Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Arameere og Hurritter
Arameere og Hurritter har 25 ting til felles (i Unionpedia): Akkad, Akkadisk, Amarnabrevene, Amoritter, Arameisk, Assyria, Babylon, Bronsealderen, Bronsealderens sammenbrudd, El (guddom), Etnisitet, Hattusa, Hettittene, Ishtar, Jernalderen, Kanaan, Kileskrift, Mari (oldtidsby), Mesopotamia, Midtøsten, Mitanni, Naram-Sin, Oldtidens Egypt, Syria, Ugarit.
Akkad
Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.
Akkad og Arameere · Akkad og Hurritter ·
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Akkadisk og Arameere · Akkadisk og Hurritter ·
Amarnabrevene
Brev fra Aziru, leder av Amurru (hevder sin sak overfor farao), EA 161 er et av Amarnabrevene i kileskrift risset inn på en leirtavle. Amarnabrevene er en samling av leirtavler i akkadisk språk skrevet med kileskrift.
Amarnabrevene og Arameere · Amarnabrevene og Hurritter ·
Amoritter
Par som omfavner hverandre, kanskje Inanna og Dumuzi, 11 cm høy terrakottastatuett fra Girsu fra amorittisk periode, rundt 2000-1600 f.Kr. Louvre. Ødeleggelsen av amorittenes hær, illustrasjon av Gustave Doré. Amoritter (sumerisk: 𒈥𒌅, MAR.TU, akkadisk: Tidnum eller Amurrūm, egyptisk; Amar, hebraisk:, ʼĔmōrī; gresk: Ἀμορραῖοι) var et folkeslag i oldtiden som snakket semittisk og som var bosatt i oldtidens Syria og i sørlige Mesopotamia fra omkring 2000-tallet f.Kr.
Amoritter og Arameere · Amoritter og Hurritter ·
Arameisk
Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.
Arameere og Arameisk · Arameisk og Hurritter ·
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Arameere og Assyria · Assyria og Hurritter ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Arameere og Babylon · Babylon og Hurritter ·
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Arameere og Bronsealderen · Bronsealderen og Hurritter ·
Bronsealderens sammenbrudd
Løveporten til oldsbyen Hattusa, hovedstaden til hettittene som ble ødelagt og forlatt, som ligger i dagens Boğazköy, Tyrkia Trojakrigen er forstått som et minne om krigene og kaoset under sammenbruddet, her avbildes Hektors lik da det føres tilbake til Troja. Bronsealderens sammenbrudd er en karakterstikk som er gitt av de historikere som ser overgangen i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet fra sen bronsealder til tidlig jernalder som et voldelig, plutselig og kulturelt sammenbrudd.
Arameere og Bronsealderens sammenbrudd · Bronsealderens sammenbrudd og Hurritter ·
El (guddom)
El (muligens) avbildet med to løver på baksiden av håndtaket på Gebel el-Arak-kniven.Robert du Mesnil du Buisson (1969): «Le décor asiatique du couteau de Gebel el-Arak», i ''BIFAO'' '''68''', ss. 63-83 El (ʾĒl, hebraisk אל) er det nordvestsemittiske ordet for «guddom» eller «Gud», tilsvarende akkadisk ilum.
Arameere og El (guddom) · El (guddom) og Hurritter ·
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Arameere og Etnisitet · Etnisitet og Hurritter ·
Hattusa
Løveporten ved Hattusa, Tyrkia. Dette var den ene av byens to porter. Bueformen er typisk for hettittisk arkitektur. Hattusa (også nevnt som Ḫattuša, Hattusha, Hattusas og Hattush; på tyrkisk Hattuşaş) var en oldtidshovedstad i Hettitterriket i den sene bronsealderen.
Arameere og Hattusa · Hattusa og Hurritter ·
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Arameere og Hettittene · Hettittene og Hurritter ·
Ishtar
Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.
Arameere og Ishtar · Hurritter og Ishtar ·
Jernalderen
Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.
Arameere og Jernalderen · Hurritter og Jernalderen ·
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Arameere og Kanaan · Hurritter og Kanaan ·
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Arameere og Kileskrift · Hurritter og Kileskrift ·
Mari (oldtidsby)
Mari var en viktig oldtidsby i Mesopotamia som lå ved Eufrat.
Arameere og Mari (oldtidsby) · Hurritter og Mari (oldtidsby) ·
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Arameere og Mesopotamia · Hurritter og Mesopotamia ·
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Arameere og Midtøsten · Hurritter og Midtøsten ·
Mitanni
Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.
Arameere og Mitanni · Hurritter og Mitanni ·
Naram-Sin
Naram-Sin (regjerte ca. 2261 – 2224 f.Kr.) var sønnesønn og den tredje etterfølgeren til kong Sargon av Akkad og i hans tid nådde Det akkadiske imperium sitt høydepunkt.
Arameere og Naram-Sin · Hurritter og Naram-Sin ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Arameere og Oldtidens Egypt · Hurritter og Oldtidens Egypt ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Arameere og Syria · Hurritter og Syria ·
Ugarit
De utgravde ruinene etter kongeplasset i oldtidsbyen Ugarit i Syria. Utgravde ruiner ved Ras Shamra. Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Arameere og Hurritter
- Det de har til felles Arameere og Hurritter
- Likheter mellom Arameere og Hurritter
Sammenligning mellom Arameere og Hurritter
Arameere har 89 relasjoner, mens Hurritter har 96. Som de har til felles 25, er den Jaccard indeksen 13.51% = 25 / (89 + 96).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Arameere og Hurritter. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
