Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Herodes den store og Jerusalem

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Herodes den store og Jerusalem

Herodes den store vs. Jerusalem

Herodes (hebraisk: – Hordos; gresk: – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea. Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.

Likheter mellom Herodes den store og Jerusalem

Herodes den store og Jerusalem har 11 ting til felles (i Unionpedia): Det andre tempelet i Jerusalem, Edom, Hebraisk, Herodes-dynastiet, Jødedom, Jesus Kristus, Makkabeerne, Partia, Pompeius, Tempelhøyden, Vestmuren.

Det andre tempelet i Jerusalem

Modell av det andre tempelet i Jerusalem, framstilt av Michael Osnis fra Kedumim. Kart over Jerusalem i 70; tempelet markert i gult. Det andre tempelet i Jerusalem (hebraisk בית המקדש‎, Beit HaMikdash, «Tempelhuset» eller «Det hellige huset») var det rekonstruerte tempelet i Jerusalem som sto mellom 516 f.Kr.

Det andre tempelet i Jerusalem og Herodes den store · Det andre tempelet i Jerusalem og Jerusalem · Se mer »

Edom

Edom (egyptisk: Aduma og Se'ir; assyrisk: U-du-um-ma-ai, U-du-mu, U-du-mi; gresk: Idumea) med betydningen «rød», trolig etter rødfargen på sandsteinsklippene i området, var et kongerike i Midtøsten som eksisterte i det siste årtusen f.Kr.

Edom og Herodes den store · Edom og Jerusalem · Se mer »

Hebraisk

Hebraisk (‎, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.

Hebraisk og Herodes den store · Hebraisk og Jerusalem · Se mer »

Herodes-dynastiet

Herodes-dynastiet var navnet på et dynasti i Midtøsten fra 39 f.Kr. til 93 e.Kr.

Herodes den store og Herodes-dynastiet · Herodes-dynastiet og Jerusalem · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Herodes den store og Jødedom · Jødedom og Jerusalem · Se mer »

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Herodes den store og Jesus Kristus · Jerusalem og Jesus Kristus · Se mer »

Makkabeerne

Makkabeerne har sitt navn etter den store jødiske opprørshelten Judas Makkabeus, her representert med sverd. Makkabeerne (hebraisk: מכבים‎ eller Maqabim, מקבים, Machabi eller Machado fra latin (marculatum) som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmoneerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket. Makkabeerne grunnla det hasmoneiske dynasti som styrte Judea fra 164 f.Kr. til 63 f.Kr. Dynastiet sikret jødisk religionspraksis, økte omfanget og grensene til Israels land, og reduserte innflytelsen til hellenistisk sivilisasjon og hellenistisk jødedom. Som familie og dynasti begynte makkabeerne med det jødiske opprøret ved presten Mattatias som i 167 f.Kr. rasende slo hjel en hellenistisk representant og øvrighetsperson fra Selevkideriket som hadde forlangt at han skulle ofre til de greske guder. Det synes som om det var Mattatias' sønn, Judas makkabeeren, som kom til å skape navnet eller ble assosiert med det, muligens grunnet hans råskap i krig og ved at han svingte en hammer eller en slegge. Flere av slektens medlemmer ble deretter høvdinger og ledere i Judea, samtidig som de innehadde stillingen som yppersteprester.

Herodes den store og Makkabeerne · Jerusalem og Makkabeerne · Se mer »

Partia

Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥‎, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.

Herodes den store og Partia · Jerusalem og Partia · Se mer »

Pompeius

Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.

Herodes den store og Pompeius · Jerusalem og Pompeius · Se mer »

Tempelhøyden

Tempelhøyden (Har haBáyit, (al-haram al-qudsī ash-sharīf, også kalt Tempelberget, er et religiøst høydeområde i Gamlebyen i Jerusalem. Stedet har i tusener av år hatt stor betydning for jødedommen, kristendommen og islam, og er derfor et av de mest omstridte religiøse stedene i verden. Det nåværende stedet er en flat plass omgitt av støttemurer, inkludert Vestmuren eller Klagemuren, som ble bygget under tiden til Herodes den store for en utvidelse av tempelet. Plassen er dominert av tre monumentale strukturer fra islamsk tid: al-Aqsa-moskeen, Klippedomen og Kjededomen, foruten også fire minareter. Murer og porter fra Herodes’ tid, med tillegg fra sen bysantinsk og tidlig islamsk tid, kappet av flankene til Tempelhøyden. Ankomsten er på 2010-tallet kun gjennom 11 porter, ti av disse er reservert kun for muslimer, mens det er én for alle andre. Det er vaktposter bemannet av israelsk politi i nærheten av hver av disse. I henhold til bibelske kilder sto de jødiske templene på Tempelhøyden. I henhold til jødisk tradisjon og skrifter ble det første tempelet bygget av kong Salomo, sønn av kong David i 957 f.Kr. og ødelagt av babylonere i 586 f.Kr. Det andre tempelet ble bygget under ledelse av Serubabel i 516 f.Kr. og ødelagt av Romerriket i 70 e.Kr. Jødisk tradisjon fastholder at et tredje og siste tempel også vil komme til å bli bygd. Lokaliseringen er det helligste stedet i jødedommen og er det sted som jøder vender seg mot under bønn. Grunnet dets ekstreme hellighet er det mange jøder som ikke vil gå på selve Tempelhøyden for å unngå at de uforvarende tråkker på det stedet hvor det aller helligste var, ettersom en del aspekter av guddommelig tilstedeværelse i henhold til rabbinsk lov fortsatt vil være til stede ved stedet. For sunnimuslimer er Tempelhøyden det tredje mest hellige stedet i islam ettersom Muhammed hevdet at han fløy dit i løpet av en natt en gang rundt 621 e.Kr. Reisen er kortfattet beskrevet i Koranen, som ikke nevner Jerusalem ved navn, men byen er anerkjent som et hellig sted i senere islamsk litteratur som Hadith. Etter den muslimske erobringen av Jerusalem bestilte umajjadekalifene byggingen av al-Aqsa-moskeen og Klippedomen på stedet.Nicolle, David (1994): Yarmuk AD 636: The Muslim Conquest of Syria. Osprey Publishing. Klippedomen var fullført i 692 e.Kr., noe som gjør den til en av de eldste bevarte islamske bygningene i verden. al-Aqsa-moskeen står på den sørligste siden av Tempelhøyden vendt mot Mekka. Klippedomen står i midten på det stedet hvor det jødiske tempelet i sin tid lå.Rizwi Faizer (1998):, Rizwi's Bibliography for Medieval Islam. Arkivert fra den 10. februar 2002 I lys av at både jødedommen og islam gjør krav på Tempelhøyden, er stedet et av de mest omstridte religiøse stedene i verden. Siden korsfarertiden har det muslimske samfunn i Jerusalem administrert stedet som en Waqf. Tempelhøyden er innenfor Gamlebyen i Jerusalem, som har vært kontrollert av Israel siden 1967. Etter Seksdagerskrigen den 5.–10. juni 1967 ga Israel kontrollen tilbake til Waqf, men beholdt israelsk sikkerhetskontroll. Den forble et betent område i Midtøsten-konflikten. I et forsøk på å holde på status quo innførte den israelske regjeringen et kontroversielt forbud mot bønn fra alle, unntatt muslimer, noe som har opprørt både jøder og kristne.

Herodes den store og Tempelhøyden · Jerusalem og Tempelhøyden · Se mer »

Vestmuren

Vestmuren right Vestmuren, også (blant ikke-jøder) kalt Klagemuren (hebraisk), på arabisk Ḥā'iṭ al-Burāq, er en rest av støttemuren etter det jødiske Tempelet i Jerusalem.

Herodes den store og Vestmuren · Jerusalem og Vestmuren · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Herodes den store og Jerusalem

Herodes den store har 88 relasjoner, mens Jerusalem har 123. Som de har til felles 11, er den Jaccard indeksen 5.21% = 11 / (88 + 123).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Herodes den store og Jerusalem. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »