Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Athen og Hellas’ historie
Athen og Hellas’ historie har 36 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Alexandria, Andre verdenskrig, Aristokrati, Arkeologi, Arkitektur, Østromerriket, Beleiring, Bronsealderen, Bystat, De mørke århundrer i Hellas, Den europeiske union, Det osmanske rike, Filip II av Makedonia, Frankrike, Hellas, Hellenisme, Italia, Justinian I den store, Konstantinopel, Korint, Kristendom, Mykensk kultur, Olympiske leker, Otto I av Hellas, Perserriket, Romerriket, Sicilia, Smyrna, Sparta, ..., Thessaloniki, Turisme, Tyrkia, Tyskland, Venezia, 17. århundre. Utvid indeks (6 mer) »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Athen · Aleksander den store og Hellas’ historie ·
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Athen · Alexandria og Hellas’ historie ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Athen · Andre verdenskrig og Hellas’ historie ·
Aristokrati
Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.. Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra den 29. juni 2011. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste». På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av tyranniet, og deretter av demokratiet (se artikkel Demokratiet i Athen). Innenfor politisk teori har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens Hellas hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til direkte demokrati hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en konge, men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake. I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom arv (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige minoritetsgrupper og politiske partier (oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er oligarki også blitt sett på som en korrupt form for aristokrati. I sin bok Leviathan (1651) beskrev den engelske filosofen Thomas Hobbes et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.
Aristokrati og Athen · Aristokrati og Hellas’ historie ·
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Arkeologi og Athen · Arkeologi og Hellas’ historie ·
Arkitektur
Operaen i Sydney et eksempel på moderne arkitektur Arkitektur er i utgangspunktet kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk, og ordet kan betegne både prosessen fram til ferdig byggverk, det ferdige byggverket og kunnskapen om bygging.
Arkitektur og Athen · Arkitektur og Hellas’ historie ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Athen · Østromerriket og Hellas’ historie ·
Beleiring
En beleiring er en militær aksjon som avskjærer en by, en befestning eller et landområde fra omverdenen.
Athen og Beleiring · Beleiring og Hellas’ historie ·
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Athen og Bronsealderen · Bronsealderen og Hellas’ historie ·
Bystat
Bystaten Firenze. Tresnitt fra ''Weltchronik'' av Hartmann Schedel (Nürnberg 1493) En bystat er en by eller en noe større region som er kontrollert av en by, og som regel har suverenitet eller en suverenitetslignende stilling, slik det var tilfellet med riksumiddelbare stater i Det tysk-romerske rike.
Athen og Bystat · Bystat og Hellas’ historie ·
De mørke århundrer i Hellas
De mørke århundrene i oldtidens Hellas (ca. 1100 f.Kr. – 750 f.Kr.) refererer til perioden i gresk historie fra den antatte doriske invasjon og slutten av den mykenske sivilisasjon i det 11.
Athen og De mørke århundrer i Hellas · De mørke århundrer i Hellas og Hellas’ historie ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Athen og Den europeiske union · Den europeiske union og Hellas’ historie ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Athen og Det osmanske rike · Det osmanske rike og Hellas’ historie ·
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Athen og Filip II av Makedonia · Filip II av Makedonia og Hellas’ historie ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Athen og Frankrike · Frankrike og Hellas’ historie ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Athen og Hellas · Hellas og Hellas’ historie ·
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Athen og Hellenisme · Hellas’ historie og Hellenisme ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Athen og Italia · Hellas’ historie og Italia ·
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Athen og Justinian I den store · Hellas’ historie og Justinian I den store ·
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Athen og Konstantinopel · Hellas’ historie og Konstantinopel ·
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Athen og Korint · Hellas’ historie og Korint ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Athen og Kristendom · Hellas’ historie og Kristendom ·
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Athen og Mykensk kultur · Hellas’ historie og Mykensk kultur ·
Olympiske leker
De olympiske ringer I antikkens olympiske leker var løpsøvelser den eneste idrettsgrenen utfor i 2010 De 21. olympiske vinterleker i 2010 De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år.
Athen og Olympiske leker · Hellas’ historie og Olympiske leker ·
Otto I av Hellas
Otto I av Hellas; i eksil i Bayern, bilde fra 1865 Otto I av Hellas (gresk: Ὄθων, Βασιλεὺς τῆς Ἑλλάδος, født 1. juni 1815 i Salzburg, død 1867 i Bamberg) var konge av Hellas 1832–62.
Athen og Otto I av Hellas · Hellas’ historie og Otto I av Hellas ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Athen og Perserriket · Hellas’ historie og Perserriket ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Athen og Romerriket · Hellas’ historie og Romerriket ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Athen og Sicilia · Hellas’ historie og Sicilia ·
Smyrna
Restene av søylegangen ved Smyrnas agora. Smyrna (gresk: Σμύρνη eller Σμύρνα) var en antikk gresk bystat lokalisert sentralt og strategisk ved vestkysten av Anatolia mot Egeerhavet.
Athen og Smyrna · Hellas’ historie og Smyrna ·
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Athen og Sparta · Hellas’ historie og Sparta ·
Thessaloniki
Thessaloníki (gresk: Θεσσαλονίκη) er Hellas' nest største by og den største byen i området Sentral-Makedonia.
Athen og Thessaloniki · Hellas’ historie og Thessaloniki ·
Turisme
Symbol Turisme er klassisk ansett som reiser for hyggens skyld, selv om denne definisjonen har utvidet seg de senere årene til også å inkludere andre reiser utenom ens normale arbeids- eller bostedsområde.
Athen og Turisme · Hellas’ historie og Turisme ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Athen og Tyrkia · Hellas’ historie og Tyrkia ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Athen og Tyskland · Hellas’ historie og Tyskland ·
Venezia
Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.
Athen og Venezia · Hellas’ historie og Venezia ·
17. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1660.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Athen og Hellas’ historie
- Det de har til felles Athen og Hellas’ historie
- Likheter mellom Athen og Hellas’ historie
Sammenligning mellom Athen og Hellas’ historie
Athen har 121 relasjoner, mens Hellas’ historie har 353. Som de har til felles 36, er den Jaccard indeksen 7.59% = 36 / (121 + 353).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Athen og Hellas’ historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
