Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Den generelle relativitetsteorien og Fysikk
Den generelle relativitetsteorien og Fysikk har 28 ting til felles (i Unionpedia): Akselerasjon, Astrofysikk, Bølge, Den spesielle relativitetsteorien, Einsteins feltligning, Ekvivalensprinsippet, Elektrisk strøm, Elektromagnetisk felt, Elektrostatikk, Gravitasjon, Kosmisk bakgrunnsstråling, Kosmologi, Kvantefeltteori, Lagrange-mekanikk, Lys, Lysets hastighet, Mørk energi, Newtons bevegelseslover, Referansesystem, Solen, Solsystemet, Sort hull, Standardmodellen, Teoretisk fysikk, Tidrom, Tidsdilatasjon, Treghetssystem, Universet.
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Akselerasjon og Den generelle relativitetsteorien · Akselerasjon og Fysikk ·
Astrofysikk
Astrofysikk er den grenen av astronomi som har med fysikken i universet å gjøre.
Astrofysikk og Den generelle relativitetsteorien · Astrofysikk og Fysikk ·
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Bølge og Den generelle relativitetsteorien · Bølge og Fysikk ·
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Den generelle relativitetsteorien og Den spesielle relativitetsteorien · Den spesielle relativitetsteorien og Fysikk ·
Einsteins feltligning
Einsteins feltligninger (EFL) er et sett med ti ligninger, redusert fra seksten grunnet symmetri, i Einsteins generelle relativitetsteori som er en teori for gravitasjon.
Den generelle relativitetsteorien og Einsteins feltligning · Einsteins feltligning og Fysikk ·
Ekvivalensprinsippet
Einsteins ekvivalensprinsipp slår fast at de lokale utvirkningene av et gravitasjonsfelt er identiske med de lokale utvirkningene av en uniform akselerasjon.
Den generelle relativitetsteorien og Ekvivalensprinsippet · Ekvivalensprinsippet og Fysikk ·
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Den generelle relativitetsteorien og Elektrisk strøm · Elektrisk strøm og Fysikk ·
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Den generelle relativitetsteorien og Elektromagnetisk felt · Elektromagnetisk felt og Fysikk ·
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Den generelle relativitetsteorien og Elektrostatikk · Elektrostatikk og Fysikk ·
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjon · Fysikk og Gravitasjon ·
Kosmisk bakgrunnsstråling
Hubble-teleskopet Måling av den kosmiske bakgrunnsstrålingen foretatt av COBE-satellitten. Målingene følger så nøyaktig den teoretiske kurven at denne dekker både dem og deres standardavvik. Den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen er en isotropisk elektromagnetisk stråling, med bølgelengde i millimeterområdet, som tolkes som en rest av Big Bang og dermed viser at universet har hatt en begynnelse.
Den generelle relativitetsteorien og Kosmisk bakgrunnsstråling · Fysikk og Kosmisk bakgrunnsstråling ·
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Den generelle relativitetsteorien og Kosmologi · Fysikk og Kosmologi ·
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Den generelle relativitetsteorien og Kvantefeltteori · Fysikk og Kvantefeltteori ·
Lagrange-mekanikk
Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Den generelle relativitetsteorien og Lagrange-mekanikk · Fysikk og Lagrange-mekanikk ·
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Den generelle relativitetsteorien og Lys · Fysikk og Lys ·
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Den generelle relativitetsteorien og Lysets hastighet · Fysikk og Lysets hastighet ·
Mørk energi
I kosmologi er mørk energi en hypotetisk form for energi som gjennomsyrer alt rom og bidrar til å øke universets ekspansjonsrate.
Den generelle relativitetsteorien og Mørk energi · Fysikk og Mørk energi ·
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Den generelle relativitetsteorien og Newtons bevegelseslover · Fysikk og Newtons bevegelseslover ·
Referansesystem
kartesiske koordinater som beveger seg med hastigheten '''v''' i forhold til hverandre. Referansesystem i fysikk er et tenkt, rigid legeme som benyttes til å angi posisjon til andre gjenstander eller punkt.
Den generelle relativitetsteorien og Referansesystem · Fysikk og Referansesystem ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Den generelle relativitetsteorien og Solen · Fysikk og Solen ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Den generelle relativitetsteorien og Solsystemet · Fysikk og Solsystemet ·
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Den generelle relativitetsteorien og Sort hull · Fysikk og Sort hull ·
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Den generelle relativitetsteorien og Standardmodellen · Fysikk og Standardmodellen ·
Teoretisk fysikk
Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.
Den generelle relativitetsteorien og Teoretisk fysikk · Fysikk og Teoretisk fysikk ·
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Den generelle relativitetsteorien og Tidrom · Fysikk og Tidrom ·
Tidsdilatasjon
GPS satelliter skal fungere må de justere for tilsvarende krumming av romtid for å koordinere med systemer på jorden. Tidsdilatasjon er et reelt fenomen som Albert Einstein postulerte i relativitetsteorien.
Den generelle relativitetsteorien og Tidsdilatasjon · Fysikk og Tidsdilatasjon ·
Treghetssystem
Et treghetssystem, også kalt inertialsystem, er et koordinatsystem som ikke er under akselerasjon.
Den generelle relativitetsteorien og Treghetssystem · Fysikk og Treghetssystem ·
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Den generelle relativitetsteorien og Universet · Fysikk og Universet ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den generelle relativitetsteorien og Fysikk
- Det de har til felles Den generelle relativitetsteorien og Fysikk
- Likheter mellom Den generelle relativitetsteorien og Fysikk
Sammenligning mellom Den generelle relativitetsteorien og Fysikk
Den generelle relativitetsteorien har 129 relasjoner, mens Fysikk har 197. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 8.59% = 28 / (129 + 197).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den generelle relativitetsteorien og Fysikk. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
