Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Nikita Khrusjtsjov og Russlands historie
Nikita Khrusjtsjov og Russlands historie har 22 ting til felles (i Unionpedia): Aleksej Kosygin, Andre verdenskrig, Avstalinisering, Bolsjevik, Cubakrisen, Den røde armé, Den russiske borgerkrigen, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Donbas, Første verdenskrig, Freden i Brest-Litovsk, Gulag, Josef Stalin, Kommunisme, Leonid Bresjnev, Nikolaj II av Russland, Slaget om Stalingrad, Sovjetunionen, Sovjetunionens kommunistiske parti, St. Petersburg, Ukraina, USA.
Aleksej Kosygin
Aleksej Nikolajevitsj Kosygin (ru. Алексей Николаевич Косыгин; født i St. Petersburg, død 18. desember 1980 i Moskva) var en sovjetisk politiker, I en alder av 15 sluttet Kosygin seg til Den røde armé i 1919 og han kjempet i den russiske borgerkrigen til 1921.
Aleksej Kosygin og Nikita Khrusjtsjov · Aleksej Kosygin og Russlands historie ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Nikita Khrusjtsjov · Andre verdenskrig og Russlands historie ·
Avstalinisering
Nikita Khrusjtsjov tok et kraftig oppgjør med Josef Stalin. Avstalinisering betegner den prosessen som ble gjennomført i Sovjetunionen etter diktatoren Josef Stalins død i 1953.
Avstalinisering og Nikita Khrusjtsjov · Avstalinisering og Russlands historie ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Bolsjevik og Nikita Khrusjtsjov · Bolsjevik og Russlands historie ·
Cubakrisen
San Cristóbal. Bildet ble tatt med lavtflygende jagerfly Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre.
Cubakrisen og Nikita Khrusjtsjov · Cubakrisen og Russlands historie ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Nikita Khrusjtsjov · Den røde armé og Russlands historie ·
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Den russiske borgerkrigen og Nikita Khrusjtsjov · Den russiske borgerkrigen og Russlands historie ·
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Nikita Khrusjtsjov · Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Russlands historie ·
Donbas
Oblastene Donetsk og Luhansk øst i Ukraina. ''Донбасс - сердце России'', propagandaplakat fra 1921 som priser Donbas som Sovjetunionens (industri)hjerte. Kart med gruver og industri. Det rosa området er den uoffisielle utstrekning av Donbas Donbas, Donbass, Donetsbekkenet eller Donetsbassenget (ukrainsk: Донбас – Donbas eller Донецький басейн – Donetskyj basejn; russisk: Донбасс – Donbass eller Донецкий бассейн – Donetskij bassejn) er et stort steinkulls- og industriområde i østlige Ukraina.
Donbas og Nikita Khrusjtsjov · Donbas og Russlands historie ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Nikita Khrusjtsjov · Første verdenskrig og Russlands historie ·
Freden i Brest-Litovsk
Kartskisse over områder dominert av sentralmaktene etter fredsavtalen i Brest-Litovsk, den røde linjen angir frontlinjen ved sentralmaktenes offensiv etter forhandlingsbruddet i februar Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom sentralmaktene og Den russiske føderative sovjetrepublikk.
Freden i Brest-Litovsk og Nikita Khrusjtsjov · Freden i Brest-Litovsk og Russlands historie ·
Gulag
Kartskisse over Gulag i Sovjetunionen GULag (fra russisk ГУЛаг: Главное управление лагерей – Glavnoje upravlenije lagerej, offisielt også Главное управление исправительно-трудовыхлагерей – Glavnoje upravlenije ispravitelno-trudovykh lagerej, «Hovedadministrasjon for (forbedringsarbeids)-leirene») er en akronymisk betegnelse på den del av Sovjetunionens maktapparat som foresto et etter hvert svært omfattende system av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer.
Gulag og Nikita Khrusjtsjov · Gulag og Russlands historie ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Josef Stalin og Nikita Khrusjtsjov · Josef Stalin og Russlands historie ·
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Kommunisme og Nikita Khrusjtsjov · Kommunisme og Russlands historie ·
Leonid Bresjnev
Leonid Iljitsj Bresjnev (russisk) (1906–1982) var en sovjetisk politiker.
Leonid Bresjnev og Nikita Khrusjtsjov · Leonid Bresjnev og Russlands historie ·
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Nikita Khrusjtsjov og Nikolaj II av Russland · Nikolaj II av Russland og Russlands historie ·
Slaget om Stalingrad
Slaget om Stalingrad ble utkjempet under andre verdenskrig, fra 23. august 1942 til 2. februar 1943, om dagens Volgograd i Sør-Russland.
Nikita Khrusjtsjov og Slaget om Stalingrad · Russlands historie og Slaget om Stalingrad ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionen · Russlands historie og Sovjetunionen ·
Sovjetunionens kommunistiske parti
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionens kommunistiske parti · Russlands historie og Sovjetunionens kommunistiske parti ·
St. Petersburg
St.
Nikita Khrusjtsjov og St. Petersburg · Russlands historie og St. Petersburg ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Nikita Khrusjtsjov og Ukraina · Russlands historie og Ukraina ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Nikita Khrusjtsjov og Russlands historie
- Det de har til felles Nikita Khrusjtsjov og Russlands historie
- Likheter mellom Nikita Khrusjtsjov og Russlands historie
Sammenligning mellom Nikita Khrusjtsjov og Russlands historie
Nikita Khrusjtsjov har 57 relasjoner, mens Russlands historie har 449. Som de har til felles 22, er den Jaccard indeksen 4.35% = 22 / (57 + 449).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Nikita Khrusjtsjov og Russlands historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
