Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Bosnia-Hercegovinas historie og Bosnia-krigen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Bosnia-Hercegovinas historie og Bosnia-krigen

Bosnia-Hercegovinas historie vs. Bosnia-krigen

Bosnias første hersker av format var Kulin Ban. Hans plate funnet i Biskupići, nær Visoko Bosnia-Hercegovinas historie er ganske komplisert. Bosnia-krigen var en krig som ble kjempet fra 6. april 1992 til 14. desember 1995 mellom ulike grupperinger av i hovedsak serbere, bosnjaker (bosniske muslimer) og kroater om kontroll over republikken Bosnia-Hercegovina.

Likheter mellom Bosnia-Hercegovinas historie og Bosnia-krigen

Bosnia-Hercegovinas historie og Bosnia-krigen har 30 ting til felles (i Unionpedia): Alija Izetbegović, Bosnia-Hercegovina, Bosnisk, Daytonavtalen, Den jugoslaviske folkehæren, Det osmanske rike, Dubrovnik, Franjo Tuđman, Fransiskanerordenen, Herceg-Bosnia, IFOR, Islam, Jugoslavia, Kroater, Kroatia, Montenegro, Moské, Mostar, NATO, Paris, Radovan Karadžić, Sarajevo, Serbere, Slobodan Milošević, Srebrenica-massakren, Stari most, Washington-avtalen, 19. århundre, 5. april, 6. april.

Alija Izetbegović

Alija Izetbegović (født 8. august 1925, død 19. oktober 2003) var en bosnjak aktivist, filosof, forfatter og politiker.

Alija Izetbegović og Bosnia-Hercegovinas historie · Alija Izetbegović og Bosnia-krigen · Se mer »

Bosnia-Hercegovina

Bosnia-Hercegovina er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat.

Bosnia-Hercegovina og Bosnia-Hercegovinas historie · Bosnia-Hercegovina og Bosnia-krigen · Se mer »

Bosnisk

Bosnisk språk er en spesifikasjon fra den tidligere samlebetegnelsen serbokroatisk.

Bosnia-Hercegovinas historie og Bosnisk · Bosnia-krigen og Bosnisk · Se mer »

Daytonavtalen

Daytonavtalen ble underskrevet i Paris 14. desember 1995. Daytonavtalen fra 1995 avsluttet den tre og et halv år gamle Bosnia-krigen.

Bosnia-Hercegovinas historie og Daytonavtalen · Bosnia-krigen og Daytonavtalen · Se mer »

Den jugoslaviske folkehæren

Den jugoslaviske folkehæren (serbisk: Југословенска народна армија/Jugoslovenska narodna armija JNA, kroatisk: Jugoslavenska narodna armija JNA, slovensk: Jugoslovanska ljudska armada JLA, makedonsk: Jугословенската народна армија JHA) var den militære styrken til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia.

Bosnia-Hercegovinas historie og Den jugoslaviske folkehæren · Bosnia-krigen og Den jugoslaviske folkehæren · Se mer »

Det osmanske rike

Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Bosnia-Hercegovinas historie og Det osmanske rike · Bosnia-krigen og Det osmanske rike · Se mer »

Dubrovnik

Brua-Dr.-Franja-Tuđmana (2001) i Dubrovnik over bukta i munnen av Ombla Dubrovnik (også tidligere kjent som Ragusa) er en gammel by på kysten av Adriaterhavet i Dalmatia, Kroatia.

Bosnia-Hercegovinas historie og Dubrovnik · Bosnia-krigen og Dubrovnik · Se mer »

Franjo Tuđman

Franjo Tudjman (kroatisk Franjo Tuđman, født 14. mai 1922, død 10. desember 1999) var det selvstendige Kroatias første president (predsjednik), fra 1990 til sin død i 1999.

Bosnia-Hercegovinas historie og Franjo Tuđman · Bosnia-krigen og Franjo Tuđman · Se mer »

Fransiskanerordenen

Fransikanernes våpenskjold. Fransiskanerordenen og andre fransikanerbevegelser er disipler av den hellige Frans av Assisi. Maleri av El Greco. Fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum, «De små brødrenes orden», forkortes O.F.M.) er en katolsk orden, grunnlagt av Frans av Assisi i 1209, og bærer således hans navn.

Bosnia-Hercegovinas historie og Fransiskanerordenen · Bosnia-krigen og Fransiskanerordenen · Se mer »

Herceg-Bosnia

Herceg-Bosnia (Hrvatska Republika Herceg-Bosna) Den kroatiske republikken Herceg-Bosnia var en ikke anerkjent enhet i Bosnia-Hercegovina som eksisterte mellom 1991 og 1994 som et resultat av et forsøk fra kroatene på å løsrive seg fra Bosnia under krigen.

Bosnia-Hercegovinas historie og Herceg-Bosnia · Bosnia-krigen og Herceg-Bosnia · Se mer »

IFOR

IFOR (Implementation Force) var en NATO-ledet flernasjonal militær styrke som etterfulgte FN styrken UNPROFOR i Bosnia-Hercegovina i desember 1995.

Bosnia-Hercegovinas historie og IFOR · Bosnia-krigen og IFOR · Se mer »

Islam

Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.

Bosnia-Hercegovinas historie og Islam · Bosnia-krigen og Islam · Se mer »

Jugoslavia

Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.

Bosnia-Hercegovinas historie og Jugoslavia · Bosnia-krigen og Jugoslavia · Se mer »

Kroater

Kroater er et slavisk folk på Balkan.

Bosnia-Hercegovinas historie og Kroater · Bosnia-krigen og Kroater · Se mer »

Kroatia

Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.

Bosnia-Hercegovinas historie og Kroatia · Bosnia-krigen og Kroatia · Se mer »

Montenegro

Montenegro er et land i Sørøst-Europa ved Adriaterhavet.

Bosnia-Hercegovinas historie og Montenegro · Bosnia-krigen og Montenegro · Se mer »

Moské

C. Hill, 2007 En moské eller moske (arabisk مسجد masġid) er et muslimsk sakralbygg for bønn og koranstudium.

Bosnia-Hercegovinas historie og Moské · Bosnia-krigen og Moské · Se mer »

Mostar

Mostar (kyrillisk: Mocтap; uttales på Bosnisk/serbokroatisk IPA) er en by og kommune i kantonen Hercegovina-Neretva i Bosnia-Hercegovina.

Bosnia-Hercegovinas historie og Mostar · Bosnia-krigen og Mostar · Se mer »

NATO

NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.

Bosnia-Hercegovinas historie og NATO · Bosnia-krigen og NATO · Se mer »

Paris

Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.

Bosnia-Hercegovinas historie og Paris · Bosnia-krigen og Paris · Se mer »

Radovan Karadžić

Serbisk unggutt iført T-skjorte med bilder av de serbiske politikerne Radovan Karadžić og Ratko Mladić samt påskriften ''Српски хероји'' («serbiske helter») Radovan Karadžić (på serbisk kyrillisk: Радован Караџић; født 19. juni 1945 i Petnjica i Montenegro, den gangen en del av Jugoslavia) er en serbisk domfelt krigsforbryter som var leder for serberne i Bosnia-Hercegovina under Bosnia-krigen (1992–1995), president i den selvoppnevnte serbiske republikken fra 1992 til 1996 og grunnlegger av nasjonalistpartiet Det serbiske demokratiske parti (SDS).

Bosnia-Hercegovinas historie og Radovan Karadžić · Bosnia-krigen og Radovan Karadžić · Se mer »

Sarajevo

Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina.

Bosnia-Hercegovinas historie og Sarajevo · Bosnia-krigen og Sarajevo · Se mer »

Serbere

Serbere er et slavisk folkeslag som hovedsakelig bor i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Slovenia, Nord-Makedonia og Republika Srpska.

Bosnia-Hercegovinas historie og Serbere · Bosnia-krigen og Serbere · Se mer »

Slobodan Milošević

Slobodan Milošević (uttales /milosjevitsj/), på norsk ofte skrevet Milosevic, i kyrillisk skrift Слободан Милошевић) (født 20. august 1941 i Požarevac, Jugoslavia, død 11. mars 2006 i krigsforbryterdomstolen i Haag i Nederland) var en serbisk politiker og statssjef. Mellom 1989 og 1997 var han serbisk president og fra 1997 til 5. oktober 2000 president for Den føderale republikken Jugoslavia. Milošević ledet Serbias sosialistiske parti (Socijalistička partija Srbije) fra stiftelsen i 1990 til 2001. Milošević var anklaget for omfattende krigsforbrytelser under disse krigene. Han døde før rettssaken var fullført. Ved en senere rettssak mot Ratko Mladić ble Mladic dømt for medvirkning til krigsforbrytelser og folkemord, mens Serbia ble dømt for å ha unnlatt å stanse folkemordet i Srebrenica uten at Serbia ble dømt for direkte ansvar for folkemordet. Under Kosovokrigen i 1999 ble han tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten i Kosovo ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Halvannet år senere ble han også tiltalt for krigsforbrytelser i Kroatia og Bosnia og folkemord i Bosnia. I 2000 førte massedemonstrasjoner til at han måtte gå av, etter først å ha nektet å akseptere valgnederlaget. Han ble arrestert av jugoslavisk politi etter å ha blitt anklaget for korrupsjon og maktmisbruk den 31. mars 2001. 28. juni samme år ble han utlevert til FN, og satt i varetekt i krigsforbryterdomstolens fengsel i Haag i Nederland mens saken mot ham pågikk. Det var i alt over 60 tiltalepunkter som inkluderte folkemord, etnisk rensning og massevoldtekter begått under jugoslaviakrigene. Han erklærte seg uskyldig og førte sin egen sak. Som del av sitt forsvar, hevdet han at særlig Tysklands liberale utenriksministre Genscher og Kinkel og Vatikanet stod bak en konspirasjon mot serberne, og påsto at FNs krigsforbryterdomstol var «illegal». Han var gift med Mirjana Marković og hadde to barn (Marko og Marija).

Bosnia-Hercegovinas historie og Slobodan Milošević · Bosnia-krigen og Slobodan Milošević · Se mer »

Srebrenica-massakren

Begravelsen (i 2007) av 465 identifiserte ofre av Srebrenica-massakren Srebrenica-massakren, også kjent som folkemordet i Srebrenica, var drapene på minst 7 475–8 000 bosnjaker (bosniske muslimer) som ble gjennomført 11.

Bosnia-Hercegovinas historie og Srebrenica-massakren · Bosnia-krigen og Srebrenica-massakren · Se mer »

Stari most

Lokalbefolkningen går over Stari most for første gang etter gjenåpningen i juli 2004 Stari most («Den gamle bro») er en bro fra 1500-tallet i Mostar i Bosnia-Hercegovina som krysser elven Neretva og forbinder byens to deler.

Bosnia-Hercegovinas historie og Stari most · Bosnia-krigen og Stari most · Se mer »

Washington-avtalen

CIA/William J. Clinton Presidential Library Republika Srbska. Washington-avtalen av 1.

Bosnia-Hercegovinas historie og Washington-avtalen · Bosnia-krigen og Washington-avtalen · Se mer »

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

19. århundre og Bosnia-Hercegovinas historie · 19. århundre og Bosnia-krigen · Se mer »

5. april

5.

5. april og Bosnia-Hercegovinas historie · 5. april og Bosnia-krigen · Se mer »

6. april

6.

6. april og Bosnia-Hercegovinas historie · 6. april og Bosnia-krigen · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Bosnia-Hercegovinas historie og Bosnia-krigen

Bosnia-Hercegovinas historie har 162 relasjoner, mens Bosnia-krigen har 156. Som de har til felles 30, er den Jaccard indeksen 9.43% = 30 / (162 + 156).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Bosnia-Hercegovinas historie og Bosnia-krigen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »