Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Huset Karađorđević og Serbias historie
Huset Karađorđević og Serbias historie har 21 ting til felles (i Unionpedia): Aleksandar I av Jugoslavia, Østerrike-Ungarn, Beograd, Berlin-kongressen, Bulgaria, Den indre makedonske revolusjonære organisasjon, Den svarte hånd, Det osmanske rike, Draža Mihailović, Første verdenskrig, Josef Stalin, Kongeriket Jugoslavia, Marseille, Montenegro, Nikola Pašić, Serbia, Slaget ved Kosovosletta, Slobodan Milošević, Stjepan Radić, Tsjetniker, Vojvodina.
Aleksandar I av Jugoslavia
Kong Aleksandar I av Jugoslavia (serbisk: Kralj Aleksandar I Karađorđević, Краљ Александар I Карађорђевић; født i Cetinje i Montenegro, død 9. oktober 1934 i Marseille i Frankrike) var den første kongen av Kongeriket Jugoslavia.
Aleksandar I av Jugoslavia og Huset Karađorđević · Aleksandar I av Jugoslavia og Serbias historie ·
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Østerrike-Ungarn og Huset Karađorđević · Østerrike-Ungarn og Serbias historie ·
Beograd
Beograd (serbisk: Beograd, Београд; tysk Belgrad; ungarsk Belgrád, tidligere Nándorfehérvár) er hovedstaden i Serbia og dessuten landets største by med hensyn til befolkning.
Beograd og Huset Karađorđević · Beograd og Serbias historie ·
Berlin-kongressen
Berlin-kongressen malt av Anton von WernerForan i midten Otto von Bismarck Berlin-kongressen i 1878 ble holdt på initiativ av Otto von Bismarck i Berlin, hvor representanter for stormaktene Tyskland, Østerrike-Ungarn, Frankrike, Italia, Storbritannia, Russland og Det osmanske riket var til stede.
Berlin-kongressen og Huset Karađorđević · Berlin-kongressen og Serbias historie ·
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Bulgaria og Huset Karađorđević · Bulgaria og Serbias historie ·
Den indre makedonske revolusjonære organisasjon
Den indre makedonske revolusjonære organisasjon (bulgarsk: Vâtrešna Makedonska Revoljucionna Organizacija, Вътрешна македонска революционна организация, ВМРО, makedonsk: Vnatrešna Makedonska Revolucionerna Organizacija, Внатрешна Македонска Револуционерна Организација) var en revolusjonær organisasjon i Makedonia og Trakia regionene i Det osmanske riket, samt i Bulgaria.
Den indre makedonske revolusjonære organisasjon og Huset Karađorđević · Den indre makedonske revolusjonære organisasjon og Serbias historie ·
Den svarte hånd
Svart hånd (serbisk: Црна рука / Crna Ruka), offisielt het de Union eller Død (serbisk: Уједињење или смрт / Ujedinjenje ili smrt) var en militær nasjonalistisk bevegelse etablert offisielt i 1911 i Serbia som hadde som politisk mål at de serbiske områdene av Bosnia skulle bli en del av Serbia.
Den svarte hånd og Huset Karađorđević · Den svarte hånd og Serbias historie ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Huset Karađorđević · Det osmanske rike og Serbias historie ·
Draža Mihailović
Dragoljub «Draža» Mihailović (serbisk: Драгољуб «Дража» Михаиловић) (født 27. april 1893, død 17. juli 1946) var en serbisk general, mest kjent som lederen av Den jugoslaviske kongelige hæren i faderlandet.
Draža Mihailović og Huset Karađorđević · Draža Mihailović og Serbias historie ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Huset Karađorđević · Første verdenskrig og Serbias historie ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Huset Karađorđević og Josef Stalin · Josef Stalin og Serbias historie ·
Kongeriket Jugoslavia
Kongeriket Jugoslavia var et kongerike på Balkan som eksisterte fra slutten av første verdenskrig til andre verdenskrig.
Huset Karađorđević og Kongeriket Jugoslavia · Kongeriket Jugoslavia og Serbias historie ·
Marseille
Marseille er en by ved Frankrikes middelhavskyst.
Huset Karađorđević og Marseille · Marseille og Serbias historie ·
Montenegro
Montenegro er et land i Sørøst-Europa ved Adriaterhavet.
Huset Karađorđević og Montenegro · Montenegro og Serbias historie ·
Nikola Pašić
Nikola Pašić (serbisk: Никола Паши; født 18. desember 1846 i Zaječar i Det osmanske rike, død 10. desember 1926 i Beograd i Kongeriket Jugoslavia) var en serbisk statsminister som kontrollerte Serbia fra 1903 til sin død i 1926.
Huset Karađorđević og Nikola Pašić · Nikola Pašić og Serbias historie ·
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Huset Karađorđević og Serbia · Serbia og Serbias historie ·
Slaget ved Kosovosletta
Slaget ved Kosovosletta (serbisk: Косовски бој eller Бој на Косову, albansk: Beteja e Kosovës) ble utkjempet av serbere mot Det osmanske rike.
Huset Karađorđević og Slaget ved Kosovosletta · Serbias historie og Slaget ved Kosovosletta ·
Slobodan Milošević
Slobodan Milošević (uttales /milosjevitsj/), på norsk ofte skrevet Milosevic, i kyrillisk skrift Слободан Милошевић) (født 20. august 1941 i Požarevac, Jugoslavia, død 11. mars 2006 i krigsforbryterdomstolen i Haag i Nederland) var en serbisk politiker og statssjef. Mellom 1989 og 1997 var han serbisk president og fra 1997 til 5. oktober 2000 president for Den føderale republikken Jugoslavia. Milošević ledet Serbias sosialistiske parti (Socijalistička partija Srbije) fra stiftelsen i 1990 til 2001. Milošević var anklaget for omfattende krigsforbrytelser under disse krigene. Han døde før rettssaken var fullført. Ved en senere rettssak mot Ratko Mladić ble Mladic dømt for medvirkning til krigsforbrytelser og folkemord, mens Serbia ble dømt for å ha unnlatt å stanse folkemordet i Srebrenica uten at Serbia ble dømt for direkte ansvar for folkemordet. Under Kosovokrigen i 1999 ble han tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten i Kosovo ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Halvannet år senere ble han også tiltalt for krigsforbrytelser i Kroatia og Bosnia og folkemord i Bosnia. I 2000 førte massedemonstrasjoner til at han måtte gå av, etter først å ha nektet å akseptere valgnederlaget. Han ble arrestert av jugoslavisk politi etter å ha blitt anklaget for korrupsjon og maktmisbruk den 31. mars 2001. 28. juni samme år ble han utlevert til FN, og satt i varetekt i krigsforbryterdomstolens fengsel i Haag i Nederland mens saken mot ham pågikk. Det var i alt over 60 tiltalepunkter som inkluderte folkemord, etnisk rensning og massevoldtekter begått under jugoslaviakrigene. Han erklærte seg uskyldig og førte sin egen sak. Som del av sitt forsvar, hevdet han at særlig Tysklands liberale utenriksministre Genscher og Kinkel og Vatikanet stod bak en konspirasjon mot serberne, og påsto at FNs krigsforbryterdomstol var «illegal». Han var gift med Mirjana Marković og hadde to barn (Marko og Marija).
Huset Karađorđević og Slobodan Milošević · Serbias historie og Slobodan Milošević ·
Stjepan Radić
thumb Stjepan Radić (født 11. mai 1871 i Desno Trebarjevo ved Sisak i Østerrike-Ungarn – i det senere Kroatia, død 8. august 1928 i Zagreb) var en kroatisk politiker og grunnlegger av Det kroatiske bondeparti.
Huset Karađorđević og Stjepan Radić · Serbias historie og Stjepan Radić ·
Tsjetniker
Tsjetniker (serbisk: četnici, четници) var medlemmer av en serbisk nasjonalistisk og kongelojal geriljagruppe som tok sitt navn fra en serbisk bevegelse som motsatte seg Det osmanske riket på 1800-tallet.
Huset Karađorđević og Tsjetniker · Serbias historie og Tsjetniker ·
Vojvodina
Vojvodina (farget) innen Serbia Fra Petrovaradinfestningen fra tidlig 1700-tallet i Novi Sad Vojvodina er en autonom provins som ligger på Den pannoniske slette nord for elven Donau i Serbia.
Huset Karađorđević og Vojvodina · Serbias historie og Vojvodina ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Huset Karađorđević og Serbias historie
- Det de har til felles Huset Karađorđević og Serbias historie
- Likheter mellom Huset Karađorđević og Serbias historie
Sammenligning mellom Huset Karađorđević og Serbias historie
Huset Karađorđević har 149 relasjoner, mens Serbias historie har 63. Som de har til felles 21, er den Jaccard indeksen 9.91% = 21 / (149 + 63).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Huset Karađorđević og Serbias historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
