Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Jupiter og Planet
Jupiter og Planet har 104 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Almagest, Ammoniakk, Aphelium, Aryabhata, Asteroide, Asteroidebeltet, Astrologi, Astronomisk enhet, Atmosfære, Babylon, Bane, Baneeksentrisitet, Baneelement, Baneresonans, Bṛhaspati, Bergart, Brun dverg, Callisto (måne), COROT-7b, De fem elementene, Den store røde flekken, Det europeiske sørobservatoriet, Ekliptikken, Eksentrisk Jupiter, Eksoplanet, Enuma anu enlil, Episyklus, Europa (måne), Galileiske måner, ..., Galileo Galilei, Ganymedes (måne), Gass, Gasskjempe, Geosentrisme, Giovanni Cassini, HD 209458 b, Heliosentrisme, Helium, Hellenisme, Himmellegeme, Hot Jupiter, Hydrogen, Io (måne), Iskjempe, James Webb-teleskopet, Jorden, Jordmasse, Jupiter (gud), Jupitermasse, Jupiters måner, Jupiters ringer, Klaudios Ptolemaios, Komet, Korea, Kuiperbeltet, Magnetfelt, Magnetosfære, Mantelen, Marduk, Mars (planet), Masse, Månen, Merkur, Metallisk hydrogen, Metan, Mytologi, NASA, Naturlig satellitt, Neptun (planet), Nikolaus Kopernikus, Nitrogen, Oksygen, Omløpstid, Perihelium, Planetkjerne, Pluto, Polene til astronomiske legemer, Radioastronomi, Rød dverg, Retrograd og prograd bevegelse, Romerriket, Romersk mytologi, Romsonde, Saturn, Saturns ringer, Solen, Solstråling, Solsystemet, Solvind, Stjerne, Store halvakse, Storm, Super-Jupiter, Teleskop, Terrestrisk planet, The New York Times, TrES-4b, Tyngdekraft, Uranus, Vann, Venus, Vulkan, Zevs. Utvid indeks (74 mer) »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Jupiter · Aksehelning og Planet ·
Almagest
Almagest er en matematisk og astronomisk avhandling fra det andre århundre som omhandler den tilsynelatende bevegelsen til stjernene og planetenes baner.
Almagest og Jupiter · Almagest og Planet ·
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Jupiter · Ammoniakk og Planet ·
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Aphelium og Jupiter · Aphelium og Planet ·
Aryabhata
Aryabhata (født 476 i Patna, død 550) var en kjent indisk astronom og matematiker.
Aryabhata og Jupiter · Aryabhata og Planet ·
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroide og Jupiter · Asteroide og Planet ·
Asteroidebeltet
Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.
Asteroidebeltet og Jupiter · Asteroidebeltet og Planet ·
Astrologi
Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.
Astrologi og Jupiter · Astrologi og Planet ·
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Astronomisk enhet og Jupiter · Astronomisk enhet og Planet ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Jupiter · Atmosfære og Planet ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Babylon og Jupiter · Babylon og Planet ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Jupiter · Bane og Planet ·
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Baneeksentrisitet og Jupiter · Baneeksentrisitet og Planet ·
Baneelement
Baneelement Baneelement er element som sammen representerer en kretsbane hvor bevegelsen skjer i henhold til Keplers ligning.
Baneelement og Jupiter · Baneelement og Planet ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Jupiter · Baneresonans og Planet ·
Bṛhaspati
Bṛhaspati («herre over bønn eller hengivelse», ofte skrevet som Brihaspati eller Bruhaspati) også kjent som Brahmanaspati og Deva-guru (gudenes «guru»), er navnet på en vedisk guddom.
Bṛhaspati og Jupiter · Bṛhaspati og Planet ·
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Bergart og Jupiter · Bergart og Planet ·
Brun dverg
Den brune dvergen (til høyre) går i omløp rundt stjernen Gliese 229. Systemet ligger i stjernebildet Haren omtrent 19 lysår fra jorden. Den brune dvergen, kalt Gliese 229B, er rundt 20 til 50 ganger mer massiv enn Jupiter. En brun dverg er en stjerne som aldri har fått nok masse til å starte fusjonsprosessen i kjernen.
Brun dverg og Jupiter · Brun dverg og Planet ·
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Callisto (måne) og Jupiter · Callisto (måne) og Planet ·
COROT-7b
COROT-7b (tidligere benevnt COROT-Exo-7b) er en annonsert eksoplanet i bane rundt stjernen COROT-7 i stjernebildet Enhjørningen 489 lysår fra jorden.
COROT-7b og Jupiter · COROT-7b og Planet ·
De fem elementene
De fem elementene (kinesisk: 五行, pinyin: wú xing), også omtalt som De faser, De fem bevegelser, De fem stadier og De fem planeter,Zai, J. (2015):, Ultravisum er de fem grunnelementene i kinesisk filosofi som den synlige virkeligheten er bygd opp av; ild (火 huǒ), vann (水 shuǐ), tre (木 mù), metall (金 jīn), og jord (土 tǔ).
De fem elementene og Jupiter · De fem elementene og Planet ·
Den store røde flekken
Den store røde flekken er et mursteinsrødt og oransjefarget høytrykksområde, som produserer en antisyklonisk storm i planeten Jupiters atmosfære.
Den store røde flekken og Jupiter · Den store røde flekken og Planet ·
Det europeiske sørobservatoriet
Det europeiske sørobservatoriet (engelsk: European Southern Observatory, forkortet ESO) er et samarbeid mellom elleve europeiske land om å drive et astronomisk observatorium.
Det europeiske sørobservatoriet og Jupiter · Det europeiske sørobservatoriet og Planet ·
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Ekliptikken og Jupiter · Ekliptikken og Planet ·
Eksentrisk Jupiter
Den eksentriske Jupiter HD 96167 b har en kometlignende bane. En eksentrisk Jupiter er en joviansk planet som roterer rundt sin stjerne i en svært eksentrisk bane.
Eksentrisk Jupiter og Jupiter · Eksentrisk Jupiter og Planet ·
Eksoplanet
Oversikt over antallet eksoplaneter som oppdages Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter (fra gresk ekso, «ute», «utenfor»), er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen.
Eksoplanet og Jupiter · Eksoplanet og Planet ·
Enuma anu enlil
Enuma Anu Enlil (EAE) (bokstavelig oversettelse: Da gudene Anu og Enlil) (meningsfull oversettelse: I dagene av Anu og Enlil)Iroku, Osita; A Day in the Life of God; published by The Enlil Institute, Dover DE; 2008.
Enuma anu enlil og Jupiter · Enuma anu enlil og Planet ·
Episyklus
ptolemeiske systemet; planeten beveger seg over en episyklus A hvis midtpunkt kretser over en deferent C rundt ekvanten B som ligger midt imot jorden (blå) En episyklus er en sirkelbevegelse rundt et middelpunkt som i sin tur beveger seg lang periferien på en annen, vanligvis større, sirkel.
Episyklus og Jupiter · Episyklus og Planet ·
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Europa (måne) og Jupiter · Europa (måne) og Planet ·
Galileiske måner
http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.
Galileiske måner og Jupiter · Galileiske måner og Planet ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Galileo Galilei og Jupiter · Galileo Galilei og Planet ·
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Ganymedes (måne) og Jupiter · Ganymedes (måne) og Planet ·
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Gass og Jupiter · Gass og Planet ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Jupiter · Gasskjempe og Planet ·
Geosentrisme
De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt Episykler. Med en ekstra sirkelbevegelse førsøkte man å forklare planetenes retrograde bevegelse. Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.
Geosentrisme og Jupiter · Geosentrisme og Planet ·
Giovanni Cassini
Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.
Giovanni Cassini og Jupiter · Giovanni Cassini og Planet ·
HD 209458 b
Sammenligning av størrelsene til Jupiter og HD 209458 b HD 209458 b, uoffisielt kalt Osiris, er en eksoplanet og en gasskjempe som går i bane rundt den gule dvergen HD 209458.
HD 209458 b og Jupiter · HD 209458 b og Planet ·
Heliosentrisme
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Heliosentrisme og Jupiter · Heliosentrisme og Planet ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Jupiter · Helium og Planet ·
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Hellenisme og Jupiter · Hellenisme og Planet ·
Himmellegeme
NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.
Himmellegeme og Jupiter · Himmellegeme og Planet ·
Hot Jupiter
En kunstners fremstilling av en «hot Jupiter»-planet. Hot Jupiter er en klasse av eksoplaneter hvis masse ligger nær eller over Jupiters (1,9 kg).
Hot Jupiter og Jupiter · Hot Jupiter og Planet ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Jupiter · Hydrogen og Planet ·
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Io (måne) og Jupiter · Io (måne) og Planet ·
Iskjempe
En iskjempe er en stor planet som hovedsakelig består av is.
Iskjempe og Jupiter · Iskjempe og Planet ·
James Webb-teleskopet
James Webb-teleskopets første publiserte bilde. James Webb-teleskopet (engelsk: James Webb Space Telescope, forkortet JWST, og tidligere kjent som Next Generation Space Telescope) er et infrarødt teleskop som er utviklet av NASA i samarbeid med Den europeiske romfartsorganisasjon og Canadas romfartsbyrå.
James Webb-teleskopet og Jupiter · James Webb-teleskopet og Planet ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Jupiter · Jorden og Planet ·
Jordmasse
Jordmasse (M🜨) er en måleenhet som tilsvarer jordens masse, 1 M🜨.
Jordmasse og Jupiter · Jordmasse og Planet ·
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Jupiter og Jupiter (gud) · Jupiter (gud) og Planet ·
Jupitermasse
Gliese 229B og Teide 1 Jupitermasse (MJ eller MJUP) er masseenheten tilsvarende den totale massen til planeten Jupiter (1,8986 kg.
Jupiter og Jupitermasse · Jupitermasse og Planet ·
Jupiters måner
Jupiter og de fire største månene (montasje) Jupiters måner er en gruppe på minst 95 måner som kretser rundt planeten Jupiter.
Jupiter og Jupiters måner · Jupiters måner og Planet ·
Jupiters ringer
Jupiters ringer, også kalt det jovianske ringsystemet, er et system av planetariske ringer omkring planeten Jupiter.
Jupiter og Jupiters ringer · Jupiters ringer og Planet ·
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Jupiter og Klaudios Ptolemaios · Klaudios Ptolemaios og Planet ·
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Jupiter og Komet · Komet og Planet ·
Korea
Korea (grønt) Korea er betegnelsen på et østasiatisk land og nasjon, og er fra gammelt av kjent som Morgenstillhetens land.
Jupiter og Korea · Korea og Planet ·
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Jupiter og Kuiperbeltet · Kuiperbeltet og Planet ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Jupiter og Magnetfelt · Magnetfelt og Planet ·
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Jupiter og Magnetosfære · Magnetosfære og Planet ·
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Jupiter og Mantelen · Mantelen og Planet ·
Marduk
Marduk (kileskrift: 𒀭𒀫𒌓 dAMAR.UTU; sumerisk: amar utu.k, «solens kalv»; gresk: Μαρδοχαῖος, Mardokhaios; hebraisk:, Mərōdaḵ) var en guddom av sen generasjon fra oldtidens Mesopotamia og skytsgud for byen Babylon.
Jupiter og Marduk · Marduk og Planet ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Jupiter og Mars (planet) · Mars (planet) og Planet ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Jupiter og Masse · Masse og Planet ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Jupiter og Månen · Månen og Planet ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Jupiter og Merkur · Merkur og Planet ·
Metallisk hydrogen
De fire gassplanetene i solsystemet. Rundt kjernen finnes det antakelig metallisk hydrogen. Metallisk hydrogen er en degenerert fase der hydrogen er elektrisk ledende og har andre metalliske egenskaper som høy refleksjonsevne.
Jupiter og Metallisk hydrogen · Metallisk hydrogen og Planet ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Jupiter og Metan · Metan og Planet ·
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Jupiter og Mytologi · Mytologi og Planet ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Jupiter og NASA · NASA og Planet ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Jupiter og Naturlig satellitt · Naturlig satellitt og Planet ·
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Jupiter og Neptun (planet) · Neptun (planet) og Planet ·
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Jupiter og Nikolaus Kopernikus · Nikolaus Kopernikus og Planet ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Jupiter og Nitrogen · Nitrogen og Planet ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Jupiter og Oksygen · Oksygen og Planet ·
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Jupiter og Omløpstid · Omløpstid og Planet ·
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Jupiter og Perihelium · Perihelium og Planet ·
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Jupiter og Planetkjerne · Planet og Planetkjerne ·
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Jupiter og Pluto · Planet og Pluto ·
Polene til astronomiske legemer
Polene til astronomiske legemer fastsettes basert på rotasjonsaksen i forhold til himmelpolene på himmelhvelvingen.
Jupiter og Polene til astronomiske legemer · Planet og Polene til astronomiske legemer ·
Radioastronomi
Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia. Det finnes 27 radioteleskoper ved Very Large Array. Radioastronomi er den delen av astronomien som ser på radiostråling som stammer fra fysiske prosesser i verdensrommet.
Jupiter og Radioastronomi · Planet og Radioastronomi ·
Rød dverg
En hovedseriestjerne klasse M, også kalt en rød dverg, er en stjerne med ca.
Jupiter og Rød dverg · Planet og Rød dverg ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Jupiter og Retrograd og prograd bevegelse · Planet og Retrograd og prograd bevegelse ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Jupiter og Romerriket · Planet og Romerriket ·
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Jupiter og Romersk mytologi · Planet og Romersk mytologi ·
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Jupiter og Romsonde · Planet og Romsonde ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Jupiter og Saturn · Planet og Saturn ·
Saturns ringer
fotografert av romsonden Cassini-Huygens. Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet.
Jupiter og Saturns ringer · Planet og Saturns ringer ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Jupiter og Solen · Planet og Solen ·
Solstråling
atmosfæren. Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi.
Jupiter og Solstråling · Planet og Solstråling ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Jupiter og Solsystemet · Planet og Solsystemet ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Jupiter og Solvind · Planet og Solvind ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Jupiter og Stjerne · Planet og Stjerne ·
Store halvakse
Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
Jupiter og Store halvakse · Planet og Store halvakse ·
Storm
Skip i storm i den nordlige del av Atlanterhavet Storm (fra norrønt stormr) er et uttrykk for styrken til vind sterkere enn kuling, men «svakere» enn orkan – med fart fra 20,8 m/s (41 knop) til 32,5 m/s (63 knop).
Jupiter og Storm · Planet og Storm ·
Super-Jupiter
En kunstneres fremstilling av HD 29587 B, en brun dverg i bane rundt stjernen HD 29587, anslått å være rundt 55 jupitermasser. En super-Jupiter er en planet som er mer massiv enn Jupiter.
Jupiter og Super-Jupiter · Planet og Super-Jupiter ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Jupiter og Teleskop · Planet og Teleskop ·
Terrestrisk planet
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.
Jupiter og Terrestrisk planet · Planet og Terrestrisk planet ·
The New York Times
The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.
Jupiter og The New York Times · Planet og The New York Times ·
TrES-4b
Sammenligning av størrelsene til TrES-4 og Jupiter TrES-4b er en eksoplanet oppdaget i 2006 og annonsert i 2007 av Trans-Atlantic Exoplanet Survey ved bruk av transitmetoden.
Jupiter og TrES-4b · Planet og TrES-4b ·
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Jupiter og Tyngdekraft · Planet og Tyngdekraft ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Jupiter og Uranus · Planet og Uranus ·
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Jupiter og Vann · Planet og Vann ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Jupiter og Venus · Planet og Venus ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Jupiter og Vulkan · Planet og Vulkan ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Jupiter og Planet
- Det de har til felles Jupiter og Planet
- Likheter mellom Jupiter og Planet
Sammenligning mellom Jupiter og Planet
Jupiter har 360 relasjoner, mens Planet har 404. Som de har til felles 104, er den Jaccard indeksen 13.61% = 104 / (360 + 404).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Jupiter og Planet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
