Likheter mellom Den kalde krigen og USA
Den kalde krigen og USA har 34 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Berlinmuren, Cuba, Cubakrisen, Demokrati, Den store depresjonen, Etterkrigstiden, Europa, Første verdenskrig, Franklin D. Roosevelt, Frankrike, Invasjonen i Normandie, Japan, Jøder, John F. Kennedy, Kapitalisme, Kina, Kjernefysiske våpen, Kommunisme, Koreakrigen, Manhattanprosjektet, Marshallplanen, NATO, Richard Nixon, Romkappløpet, Ronald Reagan, Sør-Korea, Sør-Vietnam, Sovjetunionen, Supermakt, ..., Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), Vest-Europa, Vestblokken. Utvid indeks (4 mer) »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Den kalde krigen · Andre verdenskrig og USA ·
Berlinmuren
Berlinmuren var en 46 kilometer lang mur rundt Berlin, som også inngikk i en tilsammen 155 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av de østtyske myndighetene i DDR fra 13. august 1961 som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR.
Berlinmuren og Den kalde krigen · Berlinmuren og USA ·
Cuba
Cuba, offisielt Republikken Cuba, er Karibias største øy og største stat.
Cuba og Den kalde krigen · Cuba og USA ·
Cubakrisen
San Cristóbal. Bildet ble tatt med lavtflygende jagerfly Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre.
Cubakrisen og Den kalde krigen · Cubakrisen og USA ·
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Demokrati og Den kalde krigen · Demokrati og USA ·
Den store depresjonen
Dorothea Langes ''Migrant Mother'' viser fattige landarbeidere i California, på bildet er Florence Owens Thompson, en 32 år gammel syvbarnsmor Den store depresjonen, også kalt den store verdenskrisen eller på norsk «de harde trettiåra», var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-årene.
Den kalde krigen og Den store depresjonen · Den store depresjonen og USA ·
Etterkrigstiden
Krigen er over, en fransk familie vender tilbake til den totalt ødelagte landsbyen Buron, nordvest av Caen Etterkrigstiden er den vanlige europeiske og nordamerikanske betegnelsen på perioden i verdenshistorien etter 1945, på samme måte som man bruker betegnelsen mellomkrigstiden om perioden 1918–1939 mellom første og andre verdenskrig.
Den kalde krigen og Etterkrigstiden · Etterkrigstiden og USA ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Den kalde krigen og Europa · Europa og USA ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Den kalde krigen og Første verdenskrig · Første verdenskrig og USA ·
Franklin D. Roosevelt
Franklin Delano Roosevelt (1882–1945), ofte bare kalt Franklin D. Roosevelt eller simpelthen FDR, var USAs 32. president.
Den kalde krigen og Franklin D. Roosevelt · Franklin D. Roosevelt og USA ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Den kalde krigen og Frankrike · Frankrike og USA ·
Invasjonen i Normandie
Invasjonen i Normandie var de vestlige alliertes invasjon av Normandie i Frankrike under den andre verdenskrig.
Den kalde krigen og Invasjonen i Normandie · Invasjonen i Normandie og USA ·
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Den kalde krigen og Japan · Japan og USA ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Den kalde krigen og Jøder · Jøder og USA ·
John F. Kennedy
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1960. Blå stater stemte for John F. Kennedy, hvite stater for demokraten Harry F. Byrd, og røde for Richard M. Nixon. Kennedy seiret med 303 valgmannsstemmer, mot 219 for Nixon og 15 for Byrd. John Fitzgerald Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. november 1963 i Dallas i Texas), også omtalt med initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker.
Den kalde krigen og John F. Kennedy · John F. Kennedy og USA ·
Kapitalisme
Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av caput, «hode») er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid.
Den kalde krigen og Kapitalisme · Kapitalisme og USA ·
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Den kalde krigen og Kina · Kina og USA ·
Kjernefysiske våpen
Bildet viser soppskyen over Nagasaki i Japan, 9. august 1945. Trinity, før prøvesprengningen (16. juli 1945). Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpen («atomvåpen») er et våpen med enorme og ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner.
Den kalde krigen og Kjernefysiske våpen · Kjernefysiske våpen og USA ·
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Den kalde krigen og Kommunisme · Kommunisme og USA ·
Koreakrigen
Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953 da en våpenhvile trådte i kraft.
Den kalde krigen og Koreakrigen · Koreakrigen og USA ·
Manhattanprosjektet
atombomben som ble testet i Trinityprøvesprengningen 16. juli 1945. Manhattanprosjektet var et forsknings- og utviklingsprogram, som under amerikansk ledelse og med deltakelse av Storbritannia og Canada førte til fremstillingen av de første atombombene under andre verdenskrig.
Den kalde krigen og Manhattanprosjektet · Manhattanprosjektet og USA ·
Marshallplanen
Mottakere av Marshallplanhjelp. George Marshall. Marshallplanen, også kalt Marshallhjelpen, offisielt European Recovery Program (ERP), var et amerikansk hjelpeprogram for Europa som følge av ødeleggelsene under andre verdenskrig.
Den kalde krigen og Marshallplanen · Marshallplanen og USA ·
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Den kalde krigen og NATO · NATO og USA ·
Richard Nixon
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1968. Røde stater stemte for Hubert Humphrey, grå for den uavhengige George Wallace, og blå for Richard Nixon, som seiret med 301 valgmannsstemmer, mot 191 for Humphrey og 46 for Wallace. Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1972. Blå stater stemte for George McGovern, røde for Richard Nixon, som seiret med 550 valgmannsstemmer, mot 17 for McGovern (Massachusetts) og 1 for libertarieren Joseph Hospers. Richard Milhous Nixon (født 9. januar 1913 i Yorba Linda i California, død 22. april 1994 i Park Ridge i New Jersey) var en amerikansk republikansk politiker.
Den kalde krigen og Richard Nixon · Richard Nixon og USA ·
Romkappløpet
Romkappløpet var en uformell rivalisering mellom USA og Sovjetunionen som varte fra rundt 1957 til 1975.
Den kalde krigen og Romkappløpet · Romkappløpet og USA ·
Ronald Reagan
presidentvalget i USA i 1980. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Ronald Reagan, som seiret med 489 valgmannsstemmer, mot 49 for Carter. presidentvalget i USA i 1984. Blå stater stemte for Walter Mondale, røde for Ronald Reagan, som seiret med 525 valgmannsstemmer, mot 13 for Mondale. Ronald Wilson Reagan (1911–2004) var en amerikansk politiker.
Den kalde krigen og Ronald Reagan · Ronald Reagan og USA ·
Sør-Korea
Sør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul:, hanja:, revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»)) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia.
Den kalde krigen og Sør-Korea · Sør-Korea og USA ·
Sør-Vietnam
Sør-Vietnam, offisielt Republikken Vietnam (vietnamesisk Việt Nam Cộng Hòa) var en stat i den sørlige del av Vietnam fra 1954 / 1955 til 1975.
Den kalde krigen og Sør-Vietnam · Sør-Vietnam og USA ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Den kalde krigen og Sovjetunionen · Sovjetunionen og USA ·
Supermakt
Kartskisse over verden i 1945. Ifølge professor William T.R. Fox, var det da tre supermakter: USA (blå), Sovjetunionen (rød), og Det britiske imperiet Supermakt er et begrep som først ble brukt om USA, Sovjetunionen og Storbritannia.
Den kalde krigen og Supermakt · Supermakt og USA ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Den kalde krigen og Tyskland · Tyskland og USA ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Den kalde krigen og Tysklands historie (1933–1945) · Tysklands historie (1933–1945) og USA ·
Vest-Europa
Moderne geopolitisk definisjon av Vest-Europa Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa.
Den kalde krigen og Vest-Europa · USA og Vest-Europa ·
Vestblokken
Vestblokken (blå) og østblokken (rød) i Europa under den kalde krigen. Vestblokken var en samling av land som stilte seg mot det som ble oppfattet som en reell fare for kommunistiske maktovertakelser etter den andre verdenskrigs slutt i 1945.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den kalde krigen og USA
- Det de har til felles Den kalde krigen og USA
- Likheter mellom Den kalde krigen og USA
Sammenligning mellom Den kalde krigen og USA
Den kalde krigen har 169 relasjoner, mens USA har 738. Som de har til felles 34, er den Jaccard indeksen 3.75% = 34 / (169 + 738).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den kalde krigen og USA. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: