Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Konsilet i Nikea og Kristendom

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Konsilet i Nikea og Kristendom

Konsilet i Nikea vs. Kristendom

Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia. Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Likheter mellom Konsilet i Nikea og Kristendom

Konsilet i Nikea og Kristendom har 37 ting til felles (i Unionpedia): Alexandria, Arianisme, Athanasius av Alexandria, Bibelen, Biskop, Dåp, Den anglikanske kirke, Den hellige treenighet, Den katolske kirke, Den nikenske trosbekjennelse, Den ortodokse kirke, Egypt, Ekskommunikasjon, Georgia, Gud Fader, Heresi, Jødedom, Jerusalem, Jesus Kristus, Konstantin den store, Kristologi, Martyr, Nattverd, Nikea, Orientalsk-ortodokse kirker, Patriark, Pave, Pinse, Presteskap, Protestantisme, ..., Roma, Roma bispedømme, Romerriket, Syria, Teologi, Vesten, 8. århundre. Utvid indeks (7 mer) »

Alexandria

Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.

Alexandria og Konsilet i Nikea · Alexandria og Kristendom · Se mer »

Arianisme

Arianisme er innen kristendommen en monoteistisk,Berndt, Guido M.; Steinacher, Roland (2014):, Routledge.

Arianisme og Konsilet i Nikea · Arianisme og Kristendom · Se mer »

Athanasius av Alexandria

Athanasius (født ca. 296, død 2. mai 373) var biskop av Alexandria.

Athanasius av Alexandria og Konsilet i Nikea · Athanasius av Alexandria og Kristendom · Se mer »

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Bibelen og Konsilet i Nikea · Bibelen og Kristendom · Se mer »

Biskop

Den norske kirkes biskoper i oktober 2018 En biskop er en ordinert person med et spesifikt embete innen flere av de kristne kirker.

Biskop og Konsilet i Nikea · Biskop og Kristendom · Se mer »

Dåp

Den hl. Augustin av Hippo lar seg døpe. Dåp (fra lavtysk dope, 'å dyppe', etter gresk baptizein med samme betydning) er en religiøs seremoni i kristne kirkesamfunn som markerer den kristnes inntreden i kirken.

Dåp og Konsilet i Nikea · Dåp og Kristendom · Se mer »

Den anglikanske kirke

Den anglikanske kirke, eller Det anglikanske kirkefellesskap, er en fellesbetegnelse på en rekke kirker som har sitt utspring i Den engelske kirke (Church of England).

Den anglikanske kirke og Konsilet i Nikea · Den anglikanske kirke og Kristendom · Se mer »

Den hellige treenighet

Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.

Den hellige treenighet og Konsilet i Nikea · Den hellige treenighet og Kristendom · Se mer »

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Den katolske kirke og Konsilet i Nikea · Den katolske kirke og Kristendom · Se mer »

Den nikenske trosbekjennelse

Den nikenske trosbekjennelse er en formulering av grunnleggende sider ved den kristne tro.

Den nikenske trosbekjennelse og Konsilet i Nikea · Den nikenske trosbekjennelse og Kristendom · Se mer »

Den ortodokse kirke

Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).

Den ortodokse kirke og Konsilet i Nikea · Den ortodokse kirke og Kristendom · Se mer »

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Egypt og Konsilet i Nikea · Egypt og Kristendom · Se mer »

Ekskommunikasjon

Henrik IV. Skrift med trussel om ekskommunikasjon om bøker ikke returneres, fra universitetsbiblioteket i Salamanca i Spania Ekskommunikasjon (i Norge mest kjent som bannlysning) er en kirkelig straff, særlig innenfor den katolske og den ortodokse kirke, samt kirker som ligger nær disse.

Ekskommunikasjon og Konsilet i Nikea · Ekskommunikasjon og Kristendom · Se mer »

Georgia

Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er et land i Kaukasus i Eurasia.

Georgia og Konsilet i Nikea · Georgia og Kristendom · Se mer »

Gud Fader

Gud som far malt av Fra Bartolomeo i 1509. Gud, Gud Fader, Faren eller Faderen er i de dominerende retningene innen kristen teologi de vanligste betegnelsene på én av de tre personer i Den hellige treenighet, og for alle kristne et navn på deres øverste guddom.

Gud Fader og Konsilet i Nikea · Gud Fader og Kristendom · Se mer »

Heresi

Galileo Galilei ble i 1633 dømt til husarrest for å støtte det heliosentriske verdensbilde som fra 1616 var ansett som kjettersk. Henrettelse av den engelske erkebiskop Thomas Cranmer som ble fordømt som kjetter i 1554. Heresi (fra gresk αἵρεσις, hairesis, «valg», «sekt»), Bokmåls- og Nynorskordboka eller kjetteri er en betegnelse på tro eller meninger som avviker fra etablerte dogmer.

Heresi og Konsilet i Nikea · Heresi og Kristendom · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Jødedom og Konsilet i Nikea · Jødedom og Kristendom · Se mer »

Jerusalem

Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.

Jerusalem og Konsilet i Nikea · Jerusalem og Kristendom · Se mer »

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Jesus Kristus og Konsilet i Nikea · Jesus Kristus og Kristendom · Se mer »

Konstantin den store

Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.

Konsilet i Nikea og Konstantin den store · Konstantin den store og Kristendom · Se mer »

Kristologi

Kristologi (fra gresk, «læren om Kristus») er et avgjørende felt innenfor kristen teologi som befatter seg med spørsmålet om hvem Jesus Kristus var og er.

Konsilet i Nikea og Kristologi · Kristendom og Kristologi · Se mer »

Martyr

Henryk Siemiradzkis maleri ''Kristendommens fakler'' fra 1876 framstiller den romerske keiseren Neros brutale behandling av de kristne. Martyren Sankt Quirico framstilt i bokminiatyr fra Barcelona på 1100-tallet. Sebastian malt av Andrea Mantegna 1470. Apostelen Peters korsfestelse under keiser Nero er her malt av Caravaggio (1573–1610). Martyren Sankt Filip framstilt av José de Ribera 1639. Martyr (fra gresk μάρτυς, 'vitne') er en person som gir sitt liv for sin religiøse tro eller for en spesiell sak.

Konsilet i Nikea og Martyr · Kristendom og Martyr · Se mer »

Nattverd

Maleri av Juan de Juanes fra 1500-tallet. Nattverd (av norrønt náttverðr, «kveldsmåltid, kveldsmat», sammensatt av nátt, «natt» og verðr, «måltid, mat» «aftensmåltid») eller eukaristi (gresk: εὐχαριστία, eukharistia, fra verbet εὐχαριστέω, eukharisteo, «gi takksigelse») er en kristen liturgisk handling som bygger på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen.

Konsilet i Nikea og Nattverd · Kristendom og Nattverd · Se mer »

Nikea

Nikea eller Nikaea/Nicæa (gresk: Νίκαια) var en hellenistisk by nordvestlige Anatolia og er først og fremst kjent for være stedet hvor første og det andre konsilet i Nikea ble holdt (det første og det sjuende økumenisk konsil (kirkemøte) i den kristne kirkens historie), og for Den nikenske trosbekjennelse (som kom fra første konsilet).

Konsilet i Nikea og Nikea · Kristendom og Nikea · Se mer »

Orientalsk-ortodokse kirker

Orientalsk-ortodokse kirker er fellesbetegnelsen for de seks kristne kirkesamfunnene som bare anerkjenner de tre første økumeniske konsilene (Nikea i 325, Konstantinopel i 381 og Efesos i 431).

Konsilet i Nikea og Orientalsk-ortodokse kirker · Kristendom og Orientalsk-ortodokse kirker · Se mer »

Patriark

En patriark er en biskop med særskilt høy status.

Konsilet i Nikea og Patriark · Kristendom og Patriark · Se mer »

Pave

Frans Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.

Konsilet i Nikea og Pave · Kristendom og Pave · Se mer »

Pinse

Illuminert manuskript som viser hvordan Den hellige ånd kom til disiplene i pinsen. Den hellige ånd er fremstilt som ''ildstreker'' ned til apostlenes hoder. Pinse er en kristen høytid som feires 49 dager (syvende søndag) etter at Jesus Kristus stod opp fra de døde på påskedagen.

Konsilet i Nikea og Pinse · Kristendom og Pinse · Se mer »

Presteskap

Presteskap, geistlighet, kleresi, Clericus eller Clerus er en betegnelse på det formelle lederskapet innenfor en religion, spesielt innen kristendommen.

Konsilet i Nikea og Presteskap · Kristendom og Presteskap · Se mer »

Protestantisme

Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.

Konsilet i Nikea og Protestantisme · Kristendom og Protestantisme · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Konsilet i Nikea og Roma · Kristendom og Roma · Se mer »

Roma bispedømme

Roma bispedømme er det viktigste bispedømmet i den katolske kirke ved at biskopen av Roma er overhode for hele den katolske kirke det vil si pave.

Konsilet i Nikea og Roma bispedømme · Kristendom og Roma bispedømme · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Konsilet i Nikea og Romerriket · Kristendom og Romerriket · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Konsilet i Nikea og Syria · Kristendom og Syria · Se mer »

Teologi

Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.

Konsilet i Nikea og Teologi · Kristendom og Teologi · Se mer »

Vesten

Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.

Konsilet i Nikea og Vesten · Kristendom og Vesten · Se mer »

8. århundre

Statsdannelser i midten av 8. århundre. 8.

8. århundre og Konsilet i Nikea · 8. århundre og Kristendom · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Konsilet i Nikea og Kristendom

Konsilet i Nikea har 63 relasjoner, mens Kristendom har 604. Som de har til felles 37, er den Jaccard indeksen 5.55% = 37 / (63 + 604).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Konsilet i Nikea og Kristendom. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »