Likheter mellom Arameere og Det nyassyriske rike
Arameere og Det nyassyriske rike har 43 ting til felles (i Unionpedia): Adad-Nirari II, Akamenidedynastiet, Akkad, Akkadisk, Aleppo, Amoritter, Aram (bibelsk region), Aram-Damaskus, Arameisk, Assyria, Asurnasirpal II, Babylon, Babylonia, Bahrain, Bronsealderen, Bronsealderens sammenbrudd, Damaskus, Den hebraiske bibelen, Det arameiske alfabetet, Etnisitet, Eufrat, Fønikia, Fønikisk alfabet, Gammelsyrisk, Hama, Hattusa, Hettittene, Hurritter, Kanaan, Karkemisj, ..., Kileskrift, Levanten, Mesopotamia, Midtøsten, Mitanni, Nippur, Oldtidens Egypt, Salmanassar III, Syria, Syrisk kristendom, Syrisk-hettittiske stater, Tiglat-Pileser I, Tukulti-Ninurta I. Utvid indeks (13 mer) »
Adad-Nirari II
Adad-nirari II er betraktet som den første kongen av Assyria i den nyassyriske perioden.
Adad-Nirari II og Arameere · Adad-Nirari II og Det nyassyriske rike ·
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Akamenidedynastiet og Arameere · Akamenidedynastiet og Det nyassyriske rike ·
Akkad
Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.
Akkad og Arameere · Akkad og Det nyassyriske rike ·
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Akkadisk og Arameere · Akkadisk og Det nyassyriske rike ·
Aleppo
Den omstridte frontlinjen mellom styrkene Aleppo (arabisk: حلب Ḥalab) er en by i Syria, og hovedstad for guvernementet Aleppo, det mest folkerike syriske guvernementet.
Aleppo og Arameere · Aleppo og Det nyassyriske rike ·
Amoritter
Par som omfavner hverandre, kanskje Inanna og Dumuzi, 11 cm høy terrakottastatuett fra Girsu fra amorittisk periode, rundt 2000-1600 f.Kr. Louvre. Ødeleggelsen av amorittenes hær, illustrasjon av Gustave Doré. Amoritter (sumerisk: 𒈥𒌅, MAR.TU, akkadisk: Tidnum eller Amurrūm, egyptisk; Amar, hebraisk:, ʼĔmōrī; gresk: Ἀμορραῖοι) var et folkeslag i oldtiden som snakket semittisk og som var bosatt i oldtidens Syria og i sørlige Mesopotamia fra omkring 2000-tallet f.Kr.
Amoritter og Arameere · Amoritter og Det nyassyriske rike ·
Aram (bibelsk region)
Aram er en historisk region som er nevnt i Bibelen.
Aram (bibelsk region) og Arameere · Aram (bibelsk region) og Det nyassyriske rike ·
Aram-Damaskus
Zakkurstelen er et av vitnemålene etter oldtidsriket Aram-Damaskus. Aram-Damaskus var et arameisk oldtidsrike rundt Damaskus i dagens Syria som eksisterte fra slutten av 1100-tallet f.Kr.
Aram-Damaskus og Arameere · Aram-Damaskus og Det nyassyriske rike ·
Arameisk
Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.
Arameere og Arameisk · Arameisk og Det nyassyriske rike ·
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Arameere og Assyria · Assyria og Det nyassyriske rike ·
Asurnasirpal II
Asurnasirpal II (akkadisk: Aššur-nāṣir-apli, «Assur er arvingens vokter») var konge av Assyria fra 883 til 859 f.Kr.
Arameere og Asurnasirpal II · Asurnasirpal II og Det nyassyriske rike ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Arameere og Babylon · Babylon og Det nyassyriske rike ·
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Arameere og Babylonia · Babylonia og Det nyassyriske rike ·
Bahrain
Kongedømmet Bahrain (arabisk: البحرين, al-Bahrayn – «de to hav») er en øystat i Den persiske gulf.
Arameere og Bahrain · Bahrain og Det nyassyriske rike ·
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Arameere og Bronsealderen · Bronsealderen og Det nyassyriske rike ·
Bronsealderens sammenbrudd
Løveporten til oldsbyen Hattusa, hovedstaden til hettittene som ble ødelagt og forlatt, som ligger i dagens Boğazköy, Tyrkia Trojakrigen er forstått som et minne om krigene og kaoset under sammenbruddet, her avbildes Hektors lik da det føres tilbake til Troja. Bronsealderens sammenbrudd er en karakterstikk som er gitt av de historikere som ser overgangen i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet fra sen bronsealder til tidlig jernalder som et voldelig, plutselig og kulturelt sammenbrudd.
Arameere og Bronsealderens sammenbrudd · Bronsealderens sammenbrudd og Det nyassyriske rike ·
Damaskus
Damaskus (arabisk) er hovedstaden og den største byen i Syria, med Aleppo som den nest største.
Arameere og Damaskus · Damaskus og Det nyassyriske rike ·
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Arameere og Den hebraiske bibelen · Den hebraiske bibelen og Det nyassyriske rike ·
Det arameiske alfabetet
mauriske keiser Ashoka den store ved Kandahar (dagens Afghanistan) på 200-tallet f.Kr. Det arameiske alfabet er et alfabet som utviklet seg fra det fønikiske alfabetet, og som er gjenkjennelig som en egen skrift fra omkring 700 f.Kr.
Arameere og Det arameiske alfabetet · Det arameiske alfabetet og Det nyassyriske rike ·
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Arameere og Etnisitet · Det nyassyriske rike og Etnisitet ·
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Arameere og Eufrat · Det nyassyriske rike og Eufrat ·
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Arameere og Fønikia · Det nyassyriske rike og Fønikia ·
Fønikisk alfabet
Fønikisk alfabet, også kalt for urkanaanittisk alfabet for inskripsjoner som er eldre enn rundt 1050 f.Kr., var et ikke-piktografisk konsonantalfabet, eller abjad, det vil si en form for skriftsystem hvor hver bokstav står for en konsonant og at leseren må legge til vokalen selv.
Arameere og Fønikisk alfabet · Det nyassyriske rike og Fønikisk alfabet ·
Gammelsyrisk
Gammelsyrisk (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige mellomarameisk som en gang ble snakket over store deler av det området i Levanten som kalles for den fruktbare halvmåne.
Arameere og Gammelsyrisk · Det nyassyriske rike og Gammelsyrisk ·
Hama
Hama (arabisk:, bibelsk Ḥamāth, «festning») er en viktig by i Syria nord for Damaskus som ligger ved bredden av elven Orontes.
Arameere og Hama · Det nyassyriske rike og Hama ·
Hattusa
Løveporten ved Hattusa, Tyrkia. Dette var den ene av byens to porter. Bueformen er typisk for hettittisk arkitektur. Hattusa (også nevnt som Ḫattuša, Hattusha, Hattusas og Hattush; på tyrkisk Hattuşaş) var en oldtidshovedstad i Hettitterriket i den sene bronsealderen.
Arameere og Hattusa · Det nyassyriske rike og Hattusa ·
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Arameere og Hettittene · Det nyassyriske rike og Hettittene ·
Hurritter
Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.
Arameere og Hurritter · Det nyassyriske rike og Hurritter ·
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Arameere og Kanaan · Det nyassyriske rike og Kanaan ·
Karkemisj
Kart over Syria fra 1000-tallet f.Kr. som viser beliggenheten til Karkemisj. Karkemisj (hettittisk: Kargamiš; gresk: Εὔρωπος; latin: Europus) var en betydelig oldtidsby som i dag ligger ved grensen mellom Tyrkia og Syria.
Arameere og Karkemisj · Det nyassyriske rike og Karkemisj ·
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Arameere og Kileskrift · Det nyassyriske rike og Kileskrift ·
Levanten
Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.
Arameere og Levanten · Det nyassyriske rike og Levanten ·
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Arameere og Mesopotamia · Det nyassyriske rike og Mesopotamia ·
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Arameere og Midtøsten · Det nyassyriske rike og Midtøsten ·
Mitanni
Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.
Arameere og Mitanni · Det nyassyriske rike og Mitanni ·
Nippur
Nippur (sumerisk: Nibru, logografisk som 𒂗𒆤𒆠, EN.LÍLKI, «Enlil-byen»; akkadisk: Nibbur) var en sumerisk by i oldtiden.
Arameere og Nippur · Det nyassyriske rike og Nippur ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Arameere og Oldtidens Egypt · Det nyassyriske rike og Oldtidens Egypt ·
Salmanassar III
Salmanassar III (akkadisk: Šulmānu-ašarēdu, « Salmānu er fremst») var konge av Assyria i den nyassyriske periode fra 859 f.Kr til 824 f.Kr.
Arameere og Salmanassar III · Det nyassyriske rike og Salmanassar III ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Arameere og Syria · Det nyassyriske rike og Syria ·
Syrisk kristendom
Syriske kristne kan brukes som en betegnelse på to ulike kirkelige retninger som begge har sitt utspring i det gamle Syria, et område som var av større utstrekning en den moderne staten av samme navn.
Arameere og Syrisk kristendom · Det nyassyriske rike og Syrisk kristendom ·
Syrisk-hettittiske stater
Tempelet i Ain Dara var et syrisk-hettittiske religiøst senter, lokalisert nordvest for Aleppo i Syria. Syrisk-hettittiske stater, tidligere kalt for nyhettittiske, var luviske, arameiske og fønikisk-talende politiske enheter i jernalderens nordlige Syria og sørlige Anatolia, som oppsto i kjølvannet av sammenbruddet til det hettittiske riket i tiden fra rundt 1180 f.Kr., og varte tilnærmet til rundt 700 f.Kr. Betegnelsen «nyhettittisk» er tidvis reservert særskilt for de luvisk-talende fyrstedømmene som Melid og Karkemisj, skjønt i en videre mening er det bredere kulturelle begrepet «syrisk-hettittisk» nå benyttet på alle de enheter som oppsto i sørlige og sentrale Anatolia etter det hettittiske sammenbruddet — som Tabal og Keve (Quwê) — foruten de i nordlige og sentrale Syria.
Arameere og Syrisk-hettittiske stater · Det nyassyriske rike og Syrisk-hettittiske stater ·
Tiglat-Pileser I
Tiglat-Pileser I (fra den hebraiske form av akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk gammelsyrisk: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ Takaltyu ʾapel ʿyushara) var en assyrisk konge i den midtre assyriske periode (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til Shamshi-Adad I».
Arameere og Tiglat-Pileser I · Det nyassyriske rike og Tiglat-Pileser I ·
Tukulti-Ninurta I
Tukulti-Ninurta I (født 1243 f.Kr., død 1208 f.Kr.) var faren Salmannasar Is etterfølger på tronen i Assur.
Arameere og Tukulti-Ninurta I · Det nyassyriske rike og Tukulti-Ninurta I ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Arameere og Det nyassyriske rike
- Det de har til felles Arameere og Det nyassyriske rike
- Likheter mellom Arameere og Det nyassyriske rike
Sammenligning mellom Arameere og Det nyassyriske rike
Arameere har 89 relasjoner, mens Det nyassyriske rike har 214. Som de har til felles 43, er den Jaccard indeksen 14.19% = 43 / (89 + 214).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Arameere og Det nyassyriske rike. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: