Likheter mellom Det osmanske rike og Mehmed Talat
Det osmanske rike og Mehmed Talat har 9 ting til felles (i Unionpedia): İsmail Enver, Østerrike, Bulgaria, Ententemaktene, Første verdenskrig, Folkemordet på armenerne, Istanbul, Sentralmaktene, Storvesir.
İsmail Enver
İsmail Enver (arabisk:اسماعيل انور) (født 22. november 1881 i Konstantinopel, død 4. august 1922 ved Baldsjuan i det som nå er Tadsjikistan) er kjent for europeere som Enver Pasja (tyrkisk: Enver Paşa).
Det osmanske rike og İsmail Enver · Mehmed Talat og İsmail Enver ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Det osmanske rike · Østerrike og Mehmed Talat ·
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Bulgaria og Det osmanske rike · Bulgaria og Mehmed Talat ·
Ententemaktene
Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.
Det osmanske rike og Ententemaktene · Ententemaktene og Mehmed Talat ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Det osmanske rike og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Mehmed Talat ·
Folkemordet på armenerne
Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.
Det osmanske rike og Folkemordet på armenerne · Folkemordet på armenerne og Mehmed Talat ·
Istanbul
Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantiniyye) er med sine ca.
Det osmanske rike og Istanbul · Istanbul og Mehmed Talat ·
Sentralmaktene
Sentralmaktene (tysk: Mittelmächte; ungarsk: Központi hatalmak; tyrkisk: İttifak Devletleri / Bağlaşma Devletleri; bulgarsk: Централни сили / Tsentralni sili) er et uttrykk som brukes for å beskrive den politiske og militære alliansen mellom Tyskland (Det tyske keiserriket), Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig.
Det osmanske rike og Sentralmaktene · Mehmed Talat og Sentralmaktene ·
Storvesir
Storvesiren gir audiens «under hvelvingen» Storvesir, Sadr-ı Azam (Sadrazam) eller Serdar-ı Ekrem (på osmantyrkisk صدر اعظمeller وزیر اعظم), opprinnelig fra persiske ordet «vesir» (وزير), var den øverste ministeren til sultanen i Det osmanske rike og hadde absolutte fullmakter.
Det osmanske rike og Storvesir · Mehmed Talat og Storvesir ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Det osmanske rike og Mehmed Talat
- Det de har til felles Det osmanske rike og Mehmed Talat
- Likheter mellom Det osmanske rike og Mehmed Talat
Sammenligning mellom Det osmanske rike og Mehmed Talat
Det osmanske rike har 190 relasjoner, mens Mehmed Talat har 26. Som de har til felles 9, er den Jaccard indeksen 4.17% = 9 / (190 + 26).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Det osmanske rike og Mehmed Talat. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: