Halleys komet og Karbondioksid

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Halleys komet og Karbondioksid

Halleys komet vs. Karbondioksid

Halleys komet, offisiell betegnelse 1P/Halley, er den mest kjente av de kortperiodiske kometene og er synlig fra jorden hvert 75–76. Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Ammoniakk

Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.

Ammoniakk og Halleys komet · Ammoniakk og Karbondioksid · Se mer »

Jordens atmosfære

haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.

Halleys komet og Jordens atmosfære · Jordens atmosfære og Karbondioksid · Se mer »

Karbonmonoksid

Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.

Halleys komet og Karbonmonoksid · Karbondioksid og Karbonmonoksid · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Halleys komet og Metan · Karbondioksid og Metan · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Halleys komet og Solen · Karbondioksid og Solen · Se mer »

Sublimasjon

Små biter tørris sublimerer i luften. Sublimasjon er betegnelsen på overgangen fra fast form til gassform uten å være flytende i mellomtiden.

Halleys komet og Sublimasjon · Karbondioksid og Sublimasjon · Se mer »

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Halleys komet og Vann · Karbondioksid og Vann · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.

Halleys komet og Venus · Karbondioksid og Venus · Se mer »