Karbondioksid og Vulkan

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Karbondioksid og Vulkan

Karbondioksid vs. Vulkan

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer. Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Hydrogensulfid

Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs, giftig, brannfarlig gass ved romtemperatur med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg.

Hydrogensulfid og Karbondioksid · Hydrogensulfid og Vulkan · Se mer »

Jordens atmosfære

haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.

Jordens atmosfære og Karbondioksid · Jordens atmosfære og Vulkan · Se mer »

Kamerun

Kamerun (fransk: Cameroun, engelsk: Cameroon) er en republikk i Afrika, som grenser mot Den sentralafrikanske republikk, Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville), Gabon, Nigeria, Tsjad og Ekvatorial-Guinea.

Kamerun og Karbondioksid · Kamerun og Vulkan · Se mer »

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Karbon og Karbondioksid · Karbon og Vulkan · Se mer »

Karbonmonoksid

Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.

Karbondioksid og Karbonmonoksid · Karbonmonoksid og Vulkan · Se mer »

Klimagass

En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.

Karbondioksid og Klimagass · Klimagass og Vulkan · Se mer »

Magnesium

Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.

Karbondioksid og Magnesium · Magnesium og Vulkan · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Karbondioksid og Mars (planet) · Mars (planet) og Vulkan · Se mer »

Mauna Loa

Satellittbilde av Mauna Kea (øverst) og Mauna Loa (nederst). Big Island i Hawaii Mauna Loa (no. «langt fjell») er en aktiv vulkan på Big Island i Hawaii.

Karbondioksid og Mauna Loa · Mauna Loa og Vulkan · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Karbondioksid og Metan · Metan og Vulkan · Se mer »

Nitrogen

Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.

Karbondioksid og Nitrogen · Nitrogen og Vulkan · Se mer »

Ozon

Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.

Karbondioksid og Ozon · Ozon og Vulkan · Se mer »

Svovelsyre

Svovelsyre er en sterk syre med kjemisk formel H2SO4.

Karbondioksid og Svovelsyre · Svovelsyre og Vulkan · Se mer »

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Karbondioksid og Vann · Vann og Vulkan · Se mer »

Vanndamp

Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.

Karbondioksid og Vanndamp · Vanndamp og Vulkan · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.

Karbondioksid og Venus · Venus og Vulkan · Se mer »