Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Russlands historie og Sovjetunionen
Russlands historie og Sovjetunionen har 121 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Aleksandr Kerenskij, Aleksej Kosygin, Andre verdenskrig, Arbeiderråd, Arkhangelsk, Ateisme, Avspenningspolitikk, Avstalinisering, Øst-Europa, Baltikum, Belarus, Bolsjevik, Boris Jeltsin, Cubakrisen, De forente nasjoner, Dekabristopprøret, Den afghansk-sovjetiske krig, Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk, Den kalde krigen, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Den polsk-sovjetiske krig, Den røde armé, Den russisk-ortodokse kirke, Den russiske borgerkrigen, Den russiske revolusjon, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Den sovjetiske marine, Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, ..., Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Det kaspiske hav, Det russiske keiserdømmet, Estland, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Femårsplan, Finland, FNs sikkerhetsråd, Frankrike, Georgij Lvov, Glasnost, Gulag, Iran, Iranske språk, Islam, Jaltakonferansen, Japan, Jens Petter Nielsen, Jomfrulandplanen, Josef Stalin, Jurij Andropov, Kaukasus, KGB, Kina, Kjernefysiske våpen, Kommunisme, Komsomol, Konstantin Tsjernenko, Konstitusjonelt monarki, Koreakrigen, Krigskommunisme, Kristendom, Kulakker, Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991, Kyiv, Latvia, Leonid Bresjnev, Lev Trotskij, Litauen, Livegenskap, Marxisme-leninisme, Mikhail Gorbatsjov, Minsk-avtalen, Moldova, Molotov–Ribbentrop-pakten, Moskva, NATO, NEP, Nikita Khrusjtsjov, Nikolaj II av Russland, Nikolaj Podgornyj, NKVD, Olympiske leker, Operasjon Auguststorm, Operasjon Barbarossa, Oppstanden i Ungarn, Perestrojka, Planøkonomi, Polen, Politbyrået i Sovjetunionen, Prahavåren, Romania, Ronald Reagan, Russisk, Russland, SALT-avtalene, Sentral-Asia, Sergej Gorsjkov, Sibir, Slaget om Stalingrad, Sosialisme, Sovjetunionens kommunistiske parti, St. Petersburg, Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet), Stillehavet, Supermakt, Tsjeka, Tsjekkoslovakia, Tsjernobyl-ulykken, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Ural, USA, Vinterkrigen, Vladimir Lenin, Volga, Warszawapakten, Zaporizjzja, 1905-revolusjonen. Utvid indeks (91 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Russlands historie · Adolf Hitler og Sovjetunionen ·
Aleksandr Kerenskij
Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij (russisk Александр Фёдорович Керенский, født i Simbirsk, død 11. juni 1970 i New York) var en russisk politiker.
Aleksandr Kerenskij og Russlands historie · Aleksandr Kerenskij og Sovjetunionen ·
Aleksej Kosygin
Aleksej Nikolajevitsj Kosygin (ru. Алексей Николаевич Косыгин; født i St. Petersburg, død 18. desember 1980 i Moskva) var en sovjetisk politiker, I en alder av 15 sluttet Kosygin seg til Den røde armé i 1919 og han kjempet i den russiske borgerkrigen til 1921.
Aleksej Kosygin og Russlands historie · Aleksej Kosygin og Sovjetunionen ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Russlands historie · Andre verdenskrig og Sovjetunionen ·
Arbeiderråd
Petrograd i 1917 Arbeiderråd er organer som under en sosialistisk revolusjon blir valgt blant arbeiderne på en arbeidsplass til å fatte beslutninger om hvordan akutte situasjoner skal håndteres, gjerne fungere som streikekomiteer og sørge for nødvendigheter som matforsyning, transport og lignende i en situasjon hvor det offentlige systemet bryter sammen.
Arbeiderråd og Russlands historie · Arbeiderråd og Sovjetunionen ·
Arkhangelsk
Dvinas bredder i Arkhangelsk, 1826. Maleri av Valerian Galyamin. Arkhangelsk (russisk: Архангельск) er en by som ligger ved den nordlige delen av elven Nordre Dvina 40–45 km fra utløpet i Kvitsjøen lengst nord i den europeiske delen av Russland.
Arkhangelsk og Russlands historie · Arkhangelsk og Sovjetunionen ·
Ateisme
1700-tallsforfatter og filosof var en av de første som beskrev seg selv som ateist, og han fikk stor betydning for ateismens utvikling. Ateisme, avledet fra greske atheos, «uten gud», er en tankeretning hvor man ikke tror på at det finnes noen gud, guder eller høyere makter.
Ateisme og Russlands historie · Ateisme og Sovjetunionen ·
Avspenningspolitikk
Den vesttyske forbundskansleren Willy Brandt og USAs president Richard M. Nixon var blant forgrunnsfigurene på vestlig side under avspenningspolitikken. Avspenningspolitikk eller «détente» er et fransk begrep på perioden med mindre spenning under den kalde krigen.
Avspenningspolitikk og Russlands historie · Avspenningspolitikk og Sovjetunionen ·
Avstalinisering
Nikita Khrusjtsjov tok et kraftig oppgjør med Josef Stalin. Avstalinisering betegner den prosessen som ble gjennomført i Sovjetunionen etter diktatoren Josef Stalins død i 1953.
Avstalinisering og Russlands historie · Avstalinisering og Sovjetunionen ·
Øst-Europa
Øst-Europa kan defineres geografisk som området mellom Sentral-Europa i vest og Uralfjellene som Europas grense i øst. Digital gjengivelse av Europa, fokusert over kontinentets østlige del. Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa.
Øst-Europa og Russlands historie · Øst-Europa og Sovjetunionen ·
Baltikum
Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).
Baltikum og Russlands historie · Baltikum og Sovjetunionen ·
Belarus
Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.
Belarus og Russlands historie · Belarus og Sovjetunionen ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Bolsjevik og Russlands historie · Bolsjevik og Sovjetunionen ·
Boris Jeltsin
Boris Nikolajevitsj Jeltsin (1931–2007) var en russisk ingeniør og politiker som var Russlands president fra 1991 til 1999.
Boris Jeltsin og Russlands historie · Boris Jeltsin og Sovjetunionen ·
Cubakrisen
San Cristóbal. Bildet ble tatt med lavtflygende jagerfly Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre.
Cubakrisen og Russlands historie · Cubakrisen og Sovjetunionen ·
De forente nasjoner
De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog.
De forente nasjoner og Russlands historie · De forente nasjoner og Sovjetunionen ·
Dekabristopprøret
Dekabristopprøret (russisk: Восстание декабристов, Vosstanije dekabristov) var et mislykket forsøk på en palassrevolusjon i Russland i 1825, iverksatt av de russiske gardetroppene og det siste kuppforsøk av denne typen i landets historie.
Dekabristopprøret og Russlands historie · Dekabristopprøret og Sovjetunionen ·
Den afghansk-sovjetiske krig
Den afghansk-sovjetiske krig, som pågikk i perioden 1979–1989, var en væpnet konflikt mellom den marxistiske regjeringen i Afghanistan og Sovjetunionen på den ene siden, og islamistiske opprørere fra «mujahedin» på den andre.
Den afghansk-sovjetiske krig og Russlands historie · Den afghansk-sovjetiske krig og Sovjetunionen ·
Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk
Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk (belarusisk: Беларуская Савецкая Сацыялістычная Рэспубліка Belaruskaja Savetskaja Satsyjalistytsjnaja Respublika; Russisk: Белору́сская Сове́тская Социалисти́ческая Респу́блика Belorusskaja Sovjetskaja Sotsalistitsjeskaja Respublika) var en av 15 delrepublikker i Sovjetunionen.
Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk og Russlands historie · Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk og Sovjetunionen ·
Den kalde krigen
antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt. Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjetvennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).
Den kalde krigen og Russlands historie · Den kalde krigen og Sovjetunionen ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den katolske kirke og Russlands historie · Den katolske kirke og Sovjetunionen ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Den ortodokse kirke og Russlands historie · Den ortodokse kirke og Sovjetunionen ·
Den polsk-sovjetiske krig
Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.
Den polsk-sovjetiske krig og Russlands historie · Den polsk-sovjetiske krig og Sovjetunionen ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Russlands historie · Den røde armé og Sovjetunionen ·
Den russisk-ortodokse kirke
Den russisk-ortodokse kirke (Русская православная церковь) eller Moskva-patriarkatet (Московский патриархат) er i dag den største av de ortodokse kirker.
Den russisk-ortodokse kirke og Russlands historie · Den russisk-ortodokse kirke og Sovjetunionen ·
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Den russiske borgerkrigen og Russlands historie · Den russiske borgerkrigen og Sovjetunionen ·
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Den russiske revolusjon og Russlands historie · Den russiske revolusjon og Sovjetunionen ·
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Russlands historie · Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Sovjetunionen ·
Den sovjetiske marine
Sovjetisk ubåt i Oscar-klassen «Frunze» Den sovjetiske marine var sjøforsvaret i Sovjetunionen 1917–1991.
Den sovjetiske marine og Russlands historie · Den sovjetiske marine og Sovjetunionen ·
Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk
Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Закавказская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, ЗСФСР – Zakavkazskaja Sovetskaja Federativnaja Sotsialistitsjeskaja Respublika, ZSFSR) var en kortvarig (1922−1936) sovjetrepublikk, bestående av Georgia, Armenia og Aserbajdsjan.
Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk og Russlands historie · Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk og Sovjetunionen ·
Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk
Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk var en sosialistisk stat i Ukraina, og en av de 15 republikkene i Sovjetunionen.
Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk og Russlands historie · Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk og Sovjetunionen ·
Det kaspiske hav
Det kaspiske hav, eller Kaspihavet, er med et areal på jordens største innsjø, og ligger mellom Asia og Europa.
Det kaspiske hav og Russlands historie · Det kaspiske hav og Sovjetunionen ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Det russiske keiserdømmet og Russlands historie · Det russiske keiserdømmet og Sovjetunionen ·
Estland
Republikken Estland er et land i Nord-Europa.
Estland og Russlands historie · Estland og Sovjetunionen ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Russlands historie · Første verdenskrig og Sovjetunionen ·
Februarrevolusjonen (Russland)
J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.
Februarrevolusjonen (Russland) og Russlands historie · Februarrevolusjonen (Russland) og Sovjetunionen ·
Femårsplan
Femårsplan er en plan for økonomisk utvikling i land.
Femårsplan og Russlands historie · Femårsplan og Sovjetunionen ·
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Finland og Russlands historie · Finland og Sovjetunionen ·
FNs sikkerhetsråd
Patrick Gruban (2006) Pete Souza FNs sikkerhetsråd er ifølge FN-pakten FNs handlingsorgan, og er det organet med mest makt innen hele FN, ettersom det kun er Sikkerhetsrådet som kan utsende fredsbevarende styrker.
FNs sikkerhetsråd og Russlands historie · FNs sikkerhetsråd og Sovjetunionen ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Russlands historie · Frankrike og Sovjetunionen ·
Georgij Lvov
Georgij Jevgenjevitsj Lvov (russisk: Георгий Евгеньевич Львов, født i Dresden, død 7. mars 1925 i Paris) var en russisk fyrste og politiker.
Georgij Lvov og Russlands historie · Georgij Lvov og Sovjetunionen ·
Glasnost
Glasnost (russisk: гласность, norsk: offentlighet, publisitet eller åpenhet) er et ord som først ble tatt i bruk av Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov på slutten av 1980-tallet.
Glasnost og Russlands historie · Glasnost og Sovjetunionen ·
Gulag
Kartskisse over Gulag i Sovjetunionen GULag (fra russisk ГУЛаг: Главное управление лагерей – Glavnoje upravlenije lagerej, offisielt også Главное управление исправительно-трудовыхлагерей – Glavnoje upravlenije ispravitelno-trudovykh lagerej, «Hovedadministrasjon for (forbedringsarbeids)-leirene») er en akronymisk betegnelse på den del av Sovjetunionens maktapparat som foresto et etter hvert svært omfattende system av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer.
Gulag og Russlands historie · Gulag og Sovjetunionen ·
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Iran og Russlands historie · Iran og Sovjetunionen ·
Iranske språk
De iranske språkene utgjør en undergruppe av den indoiranske språkgrenen innenfor de indoeuropeiske språkene.
Iranske språk og Russlands historie · Iranske språk og Sovjetunionen ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Islam og Russlands historie · Islam og Sovjetunionen ·
Jaltakonferansen
Jaltakonferansen (også kalt Krimkonferansen) var et ukeslangt møte fra 4. til 11. februar 1945 – tre måneder før den andre verdenskrig var over i Europa – mellom statslederne i USA (Franklin D. Roosevelt), Storbritannia (Winston Churchill) og Sovjetunionen (Josef Stalin).
Jaltakonferansen og Russlands historie · Jaltakonferansen og Sovjetunionen ·
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Japan og Russlands historie · Japan og Sovjetunionen ·
Jens Petter Nielsen
Jens Petter Nielsen (født 21. april 1949 i Alta) er en norsk historiker.
Jens Petter Nielsen og Russlands historie · Jens Petter Nielsen og Sovjetunionen ·
Jomfrulandplanen
Jomfrulandplanen var et initiativ av Nikita Khrusjtsjov om å åpne de enorme, ubrukte (jomfru) steppene nord i Kasakhstan og Altajregionen i Russland for jordbruk i 1954.
Jomfrulandplanen og Russlands historie · Jomfrulandplanen og Sovjetunionen ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Josef Stalin og Russlands historie · Josef Stalin og Sovjetunionen ·
Jurij Andropov
Jurij Vladimirovitsj Andropov (russisk: Юрий Владимирович Андропов; født i Nagutskaja, død 9. februar 1984 i Moskva) var en sovjetisk politiker som var generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) fra 12.
Jurij Andropov og Russlands historie · Jurij Andropov og Sovjetunionen ·
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Kaukasus og Russlands historie · Kaukasus og Sovjetunionen ·
KGB
KGB (fra russisk Комитет государственной безопасности, Komitet gosudarstvennoj bezopasnosti, «Komiteen for statlig sikkerhet») var etterretningstjenesten og sikkerhetspolitiet i Sovjetunionen.
KGB og Russlands historie · KGB og Sovjetunionen ·
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Kina og Russlands historie · Kina og Sovjetunionen ·
Kjernefysiske våpen
Bildet viser soppskyen over Nagasaki i Japan, 9. august 1945. Trinity, før prøvesprengningen (16. juli 1945). Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpen («atomvåpen») er et våpen med enorme og ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner.
Kjernefysiske våpen og Russlands historie · Kjernefysiske våpen og Sovjetunionen ·
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Kommunisme og Russlands historie · Kommunisme og Sovjetunionen ·
Komsomol
Medlemsnål for Komsomol, offisielt forkortet VLKSM (med kyrilliske bokstaver skrevet ВЛКСМ). Hovedsymbolet er den røde fanen og portrettet av Lenin. Komsomol (med kyrilliske bokstaver skrevet Комсомол) er et akronym fra russisk Kommunistitsjeskij Sojuz Molodiozji (Коммунистический союз молодёжи) eller «Ungdommens kommunistunion», Det kommunistiske ungdomsforbund.
Komsomol og Russlands historie · Komsomol og Sovjetunionen ·
Konstantin Tsjernenko
Konstantin Ustinovitsj Tsjernenko (russisk Константин Устинович Черненко, født i Bolsjaja Tes i Sibir, død 10. mars 1985 i Moskva) var en sovjetisk politiker og generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) og ledet unionen fra 13.
Konstantin Tsjernenko og Russlands historie · Konstantin Tsjernenko og Sovjetunionen ·
Konstitusjonelt monarki
Konstitusjonelt monarki (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki) er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode.
Konstitusjonelt monarki og Russlands historie · Konstitusjonelt monarki og Sovjetunionen ·
Koreakrigen
Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953 da en våpenhvile trådte i kraft.
Koreakrigen og Russlands historie · Koreakrigen og Sovjetunionen ·
Krigskommunisme
Krigskommunisme eller «militærkommunisme» er betegnelsen vestlige historikere bruker når de viser til perioden 1918-1921 i Sovjetunionen.
Krigskommunisme og Russlands historie · Krigskommunisme og Sovjetunionen ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Kristendom og Russlands historie · Kristendom og Sovjetunionen ·
Kulakker
Sovjetisk propagandaplakat som krever at «kulakker» må fjernes fra kollektivbrukene. Kulakker (russisk: кула́к, kulak; polsk: kułak) var et begrep brukt om forskjellige deler av bondestanden i Det russiske keiserrike, Sovjet-Russland og Sovjetunionen.
Kulakker og Russlands historie · Kulakker og Sovjetunionen ·
Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991
Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 (russisk: Августовский путч, Avgustovskij pottsj, «Augustkuppet») var et forsøk av medlemmer fra regjeringen i Sovjetunionen på å stoppe reformene til daværende leder Mikhail Gorbatsjov.
Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 og Russlands historie · Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 og Sovjetunionen ·
Kyiv
Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.
Kyiv og Russlands historie · Kyiv og Sovjetunionen ·
Latvia
Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.
Latvia og Russlands historie · Latvia og Sovjetunionen ·
Leonid Bresjnev
Leonid Iljitsj Bresjnev (russisk) (1906–1982) var en sovjetisk politiker.
Leonid Bresjnev og Russlands historie · Leonid Bresjnev og Sovjetunionen ·
Lev Trotskij
Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.
Lev Trotskij og Russlands historie · Lev Trotskij og Sovjetunionen ·
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Litauen og Russlands historie · Litauen og Sovjetunionen ·
Livegenskap
Markarbeid utført av livegne, England ca 1310. Livegenskap (fra tysk: leibeigen, noe «som tilhører noen med kroppen») var et system der en leilending eller jordbruksarbeider var bundet til et gods eller til en jordherre med sin person, i et slaverilignende system i de føydale økonomiene som rådet i store deler av middelalderens Europa.
Livegenskap og Russlands historie · Livegenskap og Sovjetunionen ·
Marxisme-leninisme
Lenin, som videreutviklet Karl Marx' ideer. Marxisme-leninismen er en politisk ideologi som baserer seg på ideene til Karl Marx, Friedrich Engels og Vladimir Lenin.
Marxisme-leninisme og Russlands historie · Marxisme-leninisme og Sovjetunionen ·
Mikhail Gorbatsjov
Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (1931–2022) var en russisk og tidligere sovjetisk politiker, som var den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991.
Mikhail Gorbatsjov og Russlands historie · Mikhail Gorbatsjov og Sovjetunionen ·
Minsk-avtalen
Leonid Kravtsjuk fra Ukraina, Stanislav Sjusjkevitsj fra Belarus og Boris Jeltsin fra Russland undertegner avtalen. Minsk-avtalen av 8. desember 1991 mellom Ukraina, Belarus og Russland, markert den formelle avvikling av Sovjetunionen.
Minsk-avtalen og Russlands historie · Minsk-avtalen og Sovjetunionen ·
Moldova
Moldova, offisielt Republikken Moldova, er et land i Øst-Europa uten kystlinje, som ligger mellom Romania i vest og Ukraina i øst.
Moldova og Russlands historie · Moldova og Sovjetunionen ·
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Molotov–Ribbentrop-pakten og Russlands historie · Molotov–Ribbentrop-pakten og Sovjetunionen ·
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Moskva og Russlands historie · Moskva og Sovjetunionen ·
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
NATO og Russlands historie · NATO og Sovjetunionen ·
NEP
Novaja ekonomitsjeskaja politika, NEP (russisk: новая экономическая политика, НЭП; norsk: «Ny økonomisk politikk») betegner den økonomiske politikken i Sovjetunionen fra 1921 til 1928 som i stor grad var basert på kapitalisme.
NEP og Russlands historie · NEP og Sovjetunionen ·
Nikita Khrusjtsjov
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) var en sovjetisk politiker som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964.
Nikita Khrusjtsjov og Russlands historie · Nikita Khrusjtsjov og Sovjetunionen ·
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Nikolaj II av Russland og Russlands historie · Nikolaj II av Russland og Sovjetunionen ·
Nikolaj Podgornyj
Nikolaj Viktorovitsj Podgornyj (russisk: Николай Викторович Подгорный, ukrainsk Микола Вікторович Підгорний - Mykola Viktorovytsj Pidhornyj, født i Karlovka i guvernementet Poltava - nåværende Poltava oblast i Ukraina - i Tsarrussland, død 12. januar 1983 i Moskva) var en sovjetisk politiker av ukrainsk opprinnelse.
Nikolaj Podgornyj og Russlands historie · Nikolaj Podgornyj og Sovjetunionen ·
NKVD
NKVD (Narodnyj kommissariat vnutrennikh del, russisk: НКВД, Народный комиссариат внутреннихдел; Folkekommissariatet for innenriksanliggender) var Sovjetunionens sikkerhetstjeneste og hemmelige politi fra 1934 til 1946.
NKVD og Russlands historie · NKVD og Sovjetunionen ·
Olympiske leker
De olympiske ringer I antikkens olympiske leker var løpsøvelser den eneste idrettsgrenen utfor i 2010 De 21. olympiske vinterleker i 2010 De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år.
Olympiske leker og Russlands historie · Olympiske leker og Sovjetunionen ·
Operasjon Auguststorm
Operasjon Auguststorm (russisk:,, «Den mandsjuriske strategiske offensive operasjon») var et sovjetisk angrep på Japan i sluttfasen av andre verdenskrig og begynte 9.
Operasjon Auguststorm og Russlands historie · Operasjon Auguststorm og Sovjetunionen ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Operasjon Barbarossa og Russlands historie · Operasjon Barbarossa og Sovjetunionen ·
Oppstanden i Ungarn
Oppstanden i Ungarn var en oppstand mot de sovjetiske okkupantene i Ungarn mellom 23. oktober og 4. november 1956.
Oppstanden i Ungarn og Russlands historie · Oppstanden i Ungarn og Sovjetunionen ·
Perestrojka
''Perestrojka''-frimerke, 1988. Perestrojka (перестро́йка) er det russiske ordet for de økonomiske reformene som ble innført i juni 1987 av den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov.
Perestrojka og Russlands historie · Perestrojka og Sovjetunionen ·
Planøkonomi
Planøkonomi er et økonomisk system der staten fastsetter hva som skal produseres av varer og tjenester, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres mellom innbyggerne.
Planøkonomi og Russlands historie · Planøkonomi og Sovjetunionen ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Polen og Russlands historie · Polen og Sovjetunionen ·
Politbyrået i Sovjetunionen
Politbyrået (i perioden 1952–66 kjent som Presidiet) var den øverste ledelsen i Sovjetunionens kommunistiske parti og ledelsen for den utøvende makten i Sovjetunionen.
Politbyrået i Sovjetunionen og Russlands historie · Politbyrået i Sovjetunionen og Sovjetunionen ·
Prahavåren
Minnesmerke i byen Liberec over døde etter invasjonen den 21. august 1968 Prahavåren (tsjekkisk: Pražské jaro, slovakisk: Pražská jar) er en betegnelse på den politiske liberaliseringen som fant sted i Tsjekkoslovakia fra 5. januar 1968, da Alexander Dubček kom til makten, og frem til 21. august samme år, da militære styrker fra Sovjetunionen og andre land i Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia.
Prahavåren og Russlands historie · Prahavåren og Sovjetunionen ·
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Romania og Russlands historie · Romania og Sovjetunionen ·
Ronald Reagan
presidentvalget i USA i 1980. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Ronald Reagan, som seiret med 489 valgmannsstemmer, mot 49 for Carter. presidentvalget i USA i 1984. Blå stater stemte for Walter Mondale, røde for Ronald Reagan, som seiret med 525 valgmannsstemmer, mot 13 for Mondale. Ronald Wilson Reagan (1911–2004) var en amerikansk politiker.
Ronald Reagan og Russlands historie · Ronald Reagan og Sovjetunionen ·
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Russisk og Russlands historie · Russisk og Sovjetunionen ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Russland og Russlands historie · Russland og Sovjetunionen ·
SALT-avtalene
USAs president Gerald Ford og Sovjetunionens leder Leonid Bresjnev. SALT-avtalene (Strategic Arms Limitation Talks) var to omganger av nedrustningsforhandlinger og -avtaler mellom Sovjetunionen og USA.
Russlands historie og SALT-avtalene · SALT-avtalene og Sovjetunionen ·
Sentral-Asia
Kart over Sentral-Asia som i oransje viser én mulig avgrensning Sentral-Asias plassering på verdenskartet Sentral-Asia er en region i Asia uten kystlinjer, som historisk sett har vært tett koblet sammen med sine nomadiske folkegrupper og handelsstrekningen silkeveien.
Russlands historie og Sentral-Asia · Sentral-Asia og Sovjetunionen ·
Sergej Gorsjkov
Sergej Gorsjkov i møte med DDR-leder Erich Honecker. Sergej Georgijevitsj Gorsjkov (russisk: Сергей Георгиевич Горшков; født i Kamenets-Podolsk, død 13. mai 1988 i Moskva) var en sovjetisk flåteadmiral.
Russlands historie og Sergej Gorsjkov · Sergej Gorsjkov og Sovjetunionen ·
Sibir
Kart over Sibir Tundra ved Dudinka i Krasnojarsk kraj nord i det midtre Sibir. Sibir (russisk: Сиби́рь) er et større geografisk område i det østlige Russland og deler av Kasakhstan.
Russlands historie og Sibir · Sibir og Sovjetunionen ·
Slaget om Stalingrad
Slaget om Stalingrad ble utkjempet under andre verdenskrig, fra 23. august 1942 til 2. februar 1943, om dagens Volgograd i Sør-Russland.
Russlands historie og Slaget om Stalingrad · Slaget om Stalingrad og Sovjetunionen ·
Sosialisme
Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).
Russlands historie og Sosialisme · Sosialisme og Sovjetunionen ·
Sovjetunionens kommunistiske parti
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
Russlands historie og Sovjetunionens kommunistiske parti · Sovjetunionen og Sovjetunionens kommunistiske parti ·
St. Petersburg
St.
Russlands historie og St. Petersburg · Sovjetunionen og St. Petersburg ·
Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)
Tsar Nikolaj II åpner Statsdumaen, 1906. Statsdumaen var en lovgivende forsamling i Russland som var virksom mot slutten av Det russiske keiserdømmets eksistens.
Russlands historie og Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) · Sovjetunionen og Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) ·
Stillehavet
Stillehavet er jordens største havområde.
Russlands historie og Stillehavet · Sovjetunionen og Stillehavet ·
Supermakt
Kartskisse over verden i 1945. Ifølge professor William T.R. Fox, var det da tre supermakter: USA (blå), Sovjetunionen (rød), og Det britiske imperiet Supermakt er et begrep som først ble brukt om USA, Sovjetunionen og Storbritannia.
Russlands historie og Supermakt · Sovjetunionen og Supermakt ·
Tsjeka
Tsjeka, eller Vetsjeka, (fra russisk ЧК eller ВЧК, Всероссийская чрезвычайная комиссия по борьбе с контрреволюцией и саботажем, «Den allrussiske ekstraordinære kommisjon for kamp mot kontrarevolusjon og sabotasje») var det hemmelige politiet i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk i perioden fra desember 1917 til februar 1922.
Russlands historie og Tsjeka · Sovjetunionen og Tsjeka ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Russlands historie og Tsjekkoslovakia · Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia ·
Tsjernobyl-ulykken
Jason Minshull, før 2005 Tsjernobyl-ulykken (ukrainsk Чорнобильська катастрофа) i 1986 er den hittil mest alvorlige kjernekraftulykken i verden.
Russlands historie og Tsjernobyl-ulykken · Sovjetunionen og Tsjernobyl-ulykken ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Russlands historie og Tyskland · Sovjetunionen og Tyskland ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Russlands historie og Ukraina · Sovjetunionen og Ukraina ·
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Russlands historie og Ungarn · Sovjetunionen og Ungarn ·
Ural
Ural kan vise til.
Russlands historie og Ural · Sovjetunionen og Ural ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Russlands historie og USA · Sovjetunionen og USA ·
Vinterkrigen
Vinterkrigen (finsk:, russisk) brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig.
Russlands historie og Vinterkrigen · Sovjetunionen og Vinterkrigen ·
Vladimir Lenin
Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.
Russlands historie og Vladimir Lenin · Sovjetunionen og Vladimir Lenin ·
Volga
Volga er den største elva i Europa når det gjelder lengde (med sine), middelvannføring, og nedbørfelt.
Russlands historie og Volga · Sovjetunionen og Volga ·
Warszawapakten
Landene i Warszawapakten Warszawapakten (offisielt kalt Traktaten for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse) var under den kalde krigen en militærallianse mellom Sovjetunionen og land i den tidligere østblokken i Europa.
Russlands historie og Warszawapakten · Sovjetunionen og Warszawapakten ·
Zaporizjzja
Zaporizjzja (ukrainsk: Запоріжжя; russisk: Запорожье – Zaporozje, på norsk også kjent som Saporosje) er en by i Ukraina.
Russlands historie og Zaporizjzja · Sovjetunionen og Zaporizjzja ·
1905-revolusjonen
1905-revolusjonen. Den russiske 1905-revolusjonen brøt ut i januar.
1905-revolusjonen og Russlands historie · 1905-revolusjonen og Sovjetunionen ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Russlands historie og Sovjetunionen
- Det de har til felles Russlands historie og Sovjetunionen
- Likheter mellom Russlands historie og Sovjetunionen
Sammenligning mellom Russlands historie og Sovjetunionen
Russlands historie har 449 relasjoner, mens Sovjetunionen har 444. Som de har til felles 121, er den Jaccard indeksen 13.55% = 121 / (449 + 444).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Russlands historie og Sovjetunionen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
