Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Irland og Waterford
Irland og Waterford har 19 ting til felles (i Unionpedia): Charles Stewart Parnell, Cork, Den irske fristaten, Den katolske kirke, Dublin, Irish Parliamentary Party, Irland (øy), Irsk, John Redmond, Kilkenny, Langskip, Limerick, Norge, Normannere, Norrøn, Protestantisme, Ryanair, Waterford (grevskap), Wexford.
Charles Stewart Parnell
Charles Stewart Parnell (født 27. juni 1846 i Avondale i County Wicklow, død 6. oktober 1891 i Brighton) var en irsk nasjonalistleder og politiker som var leder for Home Rule League 1880-92 og Irish Parliamentary Party 1882-1891.
Charles Stewart Parnell og Irland · Charles Stewart Parnell og Waterford ·
Cork
Cork (irsk: Corcaigh, fra corcach, som betyr «myrlendt sted») er den nest største byen i Irland og den tredje største byen etter befolkning på øya Irlands etter Dublin og Belfast.
Cork og Irland · Cork og Waterford ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og Irland · Den irske fristaten og Waterford ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den katolske kirke og Irland · Den katolske kirke og Waterford ·
Dublin
Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.
Dublin og Irland · Dublin og Waterford ·
Irish Parliamentary Party
Irish Parliamentary Party (IPP) var et politisk parti i Irland.
Irish Parliamentary Party og Irland · Irish Parliamentary Party og Waterford ·
Irland (øy)
Irland (irsk: Éire; ulster-gælisk: Airlann) er den tredje største øya i den nordlige delen av Atlanterhavet.
Irland og Irland (øy) · Irland (øy) og Waterford ·
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Irland og Irsk · Irsk og Waterford ·
John Redmond
John Edward Redmond (født 1. september 1856, død 6. mars 1918) var leder for Irish Parliamentary Party fra 1900 til sin død.
Irland og John Redmond · John Redmond og Waterford ·
Kilkenny
Kilkenny (irsk: Cill Chainnigh, «Cainnech-kirken»)Room (2006) er en by og administrasjonssentrum i grevskapet Kilkenny i Irland, ved motorveien N-77 og på begge breddene av elva Nore.
Irland og Kilkenny · Kilkenny og Waterford ·
Langskip
drakelignende krøllhaler i stavnene Fullskala polsk langskip. Langskip er et samlebegrep for skip som i hovedsak er rodd (roskip) og som er lange og smale med en grunn kjøl.
Irland og Langskip · Langskip og Waterford ·
Limerick
Limerick (irsk: Luimneach), Online Etymology Dictionary er administrasjonsbyen i grevskapet Limerick i Irland.
Irland og Limerick · Limerick og Waterford ·
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Irland og Norge · Norge og Waterford ·
Normannere
Vilhelm Erobreren, som ble konge av England. Normandies historiske grenser mot Frankrike Normannisk ekspansjon ved 1130 Normannerne (fransk: Normands; latin: Nortmanni) var det folk som ga navn til Normandie, en region i nordvestlige Frankrike.
Irland og Normannere · Normannere og Waterford ·
Norrøn
Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.
Irland og Norrøn · Norrøn og Waterford ·
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Irland og Protestantisme · Protestantisme og Waterford ·
Ryanair
Hovedkvarteret til Ryanair Ryanair er et irsk lavpris-flyselskap som ble etablert i 1984.
Irland og Ryanair · Ryanair og Waterford ·
Waterford (grevskap)
Waterford (irsk: Port Láirge) er et grevskap i Irland, i provinsen Munster.
Irland og Waterford (grevskap) · Waterford og Waterford (grevskap) ·
Wexford
Wexford (irsk: Loch Garman, norrønt: Veisafjǫrðr, «Veisafjord») er administrasjonsbyen i grevskapet Wexford i Irland.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Irland og Waterford
- Det de har til felles Irland og Waterford
- Likheter mellom Irland og Waterford
Sammenligning mellom Irland og Waterford
Irland har 406 relasjoner, mens Waterford har 58. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 4.09% = 19 / (406 + 58).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Irland og Waterford. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
