Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Oldtidens Makedonia og Perserkrigene
Oldtidens Makedonia og Perserkrigene har 28 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Aleksander I av Makedonia, Antikkens Hellas, Argos, Athen, Bosporos, Dareios I av Persia, Det athenske sjøforbundet, Egeerhavet, Føydalisme, Filip II av Makedonia, Hellas, Herodot, Hoplitt, India, Infanteri, Kavaleri, Klassisk tid, Kongeriket Makedonia, Olympiske leker, Perserriket, Pindos, Romerriket, Sparta, Svartehavet, Thessalia, Trakia, Tyrann.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Oldtidens Makedonia · Aleksander den store og Perserkrigene ·
Aleksander I av Makedonia
Aleksander I (gresk: Ἀλέξανδρος) var konge av kongeriket Makedonia fra ca 498 f.Kr. til 454 f.Kr. Hans far var Amyntas som han etterfulgte. Begge hans sønner ble konger, Alketas II og Perdikkas II. Navnet Aleksander, Αλέξανδρος, Aleksandros, er avledet fra αλέξις, aleksis; «beskyttelse, forsvar» og ανδρος, andros, «mann, menneske».
Aleksander I av Makedonia og Oldtidens Makedonia · Aleksander I av Makedonia og Perserkrigene ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Oldtidens Makedonia · Antikkens Hellas og Perserkrigene ·
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Argos og Oldtidens Makedonia · Argos og Perserkrigene ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Oldtidens Makedonia · Athen og Perserkrigene ·
Bosporos
Bogazici-broen i Istanbul. Bosporos (gresk: Βόσπορος; tyrkisk: Boğaziçi) er stredet som deler den europeiske delen (Rumeli) og den asiatiske delen (Anadolu) av Tyrkia, og forbinder Marmarahavet (Marmara Denizi) med Svartehavet (Karadeniz).
Bosporos og Oldtidens Makedonia · Bosporos og Perserkrigene ·
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Dareios I av Persia og Oldtidens Makedonia · Dareios I av Persia og Perserkrigene ·
Det athenske sjøforbundet
Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..
Det athenske sjøforbundet og Oldtidens Makedonia · Det athenske sjøforbundet og Perserkrigene ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Egeerhavet og Oldtidens Makedonia · Egeerhavet og Perserkrigene ·
Føydalisme
Med føydalisme siktes det til et sett med gjensidige bånd mellom de forskjellige nivåer av adelen i europeisk middelalder.
Føydalisme og Oldtidens Makedonia · Føydalisme og Perserkrigene ·
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Filip II av Makedonia og Oldtidens Makedonia · Filip II av Makedonia og Perserkrigene ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Hellas og Oldtidens Makedonia · Hellas og Perserkrigene ·
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Herodot og Oldtidens Makedonia · Herodot og Perserkrigene ·
Hoplitt
Hoplitter i kamp mot hverandre. En hoplitt var en infanterist som var det sentrale fokuset i antikkens greske hærer.
Hoplitt og Oldtidens Makedonia · Hoplitt og Perserkrigene ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
India og Oldtidens Makedonia · India og Perserkrigene ·
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Infanteri og Oldtidens Makedonia · Infanteri og Perserkrigene ·
Kavaleri
Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.
Kavaleri og Oldtidens Makedonia · Kavaleri og Perserkrigene ·
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Klassisk tid og Oldtidens Makedonia · Klassisk tid og Perserkrigene ·
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Kongeriket Makedonia og Oldtidens Makedonia · Kongeriket Makedonia og Perserkrigene ·
Olympiske leker
De olympiske ringer I antikkens olympiske leker var løpsøvelser den eneste idrettsgrenen utfor i 2010 De 21. olympiske vinterleker i 2010 De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år.
Oldtidens Makedonia og Olympiske leker · Olympiske leker og Perserkrigene ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Oldtidens Makedonia og Perserriket · Perserkrigene og Perserriket ·
Pindos
Pindos (gresk: Πίνδος) er en fjellrekke som ligger nord i Hellas og sør i Albania.
Oldtidens Makedonia og Pindos · Perserkrigene og Pindos ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Oldtidens Makedonia og Romerriket · Perserkrigene og Romerriket ·
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Oldtidens Makedonia og Sparta · Perserkrigene og Sparta ·
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Oldtidens Makedonia og Svartehavet · Perserkrigene og Svartehavet ·
Thessalia
Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.
Oldtidens Makedonia og Thessalia · Perserkrigene og Thessalia ·
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Oldtidens Makedonia og Trakia · Perserkrigene og Trakia ·
Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Oldtidens Makedonia og Perserkrigene
- Det de har til felles Oldtidens Makedonia og Perserkrigene
- Likheter mellom Oldtidens Makedonia og Perserkrigene
Sammenligning mellom Oldtidens Makedonia og Perserkrigene
Oldtidens Makedonia har 125 relasjoner, mens Perserkrigene har 195. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 8.75% = 28 / (125 + 195).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Oldtidens Makedonia og Perserkrigene. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
