Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Antikkens olympiske leker og Delfi
Antikkens olympiske leker og Delfi har 17 ting til felles (i Unionpedia): Antikkens Hellas, Argos, Athene, Gresk, Hellas, Kristendom, Nero, Olympia (Hellas), Olympiske leker, Orakel, Pausanias (geograf), Plutark, Poseidon, Pythia, Theodosius den store, Titaner, Zevs.
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Antikkens olympiske leker · Antikkens Hellas og Delfi ·
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Antikkens olympiske leker og Argos · Argos og Delfi ·
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Antikkens olympiske leker og Athene · Athene og Delfi ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Antikkens olympiske leker og Gresk · Delfi og Gresk ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Antikkens olympiske leker og Hellas · Delfi og Hellas ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Antikkens olympiske leker og Kristendom · Delfi og Kristendom ·
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Antikkens olympiske leker og Nero · Delfi og Nero ·
Olympia (Hellas)
Olympia (gresk: Ολυμπία, Olympí'a eller Ολύμπια, Olýmpia) er en liten by i Elis, vest på Peloponnes i Hellas, berømt for det arkeologiske stedet ved samme navn som ligger rett ved.
Antikkens olympiske leker og Olympia (Hellas) · Delfi og Olympia (Hellas) ·
Olympiske leker
De olympiske ringer I antikkens olympiske leker var løpsøvelser den eneste idrettsgrenen utfor i 2010 De 21. olympiske vinterleker i 2010 De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år.
Antikkens olympiske leker og Olympiske leker · Delfi og Olympiske leker ·
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Antikkens olympiske leker og Orakel · Delfi og Orakel ·
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Antikkens olympiske leker og Pausanias (geograf) · Delfi og Pausanias (geograf) ·
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Antikkens olympiske leker og Plutark · Delfi og Plutark ·
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Antikkens olympiske leker og Poseidon · Delfi og Poseidon ·
Pythia
tripod. Pythia var en tittel på Apollons prestinne ved orakelet i Delfi.
Antikkens olympiske leker og Pythia · Delfi og Pythia ·
Theodosius den store
Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.
Antikkens olympiske leker og Theodosius den store · Delfi og Theodosius den store ·
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Antikkens olympiske leker og Titaner · Delfi og Titaner ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Antikkens olympiske leker og Delfi
- Det de har til felles Antikkens olympiske leker og Delfi
- Likheter mellom Antikkens olympiske leker og Delfi
Sammenligning mellom Antikkens olympiske leker og Delfi
Antikkens olympiske leker har 76 relasjoner, mens Delfi har 160. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 7.20% = 17 / (76 + 160).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Antikkens olympiske leker og Delfi. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
