Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Russlands historie og Ukraina
Russlands historie og Ukraina har 106 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Andrusovo-traktaten, Øst-Europa, Østerrike-Ungarn, Belarus, Bessarabia, Bohdan Khmelnytskyj, Bolsjevik, Bukovina, Bulgaria, De forente nasjoner, Demokrati, Den kalde krigen, Den katolske kirke, Den polsk-russiske krig (1654–1667), Den polsk-sovjetiske krig, Den røde armé, Den russisk-ortodokse kirke, Den russiske borgerkrigen, Den russiske revolusjon, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Det osmanske rike, Det russiske keiserdømmet, Dnipro (elv), Donbas, Donetsk oblast, Første verdenskrig, FNs sikkerhetsråd, Folkerepublikken Donetsk, ..., Folkerepublikken Lugansk, Frankrike, Holocaust, Holodomor, Inflasjon, Islam, Ivan IV av Russland, Jaltakonferansen, Japan, Jødedom, Jemeljan Pugatsjov, Josef Stalin, Katarina II av Russland, Kaukasus, Kharkiv, Kharkiv oblast, Khazarer, Kherson, Kherson oblast, Kievriket, Kirkeslavisk, Kjernefysiske våpen, Kosakker, Krim, Krimtatarer, Kyiv, Latvia, Livegenskap, Luhansk oblast, Markedsøkonomi, Middelalderen, Moldova, Molotov–Ribbentrop-pakten, Mongolenes invasjon av Kievriket, Moskva, NATO, Nestorkrøniken, Nikita Khrusjtsjov, Nikolaj I av Russland, Nomade, Novgorod, Oblast, Perejaslav-traktaten, Perestrojka, Peter I av Russland, Polen, Polen-Litauen, Pripjatmyrene, Romania, Rostov, Rurik, Russisk, Russland, Russlands anneksjon av Krim i 2014, Russlands invasjon av Ukraina 2022, Sentral-Europa, Sibir, Slaget ved Poltava, Sovjetunionen, Svartehavet, Sverige, Tatarer, Transkaukasia, Tsar, Tsjekkoslovakia, Tsjernobyl-ulykken, Tsjetsjenia, Tyskland, Ungarn, USA, Varjag, Vladimir Putin, Volga, Zaporizjzja, Zaporizjzja oblast, 19. århundre. Utvid indeks (76 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Russlands historie · Adolf Hitler og Ukraina ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Russlands historie · Andre verdenskrig og Ukraina ·
Andrusovo-traktaten
Andrusovo-traktaten (polsk: Rozejm w Andruszowie, russisk: Андрусовское перемирие (Andrusovskoje peremirie), ukrainsk: Андрусівське перемир'я, (Andrusivske peremirja) var en våpenhvile på 13 og et halvt år, undertegnet i 1667 mellom Storfyrstedømmet Moskva og Det polsk-litauiske samvelde, som en avslutning på en krig som hadde pågått siden 1658 over områdene som dekker dagens Ukraina og Belarus. I praksis ble traktaten en oppsummering av utfallet av krigene fra 1654 etter Perejaslav-traktaten, i og med at Niemież-traktaten fra 1656 var kun av midlertidig karakter. Den var også knyttet til Sveriges militære suksesser i Karl Gustav-krigene, som utgjorde en trussel mot begge nasjonene. Traktaten ble undertegnet den 30. januar 1667 i landsbyen Andrusovo, nær Smolensk, fra russisk side signerte diplomaten og statsmannen Afanasij Ordin-Nasjtsjokin mens Jerzy Chlebowicz signerte for Det polsk-litauiske samvelde. Polen-Litauen godtok å avgi Smolensk og Tsjernihiv voivodskap og aksepterte russisk kontroll over Ukraina øst for Dnepr. Vest for Dnepr og Belarus skulle fortsatt være under polsk-litauisk styre. Byen Kiev skulle kun ligge under Russland til 1669, men Russland klarte å beholde byen ved å undertegne Den evige fredstraktaten med Polen-Litauen i 1686, som også stabiliserte den østlige grensen mellom de to nasjonene i nesten 100 år, frem til Polens første deling i 1772. Området Zaporizjzja skulle være under felles styre mens de to landene skulle samarbeide om å forsvare seg mot Det osmanske rike. Traktaten medførte store territoriale tap for Polen-Litauen, og ble en endelig stopper for samveldets aktive politikk i øst. Til tross for indre konflikter greide Russland, takket være ytre forhold som Khmelnytskyj-oppstanden og den såkalte Syndfloden, å overvinne Storhertugdømmets nesten 100-årige dominans og gikk slik over til offensiv politikk, i tillegg til å danne et grunnlag for den senere ekspansjon som gav Russland status som europeisk stormakt. I Russland ble avtalen stort sett lovprist og dessuten sett som et viktig steg for å slå sammen tre øst-slaviske nasjonaliteter; ukrainere, belarusere og russere innenfor en stat, Det russiske keiserdømmet. I Ukraina blir traktaten ofte sett som et ledd i delingen av Ukraina mellom dets mektige naboer.
Andrusovo-traktaten og Russlands historie · Andrusovo-traktaten og Ukraina ·
Øst-Europa
Øst-Europa kan defineres geografisk som området mellom Sentral-Europa i vest og Uralfjellene som Europas grense i øst. Digital gjengivelse av Europa, fokusert over kontinentets østlige del. Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa.
Øst-Europa og Russlands historie · Øst-Europa og Ukraina ·
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Østerrike-Ungarn og Russlands historie · Østerrike-Ungarn og Ukraina ·
Belarus
Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.
Belarus og Russlands historie · Belarus og Ukraina ·
Bessarabia
Sørøst-Europa med Bessarabia markert i gult. Kart over Bessarabia fra 1927, fra en bok av Charles Upson Clark Bessarabia er en historisk region som idag hovedsakelig ligger i Moldova, delvis også i Ukraina.
Bessarabia og Russlands historie · Bessarabia og Ukraina ·
Bohdan Khmelnytskyj
Bohdan Mykhajlovytsj Khmelnytskyj (ukrainsk: Богда́н Миха́йлович Хмельни́цький; russisk: Богда́н Миха́йлович Хмельни́цкий – Bogdan Mikhajlovitsj Khmelnitskij; født ca. 1595 formodentlig i Tsjyhyryn, død 6. august 1657) var en kosakkleder (hetman) som ledet en oppstand mot Polen-Litauen i 1648–1654.
Bohdan Khmelnytskyj og Russlands historie · Bohdan Khmelnytskyj og Ukraina ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Bolsjevik og Russlands historie · Bolsjevik og Ukraina ·
Bukovina
Kartskisse over dagens Bukovina, delt mellom Romania i sør og Ukraina i nord Bukovina (orange) på et oversiktskart over Ukraina og Romania. Bukovina (ukrainsk: Буковина, Bukovyna; rumensk: Bucovina; tysk og polsk: Bukowina, tysk også: Buchenland), «bøkelandet», er en historisk region på nordsiden av den nordøstlige delen av fjellkjeden Karpatene.
Bukovina og Russlands historie · Bukovina og Ukraina ·
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Bulgaria og Russlands historie · Bulgaria og Ukraina ·
De forente nasjoner
De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog.
De forente nasjoner og Russlands historie · De forente nasjoner og Ukraina ·
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Demokrati og Russlands historie · Demokrati og Ukraina ·
Den kalde krigen
antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt. Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjetvennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).
Den kalde krigen og Russlands historie · Den kalde krigen og Ukraina ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den katolske kirke og Russlands historie · Den katolske kirke og Ukraina ·
Den polsk-russiske krig (1654–1667)
Den polsk-russiske krig (1654–1667) er også kalt krigen for Ukraina og det var den siste store krigen mellom Storfyrstedømmet Moskva og Det polsk-litauiske samvelde.
Den polsk-russiske krig (1654–1667) og Russlands historie · Den polsk-russiske krig (1654–1667) og Ukraina ·
Den polsk-sovjetiske krig
Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.
Den polsk-sovjetiske krig og Russlands historie · Den polsk-sovjetiske krig og Ukraina ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Russlands historie · Den røde armé og Ukraina ·
Den russisk-ortodokse kirke
Den russisk-ortodokse kirke (Русская православная церковь) eller Moskva-patriarkatet (Московский патриархат) er i dag den største av de ortodokse kirker.
Den russisk-ortodokse kirke og Russlands historie · Den russisk-ortodokse kirke og Ukraina ·
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Den russiske borgerkrigen og Russlands historie · Den russiske borgerkrigen og Ukraina ·
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Den russiske revolusjon og Russlands historie · Den russiske revolusjon og Ukraina ·
Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk
Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk var en sosialistisk stat i Ukraina, og en av de 15 republikkene i Sovjetunionen.
Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk og Russlands historie · Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk og Ukraina ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Russlands historie · Det osmanske rike og Ukraina ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Det russiske keiserdømmet og Russlands historie · Det russiske keiserdømmet og Ukraina ·
Dnipro (elv)
Dnipro (ukrainsk: Дніпро́), Dnepr (russisk: Днепр) eller Dnjapro (belarusisk: Дняпро́) er ei elv som renner gjennom Russland (485 km), Belarus (595 km) og Ukraina (km) før den munner ut i Svartehavet.
Dnipro (elv) og Russlands historie · Dnipro (elv) og Ukraina ·
Donbas
Oblastene Donetsk og Luhansk øst i Ukraina. ''Донбасс - сердце России'', propagandaplakat fra 1921 som priser Donbas som Sovjetunionens (industri)hjerte. Kart med gruver og industri. Det rosa området er den uoffisielle utstrekning av Donbas Donbas, Donbass, Donetsbekkenet eller Donetsbassenget (ukrainsk: Донбас – Donbas eller Донецький басейн – Donetskyj basejn; russisk: Донбасс – Donbass eller Донецкий бассейн – Donetskij bassejn) er et stort steinkulls- og industriområde i østlige Ukraina.
Donbas og Russlands historie · Donbas og Ukraina ·
Donetsk oblast
Donetsk oblast (ukrainsk: Донецька область) er en oblast (provins) øst i Ukraina.
Donetsk oblast og Russlands historie · Donetsk oblast og Ukraina ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Russlands historie · Første verdenskrig og Ukraina ·
FNs sikkerhetsråd
Patrick Gruban (2006) Pete Souza FNs sikkerhetsråd er ifølge FN-pakten FNs handlingsorgan, og er det organet med mest makt innen hele FN, ettersom det kun er Sikkerhetsrådet som kan utsende fredsbevarende styrker.
FNs sikkerhetsråd og Russlands historie · FNs sikkerhetsråd og Ukraina ·
Folkerepublikken Donetsk
Folkerepublikken Donetsk (Донецкая народная республика, Donétskaya naródnaya respúblika) var en selverklært stat i det østlige Ukraina, som i øst grenser til Russland, utropt den 7.
Folkerepublikken Donetsk og Russlands historie · Folkerepublikken Donetsk og Ukraina ·
Folkerepublikken Lugansk
Folkerepublikken Lugansk (russisk: Луганская народная республика) var en utbryterstat fra Ukraina proklamert 12.
Folkerepublikken Lugansk og Russlands historie · Folkerepublikken Lugansk og Ukraina ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Russlands historie · Frankrike og Ukraina ·
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Holocaust og Russlands historie · Holocaust og Ukraina ·
Holodomor
Alexander Wienerberger 1933 Holodomor (ukrainsk: Голодомор, avledet fra морити голодом, «å utsulte til døde») var en menneskeskapt hungersnød som rammet Ukraina fra høsten 1932 til sommeren 1933.
Holodomor og Russlands historie · Holodomor og Ukraina ·
Inflasjon
Inflasjonsraten i verden i 2019. Pengemengden i Norge 1996 - 2011. Rosa er den totale pengemengden og består hovedsakelig av bankkreditt. Rød er penger fra sentralbanken (bankenes kontoer i sentralbanken + kontanter i sirkulasjon). Inflasjon er vedvarende vekst i det generelle prisnivået.
Inflasjon og Russlands historie · Inflasjon og Ukraina ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Islam og Russlands historie · Islam og Ukraina ·
Ivan IV av Russland
Ivan IV (født 25. august 1530, død) var den første russiske hersker som tok tittelen tsar.
Ivan IV av Russland og Russlands historie · Ivan IV av Russland og Ukraina ·
Jaltakonferansen
Jaltakonferansen (også kalt Krimkonferansen) var et ukeslangt møte fra 4. til 11. februar 1945 – tre måneder før den andre verdenskrig var over i Europa – mellom statslederne i USA (Franklin D. Roosevelt), Storbritannia (Winston Churchill) og Sovjetunionen (Josef Stalin).
Jaltakonferansen og Russlands historie · Jaltakonferansen og Ukraina ·
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Japan og Russlands historie · Japan og Ukraina ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Jødedom og Russlands historie · Jødedom og Ukraina ·
Jemeljan Pugatsjov
Jemeljan Ivanovitsj Pugatsjov (født ca. 1742, død) (russisk: Емельян Иванович Пугачёв) var leder for et stort opprør av kosakker under Katarina den store.
Jemeljan Pugatsjov og Russlands historie · Jemeljan Pugatsjov og Ukraina ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Josef Stalin og Russlands historie · Josef Stalin og Ukraina ·
Katarina II av Russland
Katarina II, keiserinne av Russland. Fedor Rokotov, 1770. Katarina II av Russland (russisk: Екатерина II Алексеевна; kjent som Katarina den store; født i Stettin, død i Tsarskoje Selo) var tsarina av Det russiske keiserriket fra 1762 til hun døde i 1796.
Katarina II av Russland og Russlands historie · Katarina II av Russland og Ukraina ·
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Kaukasus og Russlands historie · Kaukasus og Ukraina ·
Kharkiv
Kharkiv (ukrainsk: Харків), også kalt Kharkov (russisk: Харьков), er den nest største byen i Ukraina.
Kharkiv og Russlands historie · Kharkiv og Ukraina ·
Kharkiv oblast
Kharkiv oblast (ukrainsk: Харківська область) er en provins (oblast) i Ukraina.
Kharkiv oblast og Russlands historie · Kharkiv oblast og Ukraina ·
Khazarer
Khazarriket 650–850 Khazarer var et halvnomadisk tyrkisk folk fra Sentral-Asia, som i sine velmaktsdager var en betydelig regional maktfaktor.
Khazarer og Russlands historie · Khazarer og Ukraina ·
Kherson
Kherson (ukrainsk: Херсон) er en by ved nordsiden av elva Dnipro i Kherson oblast i Sør-Ukraina.
Kherson og Russlands historie · Kherson og Ukraina ·
Kherson oblast
Kherson oblast (ukrainsk: Херсонська область) er et fylke (oblast) i Ukraina.
Kherson oblast og Russlands historie · Kherson oblast og Ukraina ·
Kievriket
Kievriket (også kjent som Kyiv-Rus, Kiev-Russland eller Rus’; ukrainsk: Київська Русь – Kyjivs’ka Rus’; russisk: Киевская Русь – Kijevskaja Rus’, kirkeslavisk: Кыѥвьска Рѹсь – Kyjev’ska Rus’) var en stat som eksisterte fra ca.
Kievriket og Russlands historie · Kievriket og Ukraina ·
Kirkeslavisk
Kirkeslavisk er et felles skriftspråk for alle ortodoks-kristne slaviske folkeslag.
Kirkeslavisk og Russlands historie · Kirkeslavisk og Ukraina ·
Kjernefysiske våpen
Bildet viser soppskyen over Nagasaki i Japan, 9. august 1945. Trinity, før prøvesprengningen (16. juli 1945). Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpen («atomvåpen») er et våpen med enorme og ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner.
Kjernefysiske våpen og Russlands historie · Kjernefysiske våpen og Ukraina ·
Kosakker
Maleriet «Zaporogkosakker skriver brev til den tyrkiske sultan» (1880-91) av Ilja Repin framstiller de ukrainske Zaporizjzja-kosakkenes ataman Ivan Sirko som i 1676 skrev et hånefullt brev som svar på Mehmed IV krav om at de skulle underkaste seg Det osmanske rike. Kosakkene, som var dyktige ryttere og krigere, bærer tradisjonell kledsel med kaftaner, skinnluer, barter og khokholfrisyre (osedelets). Kosakker (via russisk, fra tyrkisk, «vandrer, fri mann») er et overveiende østslavisk østlig ortodoks kristent folk med opprinnelse i den pontisk-kaspiske steppe i østlige Ukraina og sørlige Russland siden 1300-tallet.
Kosakker og Russlands historie · Kosakker og Ukraina ·
Krim
Kart over Krimhalvøya. Krim, eller Krym (og Крым), er en halvøy i Svartehavet.
Krim og Russlands historie · Krim og Ukraina ·
Krimtatarer
Krimtatarer er en tyrkisk-etnisk gruppe.
Krimtatarer og Russlands historie · Krimtatarer og Ukraina ·
Kyiv
Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.
Kyiv og Russlands historie · Kyiv og Ukraina ·
Latvia
Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.
Latvia og Russlands historie · Latvia og Ukraina ·
Livegenskap
Markarbeid utført av livegne, England ca 1310. Livegenskap (fra tysk: leibeigen, noe «som tilhører noen med kroppen») var et system der en leilending eller jordbruksarbeider var bundet til et gods eller til en jordherre med sin person, i et slaverilignende system i de føydale økonomiene som rådet i store deler av middelalderens Europa.
Livegenskap og Russlands historie · Livegenskap og Ukraina ·
Luhansk oblast
Luhansk oblast (ukrainsk: Луганська область) er et fylke (oblast) i Ukraina.
Luhansk oblast og Russlands historie · Luhansk oblast og Ukraina ·
Markedsøkonomi
liberalt parti ca. 1910 som viser forskjellen mellom økonomi bygd på frihandel kontra proteksjonisme. Markedsøkonomi er en samfunnsøkonomisk koordineringsform der markedet og fri konkurranse bestemmer priser på og fordeling av knappe ressurser og goder ved hjelp av markedskrefter som tilbud og etterspørsel.
Markedsøkonomi og Russlands historie · Markedsøkonomi og Ukraina ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Middelalderen og Russlands historie · Middelalderen og Ukraina ·
Moldova
Moldova, offisielt Republikken Moldova, er et land i Øst-Europa uten kystlinje, som ligger mellom Romania i vest og Ukraina i øst.
Moldova og Russlands historie · Moldova og Ukraina ·
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Molotov–Ribbentrop-pakten og Russlands historie · Molotov–Ribbentrop-pakten og Ukraina ·
Mongolenes invasjon av Kievriket
Mongolenes invasjon av Russland på 1200-tallet førte til Kievrikets endelige fall og begynnelsen på flere hundre år med tatarsk styre i Russland.
Mongolenes invasjon av Kievriket og Russlands historie · Mongolenes invasjon av Kievriket og Ukraina ·
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Moskva og Russlands historie · Moskva og Ukraina ·
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
NATO og Russlands historie · NATO og Ukraina ·
Nestorkrøniken
''Fortelling om henfarne år'' i Radzivillkrøniken Nestorkrøniken (russisk Повесть временныхлет, Povest' vremennykh let; Fortellingen om svunne tider) også kjent som Oldkrøniken, er en krønike som etter tradisjonen er skrevet av Nestor.
Nestorkrøniken og Russlands historie · Nestorkrøniken og Ukraina ·
Nikita Khrusjtsjov
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) var en sovjetisk politiker som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964.
Nikita Khrusjtsjov og Russlands historie · Nikita Khrusjtsjov og Ukraina ·
Nikolaj I av Russland
Nikolaj I av Russland (russisk: Николай I Павлович; født i Tsarskoje Selo, død i St. Petersburg) var tsar av Det russiske keiserriket og konge av Polen mellom 1825 til sin død i 1855.
Nikolaj I av Russland og Russlands historie · Nikolaj I av Russland og Ukraina ·
Nomade
Ji-Elle Samisk familie i Norge, 1900. Nomader eller nomadisme (fra gresk: nomas (genitiv nomados), «person som lar kveg gresse»), NAOS er en betegnelse som beskriver folkegrupper eller dyr som regelmessig flytter fra sted til sted, til og fra områder, uten å ha et fast bosted.
Nomade og Russlands historie · Nomade og Ukraina ·
Novgorod
Novgorod eller Velikij Novgorod (russisk: Великий Новгород, oversatt: «Mektige Novgorod», der velikij betyr «mektig» og novgorod betyr «ny by», må ikke forveksles med byen Nizjnij Novgorod), er en av Russlands eldste og viktigste historiske byer.
Novgorod og Russlands historie · Novgorod og Ukraina ·
Oblast
Oblast (tsjekkisk: oblast, slovakisk: oblasť, russisk og ukrainsk: о́бласть, belarusisk: во́бласьць, bulgarsk: о́бласт) er fellesbetegnelsen for undernasjonale politiske enheter i flere land.
Oblast og Russlands historie · Oblast og Ukraina ·
Perejaslav-traktaten
Perejaslav-traktaten (ukrainsk: Переяславська рада, Pereiaslavska rada) ble undertegnet i 1654 i den ukrainske byen Perejaslav under et møte mellom zaporozje-kosakkene og Tsar Aleksej I av Russland, etter Khmelnytskyjopprøret.
Perejaslav-traktaten og Russlands historie · Perejaslav-traktaten og Ukraina ·
Perestrojka
''Perestrojka''-frimerke, 1988. Perestrojka (перестро́йка) er det russiske ordet for de økonomiske reformene som ble innført i juni 1987 av den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov.
Perestrojka og Russlands historie · Perestrojka og Ukraina ·
Peter I av Russland
Peter den store, Pjotr Aleksejevitsj Velikij eller Pjotr Aleksejevitsj Romanov (født, døde), tsar av Russland, ble født i Moskva som sønnesønn av Mikhail Romanov, tsar fra 1613.
Peter I av Russland og Russlands historie · Peter I av Russland og Ukraina ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Polen og Russlands historie · Polen og Ukraina ·
Polen-Litauen
Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.
Polen-Litauen og Russlands historie · Polen-Litauen og Ukraina ·
Pripjatmyrene
Sumpene malt av Ivan Sjisjkin i 1890. Sårede tyske soldater evakueres fra myrene, 1944. Pripjatmyrene eller Pripjatsumpene (også kalt Rokitnomyrene og Pinskmyrene) er et vidstrakt våtmarksområde som dekker store deler av det sørlige Belarus og det nordvestlige Ukraina.
Pripjatmyrene og Russlands historie · Pripjatmyrene og Ukraina ·
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Romania og Russlands historie · Romania og Ukraina ·
Rostov
Rostovs kreml sommeren 1911. Nyklassisistisk interiør i Jakovlevskijklosteret (1913). Fra Rostovs kreml Rostov (russisk: Росто́в; norrønt: Rostofa) er en av de eldste byene i Russland, og et viktig turistsenter.
Rostov og Russlands historie · Rostov og Ukraina ·
Rurik
Rurik og hans brødre stiger i land ved Ladoga, maleri av Apollinarij Vasnetsov. Rurik (født ca. 830, død ca. 879) var en delvis legendarisk og historisk væring som tok kontroll over Staraja Ladoga i dagens Russland rundt år 862, og bygget Holmgard (Rjurikovo Gorodisjtsje) i Novgorod.
Rurik og Russlands historie · Rurik og Ukraina ·
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Russisk og Russlands historie · Russisk og Ukraina ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Russland og Russlands historie · Russland og Ukraina ·
Russlands anneksjon av Krim i 2014
Russlands anneksjon av Krim i 2014, også kjent som Krimkrisen 2014, og Krim-konflikten i 2014, fant sted etter at Russland invaderte halvøya Krim mot slutten av februar 2014.
Russlands anneksjon av Krim i 2014 og Russlands historie · Russlands anneksjon av Krim i 2014 og Ukraina ·
Russlands invasjon av Ukraina 2022
Russlands invasjon av Ukraina 2022 begynte tidlig om morgenen 24.
Russlands historie og Russlands invasjon av Ukraina 2022 · Russlands invasjon av Ukraina 2022 og Ukraina ·
Sentral-Europa
Det som normalt omtales som Sentral-Europa markert med mørkegrønt, området som av og til inkluderes i Sentral-Europa er markert med lysegrønt. Sentral-Europa eller Mellom-Europa er regionen i Europa mellom Øst-Europa og Vest-Europa.
Russlands historie og Sentral-Europa · Sentral-Europa og Ukraina ·
Sibir
Kart over Sibir Tundra ved Dudinka i Krasnojarsk kraj nord i det midtre Sibir. Sibir (russisk: Сиби́рь) er et større geografisk område i det østlige Russland og deler av Kasakhstan.
Russlands historie og Sibir · Sibir og Ukraina ·
Slaget ved Poltava
Slaget ved Poltava i den store nordiske krig fant sted og var en av de mest betydningsfulle militære kamper i Sveriges historie.
Russlands historie og Slaget ved Poltava · Slaget ved Poltava og Ukraina ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Russlands historie og Sovjetunionen · Sovjetunionen og Ukraina ·
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Russlands historie og Svartehavet · Svartehavet og Ukraina ·
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Russlands historie og Sverige · Sverige og Ukraina ·
Tatarer
Maleri av tartarherskeren Sujumbike av Kazan og sønnen hennes. Tatarer (tatarisk: tatarlar, med kyrillisk skrift: татарлар) er en tyrkisk folkegruppe som har tatarisk som morsmål.
Russlands historie og Tatarer · Tatarer og Ukraina ·
Transkaukasia
Kart over dagens Transkaukasia Kart over Transkaukasia under Sovjetsamveldet Transkaukasia eller Sør-Kaukasia (russisk: Закавказье – Zakavkazie, oversatt: På andre siden av Kaukasus) er et geografisk område som ligger mellom Russland i nord og Tyrkia og Iran i sør, og omfatter landene Armenia, Georgia og Aserbajdsjan.
Russlands historie og Transkaukasia · Transkaukasia og Ukraina ·
Tsar
ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.
Russlands historie og Tsar · Tsar og Ukraina ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Russlands historie og Tsjekkoslovakia · Tsjekkoslovakia og Ukraina ·
Tsjernobyl-ulykken
Jason Minshull, før 2005 Tsjernobyl-ulykken (ukrainsk Чорнобильська катастрофа) i 1986 er den hittil mest alvorlige kjernekraftulykken i verden.
Russlands historie og Tsjernobyl-ulykken · Tsjernobyl-ulykken og Ukraina ·
Tsjetsjenia
Kart over Tsjetsjenia Republikken Tsjetsjenia (tsjetsjensk: Нохчийн Республика; russisk: Чече́нская Респу́блика) er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende i den nordlige del av Kaukasus.
Russlands historie og Tsjetsjenia · Tsjetsjenia og Ukraina ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Russlands historie og Tyskland · Tyskland og Ukraina ·
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Russlands historie og Ungarn · Ukraina og Ungarn ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Russlands historie og USA · USA og Ukraina ·
Varjag
Varjag (ukrainsk og russisk: Варяги, Varjahy / Varjagi) er gammelslavisk betegnelse på norrøne menn (vikinger) i østerled mens væring er den tilsvarende norrøne betegnelsen.
Russlands historie og Varjag · Ukraina og Varjag ·
Vladimir Putin
Vladimir Vladimirovitsj Putin (født 7. oktober 1952) er en russisk politiker som er Russlands president siden 2012.
Russlands historie og Vladimir Putin · Ukraina og Vladimir Putin ·
Volga
Volga er den største elva i Europa når det gjelder lengde (med sine), middelvannføring, og nedbørfelt.
Russlands historie og Volga · Ukraina og Volga ·
Zaporizjzja
Zaporizjzja (ukrainsk: Запоріжжя; russisk: Запорожье – Zaporozje, på norsk også kjent som Saporosje) er en by i Ukraina.
Russlands historie og Zaporizjzja · Ukraina og Zaporizjzja ·
Zaporizjzja oblast
Zaporizjzja oblast (ukrainsk: Запорізька область, Zaporizka oblast) er et fylke (oblast) i Ukraina.
Russlands historie og Zaporizjzja oblast · Ukraina og Zaporizjzja oblast ·
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
19. århundre og Russlands historie · 19. århundre og Ukraina ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Russlands historie og Ukraina
- Det de har til felles Russlands historie og Ukraina
- Likheter mellom Russlands historie og Ukraina
Sammenligning mellom Russlands historie og Ukraina
Russlands historie har 449 relasjoner, mens Ukraina har 398. Som de har til felles 106, er den Jaccard indeksen 12.51% = 106 / (449 + 398).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Russlands historie og Ukraina. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
