Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Deutsches Heer og Wehrmacht

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Deutsches Heer og Wehrmacht

Deutsches Heer vs. Wehrmacht

Deutsches Heer (den tyske hæren) er hæren i Tyskland, det vil si den delen av det tyske forsvaret, i dag Bundeswehr, som kjemper til lands. Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.

Likheter mellom Deutsches Heer og Wehrmacht

Deutsches Heer og Wehrmacht har 11 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Øst-Tyskland, Bundeswehr, Første verdenskrig, Jernkorset, Kriegsmarine, Nationale Volksarmee, Reichswehr, Tyskland, Verneplikt, Vest-Tyskland.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og Deutsches Heer · Andre verdenskrig og Wehrmacht · Se mer »

Øst-Tyskland

Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.

Øst-Tyskland og Deutsches Heer · Øst-Tyskland og Wehrmacht · Se mer »

Bundeswehr

Bundeswehr (norsk: forbundsforsvaret) er Forbundsrepublikken Tysklands forsvar.

Bundeswehr og Deutsches Heer · Bundeswehr og Wehrmacht · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Deutsches Heer og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Wehrmacht · Se mer »

Jernkorset

Jernkorset som symbol for det tyske forsvaret Bundeswehr i dag Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse.

Deutsches Heer og Jernkorset · Jernkorset og Wehrmacht · Se mer »

Kriegsmarine

Det nasjonalsosialistiske Tysklands orlogsflagg og «krigsflagg» (''Reichskriegsflagge'') 1935-1945 Karl Dönitz inspiserer ubåtbasen Saint-Nazaire i Frankrike, juni 1941 hitlerhilsinger i 1938, men ble aldri tatt i bruk under andre verdenskrig. Kriegsmarine var marinen i det nasjonalsosialistiske Tyskland i perioden fra 1935 til 1945.

Deutsches Heer og Kriegsmarine · Kriegsmarine og Wehrmacht · Se mer »

Nationale Volksarmee

Soldater fra Vaktregiment «Friedrich Engels» marsjerer under vaktskifte ved Neue Wache på Unter den Linden i Berlin. Den nasjonale folkearmeen (tysk: Nationale Volksarmee, NVA) var fra 1956 til 1990 de militære styrker i DDR.

Deutsches Heer og Nationale Volksarmee · Nationale Volksarmee og Wehrmacht · Se mer »

Reichswehr

Reichswehrs flagg. Bayrischer Reichswehrkalender 1920. Reichswehr feltøvelse i 1930. Reichswehr (norsk: Riksvernet) var det tyske forsvaret fra 1919 til 1935 (fra 1919 til 1921 under navnet Vorläufige Reichswehr).

Deutsches Heer og Reichswehr · Reichswehr og Wehrmacht · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Deutsches Heer og Tyskland · Tyskland og Wehrmacht · Se mer »

Verneplikt

Ingen informasjon Verneplikt er en plikt et lands statsborgere har til å delta i krigstjeneste, noe som omfatter både forsvar av landets grenser og krigføring utenlands, samt tjenestegjøring i militære styrker i fredstid.

Deutsches Heer og Verneplikt · Verneplikt og Wehrmacht · Se mer »

Vest-Tyskland

Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.

Deutsches Heer og Vest-Tyskland · Vest-Tyskland og Wehrmacht · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Deutsches Heer og Wehrmacht

Deutsches Heer har 65 relasjoner, mens Wehrmacht har 72. Som de har til felles 11, er den Jaccard indeksen 8.03% = 11 / (65 + 72).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Deutsches Heer og Wehrmacht. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »