Raskere tilgang enn browser!
76 relasjoner: Aleksander I av Makedonia, Antikkens Hellas, Argos, Armenia, Athene, Atrevs, Aurelios Zopyros, Boksing, Bryting, Crotone, De eleusinske mysterier, Delfi, Diodorus Siculus, Diskos, Eforos, Elis, Feidias, Femkamp, Gresk, Hellas, Hellenistisk sivilisasjon, Heraia, Herakles, Herodes den store, Hippodameia, Hoplitt, Klemens av Alexandria, Kristendom, Kronos, Kyniska, Kynodesme, Løping, Lengdehopp, Leonidas fra Rhodos, Maraton, Metall, Middelhavet, Mixed martial arts, Nero, Oidipus, Oldtiden, Olympia (Hellas), Olympiade, Olympiske leker, Orakel, Pankration, Pausanias (geograf), Peloponnes, Pelops, Penis, ..., Plutark, Polis, Poseidon, Pythia, Rhodos, Ridning, Skulptør, Sparta, Spydkast, Stadion, Statskirke, Svartehavet, Tempel, Theodosius den store, Theodosius II, Tiberius, Titaner, Verdens syv underverker, Xenofon, Zevs, Zevsstatuen i Olympia, 175, 310 f.Kr., 393, 4. århundre f.Kr., 435 f.Kr.. Utvid indeks (26 mer) »
Aleksander I av Makedonia
Aleksander I (gresk: Ἀλέξανδρος) var konge av kongeriket Makedonia fra ca 498 f.Kr. til 454 f.Kr. Hans far var Amyntas som han etterfulgte. Begge hans sønner ble konger, Alketas II og Perdikkas II. Navnet Aleksander, Αλέξανδρος, Aleksandros, er avledet fra αλέξις, aleksis; «beskyttelse, forsvar» og ανδρος, andros, «mann, menneske».
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Aleksander I av Makedonia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Antikkens Hellas · Se mer »
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Argos · Se mer »
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Armenia · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Athene · Se mer »
Atrevs
Atrevs (gresk: Ἀτρεύς, Atreús, «fryktløs») var i henhold til gresk mytologi urkonge av Mykene på Peloponnes, sønn av Pelops og Hippodamia og far til Agamemnon og Menelaos.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Atrevs · Se mer »
Aurelios Zopyros
Aurelios Zopyros var en atlet fra antikkens Athen.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Aurelios Zopyros · Se mer »
Boksing
Boksing er en kampsport som utøves mellom to individuelle motstandere.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Boksing · Se mer »
Bryting
«Bryterne» fra Uffizigalleriet i Firenze. Bryting er en idrettsgren i form av en tvekamp mellom to utøvere.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Bryting · Se mer »
Crotone
Crotone (opprinnelig Kroton, Κρότων) er en by på den italienske halvøys «tåspiss», med ca.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Crotone · Se mer »
De eleusinske mysterier
Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og De eleusinske mysterier · Se mer »
Delfi
Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Delfi · Se mer »
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Diodorus Siculus · Se mer »
Diskos
Statue av diskoskaster i Botanisk have i København Diskoskast (ofte omtalt som bare «diskos») er en av de fire tradisjonelle kastdisiplinene innen friidrett: Diskoskast, kulestøt, spydkast og sleggekast.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Diskos · Se mer »
Eforos
Eforos av Kyme (gresk: Ἔφορος; født ca. 400, død 330 f.Kr.), tilknyttet sitt fødested, Kyme i Aeolis langs den nordvestlige delen av Anatolia (Izmir i dagens Tyrkia), var antikk gresk historiker.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Eforos · Se mer »
Elis
Elis' akropolis. Ruiner etter teateret i Elis. Ruiner fra oldtidsbyen Elis Elis (gammelgresk: Ἦλις, Ēlis; dorisk gresk: Ἆλις, Alis; moderne gresk: Ἦλις, Ilida) eller Elea er et landskap i antikkens Hellas.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Elis · Se mer »
Feidias
Feidias viser sine venner frisene i Parthenon; maleri av Lawrence Alma-Tadema, 1868. Feidias (gresk Φειδίας, på norsk også skrevet Fidias, Pheidias eller Phidias; født ca. 480 f.Kr., død ca. 430 f.Kr.) var sønn av Karmides og kjent som en av de største av alle klassiske skulptører.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Feidias · Se mer »
Femkamp
Femkamp (fra gresk pentathlon) er en friidrettsøvelse som består av fem øvelser.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Femkamp · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Gresk · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Hellas · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Heraia
Heraia, heraiske leker, var tilegnet gudinnen Hera og var den første organiserte (og nedtegnede) atletiske konkurransen for kvinner som ble holdt i et olympisk stadion.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Heraia · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Herakles · Se mer »
Herodes den store
Herodes (hebraisk: – Hordos; gresk: – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Herodes den store · Se mer »
Hippodameia
Anzi. Hippodameia (gresk:: Ἱπποδάμεια, andre navneformer Hippodamia og Hippodamea) var i gresk mytologi datter til kongen i Elis.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Hippodameia · Se mer »
Hoplitt
Hoplitter i kamp mot hverandre. En hoplitt var en infanterist som var det sentrale fokuset i antikkens greske hærer.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Hoplitt · Se mer »
Klemens av Alexandria
Klemens av Alexandria (gresk: Κλήμης ὁ Ἀλεξανδρεύς; latin: Titus Flavius Clemens, født ca. 150 i Athen, død ca. 215-217) var en gresk oldkirkelig teolog og en meget innflytelsesrik lærer i Alexandria i Egypt.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Klemens av Alexandria · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Kristendom · Se mer »
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Kronos · Se mer »
Kyniska
Kyniska (gammelgresk:; født ca. 440 f.kr) var en gresk prinsesse fra Sparta.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Kyniska · Se mer »
Kynodesme
Kynodesme (gresk: κυνοδέσμη, oversatt: «hundebånd») var en tynn lærstripe som holdt en manns penis oppe.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Kynodesme · Se mer »
Løping
å gå. Bildet viser en friidrettsutøver på en løpebane under et stafettløp ved et universitet i USA i 2006. Løping er den raskeste måten et levende vesen kan forflytte seg til fots.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Løping · Se mer »
Lengdehopp
Verdensrekordholder Mike Powell var til stede under VM i friidrett i Osaka i 2007. thumb Lengdehopp er en gren av friidrett som går ut på å hoppe så langt man kan i et hopp.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Lengdehopp · Se mer »
Leonidas fra Rhodos
Athleter som løper i full rustning og skjold i ''hoplitodromos''. Leonidas fra Rhodos (gresk: Λεωνίδας; født 188 f.Kr.) var en av de aller mest berømte olympiske løpere i antikkens Hellas.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Leonidas fra Rhodos · Se mer »
Maraton
Den kenyanske maratonløperen Catherine Ndereba under VM i friidrett 2005. Maraton er et løp som går over meter.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Maraton · Se mer »
Metall
Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Metall · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Middelhavet · Se mer »
Mixed martial arts
Kamp mellom Glay Guida og Marcus Aurelio fra UFC 74. Mixed martial arts (MMA) er en fullkontakt-kampsport som tillater bruk av både slag- og grapplingteknikker, stående og på bakken, fra en rekke andre kampsporter.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Mixed martial arts · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Nero · Se mer »
Oidipus
Oidipus (gresk: Οἰδίπους Oidĭpous, «med hoven fot») (fornorsket Ødipus) var i gresk mytologi konge i Theben.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Oidipus · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Oldtiden · Se mer »
Olympia (Hellas)
Olympia (gresk: Ολυμπία, Olympí'a eller Ολύμπια, Olýmpia) er en liten by i Elis, vest på Peloponnes i Hellas, berømt for det arkeologiske stedet ved samme navn som ligger rett ved.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Olympia (Hellas) · Se mer »
Olympiade
Olympia Olympiade (fra gresk Ὀλυμπιάς, Olympiás), NAOB betegner enten en periode på fire år (tiden mellom to olympiske leker) eller en feiring av de olympiske lekene.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Olympiade · Se mer »
Olympiske leker
De olympiske ringer I antikkens olympiske leker var løpsøvelser den eneste idrettsgrenen utfor i 2010 De 21. olympiske vinterleker i 2010 De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Olympiske leker · Se mer »
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Orakel · Se mer »
Pankration
Pankration er en kampsport som var en del av antikkens olympiske leker fra 648 f.Kr.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Pankration · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Pausanias (geograf) · Se mer »
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Peloponnes · Se mer »
Pelops
Pelops Pelops (gresk:Πέλοψ, fra pelios («mørk») og ops («ansikt», «øye»)) var i gresk mytologi sønn av Tantalos og Dione.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Pelops · Se mer »
Penis
200px Penis et ytre kjønnsorgan hos mange dyr av hankjønn, men på langt nær alle dyr har penis.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Penis · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Plutark · Se mer »
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Polis · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Poseidon · Se mer »
Pythia
tripod. Pythia var en tittel på Apollons prestinne ved orakelet i Delfi.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Pythia · Se mer »
Rhodos
Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Rhodos · Se mer »
Ridning
Baltic Cup. Shannon Mejnert på Sandy Kamelridning Elefantridning Strutseridning Ridning er at man sitter på et dyr (for eksempel en hest eller okse) i bevegelse og forteller den hva den skal gjøre med hjelp av sjenkler, vektfordeling, stemme og hender.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Ridning · Se mer »
Skulptør
Anders Beer Wilse En skulptør eller billedhugger er en kunstner som er spesialisert på å lage tredimensjonal kunst: skulpturer, relieffer og statuer.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Skulptør · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Sparta · Se mer »
Spydkast
Spydkast av Andreas Thorkildsen Spydkast (ofte omtalt som bare «spyd») er en av de fire tradisjonelle kastdisiplinene innen friidrett: Spydkast, kulestøt, diskoskast, og sleggekast.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Spydkast · Se mer »
Stadion
Olympia. Et stadion for baseball. Stadion (av gresk στάδιον) er opprinnelig et gammelt gresk lengdemål, lik 600 gamle greske fot (podes) eller ca.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Stadion · Se mer »
Statskirke
Ingen statsreligion En statskirke eller statsreligion er et trossamfunn som er forankret i en stats lovverk og er administrert av statsorganer i større eller mindre grad.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Statskirke · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Svartehavet · Se mer »
Tempel
Pantheontempelet i Roma består av en sentralbygning og en tempelgavl Ordet tempel har forskjellige betydninger innen arkitektur og religion.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Tempel · Se mer »
Theodosius den store
Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Theodosius den store · Se mer »
Theodosius II
Flavius Theodosius II (født 401 i Konstantinopel, død 28. juli 450 samme sted) var østromersk keiser fra 407 til sin død.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Theodosius II · Se mer »
Tiberius
Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Tiberius · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Titaner · Se mer »
Verdens syv underverker
syv underverk (fra venstre til høyre, topp til bunn): Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Artemistempelet i Efesos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria som beskrevet på 1600-tallet av den nederlandske maler Maarten van Heemskerck. Verdens syv underverker (eller egentlig Antikkens syv underverker) er en liste over syv menneskeskapte klassiske byggverk: Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Kolossen på Rhodos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Artemistempelet i Efesos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Verdens syv underverker · Se mer »
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Xenofon · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Zevs · Se mer »
Zevsstatuen i Olympia
250px Zevsstatuen i Olympia var en av oldtidens syv underverker.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og Zevsstatuen i Olympia · Se mer »
175
Kategori:175.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og 175 · Se mer »
310 f.Kr.
Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og 310 f.Kr. · Se mer »
393
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og 393 · Se mer »
4. århundre f.Kr.
Det makedonske riket med vasallstater.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og 4. århundre f.Kr. · Se mer »
435 f.Kr.
Kategori:Årstall på 400-tallet f.Kr.
Ny!!: Antikkens olympiske leker og 435 f.Kr. · Se mer »
