Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Filosofiens historie og Vitenskap
Filosofiens historie og Vitenskap har 49 ting til felles (i Unionpedia): Aksiomatisk-deduktivt system, Al-Haitham, Albert Einstein, Alkymi, Antikken, Aristoteles, Arkimedes, Artenes opprinnelse, Astronomi, Biologi, Charles Darwin, Charles S. Peirce, Deduksjon (filosofi), Det franske vitenskapsakademiet, Empiri, Empirisme, Erkjennelsesteori, Euklid, Evolusjonsteori, Filosofi, Forskning, Fysikk, Galileo Galilei, Hypotetisk-deduktiv metode, Ignaz Semmelweis, Isaac Newton, Karl Popper, Kjemi, Kvantemekanikk, Logikk, ..., Matematikk, Medisin, Metafysikk, Middelalderen, Naturvitenskap, Nikolaus Kopernikus, Nobelprisen i fysikk, Observasjon, Paradigme, Platon, Pytagoras, Rasjonalisme, Royal Society, Tales fra Milet, Teori, Thomas Kuhn, Tycho Brahe, Vitenskapelig metode, Vitenskapsteori. Utvid indeks (19 mer) »
Aksiomatisk-deduktivt system
Et aksiomatisk-deduktivt system er en betegnelse på et kunnskapsområde hvor fakta baseres på aksiomer (forutsetninger) eller deduseres fra disse eller tidligere deduserte fakta.
Aksiomatisk-deduktivt system og Filosofiens historie · Aksiomatisk-deduktivt system og Vitenskap ·
Al-Haitham
Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham (latin: Alhazen, født 1. juli 965 i Basra, død 3. mars 1040 i Kairo) var en arabisk astronom, fysiker og matematiker.
Al-Haitham og Filosofiens historie · Al-Haitham og Vitenskap ·
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Albert Einstein og Filosofiens historie · Albert Einstein og Vitenskap ·
Alkymi
Detaljene i Hans Vredman de Vries' ''Alkymistens laboratorium'' fra ca. 1595 symboliserer både mystikk og overtro, fornuft og eksperimentering. Den sveitsiske alkymisten Paracelsus (1493–1541) var samtidig lege, naturforsker og astrolog. Alkymi var en middelaldersk forløper for den moderne kjemien (ordet er sammensatt av arabisk «al-».
Alkymi og Filosofiens historie · Alkymi og Vitenskap ·
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Antikken og Filosofiens historie · Antikken og Vitenskap ·
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Aristoteles og Filosofiens historie · Aristoteles og Vitenskap ·
Arkimedes
Arkimedes (gresk Ἀρχιμήδης; født 287 f.Kr. i Syrakus på Sicilia, død 212 f.Kr.) var en matematiker, fysiker og oppfinner i det antikke Hellas.
Arkimedes og Filosofiens historie · Arkimedes og Vitenskap ·
Artenes opprinnelse
Originalutgaven av ''Artenes opprinnelse'' fra 1859. Artenes opprinnelse er Charles Darwins mest kjente bok.
Artenes opprinnelse og Filosofiens historie · Artenes opprinnelse og Vitenskap ·
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Astronomi og Filosofiens historie · Astronomi og Vitenskap ·
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Biologi og Filosofiens historie · Biologi og Vitenskap ·
Charles Darwin
Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker.
Charles Darwin og Filosofiens historie · Charles Darwin og Vitenskap ·
Charles S. Peirce
Charles Sanders Peirce (født 10. september 1839, død 19. april 1914) var en amerikansk matematiker, filosof og logiker.
Charles S. Peirce og Filosofiens historie · Charles S. Peirce og Vitenskap ·
Deduksjon (filosofi)
Deduksjon (la. de «ut» og ducere «lede, føre») beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen nødvendigvis være sann.
Deduksjon (filosofi) og Filosofiens historie · Deduksjon (filosofi) og Vitenskap ·
Det franske vitenskapsakademiet
Institut de France i Paris hvor vitenskapsakademiet holder hus Det franske vitenskapsakademi (fransk: Académie des sciences eller l’Académie royale des sciences da det ble grunnlagt) er et fransk vitenskapelig akademi som ble etablert den 22.
Det franske vitenskapsakademiet og Filosofiens historie · Det franske vitenskapsakademiet og Vitenskap ·
Empiri
Empiri (fra gresk empeirikós.
Empiri og Filosofiens historie · Empiri og Vitenskap ·
Empirisme
John Locke, en ledende engelsk filosof innenfor britisk empirisme. Empirisme er en filosofisk erkjennelsesteori som betoner erfaringens rolle i etableringen av kunnskap.
Empirisme og Filosofiens historie · Empirisme og Vitenskap ·
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Erkjennelsesteori og Filosofiens historie · Erkjennelsesteori og Vitenskap ·
Euklid
Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.
Euklid og Filosofiens historie · Euklid og Vitenskap ·
Evolusjonsteori
det evolusjonære stamtreet Evolusjonsteorien er den vitenskapelige forklaringen på hvordan evolusjon (dannelsen og endringen av arter) foregår.
Evolusjonsteori og Filosofiens historie · Evolusjonsteori og Vitenskap ·
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Filosofi og Filosofiens historie · Filosofi og Vitenskap ·
Forskning
USAs nasjonalbibliotek Thomas Jefferson-bygningen, Washington, D.C. Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen.
Filosofiens historie og Forskning · Forskning og Vitenskap ·
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Filosofiens historie og Fysikk · Fysikk og Vitenskap ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Filosofiens historie og Galileo Galilei · Galileo Galilei og Vitenskap ·
Hypotetisk-deduktiv metode
Enkel figur av stegene i hypotetisk deduktiv metode. Hypotetisk-deduktiv metode eller en hypotetisk-deduktiv modell er en vitenskapelig metode.
Filosofiens historie og Hypotetisk-deduktiv metode · Hypotetisk-deduktiv metode og Vitenskap ·
Ignaz Semmelweis
Ignaz Philipp Semmelweis (opprinnelig Ignác Fülöp Semmelweis (ungarsk) (født 1. juli 1818 i Budapest, død 13. august 1865 i Döbling ved Wien) var en ungarsk-østerriksk lege som påviste sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselfeber. Rent generelt førte hans funn over tid til en forståelse av sykehusinfeksjoner.
Filosofiens historie og Ignaz Semmelweis · Ignaz Semmelweis og Vitenskap ·
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Filosofiens historie og Isaac Newton · Isaac Newton og Vitenskap ·
Karl Popper
Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.
Filosofiens historie og Karl Popper · Karl Popper og Vitenskap ·
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Filosofiens historie og Kjemi · Kjemi og Vitenskap ·
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Filosofiens historie og Kvantemekanikk · Kvantemekanikk og Vitenskap ·
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Filosofiens historie og Logikk · Logikk og Vitenskap ·
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Filosofiens historie og Matematikk · Matematikk og Vitenskap ·
Medisin
Asklepios' stav er et vestlig symbol for legevitskapen Medisin er den grenen av vitenskapen som tar for seg diagnose, behandling og forebyggelse av sykdom.
Filosofiens historie og Medisin · Medisin og Vitenskap ·
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Filosofiens historie og Metafysikk · Metafysikk og Vitenskap ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Filosofiens historie og Middelalderen · Middelalderen og Vitenskap ·
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Filosofiens historie og Naturvitenskap · Naturvitenskap og Vitenskap ·
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Filosofiens historie og Nikolaus Kopernikus · Nikolaus Kopernikus og Vitenskap ·
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Filosofiens historie og Nobelprisen i fysikk · Nobelprisen i fysikk og Vitenskap ·
Observasjon
En observatør overvåker himmelen over London under slaget om Storbritannia. St. Pauls katedral i bakgrunnen. Observasjon, NAOB betyr iakttagelse, enten en aktivitet hvorved et levende vesen (så som et menneske) mottar kunnskap om omverdenen gjennom sansene.
Filosofiens historie og Observasjon · Observasjon og Vitenskap ·
Paradigme
Paradigme (gresk παράδειγμα, paradeigma) betyr forbilde, mønster, mønstergyldig eksempel.
Filosofiens historie og Paradigme · Paradigme og Vitenskap ·
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Filosofiens historie og Platon · Platon og Vitenskap ·
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Filosofiens historie og Pytagoras · Pytagoras og Vitenskap ·
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Filosofiens historie og Rasjonalisme · Rasjonalisme og Vitenskap ·
Royal Society
Royal Society (fullt navn The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge) er et vitenskapssamfunn i London som ble grunnlagt i 1660 ved Gresham College rett etter en forelesning av Christopher Wren.
Filosofiens historie og Royal Society · Royal Society og Vitenskap ·
Tales fra Milet
Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.
Filosofiens historie og Tales fra Milet · Tales fra Milet og Vitenskap ·
Teori
Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen.
Filosofiens historie og Teori · Teori og Vitenskap ·
Thomas Kuhn
Thomas Samuel Kuhn (født 18. juli 1922 i Cincinnati, død 17. juni 1996 i Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk fysiker, vitenskapsteoretiker og historiker.
Filosofiens historie og Thomas Kuhn · Thomas Kuhn og Vitenskap ·
Tycho Brahe
1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.
Filosofiens historie og Tycho Brahe · Tycho Brahe og Vitenskap ·
Vitenskapelig metode
Enkel figur av stegene i hypotetisk deduktiv metode. Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap.
Filosofiens historie og Vitenskapelig metode · Vitenskap og Vitenskapelig metode ·
Vitenskapsteori
Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur, metodikk, grunnlag og betydning.
Filosofiens historie og Vitenskapsteori · Vitenskap og Vitenskapsteori ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Filosofiens historie og Vitenskap
- Det de har til felles Filosofiens historie og Vitenskap
- Likheter mellom Filosofiens historie og Vitenskap
Sammenligning mellom Filosofiens historie og Vitenskap
Filosofiens historie har 474 relasjoner, mens Vitenskap har 123. Som de har til felles 49, er den Jaccard indeksen 8.21% = 49 / (474 + 123).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Filosofiens historie og Vitenskap. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
