Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Astronomi og Sirius
Astronomi og Sirius har 48 ting til felles (i Unionpedia): Aldebaran, Amatørastronomi, Antikkens Hellas, Astrologi, Astrometri, Dobbeltstjerne, Egenbevegelse, Europa, Friedrich Wilhelm Bessel, Galileiske måner, Gasskjempe, Helium, Hovedserien (astronomi), Hubble-teleskopet, Hvit dverg, Hydrogen, Infrarød stråling, Jorden, Jupiter, Kelvin, Kina, Klaudios Ptolemaios, Konveksjonssone, Luminositet, Lysår, Magnetfelt, Mars (planet), Månen, Merkur, Metallisitet, ..., Middelalderen, Molekylsky, Mytologi, Oldtidens Egypt, Parallakse, Perserriket, Planet, Radialhastighet, Rød kjempe, Saturn, Solen, Solmasse, Solsystemet, Spektralklasse, Stjerne, Teleskop, Uranus, Venus. Utvid indeks (18 mer) »
Aldebaran
Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden.
Aldebaran og Astronomi · Aldebaran og Sirius ·
Amatørastronomi
Amatørastronomer ved Delawareelven benundrer nattehimmelen under meteorsvermen Perseidene i august 2006. Amatørastronomi er studier av astronomiske objekter og fenomener som utføres amatørmessig (her i betydningen ikke-yrkesmessig), med eller uten hjelpemiddel.
Amatørastronomi og Astronomi · Amatørastronomi og Sirius ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Astronomi · Antikkens Hellas og Sirius ·
Astrologi
Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.
Astrologi og Astronomi · Astrologi og Sirius ·
Astrometri
Astrometri er den delen av astronomien som omhandler posisjonene til stjerner og andre himmelobjekter både i forhold til oss og til hverandre og deres bevegelser.
Astrometri og Astronomi · Astrometri og Sirius ·
Dobbeltstjerne
En dobbeltstjerne er en gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre, på samme måte som Jorden og de andre planetene er bundet i kretsløp rundt Solen.
Astronomi og Dobbeltstjerne · Dobbeltstjerne og Sirius ·
Egenbevegelse
Barnards stjerne har den største egenbevegelsen, over ti buesekunder per år Egenbevegelse er en stjernes (vinkel)bevegelse tangentielt mot synslinjen.
Astronomi og Egenbevegelse · Egenbevegelse og Sirius ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Astronomi og Europa · Europa og Sirius ·
Friedrich Wilhelm Bessel
Friedrich Wilhelm Bessel (født 22. juli 1784 i Minden, Westfalen, død 17. mars 1846 i Königsberg, Østpreussen) var en av tysk matematiker og astronom.
Astronomi og Friedrich Wilhelm Bessel · Friedrich Wilhelm Bessel og Sirius ·
Galileiske måner
http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.
Astronomi og Galileiske måner · Galileiske måner og Sirius ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Astronomi og Gasskjempe · Gasskjempe og Sirius ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Astronomi og Helium · Helium og Sirius ·
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Astronomi og Hovedserien (astronomi) · Hovedserien (astronomi) og Sirius ·
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Astronomi og Hubble-teleskopet · Hubble-teleskopet og Sirius ·
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Astronomi og Hvit dverg · Hvit dverg og Sirius ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Astronomi og Hydrogen · Hydrogen og Sirius ·
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Astronomi og Infrarød stråling · Infrarød stråling og Sirius ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Astronomi og Jorden · Jorden og Sirius ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Astronomi og Jupiter · Jupiter og Sirius ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Astronomi og Kelvin · Kelvin og Sirius ·
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Astronomi og Kina · Kina og Sirius ·
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Astronomi og Klaudios Ptolemaios · Klaudios Ptolemaios og Sirius ·
Konveksjonssone
En illustrasjon over solens struktur: 1. Kjerne 2. Strålingssone 3. Konveksjonssone 4. Fotosfære 5. Kromosfære 6. Korona 7.Solflekk 8. Granuler 9. Solfakkel En konveksjonssone for en stjerne er rekkevidden av radiusen hvor energien primært transporteres av konveksjon.
Astronomi og Konveksjonssone · Konveksjonssone og Sirius ·
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Astronomi og Luminositet · Luminositet og Sirius ·
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Astronomi og Lysår · Lysår og Sirius ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Astronomi og Magnetfelt · Magnetfelt og Sirius ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Astronomi og Mars (planet) · Mars (planet) og Sirius ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Astronomi og Månen · Månen og Sirius ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Astronomi og Merkur · Merkur og Sirius ·
Metallisitet
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.
Astronomi og Metallisitet · Metallisitet og Sirius ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Astronomi og Middelalderen · Middelalderen og Sirius ·
Molekylsky
En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).
Astronomi og Molekylsky · Molekylsky og Sirius ·
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Astronomi og Mytologi · Mytologi og Sirius ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Astronomi og Oldtidens Egypt · Oldtidens Egypt og Sirius ·
Parallakse
Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.
Astronomi og Parallakse · Parallakse og Sirius ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Astronomi og Perserriket · Perserriket og Sirius ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Astronomi og Planet · Planet og Sirius ·
Radialhastighet
bevegelse langs den røde linjen. Ved et visst tidspunkt ''t'' er dets hastighet ''v(t)''. Denne hastigheten kan sees som en vektorsum av en radiell hastighet (grønn) og en transversell hastighet (blå). Radialhastighet er den komponenten av et formåls hastighet som er rettet mot eller fra en observatør.
Astronomi og Radialhastighet · Radialhastighet og Sirius ·
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Astronomi og Rød kjempe · Rød kjempe og Sirius ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Astronomi og Saturn · Saturn og Sirius ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Astronomi og Solen · Sirius og Solen ·
Solmasse
En solmasse (symbol: M_\odot) er en måleenhet for masse.
Astronomi og Solmasse · Sirius og Solmasse ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Astronomi og Solsystemet · Sirius og Solsystemet ·
Spektralklasse
Spektralklasse er en klassifisering av fotosfærens temperatur og tilhørende luminositet og spektrum for en stjerne.
Astronomi og Spektralklasse · Sirius og Spektralklasse ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Astronomi og Stjerne · Sirius og Stjerne ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Astronomi og Teleskop · Sirius og Teleskop ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Astronomi og Uranus · Sirius og Uranus ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Astronomi og Sirius
- Det de har til felles Astronomi og Sirius
- Likheter mellom Astronomi og Sirius
Sammenligning mellom Astronomi og Sirius
Astronomi har 335 relasjoner, mens Sirius har 258. Som de har til felles 48, er den Jaccard indeksen 8.09% = 48 / (335 + 258).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Astronomi og Sirius. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
