Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Hellas’ historie og Mykensk kultur
Hellas’ historie og Mykensk kultur har 32 ting til felles (i Unionpedia): Anatolia, Argolida, Aristokrati, Athen, Befolkning, Bronsealderen, Bystat, De mørke århundrer i Hellas, Den trojanske krig, Dolk, Dorere, Egeerhavet, Epos, Gresk, Gresk mytologi, Hellas, Homer, Kreta, Linear A, Linear B, Minoisk kultur, Mumie, Mykene, Peloponnes, Pylos, Republikken Kypros, Theben (Hellas), Thessalia, Tholos, Tiara, ..., Tiryns, Tyrkia. Utvid indeks (2 mer) »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Hellas’ historie · Anatolia og Mykensk kultur ·
Argolida
Argolida eller Argolis (gresk: Αργολίδα, Argolída, gammelgresk: Ἀργολίς, Argolís) var en regional enhet i administrative distrikt Peloponnes.
Argolida og Hellas’ historie · Argolida og Mykensk kultur ·
Aristokrati
Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.. Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra den 29. juni 2011. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste». På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av tyranniet, og deretter av demokratiet (se artikkel Demokratiet i Athen). Innenfor politisk teori har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens Hellas hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til direkte demokrati hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en konge, men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake. I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom arv (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige minoritetsgrupper og politiske partier (oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er oligarki også blitt sett på som en korrupt form for aristokrati. I sin bok Leviathan (1651) beskrev den engelske filosofen Thomas Hobbes et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.
Aristokrati og Hellas’ historie · Aristokrati og Mykensk kultur ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Hellas’ historie · Athen og Mykensk kultur ·
Befolkning
En befolkning er en mengde mennesker, eller organismer av en særskilt art, innen et spesielt avgrenset område og/eller en sosialt eller etnisk definert gruppe.
Befolkning og Hellas’ historie · Befolkning og Mykensk kultur ·
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Bronsealderen og Hellas’ historie · Bronsealderen og Mykensk kultur ·
Bystat
Bystaten Firenze. Tresnitt fra ''Weltchronik'' av Hartmann Schedel (Nürnberg 1493) En bystat er en by eller en noe større region som er kontrollert av en by, og som regel har suverenitet eller en suverenitetslignende stilling, slik det var tilfellet med riksumiddelbare stater i Det tysk-romerske rike.
Bystat og Hellas’ historie · Bystat og Mykensk kultur ·
De mørke århundrer i Hellas
De mørke århundrene i oldtidens Hellas (ca. 1100 f.Kr. – 750 f.Kr.) refererer til perioden i gresk historie fra den antatte doriske invasjon og slutten av den mykenske sivilisasjon i det 11.
De mørke århundrer i Hellas og Hellas’ historie · De mørke århundrer i Hellas og Mykensk kultur ·
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Den trojanske krig og Hellas’ historie · Den trojanske krig og Mykensk kultur ·
Dolk
En romersk pugio, rekonstruksjon av romersk soldatutstyr fra rundt 175 f.Kr. En dolk er en type kniv beregnet til kamp, normalt med egg på begge sider av bladet.
Dolk og Hellas’ historie · Dolk og Mykensk kultur ·
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.
Dorere og Hellas’ historie · Dorere og Mykensk kultur ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Egeerhavet og Hellas’ historie · Egeerhavet og Mykensk kultur ·
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Epos og Hellas’ historie · Epos og Mykensk kultur ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Hellas’ historie · Gresk og Mykensk kultur ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Gresk mytologi og Hellas’ historie · Gresk mytologi og Mykensk kultur ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Hellas og Hellas’ historie · Hellas og Mykensk kultur ·
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Hellas’ historie og Homer · Homer og Mykensk kultur ·
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Hellas’ historie og Kreta · Kreta og Mykensk kultur ·
Linear A
Akrotiri på Santorini. Linear A er en skrifttype som ble brukt til å skrive det etokretiske (også kalt minoiske) språket.
Hellas’ historie og Linear A · Linear A og Mykensk kultur ·
Linear B
Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.
Hellas’ historie og Linear B · Linear B og Mykensk kultur ·
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Hellas’ historie og Minoisk kultur · Minoisk kultur og Mykensk kultur ·
Mumie
Salta-provinsen nordvest i Argentina. Dette og to barnelik ble oppdaget i 1999 i en høyde av 6700 m. Alle kroppene var usedvanlig godt bevart. En balsamert mumie fra Det gamle Egypt utstilt i Louvre i Paris. Mumier er døde og mer eller mindre intakte menneske- eller dyrekropper der den naturlige forråtnelsesprosessen er blitt stanset som et resultat av fysikalske eller kjemiske omstendigheter.
Hellas’ historie og Mumie · Mumie og Mykensk kultur ·
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Hellas’ historie og Mykene · Mykene og Mykensk kultur ·
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Hellas’ historie og Peloponnes · Mykensk kultur og Peloponnes ·
Pylos
Pylos (gresk: Πύλος), tidligere kjent under sitt italienske navn Navarino, er en havn, en by og en tidligere kommune på vestkysten av Peloponnes i prefektureret Messenia i sørlige Hellas.
Hellas’ historie og Pylos · Mykensk kultur og Pylos ·
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Hellas’ historie og Republikken Kypros · Mykensk kultur og Republikken Kypros ·
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Hellas’ historie og Theben (Hellas) · Mykensk kultur og Theben (Hellas) ·
Thessalia
Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.
Hellas’ historie og Thessalia · Mykensk kultur og Thessalia ·
Tholos
Harran i Tyrkia. Tholos er en gresk betegnelse på bikube- eller kuppelformede steinbygg som en finner i middelhavsland.
Hellas’ historie og Tholos · Mykensk kultur og Tholos ·
Tiara
En romersk kvinne iført en gyllen krans eller tiara, ca. 100–110 e.Kr. (egyptiske mumieportretter: Fayyum-portrettene. Rafaels maleri av pave Innocens III 1509 iført den pavelige tiara, ''triregnum'', et høyt, eggformet hodeplagg omgitt av tre kroner, den ene over den andre. Tiara (fra tiara via gresk τιάρα, tiara), NAOB, Online Etymology Dictionary er en krone, enten i form av en høy hodebekledning, gjerne utsmykket med juveler, for visse embedspersoner eller som et diadem, det vil si som kostbart kvinnelig hodesmykke.
Hellas’ historie og Tiara · Mykensk kultur og Tiara ·
Tiryns
Tiryns (gammelgresk: Τίρυνς; moderne gresk: Τίρυνθα) er et mykensk arkeologisk utgravningssted på Peloponnes i Hellas.
Hellas’ historie og Tiryns · Mykensk kultur og Tiryns ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hellas’ historie og Mykensk kultur
- Det de har til felles Hellas’ historie og Mykensk kultur
- Likheter mellom Hellas’ historie og Mykensk kultur
Sammenligning mellom Hellas’ historie og Mykensk kultur
Hellas’ historie har 353 relasjoner, mens Mykensk kultur har 60. Som de har til felles 32, er den Jaccard indeksen 7.75% = 32 / (353 + 60).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hellas’ historie og Mykensk kultur. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
