Likheter mellom Klassisk tid og Slaget ved Plataiai
Klassisk tid og Slaget ved Plataiai har 26 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Anatolia, Aristeides, Athen, Boiotia, Delfi, Egeerhavet, Eretria, Helotene, Herodot, Jonia, Khalkis, Korint, Mardonius, Megara, Orakel, Pausanias (general), Perserkrigene, Perserriket, Sikyon, Slaget ved Mykale, Slaget ved Salamis, Sparta, Theben (Hellas), Xerxes I av Persia, 27. august.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Klassisk tid · Aleksander den store og Slaget ved Plataiai ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Klassisk tid · Anatolia og Slaget ved Plataiai ·
Aristeides
Et ostrakon (keramikkskår) med navnet Aristeides, Det antikke agoramuseet i Athen. Ostrakon med Aristides' inskripsjon. Aristeides, (gresk: Ἀριστείδης) (født 530 f.Kr., død 468 f.Kr.) var en athensk statsmann som huskes som dyktig hærfører under perserkrigene.
Aristeides og Klassisk tid · Aristeides og Slaget ved Plataiai ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Klassisk tid · Athen og Slaget ved Plataiai ·
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Boiotia og Klassisk tid · Boiotia og Slaget ved Plataiai ·
Delfi
Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.
Delfi og Klassisk tid · Delfi og Slaget ved Plataiai ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Egeerhavet og Klassisk tid · Egeerhavet og Slaget ved Plataiai ·
Eretria
Eretria (gresk: Ερέτρια, «rorernes by») var en by i antikkens Hellas på vestkysten av øya Evvia, sør for Khalkis, motstående av kysten til Attika på andre siden av et smalt sund.
Eretria og Klassisk tid · Eretria og Slaget ved Plataiai ·
Helotene
Helotene var mennesker som levde under tvang av Sparta på øya Peloponnes i antikkens Hellas.
Helotene og Klassisk tid · Helotene og Slaget ved Plataiai ·
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Herodot og Klassisk tid · Herodot og Slaget ved Plataiai ·
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Jonia og Klassisk tid · Jonia og Slaget ved Plataiai ·
Khalkis
Khalkis (gresk: Χαλκίδα Khalkída, gammelgresk: Χαλκίς Khalkís) er den største byen på den greske øya Evvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt.
Khalkis og Klassisk tid · Khalkis og Slaget ved Plataiai ·
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Klassisk tid og Korint · Korint og Slaget ved Plataiai ·
Mardonius
Mardonius kan være.
Klassisk tid og Mardonius · Mardonius og Slaget ved Plataiai ·
Megara
Megara (gresk: Μέγαρα) er en gammel by i Attikí i Hellas.
Klassisk tid og Megara · Megara og Slaget ved Plataiai ·
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Klassisk tid og Orakel · Orakel og Slaget ved Plataiai ·
Pausanias (general)
Pausanias (gresk: Παυσανίας) var en spartansk general i det 5. århundre f.Kr. Han var nevø av Leonidas I og tjente som regent etter sin onkels død, siden sønnen til Leonidas, Pleistarkos, fremdeles var mindreårig.
Klassisk tid og Pausanias (general) · Pausanias (general) og Slaget ved Plataiai ·
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Klassisk tid og Perserkrigene · Perserkrigene og Slaget ved Plataiai ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Klassisk tid og Perserriket · Perserriket og Slaget ved Plataiai ·
Sikyon
Sikyon (gresk: Σικυών) var en antikk gresk by i det nordlige Peloponnes mellom Korint og Akhaia.
Klassisk tid og Sikyon · Sikyon og Slaget ved Plataiai ·
Slaget ved Mykale
Slaget ved Mykale var et av de to store slagene som avsluttet den persiske invasjonen av Hellas under perserkrigene.
Klassisk tid og Slaget ved Mykale · Slaget ved Mykale og Slaget ved Plataiai ·
Slaget ved Salamis
Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.
Klassisk tid og Slaget ved Salamis · Slaget ved Plataiai og Slaget ved Salamis ·
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Klassisk tid og Sparta · Slaget ved Plataiai og Sparta ·
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Klassisk tid og Theben (Hellas) · Slaget ved Plataiai og Theben (Hellas) ·
Xerxes I av Persia
Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.
Klassisk tid og Xerxes I av Persia · Slaget ved Plataiai og Xerxes I av Persia ·
27. august
27.
27. august og Klassisk tid · 27. august og Slaget ved Plataiai ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Klassisk tid og Slaget ved Plataiai
- Det de har til felles Klassisk tid og Slaget ved Plataiai
- Likheter mellom Klassisk tid og Slaget ved Plataiai
Sammenligning mellom Klassisk tid og Slaget ved Plataiai
Klassisk tid har 193 relasjoner, mens Slaget ved Plataiai har 64. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 10.12% = 26 / (193 + 64).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Klassisk tid og Slaget ved Plataiai. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: