Likheter mellom Julius Cæsar og Romerriket
Julius Cæsar og Romerriket har 46 ting til felles (i Unionpedia): Aineias, Anatolia, Antikkens Hellas, Atlanterhavet, Augustus, Censor, Dakia, Den romerske republikk, Det latinske alfabetet, Diktator (romersk), Forbundsfellekrigen, Forum Romanum, Frankrike, Gaius Marius, Gaius Sallustius Crispus, Gallia, Gladiator, Gresk, Italia, Jupiter (gud), Kartago, Latin, Lucius Cornelius Sulla, Magistrat (romersk), Marcus Aemilius Lepidus, Marcus Antonius, Marcus Junius Brutus, Marcus Licinius Crassus, Marcus Tullius Cicero, Mars (gud), ..., Partia, Patrisier, Plebeier, Pompeius, Pontifex maximus, Pretor, Rhinen, Roma, Romersk konsul, Slaget ved Actium, Spania, Tiber, Troja, Vulgærlatin, 31 f.Kr., 44 f.Kr.. Utvid indeks (16 mer) »
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Aineias og Julius Cæsar · Aineias og Romerriket ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Julius Cæsar · Anatolia og Romerriket ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Julius Cæsar · Antikkens Hellas og Romerriket ·
Atlanterhavet
Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.
Atlanterhavet og Julius Cæsar · Atlanterhavet og Romerriket ·
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Augustus og Julius Cæsar · Augustus og Romerriket ·
Censor
Censorene førte liste over borgerne i antikkens Roma.
Censor og Julius Cæsar · Censor og Romerriket ·
Dakia
right Dakia (latin Dacia) var et oldtidsrike (eller sammenslutning av dakiske stammer) nord for Donau.
Dakia og Julius Cæsar · Dakia og Romerriket ·
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Den romerske republikk og Julius Cæsar · Den romerske republikk og Romerriket ·
Det latinske alfabetet
Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.
Det latinske alfabetet og Julius Cæsar · Det latinske alfabetet og Romerriket ·
Diktator (romersk)
Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, «å si» med et nomen agentis (et ord som er avledet av et annet som betegner en handling), det vil si «en som sier/befaler gjentatte ganger». I den romerske republikk var det en ekstraordinær magistratstilling. Andre magistrater ble underordnet vedkommende og retten til plebeiernes tribuner til å nedlegge veto mot hans beslutninger var meget begrenset. Diktatoren ble offisielt betegnet som Magister Populi, «herren over folket», Praetor Maximus, «den suverene pretor», og Magister Peditum, «herren over infanteriet». Diktatoren ble utnevnt i krisetider i stilling som gav ham absolutt makt i republikken, makt lik keiseren fikk i Romerriket. Forskjellen lå i at diktatoren kun hadde regjeringstid (imperium) i seks måneder. Diktatoren var unntaket av kollegialitetet (hver magistrat hadde en eller flere likestilte kollegaer med lik makt), som var en av grunnstenene i den romerske republikken. Det kunne aldri være mer enn én diktator utnevnt, og diktatoren kunne ikke bli stilt til rettslig ansvar for sine handlinger. Imidlertid, for å forhindre diktaturet fra å true selve staten ble det også pålagt klare begrensninger på diktatorens makt: en diktator kunne bare handle innenfor hans påtenkte sfære av autoritet, og han var forpliktet til å oppgi sin posisjon straks hans utnevnte oppgave hadde blitt oppnådd, eller at maktposisjonen uansett ble avsluttet innen seks måneder. Diktatorer ble jevnlig utnevnt fra republikkens eldste perioder og fram til andre punerkrig. Posisjonen gikk da inn i bero uten innehaver for mer enn et århundre fram til det ble gjenopptatt i en betydelig endret form, først ved Sulla og deretter av Julius Cæsar. Posisjonen som diktator ble formelt avskaffet ved Cæsars død og ikke gjenopptatt under det romerske keiserriket.
Diktator (romersk) og Julius Cæsar · Diktator (romersk) og Romerriket ·
Forbundsfellekrigen
Mynt fra opprørernes stat Italia. Forbundsfellekrigen (latin: bellum sociale, fra socii som betyr «alliert», «forbundsfelle») var en krig mellom den romerske republikk og de allierte forbundsstatene (bystatene) i Italia.
Forbundsfellekrigen og Julius Cæsar · Forbundsfellekrigen og Romerriket ·
Forum Romanum
Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.
Forum Romanum og Julius Cæsar · Forum Romanum og Romerriket ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Julius Cæsar · Frankrike og Romerriket ·
Gaius Marius
Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.
Gaius Marius og Julius Cæsar · Gaius Marius og Romerriket ·
Gaius Sallustius Crispus
Gaius Sallustius Crispus, vanligvis kjent som kun Sallustius eller Sallust, (født 86 f.Kr. i Amiternum, Sabinium, død 34 f.Kr. i Roma) var en romersk historiker.
Gaius Sallustius Crispus og Julius Cæsar · Gaius Sallustius Crispus og Romerriket ·
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Gallia og Julius Cæsar · Gallia og Romerriket ·
Gladiator
Mosaikk av gladiatorer, Libya på 100-tallet e.Kr. Gladiatorer (på latin gladiatores, av gladius, et sverd)) var menn som kjempet mot hverandre på åpne plasser og i senere tid på amfiteatre som underholdning rundt om i Romerriket. Noen gladiatorer var slaver og krigsfanger, andre var dømte forbrytere eller frie menn som deltok etter eget ønske. Det mest kjente sted for gladiatorkamper er Colosseum i Roma. Jean-Léon Gérômes maleri ''Pollice Verso'' fra 1872 viser et historisk korrekt bilde av en gladiatorkamp. Den gladiatoren som huskes best i dag, er Spartacus. I 73 f.Kr ledet han et slaveopprør som ble nedkjempet av Crassus.
Gladiator og Julius Cæsar · Gladiator og Romerriket ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Julius Cæsar · Gresk og Romerriket ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Italia og Julius Cæsar · Italia og Romerriket ·
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Julius Cæsar og Jupiter (gud) · Jupiter (gud) og Romerriket ·
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Julius Cæsar og Kartago · Kartago og Romerriket ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Julius Cæsar og Latin · Latin og Romerriket ·
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Julius Cæsar og Lucius Cornelius Sulla · Lucius Cornelius Sulla og Romerriket ·
Magistrat (romersk)
Magistrat var romerfolkets representant i antikkens Roma.
Julius Cæsar og Magistrat (romersk) · Magistrat (romersk) og Romerriket ·
Marcus Aemilius Lepidus
Marcus Aemilius Lepidus (latin: M·AEMILIVS·M·F·Q·N·LEPIDVS) var en romersk politiker i det 1. århundre f.Kr..
Julius Cæsar og Marcus Aemilius Lepidus · Marcus Aemilius Lepidus og Romerriket ·
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Julius Cæsar og Marcus Antonius · Marcus Antonius og Romerriket ·
Marcus Junius Brutus
Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.
Julius Cæsar og Marcus Junius Brutus · Marcus Junius Brutus og Romerriket ·
Marcus Licinius Crassus
Marcus Licinius Crassus (latin M·LICINIVS·P·F·P·N·CRASSVS, født 115 f.Kr., død 53 f.Kr.) var en romersk general og politiker, mest kjent for å ha slått ned slaveopprøret til Spartacus og sin delaktighet i det første triumvirat sammen med Cæsar og Pompeius.
Julius Cæsar og Marcus Licinius Crassus · Marcus Licinius Crassus og Romerriket ·
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Julius Cæsar og Marcus Tullius Cicero · Marcus Tullius Cicero og Romerriket ·
Mars (gud)
Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.
Julius Cæsar og Mars (gud) · Mars (gud) og Romerriket ·
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Julius Cæsar og Partia · Partia og Romerriket ·
Patrisier
Patrisier er et begrep med to betydninger, dels brukes det i sin opprinnelige betydning om medlemmene av det gamle romerske aristokrati, og dels brukes det om en samfunnsklasse i europeiske land fra høymiddelalderen til tidlig moderne tid, eventuelt som en bred betegnelse for adel og høyborgerskap i mange land.
Julius Cæsar og Patrisier · Patrisier og Romerriket ·
Plebeier
Plebeier (fra latin av plebs «allmennhet», «folket») var i Romerriket betegnelsen på en borger som i svært begrenset grad hadde anledning til å delta i det politiske og militære samfunnsliv; i motsetning til patrisiere.
Julius Cæsar og Plebeier · Plebeier og Romerriket ·
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Julius Cæsar og Pompeius · Pompeius og Romerriket ·
Pontifex maximus
Keiser Augustus i embetsdrakten til ''Pontifex Maximus'' Pontifex Maximus (latin, bokstavelig «den største pontifex (brobygger)») var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket.
Julius Cæsar og Pontifex maximus · Pontifex maximus og Romerriket ·
Pretor
Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).
Julius Cæsar og Pretor · Pretor og Romerriket ·
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Julius Cæsar og Rhinen · Rhinen og Romerriket ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Julius Cæsar og Roma · Roma og Romerriket ·
Romersk konsul
Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.
Julius Cæsar og Romersk konsul · Romerriket og Romersk konsul ·
Slaget ved Actium
Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.
Julius Cæsar og Slaget ved Actium · Romerriket og Slaget ved Actium ·
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Julius Cæsar og Spania · Romerriket og Spania ·
Tiber
Tiber (italiensk: Tevere, latin: Tiberis) er den tredje lengste elven i Italia på 406 km.
Julius Cæsar og Tiber · Romerriket og Tiber ·
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Julius Cæsar og Troja · Romerriket og Troja ·
Vulgærlatin
Vulgærlatin, her i form av politisk graffiti i Pompeii, var en folkelig talt form av latin. Vulgærlatin (fra latin sermo vulgaris, «alminnelig språk») eller lavlatin er en fellesbetegnelse for de dialekter av latin som ble talt først og fremst i de vestre provinsene av Romerriket inntil disse dialektene utviklet seg til de enkelte romanske språkene omkring 800-tallet.
Julius Cæsar og Vulgærlatin · Romerriket og Vulgærlatin ·
31 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
31 f.Kr. og Julius Cæsar · 31 f.Kr. og Romerriket ·
44 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Julius Cæsar og Romerriket
- Det de har til felles Julius Cæsar og Romerriket
- Likheter mellom Julius Cæsar og Romerriket
Sammenligning mellom Julius Cæsar og Romerriket
Julius Cæsar har 212 relasjoner, mens Romerriket har 230. Som de har til felles 46, er den Jaccard indeksen 10.41% = 46 / (212 + 230).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Julius Cæsar og Romerriket. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: