Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Den irske uavhengighetskrigen og Irland
Den irske uavhengighetskrigen og Irland har 32 ting til felles (i Unionpedia): Éamon de Valera, British Army, Cork, Cork (grevskap), Den anglo-irske traktat, Den irske fristaten, Den irske republikk, Den katolske kirke, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Dublin, England, Første verdenskrig, Gælisk fotball, IRA, Irish Volunteers, Irsk pund, Kerry (grevskap), Limerick, Limerick (grevskap), London, Mayo (grevskap), Nord-Irland, Påskeopprøret, Sør-Irland, Sinn Féin, Skottland, Tipperary (grevskap), Ulster, Ulster Volunteer Force (1912), Unionisme (Irland), ..., USA, 21. januar. Utvid indeks (2 mer) »
Éamon de Valera
Eamon de Valera (født Edward George de Valera 14. oktober 1882 i New York City, død 29. august 1975 i Dublin) var president i Irland fra 1959 til 1973.
Éamon de Valera og Den irske uavhengighetskrigen · Éamon de Valera og Irland ·
British Army
British Army er Storbritannias hær.
British Army og Den irske uavhengighetskrigen · British Army og Irland ·
Cork
Cork (irsk: Corcaigh, fra corcach, som betyr «myrlendt sted») er den nest største byen i Irland og den tredje største byen etter befolkning på øya Irlands etter Dublin og Belfast.
Cork og Den irske uavhengighetskrigen · Cork og Irland ·
Cork (grevskap)
Cork (irsk: Contae Chorcaí; engelsk: County Cork) er det sørligste og det største av grevskapene i republikken Irland.
Cork (grevskap) og Den irske uavhengighetskrigen · Cork (grevskap) og Irland ·
Den anglo-irske traktat
Den anglo-irske traktat (irsk: An Conradh Angla-Éireannach; engelsk: Anglo-Irish Treaty, offisielt Articles of Agreement for a Treaty Between Great Britain and Ireland) var en traktat mellom regjeringen i Storbritannia og den provisoriske regjeringen i Den irske republikk.
Den anglo-irske traktat og Den irske uavhengighetskrigen · Den anglo-irske traktat og Irland ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og Den irske uavhengighetskrigen · Den irske fristaten og Irland ·
Den irske republikk
Påskeproklamasjonen som ble lest opp i Dublin i 1916 la grunnlaget for Den irske republikk Den irske republikk (irsk Poblacht na hÉireann eller Saorstát Éireann) var en ensidig opprettet uavhengig republikk i Irland.
Den irske republikk og Den irske uavhengighetskrigen · Den irske republikk og Irland ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den irske uavhengighetskrigen og Den katolske kirke · Den katolske kirke og Irland ·
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.
Den irske uavhengighetskrigen og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Irland ·
Dublin
Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.
Den irske uavhengighetskrigen og Dublin · Dublin og Irland ·
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Den irske uavhengighetskrigen og England · England og Irland ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Den irske uavhengighetskrigen og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Irland ·
Gælisk fotball
Gæliske fotballspillere, henholdsvis Aidan O'Mahony & Eoin Bradley, i aksjon under finalen til National Football League i 2009. Gælisk fotball (irsk: Peil Ghaelach; kortnavn Peil) er en form for fotball, spilt hovedsakelig i Irland.
Den irske uavhengighetskrigen og Gælisk fotball · Gælisk fotball og Irland ·
IRA
Den irske republikanske armé (forkortes IRA, irsk Óglaigh na hÉireann, engelsk Irish Republican Army) er en irsk paramilitær bevegelse som kjemper for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.
Den irske uavhengighetskrigen og IRA · IRA og Irland ·
Irish Volunteers
Irish Volunteers («Irske frivillige», på irsk Óglaigh na hÉireann, «Irlands hær») var en paramilitær irsk nasjonalistisk organisasjon opprettet i 1913.
Den irske uavhengighetskrigen og Irish Volunteers · Irish Volunteers og Irland ·
Irsk pund
Irsk pund (irsk: Punt Éireannach) var myntenheten i Irland fra 1928 til 2002.
Den irske uavhengighetskrigen og Irsk pund · Irland og Irsk pund ·
Kerry (grevskap)
Kerry (irsk: Ciarraí) er et grevskap i Irland, i provinsen Munster.
Den irske uavhengighetskrigen og Kerry (grevskap) · Irland og Kerry (grevskap) ·
Limerick
Limerick (irsk: Luimneach), Online Etymology Dictionary er administrasjonsbyen i grevskapet Limerick i Irland.
Den irske uavhengighetskrigen og Limerick · Irland og Limerick ·
Limerick (grevskap)
Limerick (irsk: Luimneach) er et grevskap i Irland, i provinsen Munster.
Den irske uavhengighetskrigen og Limerick (grevskap) · Irland og Limerick (grevskap) ·
London
London er hovedstaden i Storbritannia og England.
Den irske uavhengighetskrigen og London · Irland og London ·
Mayo (grevskap)
Mayo (irsk: Maigh Eo, «Sletten med barlind») er et grevskap i provinsen Connacht i Irland.
Den irske uavhengighetskrigen og Mayo (grevskap) · Irland og Mayo (grevskap) ·
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Den irske uavhengighetskrigen og Nord-Irland · Irland og Nord-Irland ·
Påskeopprøret
Påskeopprøret (irsk: Éirí Amach na Cásca; engelsk: Easter Rising eller Easter Rebellion) var et mislykket forsøk på å bringe det britiske styret i Irland til ende.
Den irske uavhengighetskrigen og Påskeopprøret · Irland og Påskeopprøret ·
Sør-Irland
Sør-Irland var en stat som omfattet 26 av 32 grevskap på øya Irland, de samme som senere ble først Den irske fristaten og siden Irland.
Den irske uavhengighetskrigen og Sør-Irland · Irland og Sør-Irland ·
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Den irske uavhengighetskrigen og Sinn Féin · Irland og Sinn Féin ·
Skottland
Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna.
Den irske uavhengighetskrigen og Skottland · Irland og Skottland ·
Tipperary (grevskap)
Tipperary (irsk: Tiobraid Árainn) er et grevskap i Irland.
Den irske uavhengighetskrigen og Tipperary (grevskap) · Irland og Tipperary (grevskap) ·
Ulster
Ulster (irsk: Ulaidh); ulsterskotsk: Ulstèr) er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».
Den irske uavhengighetskrigen og Ulster · Irland og Ulster ·
Ulster Volunteer Force (1912)
Ulster Volunteer Force (UVF) var en irsk unionistisk paramilitær organisasjon som ble grunnlagt i 1912 for å kjempe mot home rule, det vil et begrenset selvstyre for Irland.
Den irske uavhengighetskrigen og Ulster Volunteer Force (1912) · Irland og Ulster Volunteer Force (1912) ·
Unionisme (Irland)
Unionistisk veggmaleri i Nord-Irland Unionisme betegner på Irland den holdning at det beste for øya ville vært å beholde det konstitusjonelle og institusjonelle båndet, unionen, Irland hadde med Storbritannia fra innlemmelsen i Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801.
Den irske uavhengighetskrigen og Unionisme (Irland) · Irland og Unionisme (Irland) ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Den irske uavhengighetskrigen og USA · Irland og USA ·
21. januar
21.
21. januar og Den irske uavhengighetskrigen · 21. januar og Irland ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den irske uavhengighetskrigen og Irland
- Det de har til felles Den irske uavhengighetskrigen og Irland
- Likheter mellom Den irske uavhengighetskrigen og Irland
Sammenligning mellom Den irske uavhengighetskrigen og Irland
Den irske uavhengighetskrigen har 88 relasjoner, mens Irland har 406. Som de har til felles 32, er den Jaccard indeksen 6.48% = 32 / (88 + 406).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den irske uavhengighetskrigen og Irland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
