Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Filosofi og Filosofiens historie
Filosofi og Filosofiens historie har 89 ting til felles (i Unionpedia): Anaximander, Anaximenes, Anselm av Canterbury, Antikkens filosofi, Antikkens Hellas, Aristoteles, Arne Næss, Arthur Schopenhauer, Augustin av Hippo, Baruch de Spinoza, Bertrand Russell, David Hume, Demokrit, Den vitenskapelige revolusjonen, Edmund Husserl, Empedokles, Empiri, Empirisme, Epikur, Epikurisme, Erkjennelsesteori, Estetikk, Etikk, Førsokratikerne, Filosofi, Fysikk, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, George Berkeley, Gottfried Leibniz, Gresk, ..., Hellenisme, Heraklit, Idealisme, Immanuel Kant, Ireneus av Lyon, John Dewey, John Duns Scotus, John Locke, Justin Martyr, Karl Marx, Karl Popper, Kirkefedre, Konklusjon, Kunst, Kynisme, Levkippos, Lingvistikk, Logikk, Ludwig Wittgenstein, Martin Heidegger, Matematikk, Metafysikk, Michel Foucault, Middelalderens filosofi, Myte, Mytologi, Nyplatonisme, Ontologi, Opplysningstiden, Origenes, Parmenides, Peter Abelard, Platon, Plotin, Politisk filosofi, Premiss, Psykologi, Pytagoras, Rasjonalisme, Rasjonalitet, Reformasjonen, Religionsfilosofi, René Descartes, Renessansen, Sirkel, Skolastikk, Sokrates, Stoisisme, Syntese, Tales fra Milet, Tertullianus, Thomas Aquinas, Thomas Kuhn, Vestlig filosofi, Vitenskap, Vitenskapsteori, William av Ockham, William James, Xenofanes. Utvid indeks (59 mer) »
Anaximander
Anaximander (gresk: Ἀναξίμανδρος, Anaximandros; født 610 f.Kr., død ca. 546 f.Kr.) var en gresk filosof som regnes blant før-sokratikerne.
Anaximander og Filosofi · Anaximander og Filosofiens historie ·
Anaximenes
Anaximenes (på gresk: Άναξιμένης) fra Milet (født ca. 585 f.Kr., død ca. 525 f.Kr.) var en gresk filosof fra siste halvdel av 500-tallet før vår tidsregning.
Anaximenes og Filosofi · Anaximenes og Filosofiens historie ·
Anselm av Canterbury
Anselm (født ca. 1033 i Aosta, død 21. april 1109 i Canterbury i England) var en italiensk filosof, teolog og erkebiskop av Canterbury.
Anselm av Canterbury og Filosofi · Anselm av Canterbury og Filosofiens historie ·
Antikkens filosofi
Rafaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Antikkens filosofi refererer til den filosofi som ble drevet i oldtiden, først i antikkens Hellas på 400- og 300-tallet f.Kr.
Antikkens filosofi og Filosofi · Antikkens filosofi og Filosofiens historie ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Filosofi · Antikkens Hellas og Filosofiens historie ·
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Aristoteles og Filosofi · Aristoteles og Filosofiens historie ·
Arne Næss
Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912 i Oslo, død 12. januar 2009) var en norsk filosof, som gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden.
Arne Næss og Filosofi · Arne Næss og Filosofiens historie ·
Arthur Schopenhauer
Arthur Schopenhauer, portrett fra 1855 Arthur Schopenhauer som ung mann, portrettert av Ludwig Sigismund Ruhl i 1815. Arthur Schopenhauer (født 22. februar 1788 i Danzig i Preussen, død 21. september 1860 i Frankfurt am Main) var en tysk filosof, og sønn av forfatteren Johanna Schopenhauer.
Arthur Schopenhauer og Filosofi · Arthur Schopenhauer og Filosofiens historie ·
Augustin av Hippo
St.
Augustin av Hippo og Filosofi · Augustin av Hippo og Filosofiens historie ·
Baruch de Spinoza
Benedictus de Spinoza (1632–1677), kalt Baruch Spinoza i synagogeprotokollene og kjent som Bento de Spinoza eller Bento d'Espiñoza i samfunnet han vokste opp i, var en nederlandsk filosof.
Baruch de Spinoza og Filosofi · Baruch de Spinoza og Filosofiens historie ·
Bertrand Russell
Bertrand Arthur William Russell, den 3.
Bertrand Russell og Filosofi · Bertrand Russell og Filosofiens historie ·
David Hume
David Hume (født i Edinburgh i Skottland, død 25. august 1776 samme sted) var en britisk filosof, økonom og historiker.
David Hume og Filosofi · David Hume og Filosofiens historie ·
Demokrit
Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.
Demokrit og Filosofi · Demokrit og Filosofiens historie ·
Den vitenskapelige revolusjonen
Den vitenskapelige revolusjonen er en betegnelse på den store endringen innen tenkning i løpet av 1500- og 1600-tallet.
Den vitenskapelige revolusjonen og Filosofi · Den vitenskapelige revolusjonen og Filosofiens historie ·
Edmund Husserl
Minneplate for Edmund Husserl i Prostějov, Tsjekkia. Teksten oversatt: ''Filosof Edmund Husserl. Født 8. april 1859 i Prostějov.'' Edmund Gustav Albrecht Husserl (født 8. april 1859 i Proßnitz i Mähren, død 27. april 1938 i Freiburg im Breisgau) var en tysk filosof.
Edmund Husserl og Filosofi · Edmund Husserl og Filosofiens historie ·
Empedokles
Empedokles fra Akragas Empedokles (gresk: Ἐμπεδοκλῆς, Empedoklēs; født ca. 490, død ca. 430 f.Kr.) var en gresk førsokratisk filosof og en borger av Akragas på Sicilia, dagens Agrigento, i Magna Graecia.
Empedokles og Filosofi · Empedokles og Filosofiens historie ·
Empiri
Empiri (fra gresk empeirikós.
Empiri og Filosofi · Empiri og Filosofiens historie ·
Empirisme
John Locke, en ledende engelsk filosof innenfor britisk empirisme. Empirisme er en filosofisk erkjennelsesteori som betoner erfaringens rolle i etableringen av kunnskap.
Empirisme og Filosofi · Empirisme og Filosofiens historie ·
Epikur
Epikur (gresk: Ἐπίκουρος, Epikuros; født 341 f.Kr., død 270 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas og grunnlegger av den filosofiske retningen epikureismen.
Epikur og Filosofi · Epikur og Filosofiens historie ·
Epikurisme
Louvre Museum Epikurisme er et filosofisystem som er basert på læren til Epikur, grunnlagt en gang rundt 307 f.Kr.
Epikurisme og Filosofi · Epikurisme og Filosofiens historie ·
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Erkjennelsesteori og Filosofi · Erkjennelsesteori og Filosofiens historie ·
Estetikk
Tittelbladet til ''Aesthetica ''(1750—58) Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er «læren om det vakre og skjønne i kunsten».
Estetikk og Filosofi · Estetikk og Filosofiens historie ·
Etikk
Etikk er den delen av filosofi som vurderer spørsmål om hva som er godt og hva som er rett. Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».
Etikk og Filosofi · Etikk og Filosofiens historie ·
Førsokratikerne
Førsokratikerne var de greske filosofer som tidsmessig kommer før Sokrates (ca. 470-399 f Kr), og de regnes som opphavsmenn til den vestlige filosofi.
Førsokratikerne og Filosofi · Førsokratikerne og Filosofiens historie ·
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Filosofi og Filosofi · Filosofi og Filosofiens historie ·
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Filosofi og Fysikk · Filosofiens historie og Fysikk ·
Georg Wilhelm Friedrich Hegel
Georg Wilhelm Friedrich Hegel (født 27. august 1770 i Stuttgart, død 14. november 1831 i Berlin) var en tysk filosof.
Filosofi og Georg Wilhelm Friedrich Hegel · Filosofiens historie og Georg Wilhelm Friedrich Hegel ·
George Berkeley
George Berkeley (født 12. mars 1685 i Kilkenny på Irland - med engelsk far, død 14. januar 1753) var en irsk filosof fra opplysningstiden som tilhører den britiske empiriske retning som især står i motsetning til den franske rasjonalisme.
Filosofi og George Berkeley · Filosofiens historie og George Berkeley ·
Gottfried Leibniz
Gottfried Wilhelm von Leibniz (født i Leipzig i Sachsen, død 14. november 1716 i Hannover) var en tysk polyhistor.
Filosofi og Gottfried Leibniz · Filosofiens historie og Gottfried Leibniz ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Filosofi og Gresk · Filosofiens historie og Gresk ·
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Filosofi og Hellenisme · Filosofiens historie og Hellenisme ·
Heraklit
''Heraklit av Johannes Moreelse (1602–1634)'' Heraklit (gresk: Ἡράκλειτος; født 540, død 480 f.Kr.), den dunkle, var en filosof som hevdet at urstoffet var ild og at verdens innerste vesen og natur er forandringen.
Filosofi og Heraklit · Filosofiens historie og Heraklit ·
Idealisme
Hegel. Idealisme er den filosofiske oppfatning at virkeligheten er grunnleggende mental, mentalt konstruert, eller på annet vis immateriell.
Filosofi og Idealisme · Filosofiens historie og Idealisme ·
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
Filosofi og Immanuel Kant · Filosofiens historie og Immanuel Kant ·
Ireneus av Lyon
Ireneus av Lyon (født ca. 125 i Smyrna (nå Izmir i Tyrkia), død ca. 203) var en fremtredende person i oldkirken.
Filosofi og Ireneus av Lyon · Filosofiens historie og Ireneus av Lyon ·
John Dewey
John Dewey (født 20. oktober 1859, død 1. juni 1952) var en amerikansk psykolog, pedagog, politisk kommentator, aktivist og filosof.
Filosofi og John Dewey · Filosofiens historie og John Dewey ·
John Duns Scotus
John Duns Scotus (født ca. 1266 muligens i Duns i Skottland, død 8. november 1308 i Köln) var en skotsk skolastisk filosof, logiker og teolog som tilhørte fransiskanerordenen.
Filosofi og John Duns Scotus · Filosofiens historie og John Duns Scotus ·
John Locke
John Locke (født 29. august 1632 i Wrington ved Bristol i England, død 28. oktober 1704 i Oates i Essex) var en engelsk filosof og lege.
Filosofi og John Locke · Filosofiens historie og John Locke ·
Justin Martyr
Justinus martyren (lat.: Iustinus Martyr, også kjent som Justinus filosofen og Justinus fra Caesarea, født ca. 100 i Flavia Neapolis (nåværende Nablus) i Samaria, Palestina, død ca. 165 i Roma, var forfatter, martyr, helgen. Festdag den 1. juni, tidligere den 14. april. Justinus konverterte til kristendommen da han var ca. tretti år gammel etter å ha lest Bibelen foruten å ha blitt inspirert av de kristne martyrene. Hans foreldre var ikke-kristne grekere som hadde kommet til Palistinia som kolonister. Justinius fikk omfattende utdannelse i retorikk, poesi og historie. Hans største interesse innen filosofien var sannhetsbegrepet. På ulike skoler i Efesus og i Alexandria satte han seg inn i samtlige filosofiske system; det stoiske, det peripatetiske, det platonske, men fant ingen fullstendig tilfredsstillelse i noen av dem. Han bidro også til å formulere kirkens teologi omkring begrepet Logos. Han forfattet også flere apologetiske skrifter som forsvarte kristendommen mot blant annet jødedommen. I sine siste år bodde han i Roma, hvor han også skrev sine mest kjente og bevarte skrifter. Apologien var et forsvarsskrift for de kristne, og ble skrevet rundt år 150. Dialog med jøden Tryphon er datert til ca. 160. Dette skriftet er en gjengivelse av en samtale som kan ha funnet sted. Justin diskuterer med jøden Tryfon om Jesus er Messias og om den jødiske lov fortsatt er forpliktende. Justinius led martyrdøden i Roma sammen med seks av sine mest trofaste elever.
Filosofi og Justin Martyr · Filosofiens historie og Justin Martyr ·
Karl Marx
Karl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier, som da lå i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, og politisk økonom.
Filosofi og Karl Marx · Filosofiens historie og Karl Marx ·
Karl Popper
Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.
Filosofi og Karl Popper · Filosofiens historie og Karl Popper ·
Kirkefedre
Kirkefedre er en fellesbenevnelse på viktige teologer, forfattere og lærere, normalt i Oldkirken, hvis skrifter ble av grunnleggende betydning for den kristne kirke.
Filosofi og Kirkefedre · Filosofiens historie og Kirkefedre ·
Konklusjon
En konklusjon er en slutning tatt på grunnlag av en rekke premisser overveielser, observasjoner eller undersøkelser.
Filosofi og Konklusjon · Filosofiens historie og Konklusjon ·
Kunst
Rembrandt van Rijn fra 1642 regnes blant malerkunstens mesterverk. Kunst er en fellesbetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse.
Filosofi og Kunst · Filosofiens historie og Kunst ·
Kynisme
Byste av Antisthenes, den første kyniker. Kynisme (gresk Kυνισμός, latin Cynici) er i dag en betegnelse for oppfattelsen hos de som hevder at den grunnleggende intensjon bak alle menneskelige handlinger er egen vinning, og som derfor ikke er villige til å akseptere oppriktighet, dyder eller altruisme (motsatt av egoisme) som motivasjon.
Filosofi og Kynisme · Filosofiens historie og Kynisme ·
Levkippos
Levkippos (også Levkipp; født på 400-tallet f.Kr. i Milet, Elaia eller Abdera i Trakia) var en gresk filosof.
Filosofi og Levkippos · Filosofiens historie og Levkippos ·
Lingvistikk
''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.
Filosofi og Lingvistikk · Filosofiens historie og Lingvistikk ·
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Filosofi og Logikk · Filosofiens historie og Logikk ·
Ludwig Wittgenstein
Ludwig Josef Johann Wittgenstein (født 26. april 1889 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 29. april 1951 i Cambridge i England) var en østerriksk-britisk filosof, hovedsakelig kjent for sitt arbeid i logikk, matematisk filosofi, sinnsfilosofi og språkfilosofi.
Filosofi og Ludwig Wittgenstein · Filosofiens historie og Ludwig Wittgenstein ·
Martin Heidegger
Mesmerhaus i Meßkirch, der Heidegger vokste opp. Martin Heideggers gravstøtte i Meßkirch. Martin Heidegger (født 26. september 1889 i Meßkirch i Tyskland, død 26. mai 1976) var en tysk filosof.
Filosofi og Martin Heidegger · Filosofiens historie og Martin Heidegger ·
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Filosofi og Matematikk · Filosofiens historie og Matematikk ·
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Filosofi og Metafysikk · Filosofiens historie og Metafysikk ·
Michel Foucault
Paul-Michel Foucault (født 15. oktober 1926, død 26. juni 1984) var en fransk filosof og idehistoriker.
Filosofi og Michel Foucault · Filosofiens historie og Michel Foucault ·
Middelalderens filosofi
de syv frie kunstartene, bilde fra ''Hortus deliciarum'' av Herrad von Landsberg, 1100-tallet. Middelalderens filosofi er begrenset til filosofien i Europa i den tiden som kalles for middelalderen, en periode som løselig strekker seg fra det vestlige Romerrikets sammenbrudd på 500-tallet e.Kr.
Filosofi og Middelalderens filosofi · Filosofiens historie og Middelalderens filosofi ·
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Filosofi og Myte · Filosofiens historie og Myte ·
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Filosofi og Mytologi · Filosofiens historie og Mytologi ·
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Filosofi og Nyplatonisme · Filosofiens historie og Nyplatonisme ·
Ontologi
Ontologi (fra gresk, onto-, «å være», og -logia, «læren om») er studiet av hva som eksisterer, og former for eksistens.
Filosofi og Ontologi · Filosofiens historie og Ontologi ·
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Filosofi og Opplysningstiden · Filosofiens historie og Opplysningstiden ·
Origenes
Kirkefaderen Origenes. Origenes Adamantios (gresk: Ὠριγένης Ōrigénēs) (født ca. 185 i Alexandria i Egypt, død 254) var en av oldkirkens fremste teologer.
Filosofi og Origenes · Filosofiens historie og Origenes ·
Parmenides
Parmenides Parmenides (gresk: Παρμενίδης; født 515 f.Kr., død 450 f.Kr.) var en filosof som i verseform fortalte hvordan han av en gudinne læres opp om verdens egentlige vesen.
Filosofi og Parmenides · Filosofiens historie og Parmenides ·
Peter Abelard
Peter Abelard (latin: Petrus Abaelardus eller Abailardus, fransk: Pierre Abélard; født 1079, død 21. april 1142) var en fransk filosof, teolog, musiker, poet og tidligskolastiker.
Filosofi og Peter Abelard · Filosofiens historie og Peter Abelard ·
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Filosofi og Platon · Filosofiens historie og Platon ·
Plotin
Plotin eller Plotinos (gresk Plōtínos, latin Plotinus) (født 205 i Lykopolis i Egypt, død 270 i Minturnae i Campania) var en gresk filosof, allment sett på som grunnlegger av nyplatonismen.
Filosofi og Plotin · Filosofiens historie og Plotin ·
Politisk filosofi
Politisk filosofi eller politisk teori er en filosofisk og statsvitenskapelig disiplin som beskjeftiger seg med filosofiske studier av politiske problemstillinger.
Filosofi og Politisk filosofi · Filosofiens historie og Politisk filosofi ·
Premiss
Premiss kommer fra det latinske praemisus (pre- -mittere), som betyr å plassere foran, det vil si å forutsette.
Filosofi og Premiss · Filosofiens historie og Premiss ·
Psykologi
Psykologi er undersøkelse av menneskesinnets irrganger. Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser.
Filosofi og Psykologi · Filosofiens historie og Psykologi ·
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Filosofi og Pytagoras · Filosofiens historie og Pytagoras ·
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Filosofi og Rasjonalisme · Filosofiens historie og Rasjonalisme ·
Rasjonalitet
Rasjonalitet brukes også innenfor matematikken, se Rasjonal funksjon Det som er rasjonelt er i samsvar med fornuften.
Filosofi og Rasjonalitet · Filosofiens historie og Rasjonalitet ·
Reformasjonen
Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31. oktober 1517.
Filosofi og Reformasjonen · Filosofiens historie og Reformasjonen ·
Religionsfilosofi
Religionsfilosofi er en filosofisk disiplin, en disiplin innenfor den praktiske filosofi, som studerer allmenne spørsmål innenfor religion.
Filosofi og Religionsfilosofi · Filosofiens historie og Religionsfilosofi ·
René Descartes
René Descartes (latinif. Cartesius) (født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine (nå Descartes) i Frankrike, død 11. februar 1650 i Stockholm i Sverige) var en fransk filosof og matematiker.
Filosofi og René Descartes · Filosofiens historie og René Descartes ·
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Filosofi og Renessansen · Filosofiens historie og Renessansen ·
Sirkel
thumb En sirkel er en plan lukket kurve der alle kurvepunktene ligger like langt fra et fast punkt, kalt sentrum.
Filosofi og Sirkel · Filosofiens historie og Sirkel ·
Skolastikk
Skolastikken (av latin scholasticus.
Filosofi og Skolastikk · Filosofiens historie og Skolastikk ·
Sokrates
Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.
Filosofi og Sokrates · Filosofiens historie og Sokrates ·
Stoisisme
Rekonstrueret Stoa i Athen. Stoisisme (fra gresk Στοά) er en retning innenfor hellenistisk filosofi, grunnlagt i Athen av Zenon fra Kition tidlig på 200-tallet f.Kr.
Filosofi og Stoisisme · Filosofiens historie og Stoisisme ·
Syntese
Syntese (gresk σύνθεσις, av syn 'med' og thesis 'plassera') kan vise til.
Filosofi og Syntese · Filosofiens historie og Syntese ·
Tales fra Milet
Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.
Filosofi og Tales fra Milet · Filosofiens historie og Tales fra Milet ·
Tertullianus
Tertullianus. Quintus Septimius Florens Tertullianus, på norsk og flere andre språk kjent under kortformen Tertullian, (født ca. 160, død 220/225 e.Kr.) regnes for en av oldtidskirkens mest betydningsfulle teologer.
Filosofi og Tertullianus · Filosofiens historie og Tertullianus ·
Thomas Aquinas
Thomas Aquinas (1225–1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen.
Filosofi og Thomas Aquinas · Filosofiens historie og Thomas Aquinas ·
Thomas Kuhn
Thomas Samuel Kuhn (født 18. juli 1922 i Cincinnati, død 17. juni 1996 i Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk fysiker, vitenskapsteoretiker og historiker.
Filosofi og Thomas Kuhn · Filosofiens historie og Thomas Kuhn ·
Vestlig filosofi
Platon (til venstre) og Aristoteles (til høyre) som representanter for vestlig filosofi. Vestlig filosofi er den filosofiske tradisjon i den vestlige delen av verden som skiller seg fra den østlige eller orientalske filosofiske tradisjonen.
Filosofi og Vestlig filosofi · Filosofiens historie og Vestlig filosofi ·
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Filosofi og Vitenskap · Filosofiens historie og Vitenskap ·
Vitenskapsteori
Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur, metodikk, grunnlag og betydning.
Filosofi og Vitenskapsteori · Filosofiens historie og Vitenskapsteori ·
William av Ockham
William av Ockham (også stavet Occam) (født ca. 1285 i Surrey i England, død 10. april 1347 i München) var en engelsk fransiskaner, skolastisk filosof og teolog.
Filosofi og William av Ockham · Filosofiens historie og William av Ockham ·
William James
William James (født 11. januar 1842, død 26. august 1910) var en amerikansk lege, psykolog og filosof.
Filosofi og William James · Filosofiens historie og William James ·
Xenofanes
Xenofanes (fra byen Kolofon) (født ca. 570 f.Kr, død ca. 485 f.Kr) var en gresk filosof.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Filosofi og Filosofiens historie
- Det de har til felles Filosofi og Filosofiens historie
- Likheter mellom Filosofi og Filosofiens historie
Sammenligning mellom Filosofi og Filosofiens historie
Filosofi har 127 relasjoner, mens Filosofiens historie har 474. Som de har til felles 89, er den Jaccard indeksen 14.81% = 89 / (127 + 474).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Filosofi og Filosofiens historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
