Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Jupiter og Solsystemet
Jupiter og Solsystemet har 95 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Ammoniakk, Antikken, Aphelium, Aryabhata, Asteroide, Asteroidebeltet, Astronom, Astronomisk enhet, Astronomiske symboler, Atmosfære, Atom, Bane, Baneelement, Baneresonans, Baugsjokket, Callisto (måne), Cambridge University Press, Den europeiske romfartsorganisasjon, Den store røde flekken, Ekliptikken, Eksoplanet, Engelsk, Etan, Europa (måne), Galileo Galilei, Ganymedes (måne), Gasskjempe, Geosentrisme, Heliosentrisme, ..., Helium, Himmellegeme, Hubble-teleskopet, Hydrogen, Hydrogensulfid, Hydrokarbon, Interplanetarisk materie, Io (måne), Iskjempe, Jorden, Jordmasse, Jupiters måner, Karbon, Kelvin, Kentaurer, Komet, Kuiperbeltet, Lagrange-punkt, Latin, Magnetfelt, Magnetosfære, Mars (planet), Masse, Massesentrum, Månen, Merkur, Metallisk hydrogen, Metan, Meteor, NASA, Naturlig satellitt, Neon, Neptun (planet), Nikolaus Kopernikus, Nitrogen, Oksygen, Omløpstid, Oorts sky, Pascal (enhet), Perihelium, Perturbasjon, Planet, Planetarisk ring, Pluto, Rød dverg, Retrograd og prograd bevegelse, Romersk mytologi, Romsonde, Saturn, Saturns ringer, Solen, Solvind, Stjerne, Stjernebilde, Store halvakse, Svovel, Teleskop, Terrestrisk planet, Tyngdekraft, Uranus, Venus, Voyager 1, Voyager 2, Voyagerprogrammet, Vulkan. Utvid indeks (65 mer) »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Jupiter · Aksehelning og Solsystemet ·
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Jupiter · Ammoniakk og Solsystemet ·
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Antikken og Jupiter · Antikken og Solsystemet ·
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Aphelium og Jupiter · Aphelium og Solsystemet ·
Aryabhata
Aryabhata (født 476 i Patna, død 550) var en kjent indisk astronom og matematiker.
Aryabhata og Jupiter · Aryabhata og Solsystemet ·
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroide og Jupiter · Asteroide og Solsystemet ·
Asteroidebeltet
Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.
Asteroidebeltet og Jupiter · Asteroidebeltet og Solsystemet ·
Astronom
En astronom er en person som arbeider med astronomi.
Astronom og Jupiter · Astronom og Solsystemet ·
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Astronomisk enhet og Jupiter · Astronomisk enhet og Solsystemet ·
Astronomiske symboler
Kinesiske stjernesymbol på et antikk bronsespeil. Astronomiske symboler er symboler som blir brukt til å representere ulike himmellegemer, teoretiske utledninger og observerende hendelser innen astronomi.
Astronomiske symboler og Jupiter · Astronomiske symboler og Solsystemet ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Jupiter · Atmosfære og Solsystemet ·
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Atom og Jupiter · Atom og Solsystemet ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Jupiter · Bane og Solsystemet ·
Baneelement
Baneelement Baneelement er element som sammen representerer en kretsbane hvor bevegelsen skjer i henhold til Keplers ligning.
Baneelement og Jupiter · Baneelement og Solsystemet ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Jupiter · Baneresonans og Solsystemet ·
Baugsjokket
interstellare materiet; Jorden er for liten til å bli sett i denne skalaen. Merk at intensiteten i dette sjokket er sterkt overdrevet. Baugsjokket eller buesjokket er en grense mellom en magnetosfære og en ambient materie.
Baugsjokket og Jupiter · Baugsjokket og Solsystemet ·
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Callisto (måne) og Jupiter · Callisto (måne) og Solsystemet ·
Cambridge University Press
Cambridge University Press er et engelsk universitetsforlag.
Cambridge University Press og Jupiter · Cambridge University Press og Solsystemet ·
Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.
Den europeiske romfartsorganisasjon og Jupiter · Den europeiske romfartsorganisasjon og Solsystemet ·
Den store røde flekken
Den store røde flekken er et mursteinsrødt og oransjefarget høytrykksområde, som produserer en antisyklonisk storm i planeten Jupiters atmosfære.
Den store røde flekken og Jupiter · Den store røde flekken og Solsystemet ·
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Ekliptikken og Jupiter · Ekliptikken og Solsystemet ·
Eksoplanet
Oversikt over antallet eksoplaneter som oppdages Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter (fra gresk ekso, «ute», «utenfor»), er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen.
Eksoplanet og Jupiter · Eksoplanet og Solsystemet ·
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Engelsk og Jupiter · Engelsk og Solsystemet ·
Etan
Modell av et etanmolekyl. Kjemisk formel: C2H6 Etan er et enkelt hydrokarbon som blant annet inngår i naturgass.
Etan og Jupiter · Etan og Solsystemet ·
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Europa (måne) og Jupiter · Europa (måne) og Solsystemet ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Galileo Galilei og Jupiter · Galileo Galilei og Solsystemet ·
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Ganymedes (måne) og Jupiter · Ganymedes (måne) og Solsystemet ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Jupiter · Gasskjempe og Solsystemet ·
Geosentrisme
De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt Episykler. Med en ekstra sirkelbevegelse førsøkte man å forklare planetenes retrograde bevegelse. Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.
Geosentrisme og Jupiter · Geosentrisme og Solsystemet ·
Heliosentrisme
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Heliosentrisme og Jupiter · Heliosentrisme og Solsystemet ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Jupiter · Helium og Solsystemet ·
Himmellegeme
NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.
Himmellegeme og Jupiter · Himmellegeme og Solsystemet ·
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Hubble-teleskopet og Jupiter · Hubble-teleskopet og Solsystemet ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Jupiter · Hydrogen og Solsystemet ·
Hydrogensulfid
Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs, giftig, brannfarlig gass ved romtemperatur med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg.
Hydrogensulfid og Jupiter · Hydrogensulfid og Solsystemet ·
Hydrokarbon
Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer.
Hydrokarbon og Jupiter · Hydrokarbon og Solsystemet ·
Interplanetarisk materie
Interplanetarisk materie er det plasmaet og de små, faste støvpartikler som finnes i rommet mellom våre planeter i solsystemet eller andre planetsystem.
Interplanetarisk materie og Jupiter · Interplanetarisk materie og Solsystemet ·
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Io (måne) og Jupiter · Io (måne) og Solsystemet ·
Iskjempe
En iskjempe er en stor planet som hovedsakelig består av is.
Iskjempe og Jupiter · Iskjempe og Solsystemet ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Jupiter · Jorden og Solsystemet ·
Jordmasse
Jordmasse (M🜨) er en måleenhet som tilsvarer jordens masse, 1 M🜨.
Jordmasse og Jupiter · Jordmasse og Solsystemet ·
Jupiters måner
Jupiter og de fire største månene (montasje) Jupiters måner er en gruppe på minst 95 måner som kretser rundt planeten Jupiter.
Jupiter og Jupiters måner · Jupiters måner og Solsystemet ·
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Jupiter og Karbon · Karbon og Solsystemet ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Jupiter og Kelvin · Kelvin og Solsystemet ·
Kentaurer
Kentaurer er objekter som kretser langt fra Solen, som regel i bane mellom Jupiter og Neptun.
Jupiter og Kentaurer · Kentaurer og Solsystemet ·
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Jupiter og Komet · Komet og Solsystemet ·
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Jupiter og Kuiperbeltet · Kuiperbeltet og Solsystemet ·
Lagrange-punkt
De fem lagrange-punktene i forhold til de to himmellegemene. Et Lagrange-punkt (også omtalt som L-punkt eller librasjonspunkt) er posisjoner i tilknytning til to himmellegemers omløpsbaner omkring hverandre, hvor et tredje legeme (som skal ha forsvinnende liten masse sammenlignet med de to øvrige legemene) kan forbli stabilt, uten at sentripetalkraften eller de andre legemenes tyngdekraft trekker det vekk fra denne posisjonen.
Jupiter og Lagrange-punkt · Lagrange-punkt og Solsystemet ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Jupiter og Latin · Latin og Solsystemet ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Jupiter og Magnetfelt · Magnetfelt og Solsystemet ·
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Jupiter og Magnetosfære · Magnetosfære og Solsystemet ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Jupiter og Mars (planet) · Mars (planet) og Solsystemet ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Jupiter og Masse · Masse og Solsystemet ·
Massesentrum
Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt.
Jupiter og Massesentrum · Massesentrum og Solsystemet ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Jupiter og Månen · Månen og Solsystemet ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Jupiter og Merkur · Merkur og Solsystemet ·
Metallisk hydrogen
De fire gassplanetene i solsystemet. Rundt kjernen finnes det antakelig metallisk hydrogen. Metallisk hydrogen er en degenerert fase der hydrogen er elektrisk ledende og har andre metalliske egenskaper som høy refleksjonsevne.
Jupiter og Metallisk hydrogen · Metallisk hydrogen og Solsystemet ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Jupiter og Metan · Metan og Solsystemet ·
Meteor
Meteor fra Perseidene Meteor fra Geminidene En meteor er den synlige banen til en meteoroide som trer inn i en planets atmosfære.
Jupiter og Meteor · Meteor og Solsystemet ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Jupiter og NASA · NASA og Solsystemet ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Jupiter og Naturlig satellitt · Naturlig satellitt og Solsystemet ·
Neon
Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.
Jupiter og Neon · Neon og Solsystemet ·
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Jupiter og Neptun (planet) · Neptun (planet) og Solsystemet ·
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Jupiter og Nikolaus Kopernikus · Nikolaus Kopernikus og Solsystemet ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Jupiter og Nitrogen · Nitrogen og Solsystemet ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Jupiter og Oksygen · Oksygen og Solsystemet ·
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Jupiter og Omløpstid · Omløpstid og Solsystemet ·
Oorts sky
En kunstners gjengivelse av Oorts sky og Kuiperbeltet (innfelt). De individuelle objektenes størrelse har blitt overdrevet for synlighet. Oorts sky (oppkalt etter Jan Oort), av og til kalt Öpik-Oorts sky, er en hypotetisk kuleskall-formet sky av primært isete planetesimaler.
Jupiter og Oorts sky · Oorts sky og Solsystemet ·
Pascal (enhet)
psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.
Jupiter og Pascal (enhet) · Pascal (enhet) og Solsystemet ·
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Jupiter og Perihelium · Perihelium og Solsystemet ·
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Jupiter og Perturbasjon · Perturbasjon og Solsystemet ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Jupiter og Planet · Planet og Solsystemet ·
Planetarisk ring
Saturns ringer En planetarisk ring er en ring av støv og andre små partikler som kretser rundt en planet i et tynt skiveformet område.
Jupiter og Planetarisk ring · Planetarisk ring og Solsystemet ·
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Jupiter og Pluto · Pluto og Solsystemet ·
Rød dverg
En hovedseriestjerne klasse M, også kalt en rød dverg, er en stjerne med ca.
Jupiter og Rød dverg · Rød dverg og Solsystemet ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Jupiter og Retrograd og prograd bevegelse · Retrograd og prograd bevegelse og Solsystemet ·
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Jupiter og Romersk mytologi · Romersk mytologi og Solsystemet ·
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Jupiter og Romsonde · Romsonde og Solsystemet ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Jupiter og Saturn · Saturn og Solsystemet ·
Saturns ringer
fotografert av romsonden Cassini-Huygens. Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet.
Jupiter og Saturns ringer · Saturns ringer og Solsystemet ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Jupiter og Solen · Solen og Solsystemet ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Jupiter og Solvind · Solsystemet og Solvind ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Jupiter og Stjerne · Solsystemet og Stjerne ·
Stjernebilde
Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.
Jupiter og Stjernebilde · Solsystemet og Stjernebilde ·
Store halvakse
Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
Jupiter og Store halvakse · Solsystemet og Store halvakse ·
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Jupiter og Svovel · Solsystemet og Svovel ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Jupiter og Teleskop · Solsystemet og Teleskop ·
Terrestrisk planet
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.
Jupiter og Terrestrisk planet · Solsystemet og Terrestrisk planet ·
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Jupiter og Tyngdekraft · Solsystemet og Tyngdekraft ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Jupiter og Uranus · Solsystemet og Uranus ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Jupiter og Venus · Solsystemet og Venus ·
Voyager 1
Voyager-romsondene Voyager 1 er en 721,9 kg tung, ubemannet, amerikansk romsonde i Voyagerprogrammet som ble skutt opp 5. september 1977 sendt for å utforske de ytre delene av solsystemet og videre.
Jupiter og Voyager 1 · Solsystemet og Voyager 1 ·
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Jupiter og Voyager 2 · Solsystemet og Voyager 2 ·
Voyagerprogrammet
Voyager-romsonden Voyagerprogrammet består av to romsonder, Voyager 1 og Voyager 2, som ble sendt ut i 1977 for å utnytte den gunstige planetoppstillingen sent på 70-tallet.
Jupiter og Voyagerprogrammet · Solsystemet og Voyagerprogrammet ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Jupiter og Solsystemet
- Det de har til felles Jupiter og Solsystemet
- Likheter mellom Jupiter og Solsystemet
Sammenligning mellom Jupiter og Solsystemet
Jupiter har 360 relasjoner, mens Solsystemet har 315. Som de har til felles 95, er den Jaccard indeksen 14.07% = 95 / (360 + 315).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Jupiter og Solsystemet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
