Likheter mellom Mars (planet) og Planet
Mars (planet) og Planet har 71 ting til felles (i Unionpedia): Afrodite, Akkresjon, Aksehelning, Almagest, Aphelium, Ares, Asteroide, Asteroidebeltet, Atmosfære, Bane, Baneeksentrisitet, Baneplanknute, Ceres (dvergplanet), Christiaan Huygens, Dvergplanet, Ekliptikken, Galileiske måner, Galileo Galilei, Giovanni Cassini, Gresk mytologi, Harmonices Mundi, Himmellegeme, Ionosfæren, Jern, Johannes Kepler, Jorden, Jupiter, Karbondioksid, Klaudios Ptolemaios, Komet, ..., Magnetfelt, Magnetosfære, Mantelen, Mars (gud), Mars’ måner, Masse, Månen, Merkur, Metan, Mytologi, NASA, Naturlig satellitt, Nikkel, Nitrogen, Oksygen, Omløpstid, Perihelium, Pluto, Polene til astronomiske legemer, Protoplanetarisk skive, Retrograd og prograd bevegelse, Romersk mytologi, Romsonde, Rotasjonsperiode, Sandstorm, Silikat, Solen, Solsystemet, Solvind, Stjerne, Stokastisk prosess, Store halvakse, Teleskop, Terrestrisk planet, The New York Times, Tidekraft, Tycho Brahe, Vann, Venus, Vulkan, 4 Vesta. Utvid indeks (41 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Afrodite og Mars (planet) · Afrodite og Planet ·
Akkresjon
Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.
Akkresjon og Mars (planet) · Akkresjon og Planet ·
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Mars (planet) · Aksehelning og Planet ·
Almagest
Almagest er en matematisk og astronomisk avhandling fra det andre århundre som omhandler den tilsynelatende bevegelsen til stjernene og planetenes baner.
Almagest og Mars (planet) · Almagest og Planet ·
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Aphelium og Mars (planet) · Aphelium og Planet ·
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ares og Mars (planet) · Ares og Planet ·
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroide og Mars (planet) · Asteroide og Planet ·
Asteroidebeltet
Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.
Asteroidebeltet og Mars (planet) · Asteroidebeltet og Planet ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Mars (planet) · Atmosfære og Planet ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Mars (planet) · Bane og Planet ·
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Baneeksentrisitet og Mars (planet) · Baneeksentrisitet og Planet ·
Baneplanknute
thumb Baneplanknute (eng: Orbital node) er et uttrykk innen astronomien som for eksempel beskriver de punktene en satellitt i bane rundt jorden krysser jorden sitt ekvatorplan.
Baneplanknute og Mars (planet) · Baneplanknute og Planet ·
Ceres (dvergplanet)
Ceres (symbol: ⚳), formelt 1 Ceres, er den eneste dvergplaneten i det indre solsystemet, og den største asteroiden.
Ceres (dvergplanet) og Mars (planet) · Ceres (dvergplanet) og Planet ·
Christiaan Huygens
Christiaan Huygens (født 14. april 1629 i Haag, død samme sted 8. juli 1695) var en nederlandsk matematiker og fysiker.
Christiaan Huygens og Mars (planet) · Christiaan Huygens og Planet ·
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Dvergplanet og Mars (planet) · Dvergplanet og Planet ·
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Ekliptikken og Mars (planet) · Ekliptikken og Planet ·
Galileiske måner
http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.
Galileiske måner og Mars (planet) · Galileiske måner og Planet ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Galileo Galilei og Mars (planet) · Galileo Galilei og Planet ·
Giovanni Cassini
Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.
Giovanni Cassini og Mars (planet) · Giovanni Cassini og Planet ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Gresk mytologi og Mars (planet) · Gresk mytologi og Planet ·
Harmonices Mundi
Førsteutgaven av ''Harmonices Mundi'' fra 1619. Harmonices Mundi (latin: Verdens harmoni), egentlig Ioannis Keppleri Harmonices mundi libri V (Johannes Keplers fem bøker om verdens harmoni), er en bok av den tyske astronomen Johannes Kepler som utkom i 1619.
Harmonices Mundi og Mars (planet) · Harmonices Mundi og Planet ·
Himmellegeme
NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.
Himmellegeme og Mars (planet) · Himmellegeme og Planet ·
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Ionosfæren og Mars (planet) · Ionosfæren og Planet ·
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Jern og Mars (planet) · Jern og Planet ·
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Johannes Kepler og Mars (planet) · Johannes Kepler og Planet ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Mars (planet) · Jorden og Planet ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Mars (planet) · Jupiter og Planet ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Mars (planet) · Karbondioksid og Planet ·
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Klaudios Ptolemaios og Mars (planet) · Klaudios Ptolemaios og Planet ·
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Komet og Mars (planet) · Komet og Planet ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Magnetfelt og Mars (planet) · Magnetfelt og Planet ·
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Magnetosfære og Mars (planet) · Magnetosfære og Planet ·
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Mantelen og Mars (planet) · Mantelen og Planet ·
Mars (gud)
Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.
Mars (gud) og Mars (planet) · Mars (gud) og Planet ·
Mars’ måner
Deimos (nederst), i riktig gråtone- og størrelsesforhold. Animasjon som illustrerer hypotesen om månenes opprinnelse fra Asteroidebeltet. Planeten Mars har to små måner, Phobos og Deimos, som trolig er asteroider fanget opp av planetens gravitasjon.
Mars (planet) og Mars’ måner · Mars’ måner og Planet ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Mars (planet) og Masse · Masse og Planet ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Mars (planet) · Månen og Planet ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Mars (planet) og Merkur · Merkur og Planet ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Mars (planet) og Metan · Metan og Planet ·
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Mars (planet) og Mytologi · Mytologi og Planet ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Mars (planet) og NASA · NASA og Planet ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Mars (planet) og Naturlig satellitt · Naturlig satellitt og Planet ·
Nikkel
Nikkel er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ni og atomnummer 28.
Mars (planet) og Nikkel · Nikkel og Planet ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Mars (planet) og Nitrogen · Nitrogen og Planet ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Mars (planet) og Oksygen · Oksygen og Planet ·
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Mars (planet) og Omløpstid · Omløpstid og Planet ·
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Mars (planet) og Perihelium · Perihelium og Planet ·
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Mars (planet) og Pluto · Planet og Pluto ·
Polene til astronomiske legemer
Polene til astronomiske legemer fastsettes basert på rotasjonsaksen i forhold til himmelpolene på himmelhvelvingen.
Mars (planet) og Polene til astronomiske legemer · Planet og Polene til astronomiske legemer ·
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Mars (planet) og Protoplanetarisk skive · Planet og Protoplanetarisk skive ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Mars (planet) og Retrograd og prograd bevegelse · Planet og Retrograd og prograd bevegelse ·
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Mars (planet) og Romersk mytologi · Planet og Romersk mytologi ·
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Mars (planet) og Romsonde · Planet og Romsonde ·
Rotasjonsperiode
Rotasjonsperioden er den tiden det tar for et legeme i rommet å rotere én gang rundt sin egen akse.
Mars (planet) og Rotasjonsperiode · Planet og Rotasjonsperiode ·
Sandstorm
En sandstorm som nærmer seg Al Asad i Irak i april 2005. En sandstorm eller støvstorm er et meteorologisk fenomen som er vanlig i tørre og halvtørre områder der vind kan blåse store mengder sand og støv.
Mars (planet) og Sandstorm · Planet og Sandstorm ·
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Mars (planet) og Silikat · Planet og Silikat ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Mars (planet) og Solen · Planet og Solen ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Mars (planet) og Solsystemet · Planet og Solsystemet ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Mars (planet) og Solvind · Planet og Solvind ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Mars (planet) og Stjerne · Planet og Stjerne ·
Stokastisk prosess
En stokastisk prosess er et matematisk objekt som anvendes for å beskrive tilfeldige (stokastiske) forandringer.
Mars (planet) og Stokastisk prosess · Planet og Stokastisk prosess ·
Store halvakse
Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
Mars (planet) og Store halvakse · Planet og Store halvakse ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Mars (planet) og Teleskop · Planet og Teleskop ·
Terrestrisk planet
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.
Mars (planet) og Terrestrisk planet · Planet og Terrestrisk planet ·
The New York Times
The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.
Mars (planet) og The New York Times · Planet og The New York Times ·
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Mars (planet) og Tidekraft · Planet og Tidekraft ·
Tycho Brahe
1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.
Mars (planet) og Tycho Brahe · Planet og Tycho Brahe ·
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Mars (planet) og Vann · Planet og Vann ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Mars (planet) og Venus · Planet og Venus ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Mars (planet) og Vulkan · Planet og Vulkan ·
4 Vesta
Vesta (småplanetnavn: 4 Vesta; symbol: ⚶) er en asteroide i Vesta-familien i asteroidebeltet som ble oppdaget av Heinrich Wilhelm Olbers 29.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Mars (planet) og Planet
- Det de har til felles Mars (planet) og Planet
- Likheter mellom Mars (planet) og Planet
Sammenligning mellom Mars (planet) og Planet
Mars (planet) har 361 relasjoner, mens Planet har 404. Som de har til felles 71, er den Jaccard indeksen 9.28% = 71 / (361 + 404).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Mars (planet) og Planet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: