Likheter mellom Filosofiens historie og Kristendom
Filosofiens historie og Kristendom har 72 ting til felles (i Unionpedia): Alexandria, Anatolia, Anselm av Canterbury, Antropologi, Arabere, Athanasius av Alexandria, Augustin av Hippo, Bibelen, Blaise Pascal, Charles Darwin, Den franske revolusjon, Den industrielle revolusjon, Det nye testamentet, Det ontologiske gudsbevis, Dogme, Dualisme, Eksistensialisme, England, Erasmus, Europa, Filosofi, Frankrike, Fransiskanerordenen, Galileo Galilei, Giordano Bruno, Gnostisisme, Gresk, Gud, Hellenisme, Hierarki, ..., Immanuel Kant, Ireneus av Lyon, Italia, Jødedom, Jesus Kristus, Johann Gutenberg, Johannes Khrysostomos, Justin Martyr, Katolisisme, Kirkefedre, Klemens av Alexandria, Konstantin den store, Latin, Liberalisme, Middelalderen, Nikolaus av Cusa, Nikolaus Kopernikus, Opplysningstiden, Origenes, Peter Abelard, Polyteisme, Profeti, Protestantisme, Rasjonalisme, Reformasjonen, Religion, Roma, Romerriket, Søren Kierkegaard, Skolastikk, Spania, Statskirke, Synkretisme, Teologi, Tertullianus, Thomas Aquinas, Tyskland, Universitet, Vesten, 16. århundre, 20. århundre, 4. århundre. Utvid indeks (42 mer) »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Filosofiens historie · Alexandria og Kristendom ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Filosofiens historie · Anatolia og Kristendom ·
Anselm av Canterbury
Anselm (født ca. 1033 i Aosta, død 21. april 1109 i Canterbury i England) var en italiensk filosof, teolog og erkebiskop av Canterbury.
Anselm av Canterbury og Filosofiens historie · Anselm av Canterbury og Kristendom ·
Antropologi
gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.
Antropologi og Filosofiens historie · Antropologi og Kristendom ·
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Arabere og Filosofiens historie · Arabere og Kristendom ·
Athanasius av Alexandria
Athanasius (født ca. 296, død 2. mai 373) var biskop av Alexandria.
Athanasius av Alexandria og Filosofiens historie · Athanasius av Alexandria og Kristendom ·
Augustin av Hippo
St.
Augustin av Hippo og Filosofiens historie · Augustin av Hippo og Kristendom ·
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Bibelen og Filosofiens historie · Bibelen og Kristendom ·
Blaise Pascal
Blaise Pascal (født 19. juni 1623 i Clermont-Ferrand i Frankrike, død 19. august 1662 i Paris) var en fransk matematiker, fysiker, oppfinner, filosof og religiøs forfatter.
Blaise Pascal og Filosofiens historie · Blaise Pascal og Kristendom ·
Charles Darwin
Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker.
Charles Darwin og Filosofiens historie · Charles Darwin og Kristendom ·
Den franske revolusjon
Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.
Den franske revolusjon og Filosofiens historie · Den franske revolusjon og Kristendom ·
Den industrielle revolusjon
Maleriet ''Jern og kull'' fra 1855–60 av William Bell Scott illustrerer hvordan bearbeiding av metall ved hjelp av kull la grunnlaget for teknologi under den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri.
Den industrielle revolusjon og Filosofiens historie · Den industrielle revolusjon og Kristendom ·
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Det nye testamentet og Filosofiens historie · Det nye testamentet og Kristendom ·
Det ontologiske gudsbevis
Det ontologiske gudsbevis er et gudsbevis som først ble formulert av Anselm av Canterbury (1033–1109) og består i forenklet form av to premisser og en konklusjon: Gudsbeviset som kalles det «ontologiske» – i dette henseendet vil betegnelsen ontologi gjelde for enhver diskusjon som dreier seg om det værendes vesen – er det tredje av de store bevisene.
Det ontologiske gudsbevis og Filosofiens historie · Det ontologiske gudsbevis og Kristendom ·
Dogme
Dogme er det samme som læresetning.
Dogme og Filosofiens historie · Dogme og Kristendom ·
Dualisme
Dualisme (latin dualis.
Dualisme og Filosofiens historie · Dualisme og Kristendom ·
Eksistensialisme
Med klokken fra øverst til venstre: Søren Kierkegaard, Fjodor Dostojevskij, Jean-Paul Sartre, Friedrich Nietzsche Eksistensialisme er en filosofisk bevegelse som fokuserer på det konkrete individets eksistens.
Eksistensialisme og Filosofiens historie · Eksistensialisme og Kristendom ·
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
England og Filosofiens historie · England og Kristendom ·
Erasmus
Desiderius Erasmus Roterodamus (Erasmus, eller Desiderius Erasmus fra Rotterdam, opprinnelig Geert Geertsen; født 27. oktober 1466 (eller i 1469) i Gouda nær Rotterdam, død 12. juli 1536 i Basel) var en nederlandsk augustinerkorherre, teolog, 1500-tallets mest betydningsfulle humanist, og en glitrende latinist.
Erasmus og Filosofiens historie · Erasmus og Kristendom ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Europa og Filosofiens historie · Europa og Kristendom ·
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Filosofi og Filosofiens historie · Filosofi og Kristendom ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Filosofiens historie og Frankrike · Frankrike og Kristendom ·
Fransiskanerordenen
Fransikanernes våpenskjold. Fransiskanerordenen og andre fransikanerbevegelser er disipler av den hellige Frans av Assisi. Maleri av El Greco. Fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum, «De små brødrenes orden», forkortes O.F.M.) er en katolsk orden, grunnlagt av Frans av Assisi i 1209, og bærer således hans navn.
Filosofiens historie og Fransiskanerordenen · Fransiskanerordenen og Kristendom ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Filosofiens historie og Galileo Galilei · Galileo Galilei og Kristendom ·
Giordano Bruno
Giordano Bruno (født Filippo Bruno; januar 1548 i Nola i Italia, henrettet 17. februar 1600 i Roma) var en religiøs og naturfilosofisk tenker i renessansen som ble dømt og henrettet for vranglære.
Filosofiens historie og Giordano Bruno · Giordano Bruno og Kristendom ·
Gnostisisme
«Kunnskap», veggmaleri av Robert Reid (1896), Thomas Jefferson Building, Washington, D.C. Gnostisisme er en samlebetegnelse på en gruppe religiøse, synkretiske og filosofiske mysteriereligioner og sekter som hadde en betydelig utbredelse i hellenistisk-romersk tid, senantikken og i den tidlige kristne kirke som var særlig forent i læren om at det materielle kosmos var skapt av en ufullkommen gud, «demiurgen», med en del pneuma (pust eller sjel) av en enestående Gud, som er referert til ved tallrike begreper som pleroma («fylden» eller «Den gode Gud»).
Filosofiens historie og Gnostisisme · Gnostisisme og Kristendom ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Filosofiens historie og Gresk · Gresk og Kristendom ·
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Filosofiens historie og Gud · Gud og Kristendom ·
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Filosofiens historie og Hellenisme · Hellenisme og Kristendom ·
Hierarki
Hierarki betyr «rangordning».
Filosofiens historie og Hierarki · Hierarki og Kristendom ·
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
Filosofiens historie og Immanuel Kant · Immanuel Kant og Kristendom ·
Ireneus av Lyon
Ireneus av Lyon (født ca. 125 i Smyrna (nå Izmir i Tyrkia), død ca. 203) var en fremtredende person i oldkirken.
Filosofiens historie og Ireneus av Lyon · Ireneus av Lyon og Kristendom ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Filosofiens historie og Italia · Italia og Kristendom ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Filosofiens historie og Jødedom · Jødedom og Kristendom ·
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Filosofiens historie og Jesus Kristus · Jesus Kristus og Kristendom ·
Johann Gutenberg
Johann Gutenberg (født ca. 1400 i Mainz, døde samme sted i 1468) var en tysk gullsmed og metallurg som regnes som oppfinneren av boktrykkerkunsten, det vil si masseframstilling av bøker trykt med løse (enkeltvise) bokstavtyper.
Filosofiens historie og Johann Gutenberg · Johann Gutenberg og Kristendom ·
Johannes Khrysostomos
Johannes Khrysostomos (gresk: Ἰωάννης Χρυσόστομος; født 347 i Antiokia, Lilleasia, død 14. september 407) eller Johannes I av Konstantinopel var en gresk kirkelærer, lærd, erkebiskop av Konstantinopel og helgen (festdag 13. september).
Filosofiens historie og Johannes Khrysostomos · Johannes Khrysostomos og Kristendom ·
Justin Martyr
Justinus martyren (lat.: Iustinus Martyr, også kjent som Justinus filosofen og Justinus fra Caesarea, født ca. 100 i Flavia Neapolis (nåværende Nablus) i Samaria, Palestina, død ca. 165 i Roma, var forfatter, martyr, helgen. Festdag den 1. juni, tidligere den 14. april. Justinus konverterte til kristendommen da han var ca. tretti år gammel etter å ha lest Bibelen foruten å ha blitt inspirert av de kristne martyrene. Hans foreldre var ikke-kristne grekere som hadde kommet til Palistinia som kolonister. Justinius fikk omfattende utdannelse i retorikk, poesi og historie. Hans største interesse innen filosofien var sannhetsbegrepet. På ulike skoler i Efesus og i Alexandria satte han seg inn i samtlige filosofiske system; det stoiske, det peripatetiske, det platonske, men fant ingen fullstendig tilfredsstillelse i noen av dem. Han bidro også til å formulere kirkens teologi omkring begrepet Logos. Han forfattet også flere apologetiske skrifter som forsvarte kristendommen mot blant annet jødedommen. I sine siste år bodde han i Roma, hvor han også skrev sine mest kjente og bevarte skrifter. Apologien var et forsvarsskrift for de kristne, og ble skrevet rundt år 150. Dialog med jøden Tryphon er datert til ca. 160. Dette skriftet er en gjengivelse av en samtale som kan ha funnet sted. Justin diskuterer med jøden Tryfon om Jesus er Messias og om den jødiske lov fortsatt er forpliktende. Justinius led martyrdøden i Roma sammen med seks av sine mest trofaste elever.
Filosofiens historie og Justin Martyr · Justin Martyr og Kristendom ·
Katolisisme
Katolisisme er et begrep som viser til Den katolske kirkes tro i sin helhet, herunder kirkens teologi og dogmatikk, etikk, spiritualitet og organisering.
Filosofiens historie og Katolisisme · Katolisisme og Kristendom ·
Kirkefedre
Kirkefedre er en fellesbenevnelse på viktige teologer, forfattere og lærere, normalt i Oldkirken, hvis skrifter ble av grunnleggende betydning for den kristne kirke.
Filosofiens historie og Kirkefedre · Kirkefedre og Kristendom ·
Klemens av Alexandria
Klemens av Alexandria (gresk: Κλήμης ὁ Ἀλεξανδρεύς; latin: Titus Flavius Clemens, født ca. 150 i Athen, død ca. 215-217) var en gresk oldkirkelig teolog og en meget innflytelsesrik lærer i Alexandria i Egypt.
Filosofiens historie og Klemens av Alexandria · Klemens av Alexandria og Kristendom ·
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Filosofiens historie og Konstantin den store · Konstantin den store og Kristendom ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Filosofiens historie og Latin · Kristendom og Latin ·
Liberalisme
Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.
Filosofiens historie og Liberalisme · Kristendom og Liberalisme ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Filosofiens historie og Middelalderen · Kristendom og Middelalderen ·
Nikolaus av Cusa
Nikolaus av Cusa (latinisering av Kues, også kalt Nicolaus Cusanus) (født 1401 i Kues an der Mosel (idag Bernkastel-Kues), død 11. august 1464 i Todii Umbria) var en kirkemann, kardinal og polyhistor, som gjelder som en betydningfull filosof og matematiker av det 15. århundre.
Filosofiens historie og Nikolaus av Cusa · Kristendom og Nikolaus av Cusa ·
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Filosofiens historie og Nikolaus Kopernikus · Kristendom og Nikolaus Kopernikus ·
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Filosofiens historie og Opplysningstiden · Kristendom og Opplysningstiden ·
Origenes
Kirkefaderen Origenes. Origenes Adamantios (gresk: Ὠριγένης Ōrigénēs) (født ca. 185 i Alexandria i Egypt, død 254) var en av oldkirkens fremste teologer.
Filosofiens historie og Origenes · Kristendom og Origenes ·
Peter Abelard
Peter Abelard (latin: Petrus Abaelardus eller Abailardus, fransk: Pierre Abélard; født 1079, død 21. april 1142) var en fransk filosof, teolog, musiker, poet og tidligskolastiker.
Filosofiens historie og Peter Abelard · Kristendom og Peter Abelard ·
Polyteisme
Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.
Filosofiens historie og Polyteisme · Kristendom og Polyteisme ·
Profeti
En profeti er et budskap som kommer fra en profet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer, og som ofte omhandler framtida.
Filosofiens historie og Profeti · Kristendom og Profeti ·
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Filosofiens historie og Protestantisme · Kristendom og Protestantisme ·
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Filosofiens historie og Rasjonalisme · Kristendom og Rasjonalisme ·
Reformasjonen
Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31. oktober 1517.
Filosofiens historie og Reformasjonen · Kristendom og Reformasjonen ·
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Filosofiens historie og Religion · Kristendom og Religion ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Filosofiens historie og Roma · Kristendom og Roma ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Filosofiens historie og Romerriket · Kristendom og Romerriket ·
Søren Kierkegaard
Søren Aabye Kierkegaard (født 5. mai 1813 i, død 11. november 1855 i) var en dansk teolog, filosof og psykolog.
Filosofiens historie og Søren Kierkegaard · Kristendom og Søren Kierkegaard ·
Skolastikk
Skolastikken (av latin scholasticus.
Filosofiens historie og Skolastikk · Kristendom og Skolastikk ·
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Filosofiens historie og Spania · Kristendom og Spania ·
Statskirke
Ingen statsreligion En statskirke eller statsreligion er et trossamfunn som er forankret i en stats lovverk og er administrert av statsorganer i større eller mindre grad.
Filosofiens historie og Statskirke · Kristendom og Statskirke ·
Synkretisme
hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.
Filosofiens historie og Synkretisme · Kristendom og Synkretisme ·
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Filosofiens historie og Teologi · Kristendom og Teologi ·
Tertullianus
Tertullianus. Quintus Septimius Florens Tertullianus, på norsk og flere andre språk kjent under kortformen Tertullian, (født ca. 160, død 220/225 e.Kr.) regnes for en av oldtidskirkens mest betydningsfulle teologer.
Filosofiens historie og Tertullianus · Kristendom og Tertullianus ·
Thomas Aquinas
Thomas Aquinas (1225–1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen.
Filosofiens historie og Thomas Aquinas · Kristendom og Thomas Aquinas ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Filosofiens historie og Tyskland · Kristendom og Tyskland ·
Universitet
Gradseremoni ved University of Oxford. King's College-kapellet ved University of Cambridge Universitet (av latin universitas: «helhet» eller «samfunn») er et begrep som i moderne tid først og fremst betegner institusjoner hvor det utføres forskning og gis høyere utdanning basert på forskning.
Filosofiens historie og Universitet · Kristendom og Universitet ·
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Filosofiens historie og Vesten · Kristendom og Vesten ·
16. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1550.
16. århundre og Filosofiens historie · 16. århundre og Kristendom ·
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.
20. århundre og Filosofiens historie · 20. århundre og Kristendom ·
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
4. århundre og Filosofiens historie · 4. århundre og Kristendom ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Filosofiens historie og Kristendom
- Det de har til felles Filosofiens historie og Kristendom
- Likheter mellom Filosofiens historie og Kristendom
Sammenligning mellom Filosofiens historie og Kristendom
Filosofiens historie har 474 relasjoner, mens Kristendom har 604. Som de har til felles 72, er den Jaccard indeksen 6.68% = 72 / (474 + 604).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Filosofiens historie og Kristendom. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: