Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Irland og Oireachtas
Irland og Oireachtas har 12 ting til felles (i Unionpedia): Act of Union 1800, Dáil Éireann, Den europeiske union, Den irske fristaten, Dublin, Irlands president, Irsk, Oireachtas, Parlamentarisme, Seanad Éireann, Storbritannia, Taoiseach.
Act of Union 1800
Act of Union 1800 var en britisk og irsk lov som ble vedtatt av Det britiske parlamentet og Det irske parlamentet, og godkjent av den britiske monarken 1. august 1800.
Act of Union 1800 og Irland · Act of Union 1800 og Oireachtas ·
Dáil Éireann
Dáil Éireann samles i Leinster House i Dublin Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling») er underhuset i Oireachtas, Irlands parlament.
Dáil Éireann og Irland · Dáil Éireann og Oireachtas ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Den europeiske union og Irland · Den europeiske union og Oireachtas ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og Irland · Den irske fristaten og Oireachtas ·
Dublin
Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.
Dublin og Irland · Dublin og Oireachtas ·
Irlands president
Irlands president er statssjef i Irland og velges hvert syvende år.
Irland og Irlands president · Irlands president og Oireachtas ·
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Irland og Irsk · Irsk og Oireachtas ·
Oireachtas
Oireachtas eller Oireachtas Éireann er parlamentet, det vil si den lovgivende forsamling, i Irland.
Irland og Oireachtas · Oireachtas og Oireachtas ·
Parlamentarisme
Parlamentarisme er en politisk styreform som innebærer at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som skal lede den utøvende makt.
Irland og Parlamentarisme · Oireachtas og Parlamentarisme ·
Seanad Éireann
Seanad Éireann («Irlands senat») er overhuset i Oireachtas, Irlands lovgivende forsamling.
Irland og Seanad Éireann · Oireachtas og Seanad Éireann ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Irland og Storbritannia · Oireachtas og Storbritannia ·
Taoiseach
Taoiseach (pluralis Taoisigh) er den irske regjeringssjefen.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Irland og Oireachtas
- Det de har til felles Irland og Oireachtas
- Likheter mellom Irland og Oireachtas
Sammenligning mellom Irland og Oireachtas
Irland har 406 relasjoner, mens Oireachtas har 34. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 2.73% = 12 / (406 + 34).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Irland og Oireachtas. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
