Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Jorden og Konsekvenser av global oppvarming for havet

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Jorden og Konsekvenser av global oppvarming for havet

Jorden vs. Konsekvenser av global oppvarming for havet

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på. Korallrev er spesielt rike habitater som flere steder i verden er rammet av varmere hav og havforsuring. Konsekvensene av global oppvarming for havet består av omfattende negative virkninger av dagens klimaendringer.

Likheter mellom Jorden og Konsekvenser av global oppvarming for havet

Jorden og Konsekvenser av global oppvarming for havet har 10 ting til felles (i Unionpedia): Antarktis, Drivhuseffekt, Hav, Karbondioksid, Nedbør, Skalldyr, Stillehavet, Tidevann, Vann, Vind.

Antarktis

Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.

Antarktis og Jorden · Antarktis og Konsekvenser av global oppvarming for havet · Se mer »

Drivhuseffekt

Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.

Drivhuseffekt og Jorden · Drivhuseffekt og Konsekvenser av global oppvarming for havet · Se mer »

Hav

Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller noen del av dette område.

Hav og Jorden · Hav og Konsekvenser av global oppvarming for havet · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Jorden og Karbondioksid · Karbondioksid og Konsekvenser av global oppvarming for havet · Se mer »

Nedbør

Regnbyge i Danmark Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.

Jorden og Nedbør · Konsekvenser av global oppvarming for havet og Nedbør · Se mer »

Skalldyr

Skalldyrtallerken med kokte hummer og krabber. Skalldyr er en ikke-systematisk gruppe og brukes som en fellesbetegnelse om krepsdyr og skjell.

Jorden og Skalldyr · Konsekvenser av global oppvarming for havet og Skalldyr · Se mer »

Stillehavet

Stillehavet er jordens største havområde.

Jorden og Stillehavet · Konsekvenser av global oppvarming for havet og Stillehavet · Se mer »

Tidevann

Skjematisk tegning av tidevann: A: Solen, månen og jorden ligger på linje (spring). B: 90 grader mellom solen-jordens akse og månen-jordens akse (nipp). 1: Solen. 2: Jorden. 3: Månen. 4: Solens tiltrekningskraft. 5: Månens tiltrekningskraft. Tegnet av: MesserWoland. Tidevann i Norge. Tidevann er en periodisk variasjon i vannstanden i havet som skyldes tidekrefter skapt av månen og solen.

Jorden og Tidevann · Konsekvenser av global oppvarming for havet og Tidevann · Se mer »

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Jorden og Vann · Konsekvenser av global oppvarming for havet og Vann · Se mer »

Vind

Vind skaper bevegelse i en vannoverflate. ''(Foto: Malene Thyssen)'' Vind er kvasi-horisontale luftbevegelser i atmosfæren, som kommer av ujevn oppvarming av Jordens overflate.

Jorden og Vind · Konsekvenser av global oppvarming for havet og Vind · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Jorden og Konsekvenser av global oppvarming for havet

Jorden har 192 relasjoner, mens Konsekvenser av global oppvarming for havet har 102. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 3.40% = 10 / (192 + 102).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Jorden og Konsekvenser av global oppvarming for havet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »