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.
Alpene og Napoleonskrigene · Napoleonskrigene og Sveits ·
Neuchatelsjøen
Kart over Neuchatelsjøen. Neuchatelsjøen (fransk Lac de Neuchâtel; tysk Neuenburgersee) er en innsjø i det vestlige Sveits.
Alpene og Neuchatelsjøen · Neuchatelsjøen og Sveits ·
Neuchâtel (kanton)
Neuchâtel er en kanton i Sveits.
Alpene og Neuchâtel (kanton) · Neuchâtel (kanton) og Sveits ·
Pass (landform)
Fjellpass ved Røldalsvatnet Et pass, ofte omtalt som fjellpass eller fjellovergang, er det laveste stedet i en åsside eller fjellkam.
Alpene og Pass (landform) · Pass (landform) og Sveits ·
Retoromansk
Retoromansk er et romansk språk som tales av deler av befolkningen i den sveitsiske kantonen Graubünden.
Alpene og Retoromansk · Retoromansk og Sveits ·
Rhône
Rhône er en elv som renner fra Sveits gjennom Frankrike og ned i Middelhavet.
Alpene og Rhône · Rhône og Sveits ·
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Alpene og Rhinen · Rhinen og Sveits ·
Sankt Gallen
Sankt Gallen er hovedstaden i den sveitsiske kantonen ved samme navn.
Alpene og Sankt Gallen · Sankt Gallen og Sveits ·
Sankt Gotthard-passet
Sankt Gotthard-passet er et fjellpass over Alpenes hovedkam som ligger rett syd for grensen mellom de sveitsiske kantonene Uri og Ticino.
Alpene og Sankt Gotthard-passet · Sankt Gotthard-passet og Sveits ·
Schwyz
Schwyz er hovedstaden i den sveitsiske kantonen ved samme navn.
Alpene og Schwyz · Schwyz og Sveits ·
Schwyz (kanton)
Schwyz (uttales «sjvi:ts») er en av de eldste kantonene i Sveits.
Alpene og Schwyz (kanton) · Schwyz (kanton) og Sveits ·
Sentral-Europa
Det som normalt omtales som Sentral-Europa markert med mørkegrønt, området som av og til inkluderes i Sentral-Europa er markert med lysegrønt. Sentral-Europa eller Mellom-Europa er regionen i Europa mellom Øst-Europa og Vest-Europa.
Alpene og Sentral-Europa · Sentral-Europa og Sveits ·
Snøskred
Snøskred ned ei fjellside Et snøskred i Himalaya Snøskred (også kalt snøras eller fonn) er snø som beveger seg raskt nedover en fjellside eller skråning (skred).
Alpene og Snøskred · Snøskred og Sveits ·
Sveits’ kantoner
thumb Kantonene i Sveits er delstater i den føderale staten Sveits.
Alpene og Sveits’ kantoner · Sveits og Sveits’ kantoner ·
Tennis
Den kjente tennisspilleren Andy Roddick server en overhånd serv. Tennis er et innendørs og utendørs ballspill med strenget racket, hvor man slår ballen frem og tilbake over et nett på tvers av en rektangulær bane.
Alpene og Tennis · Sveits og Tennis ·
Ticino
Ticino er den sørligste kantonen i Sveits, og den eneste som er overveiende italienskspråklig.
Alpene og Ticino · Sveits og Ticino ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Alpene og Tysk · Sveits og Tysk ·
Unterwalden
Unterwaldens plassering i Sveits Unterwalden var en kanton i Sveits som bestod av halvkantonene Nidwalden og Obwalden (som tidligere også gikk under navnene Unterwalden nid dem Walde og Unterwalden ob dem Walde, dvs. «Unterwalden nedenfor resp. ovenfor skogen»).
Alpene og Unterwalden · Sveits og Unterwalden ·
Uri
Uri er en av de eldste kantonene i Sveits.
Alpene og Uri · Sveits og Uri ·
Urkanton
De tre urkantonene Unterwalden, Schwyz og Uri dannet et edsforbund i 1291.
Alpene og Urkanton · Sveits og Urkanton ·
Valais
Valais (fransk), eller Wallis (tysk), er en kanton i den sydvestlige delen av Sveits.
Alpene og Valais · Sveits og Valais ·
Valtellina
Kirken ''Madonna della Sassella'' mellom vinbergene i Valtellina Kart over provinsen Sondrio. Valtellina er den delen som strekker seg fra Comosjøen og øst-, nordøst-, og til slutt nordover til Bormio. Valtellina (lombardisk Valtulina) er en alpedal i den norditalienske regionen Lombardia.
Alpene og Valtellina · Sveits og Valtellina ·
Wienerkongressen
Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.
Alpene og Wienerkongressen · Sveits og Wienerkongressen ·
Zürich (kanton)
Zürich er den sveitsiske kantonen med flest innbyggere.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Alpene og Sveits
- Det de har til felles Alpene og Sveits
- Likheter mellom Alpene og Sveits
Sammenligning mellom Alpene og Sveits
Alpene har 678 relasjoner, mens Sveits har 349. Som de har til felles 67, er den Jaccard indeksen 6.52% = 67 / (678 + 349).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Alpene og Sveits. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
