Likheter mellom Planet og Triton (måne)
Planet og Triton (måne) har 55 ting til felles (i Unionpedia): Ammoniakk, Bane, Baneeksentrisitet, Baneresonans, Den internasjonale astronomiske union, Dione, Dvergplanet, Eris (dvergplanet), Europa (måne), Gasskjempe, Iapetus (måne), Inklinasjon, Io (måne), Jorden, Jordskorpen, Jupiter, Karbondioksid, Komet, Kuiperbeltet, Luftmotstand, Magnetosfære, Mantelen, Mars (planet), Månen, Metan, NASA, Nature, Naturlig satellitt, Neptun (gud), Neptun (planet), ..., Neptuns ringer, Nitrogen, Planetkjerne, Pluto, Poseidon, Radioaktiv stråling, Retrograd og prograd bevegelse, Rhea (måne), Roche-grensen, Saturn, Saturns måner, Saturns ringer, Solen, Solsystemet, Stjerne, Stjernetåke, Tethys (måne), Titan (måne), Tyngdekraft, Uranus, Uranus’ måner, Vann, Venus, Volatiler, Vulkan. Utvid indeks (25 mer) »
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Planet · Ammoniakk og Triton (måne) ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Planet · Bane og Triton (måne) ·
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Baneeksentrisitet og Planet · Baneeksentrisitet og Triton (måne) ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Planet · Baneresonans og Triton (måne) ·
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Den internasjonale astronomiske union og Planet · Den internasjonale astronomiske union og Triton (måne) ·
Dione
Dione er Saturns 12.
Dione og Planet · Dione og Triton (måne) ·
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Dvergplanet og Planet · Dvergplanet og Triton (måne) ·
Eris (dvergplanet)
Eris (småplanetnavn: 136199 Eris) er det største himmellegemet som til nå er oppdaget i bane rundt sola etter de åtte indre planetene.
Eris (dvergplanet) og Planet · Eris (dvergplanet) og Triton (måne) ·
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Europa (måne) og Planet · Europa (måne) og Triton (måne) ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Planet · Gasskjempe og Triton (måne) ·
Iapetus (måne)
Iapetus er en av planeten Saturns mange måner.
Iapetus (måne) og Planet · Iapetus (måne) og Triton (måne) ·
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Inklinasjon og Planet · Inklinasjon og Triton (måne) ·
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Io (måne) og Planet · Io (måne) og Triton (måne) ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Planet · Jorden og Triton (måne) ·
Jordskorpen
Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.
Jordskorpen og Planet · Jordskorpen og Triton (måne) ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Planet · Jupiter og Triton (måne) ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Planet · Karbondioksid og Triton (måne) ·
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Komet og Planet · Komet og Triton (måne) ·
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Kuiperbeltet og Planet · Kuiperbeltet og Triton (måne) ·
Luftmotstand
Luftmotstand er kraften fra gasspartiklene i luften som virker på et legeme som beveger seg gjennom luften, og som motvirker (bremser) legemets bevegelse.
Luftmotstand og Planet · Luftmotstand og Triton (måne) ·
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Magnetosfære og Planet · Magnetosfære og Triton (måne) ·
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Mantelen og Planet · Mantelen og Triton (måne) ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Mars (planet) og Planet · Mars (planet) og Triton (måne) ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Planet · Månen og Triton (måne) ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Metan og Planet · Metan og Triton (måne) ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
NASA og Planet · NASA og Triton (måne) ·
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Nature og Planet · Nature og Triton (måne) ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Naturlig satellitt og Planet · Naturlig satellitt og Triton (måne) ·
Neptun (gud)
Neptun var havguden i romersk mytologi.
Neptun (gud) og Planet · Neptun (gud) og Triton (måne) ·
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Neptun (planet) og Planet · Neptun (planet) og Triton (måne) ·
Neptuns ringer
Neptuns ring-måne-system. Solide linjer betegner ringer og stiplede ringer betegner månenes baner. Neptuns ringer består primært av fem hovedringer forutsagt av André Brahic i 1984 og fotografert av Voyager 2-sonden i 1989.
Neptuns ringer og Planet · Neptuns ringer og Triton (måne) ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Nitrogen og Planet · Nitrogen og Triton (måne) ·
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Planet og Planetkjerne · Planetkjerne og Triton (måne) ·
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Planet og Pluto · Pluto og Triton (måne) ·
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Planet og Poseidon · Poseidon og Triton (måne) ·
Radioaktiv stråling
Radioaktiv stråling er ikke et fysisk begrep eller fenomen, men en må referere til.
Planet og Radioaktiv stråling · Radioaktiv stråling og Triton (måne) ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Planet og Retrograd og prograd bevegelse · Retrograd og prograd bevegelse og Triton (måne) ·
Rhea (måne)
Rhea (re'-a, Gresk Ῥέᾱ) er Saturns nest største måne og ble oppdaget i 1672 av Giovanni Domenico Cassini.
Planet og Rhea (måne) · Rhea (måne) og Triton (måne) ·
Roche-grensen
Roche-grensen er den avstanden hvor et himmellegeme ikke lengre kan holdes sammen av sin egen gravitasjon på grunn av tidevannskreftene fra et annet himmellegeme.
Planet og Roche-grensen · Roche-grensen og Triton (måne) ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Planet og Saturn · Saturn og Triton (måne) ·
Saturns måner
''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.
Planet og Saturns måner · Saturns måner og Triton (måne) ·
Saturns ringer
fotografert av romsonden Cassini-Huygens. Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet.
Planet og Saturns ringer · Saturns ringer og Triton (måne) ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Planet og Solen · Solen og Triton (måne) ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Planet og Solsystemet · Solsystemet og Triton (måne) ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Planet og Stjerne · Stjerne og Triton (måne) ·
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Planet og Stjernetåke · Stjernetåke og Triton (måne) ·
Tethys (måne)
Tethys (fra gresk Τηθύς, navnet på en av titanene) er en av månene til planeten Saturn.
Planet og Tethys (måne) · Tethys (måne) og Triton (måne) ·
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Planet og Titan (måne) · Titan (måne) og Triton (måne) ·
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Planet og Tyngdekraft · Triton (måne) og Tyngdekraft ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Planet og Uranus · Triton (måne) og Uranus ·
Uranus’ måner
Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.
Planet og Uranus’ måner · Triton (måne) og Uranus’ måner ·
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Planet og Vann · Triton (måne) og Vann ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Planet og Venus · Triton (måne) og Venus ·
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Planet og Volatiler · Triton (måne) og Volatiler ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Planet og Triton (måne)
- Det de har til felles Planet og Triton (måne)
- Likheter mellom Planet og Triton (måne)
Sammenligning mellom Planet og Triton (måne)
Planet har 404 relasjoner, mens Triton (måne) har 136. Som de har til felles 55, er den Jaccard indeksen 10.19% = 55 / (404 + 136).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Planet og Triton (måne). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: