Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Halleys komet og Solen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Halleys komet og Solen

Halleys komet vs. Solen

Halleys komet, offisiell betegnelse 1P/Halley, er den mest kjente av de kortperiodiske kometene og er synlig fra jorden hvert 75–76. Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Likheter mellom Halleys komet og Solen

Halleys komet og Solen har 36 ting til felles (i Unionpedia): Ammoniakk, Antikkens Hellas, Aphelium, Astronom, Astronomisk enhet, Babylon, Baneeksentrisitet, Challenger (romferge), Den europeiske romfartsorganisasjon, Ekliptikken, Ellipse, Han-dynastiet, Hydrogen, International Cometary Explorer, Ionisering, Isaac Newton, Jorden, Jordens atmosfære, Jupiter, Karbondioksid, Karbonmonoksid, Kinesisk astronomi, Komet, Månen, Melkeveien, Merkur, Metan, Perihelium, Perturbasjon, Pluto, ..., Retrograd og prograd bevegelse, Solsystemet, Solvind, Ultrafiolett stråling, Vann, Venus. Utvid indeks (6 mer) »

Ammoniakk

Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.

Ammoniakk og Halleys komet · Ammoniakk og Solen · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Antikkens Hellas og Halleys komet · Antikkens Hellas og Solen · Se mer »

Aphelium

Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).

Aphelium og Halleys komet · Aphelium og Solen · Se mer »

Astronom

En astronom er en person som arbeider med astronomi.

Astronom og Halleys komet · Astronom og Solen · Se mer »

Astronomisk enhet

En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.

Astronomisk enhet og Halleys komet · Astronomisk enhet og Solen · Se mer »

Babylon

Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Babylon og Halleys komet · Babylon og Solen · Se mer »

Baneeksentrisitet

Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.

Baneeksentrisitet og Halleys komet · Baneeksentrisitet og Solen · Se mer »

Challenger (romferge)

Minnestein for de døde i ''Challenger''-ulykken. Challenger (fartøybetegnelse: OV-099) var den andre romfergen (etter Columbia) som ble tatt i bruk av NASA.

Challenger (romferge) og Halleys komet · Challenger (romferge) og Solen · Se mer »

Den europeiske romfartsorganisasjon

Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.

Den europeiske romfartsorganisasjon og Halleys komet · Den europeiske romfartsorganisasjon og Solen · Se mer »

Ekliptikken

Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.

Ekliptikken og Halleys komet · Ekliptikken og Solen · Se mer »

Ellipse

thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.

Ellipse og Halleys komet · Ellipse og Solen · Se mer »

Han-dynastiet

Han-dynastiet (forenklet kinesisk: 汉朝; tradisjonell kinesisk: 漢朝; pinyin: Hàn Cháo; Wade–Giles: Han Ch'ao; 202 f.Kr.­­–220 e.Kr.) etterfulgte Qin-dynastiet og ble fulgt av de tre kongedømmers epoke i Kina.

Halleys komet og Han-dynastiet · Han-dynastiet og Solen · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Halleys komet og Hydrogen · Hydrogen og Solen · Se mer »

International Cometary Explorer

ISEE 3 International Cometary Explorer (ICE), opprinnelig kjent som International Sun/Earth Explorer 3 (ISEE-3), var en romsonde som ble skutt opp 12.

Halleys komet og International Cometary Explorer · International Cometary Explorer og Solen · Se mer »

Ionisering

Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.

Halleys komet og Ionisering · Ionisering og Solen · Se mer »

Isaac Newton

Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.

Halleys komet og Isaac Newton · Isaac Newton og Solen · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Halleys komet og Jorden · Jorden og Solen · Se mer »

Jordens atmosfære

haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.

Halleys komet og Jordens atmosfære · Jordens atmosfære og Solen · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Halleys komet og Jupiter · Jupiter og Solen · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Halleys komet og Karbondioksid · Karbondioksid og Solen · Se mer »

Karbonmonoksid

Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.

Halleys komet og Karbonmonoksid · Karbonmonoksid og Solen · Se mer »

Kinesisk astronomi

Keiser Zhongzong av Tangdynastiets regime (705-710). Det ble funnet i Dunhuang, Gansu. Den totale samlingen av kart inneholder formatnum:1300 stjerner. Kinesisk astronomi har en svært lang historie og regnes ofte som en av de store aktørene innen astronomiens utvikling.

Halleys komet og Kinesisk astronomi · Kinesisk astronomi og Solen · Se mer »

Komet

Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.

Halleys komet og Komet · Komet og Solen · Se mer »

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Halleys komet og Månen · Månen og Solen · Se mer »

Melkeveien

Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.

Halleys komet og Melkeveien · Melkeveien og Solen · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.

Halleys komet og Merkur · Merkur og Solen · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Halleys komet og Metan · Metan og Solen · Se mer »

Perihelium

Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).

Halleys komet og Perihelium · Perihelium og Solen · Se mer »

Perturbasjon

De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.

Halleys komet og Perturbasjon · Perturbasjon og Solen · Se mer »

Pluto

Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.

Halleys komet og Pluto · Pluto og Solen · Se mer »

Retrograd og prograd bevegelse

Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.

Halleys komet og Retrograd og prograd bevegelse · Retrograd og prograd bevegelse og Solen · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Halleys komet og Solsystemet · Solen og Solsystemet · Se mer »

Solvind

Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.

Halleys komet og Solvind · Solen og Solvind · Se mer »

Ultrafiolett stråling

Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

Halleys komet og Ultrafiolett stråling · Solen og Ultrafiolett stråling · Se mer »

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Halleys komet og Vann · Solen og Vann · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.

Halleys komet og Venus · Solen og Venus · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Halleys komet og Solen

Halleys komet har 164 relasjoner, mens Solen har 519. Som de har til felles 36, er den Jaccard indeksen 5.27% = 36 / (164 + 519).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Halleys komet og Solen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »