Likheter mellom Solen og Uranus
Solen og Uranus har 60 ting til felles (i Unionpedia): Ammoniakk, Astronomisk enhet, Astronomiske symboler, Aurora polaris, Den europeiske romfartsorganisasjon, Effektiv temperatur, Ekliptikken, Ekvator, Engelsk, England, Fiksstjerne, Flattrykning, Gresk mytologi, Grunnstoff, Hangul, Helium, Hydrogen, Infrarød stråling, Ionosfæren, Japansk, Jern, Jevndøgn, Jupiter, Kantformørkelse, Kantonesisk, Karbondioksid, Karbonmonoksid, Kelvin, Kinesisk, Komet, ..., Konveksjon, Korea, Korona, Latin, Magnetfelt, Mars (planet), Månen, Metan, NASA, Perihelium, Pinyin, Planet, Portable Document Format, Proton, Retrograd og prograd bevegelse, Revidert romanisering av koreansk, Romvær, Solsystemet, Solverv, Solvind, Stjerne, Teleskop, Tesla, Tilsynelatende størrelsesklasse, Ultrafiolett stråling, Uran, Vann, Varmeledning, Visuelt spektrum, William Herschel. Utvid indeks (30 mer) »
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Solen · Ammoniakk og Uranus ·
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Astronomisk enhet og Solen · Astronomisk enhet og Uranus ·
Astronomiske symboler
Kinesiske stjernesymbol på et antikk bronsespeil. Astronomiske symboler er symboler som blir brukt til å representere ulike himmellegemer, teoretiske utledninger og observerende hendelser innen astronomi.
Astronomiske symboler og Solen · Astronomiske symboler og Uranus ·
Aurora polaris
den internasjonale romstasjonen ISS. Joshua Strang, US Air Force Chris Danals, National Science Foundation Aurora polaris (norsk: polarlys), ofte omtalt som nordlys, er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden.
Aurora polaris og Solen · Aurora polaris og Uranus ·
Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.
Den europeiske romfartsorganisasjon og Solen · Den europeiske romfartsorganisasjon og Uranus ·
Effektiv temperatur
K) er temperaturen som tilsvares av den temperaturen et sort legeme av samme størrelse må ha for å generere samme energiutstrømning Den effektive temperaturen hos en stjerne er den temperaturen hos et sort legeme med samme luminositet per overflate (\mathcal_) som stjernen og defineres av Stefan-Boltzmanns lov \mathcal_.
Effektiv temperatur og Solen · Effektiv temperatur og Uranus ·
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Ekliptikken og Solen · Ekliptikken og Uranus ·
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Ekvator og Solen · Ekvator og Uranus ·
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Engelsk og Solen · Engelsk og Uranus ·
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
England og Solen · England og Uranus ·
Fiksstjerne
En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.
Fiksstjerne og Solen · Fiksstjerne og Uranus ·
Flattrykning
En sirkel med radius ''a'' kan ta formen av en ellipse med mindre halvakse ''b'' når den trykkes sammen i denne retningen. Flattrykning eller elliptisitet er et mål på hvor flattrykt en sirkel er langs en diameter slik at den tar formen til en ellipse.
Flattrykning og Solen · Flattrykning og Uranus ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Gresk mytologi og Solen · Gresk mytologi og Uranus ·
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Grunnstoff og Solen · Grunnstoff og Uranus ·
Hangul
Hangul (한글) er et fonetisk koreansk alfabet.
Hangul og Solen · Hangul og Uranus ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Solen · Helium og Uranus ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Solen · Hydrogen og Uranus ·
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Infrarød stråling og Solen · Infrarød stråling og Uranus ·
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Ionosfæren og Solen · Ionosfæren og Uranus ·
Japansk
Japansk (日本語, nihongo) er et språk som først og fremst tales i Japan.
Japansk og Solen · Japansk og Uranus ·
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Jern og Solen · Jern og Uranus ·
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
Jevndøgn og Solen · Jevndøgn og Uranus ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Solen · Jupiter og Uranus ·
Kantformørkelse
Kantformørkelse er navnet på den effekten som gjør at en stjerne ser ut til å være mørkere langs kanten enn i midten.
Kantformørkelse og Solen · Kantformørkelse og Uranus ·
Kantonesisk
Det kantonesiske språkområde Kantonesisk eller Yue (tradisjonell kinesisk: 粵語; forenklet kinesisk: 粤语, kantonesisk: Yuet'yue; Mandarin pinyin: Yueyu, lit. «Yụe-(Guangdong)-språk») er et sinotibetansk språk som snakkes i Sør-Kina med Hongkong-området som kjerneområde.
Kantonesisk og Solen · Kantonesisk og Uranus ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Solen · Karbondioksid og Uranus ·
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Karbonmonoksid og Solen · Karbonmonoksid og Uranus ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Kelvin og Solen · Kelvin og Uranus ·
Kinesisk
Kinesisk, eller han-kinesisk, er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien.
Kinesisk og Solen · Kinesisk og Uranus ·
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Komet og Solen · Komet og Uranus ·
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Konveksjon og Solen · Konveksjon og Uranus ·
Korea
Korea (grønt) Korea er betegnelsen på et østasiatisk land og nasjon, og er fra gammelt av kjent som Morgenstillhetens land.
Korea og Solen · Korea og Uranus ·
Korona
Total solformørkelse i Frankrike i 1999, der koronaen, det ytterste området rundt solen, er synlig. Solens atmosfære kan deles inn i den synlige overflaten, fotosfæren, deretter den noe varmere kromosfæren og helt ytterst den svært varme, tynt utstrakte koronaen. Korona (fra latin corona, 'krans, krone') er i astronomien det ytterste lag i atmosfæren til solen og andre stjerner.
Korona og Solen · Korona og Uranus ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Latin og Solen · Latin og Uranus ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Magnetfelt og Solen · Magnetfelt og Uranus ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Mars (planet) og Solen · Mars (planet) og Uranus ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Månen og Solen · Månen og Uranus ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Metan og Solen · Metan og Uranus ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
NASA og Solen · NASA og Uranus ·
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Perihelium og Solen · Perihelium og Uranus ·
Pinyin
Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.
Pinyin og Solen · Pinyin og Uranus ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planet og Solen · Planet og Uranus ·
Portable Document Format
Portable Document Format (PDF) er et digitalt dokumentformat som er utviklet av Adobe Systems og introdusert i 1993.
Portable Document Format og Solen · Portable Document Format og Uranus ·
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Proton og Solen · Proton og Uranus ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Retrograd og prograd bevegelse og Solen · Retrograd og prograd bevegelse og Uranus ·
Revidert romanisering av koreansk
Revidert romanisering av koreansk er det offisielle systemet for romanisering av koreansk i Sør-Korea.
Revidert romanisering av koreansk og Solen · Revidert romanisering av koreansk og Uranus ·
Romvær
NASA Romvær er en fellesbetegnelse på de stadig skiftende forholdene i romplasmaet rundt jorden.
Romvær og Solen · Romvær og Uranus ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Solen og Solsystemet · Solsystemet og Uranus ·
Solverv
Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.
Solen og Solverv · Solverv og Uranus ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Solen og Solvind · Solvind og Uranus ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Solen og Stjerne · Stjerne og Uranus ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Solen og Teleskop · Teleskop og Uranus ·
Tesla
Tesla er en avledet SI-enhet for måling av magnetisk flukstetthet, oppkalt etter Nikola Tesla.
Solen og Tesla · Tesla og Uranus ·
Tilsynelatende størrelsesklasse
Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.
Solen og Tilsynelatende størrelsesklasse · Tilsynelatende størrelsesklasse og Uranus ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Solen og Ultrafiolett stråling · Ultrafiolett stråling og Uranus ·
Uran
Uran er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 92 og atomsymbol U.
Solen og Uran · Uran og Uranus ·
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Solen og Vann · Uranus og Vann ·
Varmeledning
Lineær varmestrøm i ''x''-retning. Varmeledning (også kjent som termisk konduksjon) er overføring av varme ved kollisjoner mellom termisk agiterte molekyler.
Solen og Varmeledning · Uranus og Varmeledning ·
Visuelt spektrum
Ingen beskrivelse.
Solen og Visuelt spektrum · Uranus og Visuelt spektrum ·
William Herschel
William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Solen og Uranus
- Det de har til felles Solen og Uranus
- Likheter mellom Solen og Uranus
Sammenligning mellom Solen og Uranus
Solen har 519 relasjoner, mens Uranus har 225. Som de har til felles 60, er den Jaccard indeksen 8.06% = 60 / (519 + 225).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Solen og Uranus. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: