Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Kristendom og Middelalderens filosofi
Kristendom og Middelalderens filosofi har 49 ting til felles (i Unionpedia): Abraham (bibelsk person), Anselm av Canterbury, Apostelen Paulus, Augustin av Hippo, Østromerriket, Benedikt av Nursia, Bibelen, Bysants, Den hellige stol, Den katolske kirke, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Det ontologiske gudsbevis, Dominikanerordenen, England, Europa, Faste, Filosofi, Frankrike, Frans av Assisi, Fransiskanerordenen, Gregor I den store, Gresk, Gud, Hedenskap, Irland, Isak, Italia, Jakob (stamfar), Jesus Kristus, ..., John Wycliffe, Jomfru Maria, Karl den store, Kirkefedre, Kloster, Latin, Middelalderen, Nattverd, Nord-Afrika, Peter Abelard, Rasjonalisme, Roma, Romerriket, Skolastikk, Spania, Teologi, Thomas Aquinas, Universaliestrid, Universitet. Utvid indeks (19 mer) »
Abraham (bibelsk person)
Abraham vil ofre sin sønn Isak til Gud, maleri av Rembrandt, 1635. Abraham (hebraisk: – ʾAḇrāhām; gresk: – Abraám), opprinnelig Abram (hebraisk: – ʾAḇrām), er eponymet til de abrahamittiske religioner, blant disse er jødedommen, kristendommen og islam.
Abraham (bibelsk person) og Kristendom · Abraham (bibelsk person) og Middelalderens filosofi ·
Anselm av Canterbury
Anselm (født ca. 1033 i Aosta, død 21. april 1109 i Canterbury i England) var en italiensk filosof, teolog og erkebiskop av Canterbury.
Anselm av Canterbury og Kristendom · Anselm av Canterbury og Middelalderens filosofi ·
Apostelen Paulus
Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.
Apostelen Paulus og Kristendom · Apostelen Paulus og Middelalderens filosofi ·
Augustin av Hippo
St.
Augustin av Hippo og Kristendom · Augustin av Hippo og Middelalderens filosofi ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Kristendom · Østromerriket og Middelalderens filosofi ·
Benedikt av Nursia
St Benedikt av Nursia (født 480, død 21. mars 547) var en grunnleggende organisator av munkevesenet i den katolske kirken.
Benedikt av Nursia og Kristendom · Benedikt av Nursia og Middelalderens filosofi ·
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Bibelen og Kristendom · Bibelen og Middelalderens filosofi ·
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Bysants og Kristendom · Bysants og Middelalderens filosofi ·
Den hellige stol
Den hellige stols våpenskjold Den hellige stol eller Den apostoliske stol er betegnelsen for bispedømmet Roma og dermed pavens embete og hans tjenesteapparat.
Den hellige stol og Kristendom · Den hellige stol og Middelalderens filosofi ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den katolske kirke og Kristendom · Den katolske kirke og Middelalderens filosofi ·
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Det gamle testamentet og Kristendom · Det gamle testamentet og Middelalderens filosofi ·
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Det nye testamentet og Kristendom · Det nye testamentet og Middelalderens filosofi ·
Det ontologiske gudsbevis
Det ontologiske gudsbevis er et gudsbevis som først ble formulert av Anselm av Canterbury (1033–1109) og består i forenklet form av to premisser og en konklusjon: Gudsbeviset som kalles det «ontologiske» – i dette henseendet vil betegnelsen ontologi gjelde for enhver diskusjon som dreier seg om det værendes vesen – er det tredje av de store bevisene.
Det ontologiske gudsbevis og Kristendom · Det ontologiske gudsbevis og Middelalderens filosofi ·
Dominikanerordenen
Fra Angelicos maleri av Dominikus. Dominikanerordenen (Prekerordenen, forkortes O.P. (Ordo Fratrum Praedicatorum), også kjent som sortebrødrene) er en av de store tiggerordenene som ble opprettet i høymiddelalderen i Den katolske kirke.
Dominikanerordenen og Kristendom · Dominikanerordenen og Middelalderens filosofi ·
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
England og Kristendom · England og Middelalderens filosofi ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Europa og Kristendom · Europa og Middelalderens filosofi ·
Faste
Statue som viser en fastende buddha. Faste (norrønt: fasta) er vanlig innen ulike religioner som en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer.
Faste og Kristendom · Faste og Middelalderens filosofi ·
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Filosofi og Kristendom · Filosofi og Middelalderens filosofi ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Kristendom · Frankrike og Middelalderens filosofi ·
Frans av Assisi
Frans av Assisi, den hellige Frans (it. San Francesco d'Assisi), egentlig Giovanni Francesco di Bernardone (født 5. juli 1182 i Assisi, Umbria, Italia, død 3. oktober 1226 utenfor Assisi) var en italiensk ordensgrunnlegger, og ble erklært helgen 1228.
Frans av Assisi og Kristendom · Frans av Assisi og Middelalderens filosofi ·
Fransiskanerordenen
Fransikanernes våpenskjold. Fransiskanerordenen og andre fransikanerbevegelser er disipler av den hellige Frans av Assisi. Maleri av El Greco. Fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum, «De små brødrenes orden», forkortes O.F.M.) er en katolsk orden, grunnlagt av Frans av Assisi i 1209, og bærer således hans navn.
Fransiskanerordenen og Kristendom · Fransiskanerordenen og Middelalderens filosofi ·
Gregor I den store
Gregor I den store (født ca. 540, død 12. mars 604) var pave fra 3. september 590 til sin død.
Gregor I den store og Kristendom · Gregor I den store og Middelalderens filosofi ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Kristendom · Gresk og Middelalderens filosofi ·
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Gud og Kristendom · Gud og Middelalderens filosofi ·
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Hedenskap og Kristendom · Hedenskap og Middelalderens filosofi ·
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Irland og Kristendom · Irland og Middelalderens filosofi ·
Isak
Isak (hebraisk: – Yiṣḥāq; gresk: – Isaák; arabisk: إِسْحَاق – ʾIsḥāq) er den andre av de tre store patriarkene nevnt i Det gamle testamentet og sønn av Abraham og Sara.
Isak og Kristendom · Isak og Middelalderens filosofi ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Italia og Kristendom · Italia og Middelalderens filosofi ·
Jakob (stamfar)
''Jakob bryter med engel'', maleri av Rembrandt, 1659. Jakob (hebraisk: – Yaʿăqōḇ, i betydningen «hæl» eller «beintrekker»; gresk: – Iakṓb; arabisk: يَعْقُوب – Yaʿqūb), senere kjent som Israel (hebraisk: – Yiśrāʾēl, «blir med Gud»; gresk: – Israḗl; arabisk: إِسْرَائِيل – Isrāʼīl), er beskrevet i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet), i Talmud, Det nye testamentet, og i Koranen, som den tredje patriark av den hebraiske folket som Gud inngikk en pakt med, og som stamfar til stammene i Israel, og etter ham har hans etterkommere blitt oppkalt etter, «israelitter».
Jakob (stamfar) og Kristendom · Jakob (stamfar) og Middelalderens filosofi ·
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Jesus Kristus og Kristendom · Jesus Kristus og Middelalderens filosofi ·
John Wycliffe
Brenningen av Wycliffes ben i 1427; illustrasjon fra John Foxe' ''Book of Martyrs''. John Wycliffe, også kjent som John Wyclif, (født i 1320-årene i Hipswell i Yorkshire i England, død 31. desember 1384 i Lutterworth i Leicestershire) var en engelsk reformator som i sterke ordelag kritiserte paven og oppfordret kirken til å oppgi sine eiendommer og verdslige makt.
John Wycliffe og Kristendom · John Wycliffe og Middelalderens filosofi ·
Jomfru Maria
Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av Sandro Botticelli Arnstein Rønning Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor.
Jomfru Maria og Kristendom · Jomfru Maria og Middelalderens filosofi ·
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.
Karl den store og Kristendom · Karl den store og Middelalderens filosofi ·
Kirkefedre
Kirkefedre er en fellesbenevnelse på viktige teologer, forfattere og lærere, normalt i Oldkirken, hvis skrifter ble av grunnleggende betydning for den kristne kirke.
Kirkefedre og Kristendom · Kirkefedre og Middelalderens filosofi ·
Kloster
Tautra Mariakloster Plan over Clairvauxklosteret Et kloster (fra latin claustrum, «innhegnet sted») er et bygg eller kompleks hvor menn eller kvinner lever i henhold til religiøse løfter.
Kloster og Kristendom · Kloster og Middelalderens filosofi ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Kristendom og Latin · Latin og Middelalderens filosofi ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Kristendom og Middelalderen · Middelalderen og Middelalderens filosofi ·
Nattverd
Maleri av Juan de Juanes fra 1500-tallet. Nattverd (av norrønt náttverðr, «kveldsmåltid, kveldsmat», sammensatt av nátt, «natt» og verðr, «måltid, mat» «aftensmåltid») eller eukaristi (gresk: εὐχαριστία, eukharistia, fra verbet εὐχαριστέω, eukharisteo, «gi takksigelse») er en kristen liturgisk handling som bygger på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen.
Kristendom og Nattverd · Middelalderens filosofi og Nattverd ·
Nord-Afrika
Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.
Kristendom og Nord-Afrika · Middelalderens filosofi og Nord-Afrika ·
Peter Abelard
Peter Abelard (latin: Petrus Abaelardus eller Abailardus, fransk: Pierre Abélard; født 1079, død 21. april 1142) var en fransk filosof, teolog, musiker, poet og tidligskolastiker.
Kristendom og Peter Abelard · Middelalderens filosofi og Peter Abelard ·
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Kristendom og Rasjonalisme · Middelalderens filosofi og Rasjonalisme ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Kristendom og Roma · Middelalderens filosofi og Roma ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Kristendom og Romerriket · Middelalderens filosofi og Romerriket ·
Skolastikk
Skolastikken (av latin scholasticus.
Kristendom og Skolastikk · Middelalderens filosofi og Skolastikk ·
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Kristendom og Spania · Middelalderens filosofi og Spania ·
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Kristendom og Teologi · Middelalderens filosofi og Teologi ·
Thomas Aquinas
Thomas Aquinas (1225–1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen.
Kristendom og Thomas Aquinas · Middelalderens filosofi og Thomas Aquinas ·
Universaliestrid
Universaliestriden (også universalieproblemet, nominalismestriden) angår spørsmålet om det finnes en allmenn virkelighet, eller om allmenne begreper bare er menneskelige konstruksjoner.
Kristendom og Universaliestrid · Middelalderens filosofi og Universaliestrid ·
Universitet
Gradseremoni ved University of Oxford. King's College-kapellet ved University of Cambridge Universitet (av latin universitas: «helhet» eller «samfunn») er et begrep som i moderne tid først og fremst betegner institusjoner hvor det utføres forskning og gis høyere utdanning basert på forskning.
Kristendom og Universitet · Middelalderens filosofi og Universitet ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Kristendom og Middelalderens filosofi
- Det de har til felles Kristendom og Middelalderens filosofi
- Likheter mellom Kristendom og Middelalderens filosofi
Sammenligning mellom Kristendom og Middelalderens filosofi
Kristendom har 604 relasjoner, mens Middelalderens filosofi har 148. Som de har til felles 49, er den Jaccard indeksen 6.52% = 49 / (604 + 148).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Kristendom og Middelalderens filosofi. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
