Baltika og Iapetushavet

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Baltika og Iapetushavet

Baltika vs. Iapetushavet

Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden. Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa) Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum. Iapetushavet med omliggende kontinenter Iapetushavet var et hav som eksisterte i de neoproterozoikiske og paleozoiske epoker av den geologiske tidsskala (for 600 til 400 millioner år siden).

Avalonia

Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått i nord og Avalonia i grått over England-Nederland. Linjen STZ - TTZ angir kollisjonssonen med Baltica i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Kart som viser landene som har vært en del av Avalonia-kontinentet. Avalonia er navnet på det tidligere kontinentet som omfatter dagens England, Wales, sørlige Irland, Nederland, nordlige Belgia og nordlige Tyskland.

Avalonia og Baltika · Avalonia og Iapetushavet · Se mer »

Den kaledonske fjellkjede

senere devon. Nåtidens kystkonturer i grått. Selve fjellkjeden i oransje. Omliggende hav i blått. Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge. De mørkeste grønne områdene langs østranden av sonen er de nederste og midterste, eldste dekkene fra kambrium. De lysere olivengrønne områdene er de yngre og øvre dekkene fra ordovicium og silur. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp. Den kaledonske fjellkjede er en fjellkjede som oppstod ved fjellkjedefolding da kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika (Europa) støtte sammen i ordovicium.

Baltika og Den kaledonske fjellkjede · Den kaledonske fjellkjede og Iapetushavet · Se mer »

Eurasia

Eurasia med de omliggende områdene av Afrika og Australasia synbare. Kart over Eurasia. Eurasia er geografisk de kombinerte kontinentale landmassene i verdensdelene Europa og Asia.

Baltika og Eurasia · Eurasia og Iapetushavet · Se mer »

Fjellkjedefolding

To prosesser som kan bidra til en orogenese. Øverst: delaminering (lagdeling) av varm astenosfære; nederst: subduksjonssone av havskorpen. De to prosessene fører til ulikt lokaliserte granitter (bobler i diagrammet), og beviser hvilken prosess som faktisk skjedde.Woodcock, N. H.; Strachan, Robin A. (2000): «The Caledonian Orogeny: a multiple plate collision», kapittel 12 i https://books.google.com/?id.

Baltika og Fjellkjedefolding · Fjellkjedefolding og Iapetushavet · Se mer »

Gondwana

Gondwana, tidligere kjent under navnet Gondwanaland, var et sørlig superkontinent som omfattet de landmassene som i dag utgjør den sørlige halvkule, med kontinentene Antarktis, Sør-Amerika, Afrika og Australia, samt Madagaskar, India, Ny-Guinea, New Zealand og Ny-Caledonia.

Baltika og Gondwana · Gondwana og Iapetushavet · Se mer »

Kambrium

Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kambrium helt til høyre og nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Fossil ormliknende skapning fra Maotianshan i Yunnan-provinsen, Kina. trilobitt fra Burgess Shale i Canada, med fossilerte «myke» kroppsdeler (antenner og ben). De er drøye 500 millioner år gamle. Kambrium er den eldste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum).

Baltika og Kambrium · Iapetushavet og Kambrium · Se mer »

Laurentia

plattform. Laurentia er et tidligere kontinent og idag gjenstående som en kraton i Nord-Amerika.

Baltika og Laurentia · Iapetushavet og Laurentia · Se mer »

Ordovicium

Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Ordovicium (O) langt mot høyre, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Ti meter tykk vegg av sedimentære bergarter av kalk- og sandstein fra Ordovicium, Ersvika helt sør i Hurum. Overgangen mellom mellom lys grå kalkstein avsatt i grunt vann i ordovicium og mørk brun slamstein avsatt på dypt vann fra den påfølgende perioden silur på Hovedøya, Oslofjorden. Lagene har blitt snudd opp-ned i dannelsen av den kaledonske fjellkjeden. Fjellkjedefoldingen presset sammen de stratigrafiske lagene i bølgeformede former, og da erosjon fjernet «bølgetoppene» kunne man oppnå den effekten at de lagene som egentlig lå lavere, ble liggende øverst på steder hvor toppen av det stratigrafiske laget var erodert bort. Ordovicium er en periode i jordens oldtid.

Baltika og Ordovicium · Iapetushavet og Ordovicium · Se mer »

Pangea

Slik hang kontinentene sammen Pangea eller Pangaea er gresk for «alt land» (fra «Παγγαία», pan- betyr «alt-», gaia betyr «land»).

Baltika og Pangea · Iapetushavet og Pangea · Se mer »

Platetektonikk

Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.

Baltika og Platetektonikk · Iapetushavet og Platetektonikk · Se mer »

Proterozoikum

Tidsur hvor proterozoikum (blått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn. Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodinia dannes av restene av Columbia. Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden.

Baltika og Proterozoikum · Iapetushavet og Proterozoikum · Se mer »

Rodinia

Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodina dannes av restene av Columbia. Rodinia (av russisk Родина, Moderland), er et tidligere superkontinent som trolig eksisterte for 1300 - 700 millioner år siden - altså fra midtre til nyere proterozoikum.

Baltika og Rodinia · Iapetushavet og Rodinia · Se mer »

Superkontinent

miniatyr Et superkontinent er, innen geologi, en landmasse sammensatt av mer enn én tektonisk plate.

Baltika og Superkontinent · Iapetushavet og Superkontinent · Se mer »