Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Demeter og Gresk religion i antikken

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Demeter og Gresk religion i antikken

Demeter vs. Gresk religion i antikken

Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet. Zevs, den øverste gud, konge av andre guder, kontrollerte himmelen og tordenen. Gresk religion i antikken besto av en samling av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert i form av både populær offentlig religion og kulter.

Likheter mellom Demeter og Gresk religion i antikken

Demeter og Gresk religion i antikken har 37 ting til felles (i Unionpedia): Afrodite, Anatolia, Antikkens Hellas, Argos, Arkadia, Artemis, Athen, Athene, Dødsriket, De eleusinske mysterier, Dilos, Eleusis, Gresk mytologi, Hades, Hekate, Hera, Hermes, Hesiod, Hestia, Homer, Jupiter (gud), Korint, Kylix, Minoisk kultur, Mykensk kultur, Nymfe (mytologi), Odysseen, Orakel, Persefone, Poseidon, ..., Romersk mytologi, Samothraki, Sicilia, Theogonien, Trakia, Walter Burkert, Zevs. Utvid indeks (7 mer) »

Afrodite

Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.

Afrodite og Demeter · Afrodite og Gresk religion i antikken · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Anatolia og Demeter · Anatolia og Gresk religion i antikken · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Antikkens Hellas og Demeter · Antikkens Hellas og Gresk religion i antikken · Se mer »

Argos

Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.

Argos og Demeter · Argos og Gresk religion i antikken · Se mer »

Arkadia

Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes.

Arkadia og Demeter · Arkadia og Gresk religion i antikken · Se mer »

Artemis

Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.

Artemis og Demeter · Artemis og Gresk religion i antikken · Se mer »

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Athen og Demeter · Athen og Gresk religion i antikken · Se mer »

Athene

Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.

Athene og Demeter · Athene og Gresk religion i antikken · Se mer »

Dødsriket

Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.

Dødsriket og Demeter · Dødsriket og Gresk religion i antikken · Se mer »

De eleusinske mysterier

Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.

De eleusinske mysterier og Demeter · De eleusinske mysterier og Gresk religion i antikken · Se mer »

Dilos

Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.

Demeter og Dilos · Dilos og Gresk religion i antikken · Se mer »

Eleusis

Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.

Demeter og Eleusis · Eleusis og Gresk religion i antikken · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Demeter og Gresk mytologi · Gresk mytologi og Gresk religion i antikken · Se mer »

Hades

Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.

Demeter og Hades · Gresk religion i antikken og Hades · Se mer »

Hekate

''Hekate'' av William Blake, 1795 Hekate (gresk: Ἑκάτη) er en gudinne i gresk mytologi, en av titanene som ikke ble styrtet ned til Tartaros i titanomachien.

Demeter og Hekate · Gresk religion i antikken og Hekate · Se mer »

Hera

Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.

Demeter og Hera · Gresk religion i antikken og Hera · Se mer »

Hermes

Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.

Demeter og Hermes · Gresk religion i antikken og Hermes · Se mer »

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Demeter og Hesiod · Gresk religion i antikken og Hesiod · Se mer »

Hestia

Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.

Demeter og Hestia · Gresk religion i antikken og Hestia · Se mer »

Homer

Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.

Demeter og Homer · Gresk religion i antikken og Homer · Se mer »

Jupiter (gud)

Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.

Demeter og Jupiter (gud) · Gresk religion i antikken og Jupiter (gud) · Se mer »

Korint

Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.

Demeter og Korint · Gresk religion i antikken og Korint · Se mer »

Kylix

Kylix med dansende kvinne av Evergides-maleren, ca. 500 f.Kr.http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifactBrowser?object.

Demeter og Kylix · Gresk religion i antikken og Kylix · Se mer »

Minoisk kultur

Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.

Demeter og Minoisk kultur · Gresk religion i antikken og Minoisk kultur · Se mer »

Mykensk kultur

Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.

Demeter og Mykensk kultur · Gresk religion i antikken og Mykensk kultur · Se mer »

Nymfe (mytologi)

Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).

Demeter og Nymfe (mytologi) · Gresk religion i antikken og Nymfe (mytologi) · Se mer »

Odysseen

Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).

Demeter og Odysseen · Gresk religion i antikken og Odysseen · Se mer »

Orakel

Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.

Demeter og Orakel · Gresk religion i antikken og Orakel · Se mer »

Persefone

Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.

Demeter og Persefone · Gresk religion i antikken og Persefone · Se mer »

Poseidon

Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.

Demeter og Poseidon · Gresk religion i antikken og Poseidon · Se mer »

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Demeter og Romersk mytologi · Gresk religion i antikken og Romersk mytologi · Se mer »

Samothraki

Samothraki (gresk: Σαμοθράκη) er en gresk øy i nordlige Egeerhavet.

Demeter og Samothraki · Gresk religion i antikken og Samothraki · Se mer »

Sicilia

Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.

Demeter og Sicilia · Gresk religion i antikken og Sicilia · Se mer »

Theogonien

Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.

Demeter og Theogonien · Gresk religion i antikken og Theogonien · Se mer »

Trakia

Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.

Demeter og Trakia · Gresk religion i antikken og Trakia · Se mer »

Walter Burkert

Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s. 46..) var en av verdens ledende eksperter på gammel gresk religion og kult.

Demeter og Walter Burkert · Gresk religion i antikken og Walter Burkert · Se mer »

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Demeter og Zevs · Gresk religion i antikken og Zevs · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Demeter og Gresk religion i antikken

Demeter har 145 relasjoner, mens Gresk religion i antikken har 195. Som de har til felles 37, er den Jaccard indeksen 10.88% = 37 / (145 + 195).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Demeter og Gresk religion i antikken. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »