Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Iran og Republikken Kypros
Iran og Republikken Kypros har 19 ting til felles (i Unionpedia): Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Arabere, Det osmanske rike, Hellas, Immateriell kultur, Islam, Kalif, Libanon, Midtøsten, Olje, Perserriket, Storbritannia, Tamsau, Tyrkia, Tyrkisk, UNESCO, USA, Verdensarven.
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Akamenidedynastiet og Iran · Akamenidedynastiet og Republikken Kypros ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Iran · Aleksander den store og Republikken Kypros ·
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Arabere og Iran · Arabere og Republikken Kypros ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Iran · Det osmanske rike og Republikken Kypros ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Hellas og Iran · Hellas og Republikken Kypros ·
Immateriell kultur
17.mai. Foto av color line, Flickr, 2005. Terje van der Meeren Immateriell kultur, eller ikke-materiell kultur, er en fellesbetegnelse for åndelige kulturytringer, så som folkediktning, språk, utøvende scenekunst, sosiale skikker, ritualer, samt kunnskaper og ferdigheter knyttet til tradisjonelt håndverk.
Immateriell kultur og Iran · Immateriell kultur og Republikken Kypros ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Iran og Islam · Islam og Republikken Kypros ·
Kalif
Kalif (خليفة) er opprinnelig tittelen på muslimenes øverste leder etter profeten Muhammeds død.
Iran og Kalif · Kalif og Republikken Kypros ·
Libanon
Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.
Iran og Libanon · Libanon og Republikken Kypros ·
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Iran og Midtøsten · Midtøsten og Republikken Kypros ·
Olje
Smøreolje fylles på en motor Olje er en væske, (organisk væske) som ikke er oppløselig i vann.
Iran og Olje · Olje og Republikken Kypros ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Iran og Perserriket · Perserriket og Republikken Kypros ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Iran og Storbritannia · Republikken Kypros og Storbritannia ·
Tamsau
Norske raser.
Iran og Tamsau · Republikken Kypros og Tamsau ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Iran og Tyrkia · Republikken Kypros og Tyrkia ·
Tyrkisk
Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.
Iran og Tyrkisk · Republikken Kypros og Tyrkisk ·
UNESCO
UNESCO eller FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (engelsk: United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) er en organisasjon under De forente nasjoner (FN) med formål å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme internasjonalt samarbeid gjennom utdanning, vitenskap og kultur for å fremme universell respekt for rettferdighet, rettssikkerhet og menneskerettigheter sammen med frihet proklamert i FN-charteret.
Iran og UNESCO · Republikken Kypros og UNESCO ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Iran og USA · Republikken Kypros og USA ·
Verdensarven
«Verdensarven» eller Verdens kultur- og naturarvsteder er et program i regi av UNESCO for bevaring av et utvalg natur- og kultursteder på jorden.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Iran og Republikken Kypros
- Det de har til felles Iran og Republikken Kypros
- Likheter mellom Iran og Republikken Kypros
Sammenligning mellom Iran og Republikken Kypros
Iran har 343 relasjoner, mens Republikken Kypros har 180. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 3.63% = 19 / (343 + 180).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Iran og Republikken Kypros. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
