Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Iapetushavet og Platetektonikk
Iapetushavet og Platetektonikk har 19 ting til felles (i Unionpedia): Afrika, Antarktis, Australia, Baltika, Basalt, Den kaledonske fjellkjede, Fjellkjedefolding, Geologi, Gondwana, Kraton, Laurentia, Nord-Amerika, Pangea, Rodinia, Sør-Amerika, Subduksjonssone, Superkontinent, Vulkansk øybue, Wilsonsyklus.
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Afrika og Iapetushavet · Afrika og Platetektonikk ·
Antarktis
Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.
Antarktis og Iapetushavet · Antarktis og Platetektonikk ·
Australia
Australia, offisielt Samveldet Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.
Australia og Iapetushavet · Australia og Platetektonikk ·
Baltika
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden. Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa) Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum.
Baltika og Iapetushavet · Baltika og Platetektonikk ·
Basalt
Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.
Basalt og Iapetushavet · Basalt og Platetektonikk ·
Den kaledonske fjellkjede
senere devon. Nåtidens kystkonturer i grått. Selve fjellkjeden i oransje. Omliggende hav i blått. Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge. De mørkeste grønne områdene langs østranden av sonen er de nederste og midterste, eldste dekkene fra kambrium. De lysere olivengrønne områdene er de yngre og øvre dekkene fra ordovicium og silur. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp. Den kaledonske fjellkjede er en fjellkjede som oppstod ved fjellkjedefolding da kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika (Europa) støtte sammen i ordovicium.
Den kaledonske fjellkjede og Iapetushavet · Den kaledonske fjellkjede og Platetektonikk ·
Fjellkjedefolding
To prosesser som kan bidra til en orogenese. Øverst: delaminering (lagdeling) av varm astenosfære; nederst: subduksjonssone av havskorpen. De to prosessene fører til ulikt lokaliserte granitter (bobler i diagrammet), og beviser hvilken prosess som faktisk skjedde.Woodcock, N. H.; Strachan, Robin A. (2000): «The Caledonian Orogeny: a multiple plate collision», kapittel 12 i https://books.google.com/?id.
Fjellkjedefolding og Iapetushavet · Fjellkjedefolding og Platetektonikk ·
Geologi
«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid. Studiet av bergarter står sentralt i geologien. Her et stykke gabbro, en typisk tung og ung havbunnsbergart. Kalklag på Kypros. Med forståelsen av de sedimentære bergartenes lag (strata) ble det banet vei for en rekke erkjennelser innen geologien, evolusjonslæren og paleontologien. Den skotske geologen og stratigrafen Charles Lyell (1797-1875) øvde stor innflytelse på Darwins forståelse av jordens høye alder. Baltazar Mathias Keilhau - den norske geologiens pioner - portrettert av Christiane Schreiber ca. 1857. Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring.
Geologi og Iapetushavet · Geologi og Platetektonikk ·
Gondwana
Gondwana, tidligere kjent under navnet Gondwanaland, var et sørlig superkontinent som omfattet de landmassene som i dag utgjør den sørlige halvkule, med kontinentene Antarktis, Sør-Amerika, Afrika og Australia, samt Madagaskar, India, Ny-Guinea, New Zealand og Ny-Caledonia.
Gondwana og Iapetushavet · Gondwana og Platetektonikk ·
Kraton
>65 mill. år Col-end Geologisk kart over Nord-Amerika og Skandinavia med grunnfjell i '''fuchsia'''. Kratonet over Canada utgjøres av de nordlige og østlige deler av grunnfjellsstrukturene (Slave, Rae, Nain, Abitibi), mens sørligere grunnfjell i Nord-Amerika (Wyoming, Superior) er plattformer som idag er dekket av yngre lag. Det baltiske kratonet som utgjør Skandinavia bstår av arkeiske (fuchsia) og proterozoiske (blått) massiver, og disse fortsetter østover som underjordiske plattformer (ikke inntegnet). De sage-grønne områdene langs kysten er kaledonske skyvedekker som ligger oppå grunnfjellsskjoldet. Tilsvarende kaledonske strukturer ses langs den tilstøtende østkysten av USA. Kart som viser kratonene i Sør-Amerika og Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. De eldste skjoldene er brune, de yngre grunnfjellsskjoldene er grå. Et kraton (Gresk kratos; «styrke»), ofte synonymt med et grunnfjellsskjold, er en gammel og stabil del av en tektonisk plate med mer eller mindre upåvirket grunnfjell som har overlevd sammenslåingen og splittelsen av kontinenter og superkontinenter i minst 500 millioner år.
Iapetushavet og Kraton · Kraton og Platetektonikk ·
Laurentia
plattform. Laurentia er et tidligere kontinent og idag gjenstående som en kraton i Nord-Amerika.
Iapetushavet og Laurentia · Laurentia og Platetektonikk ·
Nord-Amerika
Nord-Amerika Kart over det Nordamerikanske kontinentet Nord-Amerika er den tredje største verdensdelen i areal, og den fjerde største i innbyggertall.
Iapetushavet og Nord-Amerika · Nord-Amerika og Platetektonikk ·
Pangea
Slik hang kontinentene sammen Pangea eller Pangaea er gresk for «alt land» (fra «Παγγαία», pan- betyr «alt-», gaia betyr «land»).
Iapetushavet og Pangea · Pangea og Platetektonikk ·
Rodinia
Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodina dannes av restene av Columbia. Rodinia (av russisk Родина, Moderland), er et tidligere superkontinent som trolig eksisterte for 1300 - 700 millioner år siden - altså fra midtre til nyere proterozoikum.
Iapetushavet og Rodinia · Platetektonikk og Rodinia ·
Sør-Amerika
Sør-Amerika Kart over det Søramerikanske kontinentet Sør-Amerika er en verdensdel som for det meste ligger på den sørlige halvkule.
Iapetushavet og Sør-Amerika · Platetektonikk og Sør-Amerika ·
Subduksjonssone
Juan de Fuca-platen synker under den nordamerikanske platen og danner en subduksjonssone ved Kaskadefjellene. En subduksjonssone er et grenseområde i litosfæren der to litosfæreplater kolliderer med hverandre hvorpå den ene platen tvinges ned under den andre (såkalt subduksjon) og synker ned i mantelen.
Iapetushavet og Subduksjonssone · Platetektonikk og Subduksjonssone ·
Superkontinent
miniatyr Et superkontinent er, innen geologi, en landmasse sammensatt av mer enn én tektonisk plate.
Iapetushavet og Superkontinent · Platetektonikk og Superkontinent ·
Vulkansk øybue
Marianene, en havbue Kaskadevulkanene, en kontinentalbue En vulkanbue er en rekke vulkanske øyer eller fjell dannet av platetektonikk der en tektonisk havplate forsvinner under en annen jordskorpeplate og danner magma.
Iapetushavet og Vulkansk øybue · Platetektonikk og Vulkansk øybue ·
Wilsonsyklus
Wilsonsyklus Wilsonsyklus er en geologisk prosess innenfor fagfeltet platetektonikk og beskriver graben-, osean- og fjelldannelse.
Iapetushavet og Wilsonsyklus · Platetektonikk og Wilsonsyklus ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Iapetushavet og Platetektonikk
- Det de har til felles Iapetushavet og Platetektonikk
- Likheter mellom Iapetushavet og Platetektonikk
Sammenligning mellom Iapetushavet og Platetektonikk
Iapetushavet har 56 relasjoner, mens Platetektonikk har 117. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 10.98% = 19 / (56 + 117).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Iapetushavet og Platetektonikk. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
