Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Bosnia-Hercegovinas historie og Jugoslavia
Bosnia-Hercegovinas historie og Jugoslavia har 28 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia, Balkan, Bosnia-Hercegovina, Bosnia-krigen, Daytonavtalen, Den jugoslaviske folkehæren, Den katolske kirke, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Første verdenskrig, Islam, Jøder, Josip Broz Tito, Kongeriket Jugoslavia, Kroatia, Montenegro, NATO, Republikk, Serbia, Slobodan Milošević, Tremaktspakten, Tsjetniker, Ungarn, Ustasja, 28. juni, 5. april, 6. april.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Bosnia-Hercegovinas historie · Adolf Hitler og Jugoslavia ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Bosnia-Hercegovinas historie · Andre verdenskrig og Jugoslavia ·
Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia
Bygningen i Jajce hvor AVNOJ holdt sin andre konferanse 21.-29. november 1943 AVNOJ-proklamasjonen av 29. november 1943, som senere skulle ligge til grunn for Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia (serbokroatisk:Antifašističko V(ij)eće Narodnog Oslobođenja Jugoslavije, AVNOJ) var den politiske paraplyorganisasjonen for de forskjellige motstandsbevegelsene som eksistert i Jugoslavia under andre verdenskrig.
Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia og Bosnia-Hercegovinas historie · Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia og Jugoslavia ·
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Balkan og Bosnia-Hercegovinas historie · Balkan og Jugoslavia ·
Bosnia-Hercegovina
Bosnia-Hercegovina er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat.
Bosnia-Hercegovina og Bosnia-Hercegovinas historie · Bosnia-Hercegovina og Jugoslavia ·
Bosnia-krigen
Bosnia-krigen var en krig som ble kjempet fra 6. april 1992 til 14. desember 1995 mellom ulike grupperinger av i hovedsak serbere, bosnjaker (bosniske muslimer) og kroater om kontroll over republikken Bosnia-Hercegovina.
Bosnia-Hercegovinas historie og Bosnia-krigen · Bosnia-krigen og Jugoslavia ·
Daytonavtalen
Daytonavtalen ble underskrevet i Paris 14. desember 1995. Daytonavtalen fra 1995 avsluttet den tre og et halv år gamle Bosnia-krigen.
Bosnia-Hercegovinas historie og Daytonavtalen · Daytonavtalen og Jugoslavia ·
Den jugoslaviske folkehæren
Den jugoslaviske folkehæren (serbisk: Југословенска народна армија/Jugoslovenska narodna armija JNA, kroatisk: Jugoslavenska narodna armija JNA, slovensk: Jugoslovanska ljudska armada JLA, makedonsk: Jугословенската народна армија JHA) var den militære styrken til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia.
Bosnia-Hercegovinas historie og Den jugoslaviske folkehæren · Den jugoslaviske folkehæren og Jugoslavia ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Bosnia-Hercegovinas historie og Den katolske kirke · Den katolske kirke og Jugoslavia ·
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia var den jugoslaviske staten som eksisterte fra slutten av andre verdenskrig og fram til den ble oppløst i 1992 under Jugoslavia-krigene.
Bosnia-Hercegovinas historie og Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia · Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia og Jugoslavia ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Bosnia-Hercegovinas historie og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Jugoslavia ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Bosnia-Hercegovinas historie og Islam · Islam og Jugoslavia ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Bosnia-Hercegovinas historie og Jøder · Jøder og Jugoslavia ·
Josip Broz Tito
Josip Broz Tito (serbisk) (født Josip Broz 7. mai 1892 i Kumrovec i Østerrike-Ungarn, død 4. mai 1980 i Ljubljana i Jugoslavia) var en jugoslavisk partisan, marskalk og kommunistisk politiker.
Bosnia-Hercegovinas historie og Josip Broz Tito · Josip Broz Tito og Jugoslavia ·
Kongeriket Jugoslavia
Kongeriket Jugoslavia var et kongerike på Balkan som eksisterte fra slutten av første verdenskrig til andre verdenskrig.
Bosnia-Hercegovinas historie og Kongeriket Jugoslavia · Jugoslavia og Kongeriket Jugoslavia ·
Kroatia
Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.
Bosnia-Hercegovinas historie og Kroatia · Jugoslavia og Kroatia ·
Montenegro
Montenegro er et land i Sørøst-Europa ved Adriaterhavet.
Bosnia-Hercegovinas historie og Montenegro · Jugoslavia og Montenegro ·
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Bosnia-Hercegovinas historie og NATO · Jugoslavia og NATO ·
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Bosnia-Hercegovinas historie og Republikk · Jugoslavia og Republikk ·
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Bosnia-Hercegovinas historie og Serbia · Jugoslavia og Serbia ·
Slobodan Milošević
Slobodan Milošević (uttales /milosjevitsj/), på norsk ofte skrevet Milosevic, i kyrillisk skrift Слободан Милошевић) (født 20. august 1941 i Požarevac, Jugoslavia, død 11. mars 2006 i krigsforbryterdomstolen i Haag i Nederland) var en serbisk politiker og statssjef. Mellom 1989 og 1997 var han serbisk president og fra 1997 til 5. oktober 2000 president for Den føderale republikken Jugoslavia. Milošević ledet Serbias sosialistiske parti (Socijalistička partija Srbije) fra stiftelsen i 1990 til 2001. Milošević var anklaget for omfattende krigsforbrytelser under disse krigene. Han døde før rettssaken var fullført. Ved en senere rettssak mot Ratko Mladić ble Mladic dømt for medvirkning til krigsforbrytelser og folkemord, mens Serbia ble dømt for å ha unnlatt å stanse folkemordet i Srebrenica uten at Serbia ble dømt for direkte ansvar for folkemordet. Under Kosovokrigen i 1999 ble han tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten i Kosovo ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Halvannet år senere ble han også tiltalt for krigsforbrytelser i Kroatia og Bosnia og folkemord i Bosnia. I 2000 førte massedemonstrasjoner til at han måtte gå av, etter først å ha nektet å akseptere valgnederlaget. Han ble arrestert av jugoslavisk politi etter å ha blitt anklaget for korrupsjon og maktmisbruk den 31. mars 2001. 28. juni samme år ble han utlevert til FN, og satt i varetekt i krigsforbryterdomstolens fengsel i Haag i Nederland mens saken mot ham pågikk. Det var i alt over 60 tiltalepunkter som inkluderte folkemord, etnisk rensning og massevoldtekter begått under jugoslaviakrigene. Han erklærte seg uskyldig og førte sin egen sak. Som del av sitt forsvar, hevdet han at særlig Tysklands liberale utenriksministre Genscher og Kinkel og Vatikanet stod bak en konspirasjon mot serberne, og påsto at FNs krigsforbryterdomstol var «illegal». Han var gift med Mirjana Marković og hadde to barn (Marko og Marija).
Bosnia-Hercegovinas historie og Slobodan Milošević · Jugoslavia og Slobodan Milošević ·
Tremaktspakten
Japansk propagandaplakat fra 1938: «Gode venner fra tre land» (japansk: 仲良し三国), ''nakayoshi san-goku'') Tremaktspakten var en pakt mellom Japan, Italia og Tyskland som ble undertegnet i Berlin 27. september 1940.
Bosnia-Hercegovinas historie og Tremaktspakten · Jugoslavia og Tremaktspakten ·
Tsjetniker
Tsjetniker (serbisk: četnici, четници) var medlemmer av en serbisk nasjonalistisk og kongelojal geriljagruppe som tok sitt navn fra en serbisk bevegelse som motsatte seg Det osmanske riket på 1800-tallet.
Bosnia-Hercegovinas historie og Tsjetniker · Jugoslavia og Tsjetniker ·
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Bosnia-Hercegovinas historie og Ungarn · Jugoslavia og Ungarn ·
Ustasja
konsentrasjonsleiren Jasenovac Ustasja er en separatistisk organisasjon av kroatiske fascister.
Bosnia-Hercegovinas historie og Ustasja · Jugoslavia og Ustasja ·
28. juni
28.
28. juni og Bosnia-Hercegovinas historie · 28. juni og Jugoslavia ·
5. april
5.
5. april og Bosnia-Hercegovinas historie · 5. april og Jugoslavia ·
6. april
6.
6. april og Bosnia-Hercegovinas historie · 6. april og Jugoslavia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Bosnia-Hercegovinas historie og Jugoslavia
- Det de har til felles Bosnia-Hercegovinas historie og Jugoslavia
- Likheter mellom Bosnia-Hercegovinas historie og Jugoslavia
Sammenligning mellom Bosnia-Hercegovinas historie og Jugoslavia
Bosnia-Hercegovinas historie har 162 relasjoner, mens Jugoslavia har 175. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 8.31% = 28 / (162 + 175).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Bosnia-Hercegovinas historie og Jugoslavia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
