Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Gud og Kristendom
Gud og Kristendom har 45 ting til felles (i Unionpedia): Abrahamittisk religion, Apostelen Paulus, Augustin av Hippo, Åpenbaring, Bibelen, Buddhisme, Bulgaria, Charles Darwin, Den hellige ånd, Den hellige treenighet, Den ortodokse kirke, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Det sixtinske kapell, Dualisme, Engelsk, Filosofi, Frelse, Gresk, Gud Fader, Hedenskap, Helgen, Hinduisme, Immanent, Islam, Jødedom, Jesus Kristus, Katolisisme, Latin, Messias, ..., Michelangelo, Midtøsten, Monoteisme, Opplysningstiden, Polyteisme, Religion, Romerriket, Skapelsesmyte, Teologi, Transcendent (filosofi), Universet, Vatikanstaten, Vesten, Vestgotere, Wulfila. Utvid indeks (15 mer) »
Abrahamittisk religion
stjerne for Bahai Et kart som viser abrahamittiske religioners utbredelse i prosent per land. Abrahamittisk religion eller semittisk monoteistisk religion er betegnelse for monoteistiske religioner som har utspring i den semittiske tradisjonen som blir tilskrevet Abraham, en patriark som er omtalt i Toraen, Bibelen og Koranen.
Abrahamittisk religion og Gud · Abrahamittisk religion og Kristendom ·
Apostelen Paulus
Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.
Apostelen Paulus og Gud · Apostelen Paulus og Kristendom ·
Augustin av Hippo
St.
Augustin av Hippo og Gud · Augustin av Hippo og Kristendom ·
Åpenbaring
«Åpenbarings-skrift», første utkast til en tavle av Bahá'u'lláh (1817–1892), grunnleggeren av bahaireligionen. Åpenbaring er det som viser eller åpenbarer seg, særlig syner, visjoner og beskjeder fra guddommer, ånder eller forfedre.
Åpenbaring og Gud · Åpenbaring og Kristendom ·
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Bibelen og Gud · Bibelen og Kristendom ·
Buddhisme
Stående Buddha, en av de tidligste kjente figurer av Buddha Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca.
Buddhisme og Gud · Buddhisme og Kristendom ·
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Bulgaria og Gud · Bulgaria og Kristendom ·
Charles Darwin
Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker.
Charles Darwin og Gud · Charles Darwin og Kristendom ·
Den hellige ånd
Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini, ca. 1660 Den hellige ånd, på latin Spiritus Sanctus, er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet.
Den hellige ånd og Gud · Den hellige ånd og Kristendom ·
Den hellige treenighet
Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.
Den hellige treenighet og Gud · Den hellige treenighet og Kristendom ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Den ortodokse kirke og Gud · Den ortodokse kirke og Kristendom ·
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Det gamle testamentet og Gud · Det gamle testamentet og Kristendom ·
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Det nye testamentet og Gud · Det nye testamentet og Kristendom ·
Det sixtinske kapell
Det sixtinske kapell (latin: Sacellum Sixtinum; italiensk: Cappella Sistina) er et pavelig huskapell i Vatikanpalasset, den offisielle boligen til paven i Vatikanstaten.
Det sixtinske kapell og Gud · Det sixtinske kapell og Kristendom ·
Dualisme
Dualisme (latin dualis.
Dualisme og Gud · Dualisme og Kristendom ·
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Engelsk og Gud · Engelsk og Kristendom ·
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Filosofi og Gud · Filosofi og Kristendom ·
Frelse
I kristendommen er Jesu soning på korset sentralt for frelse. Frelse kan være et generelt synonym for redning, men brukes spesielt i religiøse sammenhenger hvor det betegner frigivelse fra synd eller frigivelse fra gjenfødelsens syklus, innpass i Guds rike og et evig liv.
Frelse og Gud · Frelse og Kristendom ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Gud · Gresk og Kristendom ·
Gud Fader
Gud som far malt av Fra Bartolomeo i 1509. Gud, Gud Fader, Faren eller Faderen er i de dominerende retningene innen kristen teologi de vanligste betegnelsene på én av de tre personer i Den hellige treenighet, og for alle kristne et navn på deres øverste guddom.
Gud og Gud Fader · Gud Fader og Kristendom ·
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Gud og Hedenskap · Hedenskap og Kristendom ·
Helgen
En helgen er i kristen tradisjon, unntatt i de reformerte kirker, en person som levde sitt liv som en så vellykket «Kristi etterfølgelse», at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger var hen som hadde levd, men Kristus som levde i ham eller henne.
Gud og Helgen · Helgen og Kristendom ·
Hinduisme
Shiva Nataraja skaper verden gjennom sin dans. Hinduisme er en av de store verdensreligionene med mellom 950 millioner og én milliard tilhengere.
Gud og Hinduisme · Hinduisme og Kristendom ·
Immanent
Immanent er et adjektiv som brukes i filosofıen og betyr «iboende».
Gud og Immanent · Immanent og Kristendom ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Gud og Islam · Islam og Kristendom ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Gud og Jødedom · Jødedom og Kristendom ·
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Gud og Jesus Kristus · Jesus Kristus og Kristendom ·
Katolisisme
Katolisisme er et begrep som viser til Den katolske kirkes tro i sin helhet, herunder kirkens teologi og dogmatikk, etikk, spiritualitet og organisering.
Gud og Katolisisme · Katolisisme og Kristendom ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Gud og Latin · Kristendom og Latin ·
Messias
En jødisk torah – en lovrull Messias (heb. משיח maschiach, også moschiach, arameisk meschiah) er et begrep som i utgangspunktet betyr salvet.
Gud og Messias · Kristendom og Messias ·
Michelangelo
Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni (født 6. mars 1475 i Caprese ved San Sepolcro i Toscana, Italia, død 18. februar 1564 i Roma), kjent som Michelangelo, var en italiensk billedhugger, maler og arkitekt.
Gud og Michelangelo · Kristendom og Michelangelo ·
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Gud og Midtøsten · Kristendom og Midtøsten ·
Monoteisme
Monoteisme (fra nylatin monotheismus; av monos, «alene, eneste», og en avledning av gresk theos, «gud»), NAOB, Online Etymology Dictionary er den religiøse troen og forestillingen på at det bare er én guddom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til som Gud.
Gud og Monoteisme · Kristendom og Monoteisme ·
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Gud og Opplysningstiden · Kristendom og Opplysningstiden ·
Polyteisme
Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.
Gud og Polyteisme · Kristendom og Polyteisme ·
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Gud og Religion · Kristendom og Religion ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Gud og Romerriket · Kristendom og Romerriket ·
Skapelsesmyte
bot.
Gud og Skapelsesmyte · Kristendom og Skapelsesmyte ·
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Gud og Teologi · Kristendom og Teologi ·
Transcendent (filosofi)
Transcendent er et filosofisk begrep om noe som ligger utenfor eller over den menneskelige grensen for personlig forståelse.
Gud og Transcendent (filosofi) · Kristendom og Transcendent (filosofi) ·
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Gud og Universet · Kristendom og Universet ·
Vatikanstaten
Vatikanstaten er en innlandsstat i Sør-Europa som ligger i Roma og dermed grenser kun til Italia.
Gud og Vatikanstaten · Kristendom og Vatikanstaten ·
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Gud og Vesten · Kristendom og Vesten ·
Vestgotere
Vestgoternes kongedømme rundt 500 Vestgoterne, også kalt Visigoterne, var en av de to hovedstammene av goterne; den andre var østgoterne.
Gud og Vestgotere · Kristendom og Vestgotere ·
Wulfila
Det italienske manuskriptet ''Codex argentus'' («Sølvkodeksen» eller «Sølvbibelen») fra 500-tallet inneholder Wulfilas oversettelse av Bibelen til gotisk språk og ble skrevet med det gotiske alfabetet. Kodeksen oppbevares i universitetsbiblioteket i Uppsala i Sverige. Wulfila (født ca. 311, død 383) var misjonsbiskop blant østgotere i sju år fra 341.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Gud og Kristendom
- Det de har til felles Gud og Kristendom
- Likheter mellom Gud og Kristendom
Sammenligning mellom Gud og Kristendom
Gud har 209 relasjoner, mens Kristendom har 604. Som de har til felles 45, er den Jaccard indeksen 5.54% = 45 / (209 + 604).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Gud og Kristendom. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
