Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Iran og Susa
Iran og Susa har 8 ting til felles (i Unionpedia): Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Islam, Khuzestan, Partia, Pasargadae, Perserriket, Sasanideriket.
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Akamenidedynastiet og Iran · Akamenidedynastiet og Susa ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Iran · Aleksander den store og Susa ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Iran og Islam · Islam og Susa ·
Khuzestan
Khuzestan (persisk: خوزستان) er en av de trettien provinsene i Iran.
Iran og Khuzestan · Khuzestan og Susa ·
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Iran og Partia · Partia og Susa ·
Pasargadae
Gravmonumentet over Kyros den store akamenide», inskripsjon på en søyle i Pasargadae på gammelpersisk, elamittisk og akkadisk. Pasargadae (persisk:پاسارگاد; Pāsārgād) er en oldtidsby som ligger nær Persepolis og Shiraz i dagens Iran.
Iran og Pasargadae · Pasargadae og Susa ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Iran og Perserriket · Perserriket og Susa ·
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Iran og Susa
- Det de har til felles Iran og Susa
- Likheter mellom Iran og Susa
Sammenligning mellom Iran og Susa
Iran har 343 relasjoner, mens Susa har 35. Som de har til felles 8, er den Jaccard indeksen 2.12% = 8 / (343 + 35).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Iran og Susa. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
