Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Hellas’ historie og Naxos (øy)
Hellas’ historie og Naxos (øy) har 32 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Athen, Østromerriket, Den gresk-ortodokse kirke, Den greske militærjuntaen 1967–1974, Den greske selvstendighetskrigen, Den trojanske krig, Det athenske sjøforbundet, Det fjerde korstog, Det osmanske rike, Dilos, Dolk, Egeerhavet, Egeisk kultur, Gresk, Gresk mytologi, Hellas, Herodot, Homer, Islam, Khalkis, Konstantinopel, Kreta, Milet, Mykensk kultur, Perserriket, Rhodos, Romerriket, Sicilia, Slaget ved Plataiai, ..., Slaget ved Salamis, Turisme. Utvid indeks (2 mer) »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Hellas’ historie · Aleksander den store og Naxos (øy) ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Hellas’ historie · Athen og Naxos (øy) ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Hellas’ historie · Østromerriket og Naxos (øy) ·
Den gresk-ortodokse kirke
Den gresk-ortodokse kirke kan betegne.
Den gresk-ortodokse kirke og Hellas’ historie · Den gresk-ortodokse kirke og Naxos (øy) ·
Den greske militærjuntaen 1967–1974
Den greske militærjuntaen 1967-1974, eller Oberstregimet (gresk: Το καθεστώς των Συνταγματαρχών, To kathestos ton Syntagmatarhon), eller «Juntaen», (gresk: Η Χούντα I Hunta) og De syv årene (gresk: Η Επταετία, I Eptaetia) er benevnelser som henviser til en rekke militærregjeringer som styrte Hellas som et diktatur i årene 1967 til 1974.
Den greske militærjuntaen 1967–1974 og Hellas’ historie · Den greske militærjuntaen 1967–1974 og Naxos (øy) ·
Den greske selvstendighetskrigen
Den greske selvstendighetskrigen, også kalt den greske revolusjonen (gresk: Ελληνική Επανάσταση, Elliniki Epanastasi; osmantyrkisk: يونان عصياني Yunan İsyanı: «det greske opprør»), var en krig fra 1821 til 1829 hvor grekerne begynte for å få tilbake selvstendigheten for Hellas fra det muslimske osmanske rike (dagens Tyrkia).
Den greske selvstendighetskrigen og Hellas’ historie · Den greske selvstendighetskrigen og Naxos (øy) ·
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Den trojanske krig og Hellas’ historie · Den trojanske krig og Naxos (øy) ·
Det athenske sjøforbundet
Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..
Det athenske sjøforbundet og Hellas’ historie · Det athenske sjøforbundet og Naxos (øy) ·
Det fjerde korstog
Det fjerde korstog (1202–1204) hadde opprinnelig som mål å erobre det muslimske Jerusalem ved en invasjon via Egypt.
Det fjerde korstog og Hellas’ historie · Det fjerde korstog og Naxos (øy) ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Hellas’ historie · Det osmanske rike og Naxos (øy) ·
Dilos
Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.
Dilos og Hellas’ historie · Dilos og Naxos (øy) ·
Dolk
En romersk pugio, rekonstruksjon av romersk soldatutstyr fra rundt 175 f.Kr. En dolk er en type kniv beregnet til kamp, normalt med egg på begge sider av bladet.
Dolk og Hellas’ historie · Dolk og Naxos (øy) ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Egeerhavet og Hellas’ historie · Egeerhavet og Naxos (øy) ·
Egeisk kultur
Egeisk kultur (synonymt med Gresk bronsealder) er den betegnelsen man bruker på de tidligste sivilisasjonene i og omkring Hellas.
Egeisk kultur og Hellas’ historie · Egeisk kultur og Naxos (øy) ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Hellas’ historie · Gresk og Naxos (øy) ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Gresk mytologi og Hellas’ historie · Gresk mytologi og Naxos (øy) ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Hellas og Hellas’ historie · Hellas og Naxos (øy) ·
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Hellas’ historie og Herodot · Herodot og Naxos (øy) ·
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Hellas’ historie og Homer · Homer og Naxos (øy) ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Hellas’ historie og Islam · Islam og Naxos (øy) ·
Khalkis
Khalkis (gresk: Χαλκίδα Khalkída, gammelgresk: Χαλκίς Khalkís) er den største byen på den greske øya Evvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt.
Hellas’ historie og Khalkis · Khalkis og Naxos (øy) ·
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Hellas’ historie og Konstantinopel · Konstantinopel og Naxos (øy) ·
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Hellas’ historie og Kreta · Kreta og Naxos (øy) ·
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Hellas’ historie og Milet · Milet og Naxos (øy) ·
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Hellas’ historie og Mykensk kultur · Mykensk kultur og Naxos (øy) ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Hellas’ historie og Perserriket · Naxos (øy) og Perserriket ·
Rhodos
Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.
Hellas’ historie og Rhodos · Naxos (øy) og Rhodos ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Hellas’ historie og Romerriket · Naxos (øy) og Romerriket ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Hellas’ historie og Sicilia · Naxos (øy) og Sicilia ·
Slaget ved Plataiai
Slaget ved Plataiai var det siste slaget i perserkrigene sør i Hellas.
Hellas’ historie og Slaget ved Plataiai · Naxos (øy) og Slaget ved Plataiai ·
Slaget ved Salamis
Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.
Hellas’ historie og Slaget ved Salamis · Naxos (øy) og Slaget ved Salamis ·
Turisme
Symbol Turisme er klassisk ansett som reiser for hyggens skyld, selv om denne definisjonen har utvidet seg de senere årene til også å inkludere andre reiser utenom ens normale arbeids- eller bostedsområde.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hellas’ historie og Naxos (øy)
- Det de har til felles Hellas’ historie og Naxos (øy)
- Likheter mellom Hellas’ historie og Naxos (øy)
Sammenligning mellom Hellas’ historie og Naxos (øy)
Hellas’ historie har 353 relasjoner, mens Naxos (øy) har 100. Som de har til felles 32, er den Jaccard indeksen 7.06% = 32 / (353 + 100).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hellas’ historie og Naxos (øy). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
